En del av Debian edu... Joomla forum 07.11.2013 Cand.scient Knut Yrvin 06. november 2013 Lysark til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk (CC BY-SA)
Agenda Tilbakeblikk Grunnleggende Anskaffelse Driftskostnader Blikket fremover
Knut Yrvin Telenor teleteknikker - 1986 Elektronikkingeinør - 1992 Telenor, planlegger transmisjon - 1993 Cand.Scient systemutvikling - 2000 Verdipapirsentralen. Konsulent (If, Kværner, MasterCard ol.) - 2001-2003 Med-gründer av Skolelinux in 2001 med Petter Reinholdtsen Community Manager Trolltech, Nokia og Digia 2006-2013 Skolelinux Drift 2013 ->
Tilbakeblikk
En vanlig norsk skole i 2001 Holumskogen skole i Nittedal. Rundt 300 elever og lærere Intet datanett. 3 utslitte datamaskiner til elevene + 6 til musikkforming. Bare 2 virket. 1 PC på Internett via ISDN. IKT-kontakt med 2 timer i uka for faglig-pedagogisk veiledning og teknisk støtte Ved kluss kopieres Windows inn på nytt fra egen partisjon Bilde fra Nittedal kommune sitt nettsted
Krav kommer til å gjennomføre IKT-basert eksamen
Er det ikke bare å kjøpe utstyr og programvare?
Situasjonen i 2001 Kommunen hadde fått 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak som stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft og alle andre produsenter). Planen var å standardisere på Windows 98 til 2008.
Mange Mangerektorer rektorerer eriiferd ferd med medååmåtte måttevelge velge mellom mellommaskiner maskinerog og mennesker. mennesker.for Forde defleste fleste skolene skoleneer erdet detsnakk snakkom om utgifter utgiftersom somtilsvarer tilsvarerén én eller ellerto tolærestillinger, lærestillinger,......
Møte mellom IKT-konakt på skole, i kommune og Skolelinux Alle datamaskinene må være på Internett og elvene må fritt kunne innhente, bearbeide og utveksle elektronisk informasjon. Dette på sitt eget morsmål Alle elever har tilgang til datamaskiner med fagaktuelle apps og tjenester, når det passer i undervisningen Elevene må kunne bruke de samme verktøy og apps hjemme som på skolen, uansett hva slags system de bruker - uten foreldrebetaling. En IT-kontakt må kunne vedlikeholde 30-50 maskiner med 2 timer i uka. Eller sentralisert drift av tusenvis av maskiner med en eller to stillinger.
Prosjekt for å prøve Skolelinux Legge kabler til datanett med 30 nettverkspunkter, krysskoblingstativ og svitsjer (150 timer på dugnad) Kjøpe servere for gjennbruk av pc-ene kommunene hadde fått (måtte bl.a skaffe nettverkskort med Preboot Execution Environment framfor boot fra floppy) Mye armer og bein. Mange erfaringer. Store forbedringer.
Resultater på Holumskogen 3 datamaskiner 1 PC med Internett over ISDN 2 timer til drift og veiledning Ingen penger til lisenser. 60 maskiner står ubrukt på lager. Må bruke Windows 98 til 2008. 30 datamaskiner i nett Sentralisert drift med Skolelinux tjener med 1 Mbit/s Internett 2 timer til drift og veiledning* Oppgradering til nyeste programvaren uten lisenskostnader. Gjelder også 100 skoleprogrammer. *Kan økes til 4 timer med 60 klientmaskiner
Med Skolelinux fikk skolen: Komplett IT-løsning Datanettet med tjenester installert automatisk Nettleser, kontorpakke og 75 skoleprogram Sentralisert drift med digitale brukerprofiler Alle programmene på norsk pluss de språkene skolen måtte ønske Laget for skolens budsjett (ingen lisenskostnader) Installasjonen tar 2 timer (30-150 klienter) Lignende nettverk-oppsett tar minst 5 uker med RedHat eller Windows Server* *) I følge GNU/Skole og Microsoft Certified Solution Expert
Fornøyde elever
Nittedal våren 2002 Det ble besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen etter utprøving på Holumskogen skole i 2002. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Skolelinux på alle 10 skolene Kilde:Nittedal kommune sin IKT veileder for hele kommunen
Erfaringer fra Nord-Odal Det er 36 prosent større pc-tetthet på Linux-skoler¹ Klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene² Kilder: 1) Monitor-rapporten 2011 og 56 skoler som har rapportert utstyr med Linux 2) Nord-Odal kommune ved it-konsulent Paul Reidar Løsnesløkken i Nord-Odal
Påstander ved Skolelinux-innføringen i Harstad¹ Lyd og flash fungerer ikke Det er en billig og dårlig løsning Det er ikke de systemene som møter elevene når de kommer i arbeidslivet Det er så vanskelig å bruke at bare spesialister kan ta det i bruk Osv. osv. Kilde: 1) Harstad Kommune ved it-koordinator Monica Larssen, 22. april 2009 http://www.slideshare.net/friprog/monica-larssen-sn-har-vi-gjort-det-1328982
Erfaringene fra Harstad¹ Systemet blir positivt mottatt av skolene Det bare virker! Wow, dette er bra! Her er det jo mange program! Elevene spør hvordan de kan få dette hjemme En del lærere er skeptisk for det ukjente og må få en del opplæring og veiledning. Elevene har ingen problemer. De bare tar det i bruk Det har vært noen små barnesykdommer ved innføring, men overraskende få. Ellers går det av seg selv. Det er enkelt å drifte. Kilde: 1) Harstad Kommune ved it-koordinator Monica Larssen, 22. april 2009 http://www.slideshare.net/friprog/monica-larssen-sn-har-vi-gjort-det-1328982
Hva sier eksperter? «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har» Statskonsult 2003:24 s28 «Det er ikke grunnlag for å si at en overgang fra Windows til Linux ikke vil gi et fullverdig pedagogisk tilbud» Utredningen av Linux-alternativet Utdanningsetaten i Oslo 10.12.2004 «Etter vår vurdering er Skolelinux velegnet i skolen» Vurderingstjenesten Trondheim kommune 10.02.2004 «Skolelinux er kvalitetssikret i forhold til læreplanen, kunnskapsløftet 06» Narvik kommune Avisen Fremover 23. juli 2012 Skolelinux er velegnet i skolen
Hva, men «noen» sier Linux er dyrere enn Windows?
Kostnadsbildet ved drift Antall samtidige brukere Antall harddisker som må vedlikeholdes Hvordan programvaren vedlikeholdes på utstyret Microsoft-programmer krever individuell ompakking av alle applikasjoner for utrulling til mange maskiner. Debian-baserte system som Ubuntu og Skolelinux gir standard applikasjoner, ferdig satt opp, fra sentrale pakkebrønner over Internett. Kvaliteten på programvaren og det fysiske utstyret. Stabil vs. ustabil.
Hva forenkler driften i Skolelinux? Skolelinux har fra starten laget som en «skytjeneste» som gjør at det er enkelt å drifte systemet over Internett fra kommunehuset eller sentral driftssentral Klientmaskinene er «tilstandsløse» halvtykke eller tynne klienter. Det gjør at all programvaren installeres sentralt på tjenere. Du slipper å vedlikeholde 150 harddisker på 150 klientmaskiner. All programvare og sikkerhetsoppdateringer distribueres fra sentrale pakkebrønner over Internett. Du slipper å ompakke apps slik som er vanlig på på konkurrerende system.
Ingen ompakking av applikasjoner Skolelinux kjører alt fra standardiserte programpakker fra sentrale pakkebrønner på Internett. Sikkerhetsfikser og feilrettinger kommer fra «et sted». Konkurrenter av Skolelinux må ompakke hver eneste programpakke for sine system for industriell utrulling. I tillegg kommer disk-bilder og systemoppsett for hver datamaskin. Det tar 8 timer å pakke om en applikasjon på Windows slik at det kan rulles ut. Dette gjelder raskt 100 skoleaktuelle programmer om de skal konkurrere med Skolelinux. Alternativet er disk-bilde over nett som bruker enormt med båndbredde ved distribusjon.
Svært effektiv bruker- og systemadministrasjon GOsa² er et kraftig brukervennlig system for administrasjon av brukere, grupper og tilgang til ressurser på datanettverket. Systemet brukes blant annet til administrasjon av over 14.000 Linux- og Windows-maskiner i byen Munchen Sentralisert systemovervåking med monitorering av tjenermaskiner (Munin og Nagios) Medfølgende backup-system som gjør det svært enkelt å gjenopprette tapte brukerdata fra disk-backup
Blir vi låst til Linux?
Sentralisert skalerbar drift med støtte for Mac og Windows
Programmene og tjenestene er kryssplattform Kontorpakken LibreOffice, mediaspilleren VLC og nettlesere som Chrom kan like fint brukes på Mac, Linux og Windows. Over 100 faglig-pedagogiske programmer Gcompris, Scratch etc. Du kan fint legge til datamaskiner med Windows og OS X (Apple) i datanettet. Brukere kan også ha vandrende arbeidsstasjoner med bærbare som kan brukes både på skolenettet og hjemme Kan bruke Skolelinux på grafisk klient hjemmenfra med FreeNX. Klienten kjører på Windows, Linux og Mac.
Antall tjenere på 5 skoler med 450 klienter Men vent, hva med vedlikehold av hver klient?
Tykke klienter og Citrix krever vedlikehold av alle harddisker Eksempel med 5 skoler, 450 klienter Windows 456 disker Skolelinux 6 disker Halvtykke Skolelinux-klienter er «tilstandsløse» Kun vedlikehold av sentrale disker
Prisforskjellene mellom Skolelinux og konkurrentene Skolelinux krever mye mindre av maskinvaren. Maskinene brukes dobbelt så lenge, og har mye lavere pris ved nyanskaffelse fordi man slipper kjøp av operativsystem og systemtjenester Skolelinux klienter er i hovedsak «tilstandsløse». Vedlikeholdet er redusert til noen få harddisker. Skolelinux leverer sentralisert drift via en moderne og enormt skallerbar nettsky-arkitektur Skolelinux har full støtte for sentralisert utrulling og vedlikehold av sikkerhetsfikser og feilrettinger til applikasjoner.
Skolelinux drift raskt +30% rimeligere enn Windows* *Ikke medregnet pris på maskiner, fysisk nett og lisenser.
. (Foto: Tim Wang, Larry Ewing, Simon Budig, Anja Gerwinski) I 2005 Tyske bestemte München i Tyskland å bytte fra Windows til Linux. Over 11 000 datamaskiner er nå på Linux, og over 15 000 PC-er har byttet ut Microsoft Office til fordel for OpenOffice. Ifølge rapporten har den tyske millionbyen spart nærmere 80 millioner kroner. Totalsummen for Windows og Microsoft Office ville ha kommet på 250 millioner kroner, mens Linux og OpenOffice har kostet mindre enn 170 millioner kroner.
Hva, men «noen» sier Linux er dyrere enn Windows? En Windows-konsulent som var innleid i en større norsk fylkeskommune forteller at Linux og fri programvare kanskje er rimelig å ta i bruk, men dyrt å drifte. Jeg spør IT-sjefen om hva som er situasjonen. Vi har meget god erfaring med bruk av fri programvare. Det er meget stabilt og vi kan vedlikeholde mye av dette selv. Regnskapet viser at det er Windows-konsulentene og andre konsulenter med produsenteid programvare som fakturerer fylkeskommunen absolutt mest. Windows-konsulenten er redd for å tape en godt betalende kunde om de bytter system
Markedspriser Årlig driftskostnad pr. klient + maskiner (avskrevet over 5 år) 6 000 5 000 Kroner 4 000 30 klienter 60 klienter 120 klienter 3 000 2 000 1 000 0 Windows grafisk terminal Windows/Linux tykke klienter Skolelinux tynnklienter Skolelinux halvtykke klienter
Skolelinux på +650 skoler i Europa
Kort vei fra Norge til utlandet Flere kommuner i Norge. Nord-Odal, Harstad, Nittedal, Narvik osv. Extermedura i Spania med 70.000 datamaskiner for 200.000 elever på grunn- og videregående skoler. Alle skole-datamaskinene i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz (4 mill. innbyggere). 95 prosent av skolene i Brazil (nærmere 50 millioner skolelever og lærere). USA, Canada, India, Iran, Irak, Taiwan, Frankrike, Hellas, Italia, Russland, Afrika.
Samarbeidspartnere og sponsorer Debian One Laptop per Child Kunnskapsdepartementet Fornyingsdepartementet Delstaten Extremedura Spania Universitetet i Oslo Ubuntu KDE Qt (Trolltech, Nokia) Google Mark Shuttleworth, Petter Reinholdtsen Intel (sponset servere) ARM HP
Forventninger i forhold til nåtiden og fremtiden
Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort, lærer du å ferdes hensynsfullt i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.
Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår
Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i musikkformingen. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring. Produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon er både kjedelig ødeleggende for læringen. Læring med IKT fremfor læring om IKT
Michael Gove, Britiske utdanningsministeren¹ Tenk deg den dramatiske endringen som kan bli mulig i løpet av få år, når vi først fjerner veisperringen i det eksisterende IT-pensumet i skolen. I stedet for kjede barn ihjel med å lære bort hvordan bruke Word og Excel av lærere som kjeder seg, så kan 11-åringene lage enkle dataanimasjoner i 2D med verktøyet Scratch laget på MIT. Når de blir 16 kan de ha opparbeidet forståelse for formell logikk som tidligere bare ble undervist på universitetet, og de kan lage apps for sin egen smarttelefon. Kilde: 1) Tale på IT-konferanen BETT i 2012 om IT i Den nasjonale læreplanen. https://www.gov.uk/government/speeches/michael-gove-speech-at-the-bett-show-2012
Britene trekker IT-pensumet basert på kontoradministrasjon Lager et nytt pensum basert på hvordan næringslivet og universitet utvikler IT-løsninger med apps, kreativitet og skaperkraft. Dette basert på utmerkede nettressurser som allerede er laget.
Kidsa Kode Foto: Lær Kidsa Koding Oslo Som vi lærer språk for å snakke med andre mennesker, kan vi nå lære språk for å kommunisere med og via maskinene
Hundrevis vil lære kidsa kode (Foto: Terje Pedersen, ANB / All Over Press)
Skolelinux var først med å sette kidsa kode først
Skolelinux over alt
Med KDE Plasma Active Samarbeide mellom Skolelinux, Debian Edu, open-slx, KDE og Qt hos Nokia
ARM-prosessor i dagens mobiltelefoner har ytelse som en vanlig PC Nokia N9
Raspberry Pi Fullverdig datamaskin på størrelse med ett bankkort
Skolelinux på Raspberry Pi 256 MB minne 700 MHz prosessor Open GL ES (+30fps) 10/100 Mbit/s Strøm fra telefon-lader: 700 ma (3,5 watt) 240 Watt var vanlig for en PC for 10 år siden Idag kjører Skolelinux helt fint på 3,5 watt
Satsing også i Afrika Allocation of Infotech Resources (FAIR)
Spørsmål?