EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Like dokumenter
STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER. Bjørn Einar Bjørgo

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Grunnleggede tall- og mengdeforståelse Telling, tall-linje, tall-lesing, tall-skriving, mengder

LÆREFORUTSETNINGER OG

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

Om å komme i gang med «Tempolex matematikk»

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Innføring i bruk av «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Om tall-listesystemet

Måling av ferdigheter

Om automatisering. Hjernen vår inneholder to store læringssystemer. Psykologspesialist Bjørn Einar Bjørgo. Versjon 2.0

Måling av ferdigheter

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Generelle matematikkvansker / spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli)

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen?

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Årsplan for 3. klasse

Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Årsplan for 3. klasse

Hva er Multi Smart Øving, MSØ

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Lokal læreplan Sokndal skole:

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

ÅRSPLAN Laudal skole

Du betyr en forskjell!

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Ja, men han kunne det jo i går!

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/18 Trinn: 7. Fag: Matematikk. Wilds Minne Skole. Grunnleggende ferdigheter. Vurdering for læring. - mål

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Dyskalkuli og matematikkvansker. Anita Helseth 2018 Gaupen skole

ÅRSPLAN Laudal skole

PRESISJONSOPPLÆRING FLUENCY (FLYT) «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.

Årsplan matematikk 8. trinn

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Intervensjonsprogram for tidlig tallferdigheter - individuelle økter -

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 3. trinn

Dagens tall i mange varianter

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 7. Fag: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

De fire regningsartene

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Kartlegging av tallforståelse trinn

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Kjære foreldre/foresatte

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Velkommen til foreldremøte 13. oktober 2016

Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) en stor faglig utfordring.

VEILEDNING. Hva dekker Maximum Smart Øving?

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Transkript:

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE 2 MATEMATIKKVANSKER 1. Generelle matematikkvansker. Store forståelsesvansker. Forekomst: 10% (1-2% psyk. utv. - 8% «lette» generelle lærevansker). 2. Spesifikke matematikkvansker. En rekke ulike vansketyper. Forekomst: 3,5% 3. Matematikkvansker relatert til angst/emosjonelle vansker. Ofte sammen med dyskalkuli eller innslag av dyskalkuli. Forekomst: Ukjent 4. Matematikkvansker relatert til uhensiktsmessig undervisning og for lite øving. Rammer mange, trolig særlig udiagnostisert dyskalkuli og de som har innslag av spesifikke matte-vansker uten at de fyller kriteriene for dyskalkuli. Forekomst: Ukjent 3 1

ULIKE VANSKETYPER HOS DE SOM FYLLER KRITERIENE FOR DYSKALKULI Prosedurale matematikkvansker Funksjonsnedsettelse i frontale systemer i hjernen Nedsatt funksjons i forestillingssystemene Kognitive integrasjonsproblemer Svikt i hukommelses-funksjoner Avvikende oppmerksomhetsfunksjon Avvik i hjernens aktivering og/eller energiregulering 4 MATEMATIKKTEORI FORHOLD SOM PÅVIRKER MATEMATIKKFERDIGHETENE Elevens evneforutsetninger. Elevens automatiseringsevne. Andre styrker/svakheter i hjernen. Miljømessige forhold i vid forstand. Total øvingsmengde: På skolen (lære nye ting og øve mengde) Hjemme (øve mengde på det en kan) Riktig øvingsfokus Kvaliteten på matematikkundervisningen og øvingen: Elevstyrt undervisning (øving til lærestoffet sitter). Balanse mellom å jobbe med forståelse og mengdeøving. Forståelse mengde forståelse / stein på stein. Viktig å jobbe med konkreter innledningsvis til hvert nytt tema og dersom eleven sliter med å forstå. 5 HVA MÅ TIL! Automatiser grunnferdigheter Telling (remse-telle, flytte-telle og peke-telle / baklengs) Tall-lesing / Tall-skriving Automatiser mengdeforståelse av små tall (0-10) Plusstabell Gangetabell Lære og automatisere grunnbegrepene som inngår i et tema (%, vinkel, linje, toppunkt). Automatiser forståelse for basisen i hvert tema. Lære og automatiser en fremgangsmåte. Ikke lære to innfallsvinkler til et fenomen samtidig eller like etter hverandre. 6 Ikke veksle mellom flere innfallsvinkler i innlæringsfasen. 2

ANTI-AUTOMATISERENDE Øve flere fenomener samtidig (+ og -). Øve variert med mange typer regnestykker innen for samme tema (eks.: 2+1 og 5+7). Hyppig skifte mellom flere temaer (eks + og -). Lære det samme med mange innfallsvinkler og/eller fremgangsmåter. Regner for få repetisjoner. Det kreves hundrevis/tusenvis av repetisjoner. At en øver til lærestoffet er lært, men ikke automatisert. Tallvenner En kan øve variert, men innholdet må være det samme: 7 Eks.: En kan øve muntlig og skriftlig, med og uten konkreter, med og uten data, organisert som en lek, i ulike situasjoner (i bilen, på badet, på tur). AUTOMATISERING HVA SKAL TIL FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER? Mange repetisjoner Øving hver dag/flest mulig dager. Øving flere ganger daglig. Øving i korte økter. Øving med høy intensitet/tempo. Frekvens pr minutt. Øving med spesifikt fokus. Øve nøyaktig på det som skal automatiseres. Øving med tilpasset antall enheter. Maks 10-12 enheter. Stor nok øvingsmengde totalt sett. Øving til flyt / til ferdighetene er automatisert. Måling av effekt av øving. 8 JOBB SYSTEMATISK STEIN PÅ STEIN Telling Remse-telle Flytte-telle Peke-telle Tall-linje 1-2-3-4-5 10-9-8-7-6-5 Fortsett telling fra x 2-4-6 / 3-6-9 / 4-8-12 Neste tall Tall som mangler Forrige tall 0,1-0,2 osv. Tall-lesing Alle tall Tall som blandes Tallskriving Øv til tallene skrives riktig Automatisering Plusstabell Gangetabell Sammenhenger Brøk - % - desimal Måleenheter (l og dl) Basisen først Konstruksjon Prosentregning Likninger Klokketrening Automatiser hele timer Automatiser halvtimer Øv resten innenfor samme time 9 3

HVA SOM ABSOLUTT MÅ AUTOMATISERES! Telling Må kunne telle stabilt med flyt uten feil. Etter hvert også baklengs. Tall-lesing Må kunne lese et tall i det området en behersker uten å møtte telle seg frem. Ser en tallet 7, skal 7 komme umiddelbart. Mengde Må automatisere hvilke mengde et tall representerer (små tall). Hvilke tall er størst eller minst (uten krokodillekjeft) Ulike tall-linjer Viktig for de ulike regneartene (2-4-6...) Tall-skriving Øve til speilvendingene er borte. Plusstabellen Plusstabellen er grunnlaget for all matematikk Viktig å automatisere alle summer i området 0-20 Gangetabellen Pluss er viktigere enn gange. Kan en pluss godt kan en beherske gangetabellen rimelig, bra uten at den er helt automatisert. 10 HVORDAN AUTOMATISERE TELLING SÆRLIG MYNTET PÅ DE SOM IKKE TAR TELLING SPONTANT Remsetelling Telle antall ting Flytte-telle Peke-telle Lær barnet å telle i passe sekvenser. Først til 3, så til 5, så til 7 og så til 10. Når barnet kan remse-telle til 10 kan en begynne å flytte-telle til 10 Øk gravis (først til 12, så til 14 osv.) Fortsett remse-tellingen til 20 øk med to tall om gangen). Må lære at tallet en er en ting og tallet 2 er to ting osv. Mengde: Må lære at tallet en er en ting og tallet 2 er to ting osv. Viktig at barnet, til en hver tid, kan remse-telle lenger enn han/hun kan flytte-telle/peke-telle. Jobb parallelt med å utvide telle-området for alle tellemåtene. Etter hvert kan en begynne å addere (ikke subtrahere) Først med konkreter og så med små tall. Med små tall til eleven har forstått systemet. 11 ØK KOMPLEKSITETEN GRADVIS Ikke øk kompleksiteten før eleven kan godt det en skal bygge videre på. Automatiser 2+1 før en automatiserer 5+4. Automatiser 2+1 før 1+2. Ikke øv på 7+6 dersom barnet ikke kan forskjell på 6 og 9. Eleven kan få 16 til svar og feil på oppgaven. Kan øve 5+4, mens en øver videre med å lære 6 og 9. Bør ikke øve på å lage en 30 graders vinkel før en kan lage 90 og 60 graderes vinkel automatisk. Basisvinklene. 12 4

HVA KAN GJØRES FOR BARN SOM BLANDER TALL SOM LIGNER HVERANDRE? Hva kan gjøres?: Mengde-tren tall-lesing for å tette hull. Aller viktigst å automatisere tall-lesingen fra 0 til 31. Velegnet for øving i små grupper (gjerne på tvers av klasser) Fortsette å jobbe med addisjon, men uten de tallene eleven blander. Vær så snill! - Ikke den defensive varianten: - Slik er det for noen barn! - Det retter seg etter hvert! Det kan være at noen barn må vente litt, men viktig at alle blir vurdert mht. mulighet for å starte øving. 13 ØVINGSMENGDE Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Læringsmål: Automatisering av grunnferdigheter. Oppnås gjennom: Mengde: Øv 5 til 10 minutter 2 til 5 økter pr. dag, 5 dager i uken Lekse hjemme i det samme som det øves på, på skolen Øving til flyt. Øv på flytnivå noen dager. Tilrettelegg for øving hver dag Mengdeøvingen må ha høyeste prioritet. Prioriter minimum en øvingsøkt på dager med alternativt skoleopplegg 14 (unntak heldagsopplegg ute/borte). HVOR LENGE MÅ EN ØVE? Øvingen fortsetter til elevene oppnår følgende tempo: Skriftlig på data: 50 til 70 regnestykker per minutt 0 feil Muntlig: 70 til 90 regnestykker per minutt 0 feil Øv noen dager etter at denne flytkriteriet er nådd. Flytkriteriet må være lavere i første til tredje klasse. Flytkriteriet må være lavere for de med munnmotoriske vansker eller skrivemotoriske vansker. Øv gjerne muntlig i kor. 15 5

ØVING AV PLUSSTABELLEN (EVT. GANGETABELLEN) Øv med passe mange oppgaver (8-12). Øv med økende vanskegrad. Begynn lett. Start øvingen med største tall først: 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 3+0= 3+1= 3+2= Unngå variasjon i presentasjon av regnestykke. Varier undervisningen, men ikke de regnestykkene som skal automatiseres, mens automatisering pågår Fortsett med: (Tåler litt flere oppgaver. Kan noen fra før) 1+0= 1+1= 2+0= 2+1= 2+2= 1+0= 0+1= 0+2= 1+2= 3+0= 3+1= 3+2= 0+3= 1+3= 2+3= 16 MATEMATIKKTEORI DEFINISJON FLYT I MATEMATIKK Flyt i matematikk er evnen til å regne raskt, automatisk og uanstrengt. Med andre ord: Flytende matematikkferdigheter er rask regning som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske matematikken, slik som de fire regneartene og prosedyrene. 17 MATEMATIKKTEORI TEKNISKE MATEMATIKKFERDIGHETER ER NYTTIG FOR DE SOM HAR LITEN GRAD AV FORSTÅELSE? For en del barn og voksne er gode tekniske matematikkferdigheter viktig, selv om matematikkforståelsen er dårlig. Telle ting (eks. dekke på bord), måle opp ting, lage mat, handle mm. Gode tekniske matematikkferdigheter kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. 18 6

Fem-åringer som har svake telle-ferdigheter / svakt mengdebegrep / (svake plussferdigheter). Evt. alle femåringer. Alle i 1. til 4. klasse. Mange av de i 5. til 10. klasse som er blant de 20-30% svakeste i matematikk på sitt alderstrinn. Noen av disse er gode teknisk sett og trenger å jobbe med forståelse. Mange av de med spesifikke matematikkvansker: Særlig de som har prosedurale vansker Alle med svak matematikkforståelse kombinert med dårlig automatiserte tabeller. 19 Øve basisferdigheter Tall-lesing De 4 regneartene Brøk-%-desimal Måleenheter Tekstoppgaver Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet Alle øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene 20 KONKRET EKSEMPEL PÅ HVORDAN JOBBE MED BASIS INNEN FOR ET TEMA - KONSTRUKSJON Lær å konstruere en 90 vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 60 vinkel. Øv til det sitter Lær hvordan halvere en vinkel. Øv til det sitter Lær å konstruere en 45 vinkel. Øv blanding med disse tre vinklene, til det sitter. Lær å konstruere 30-15 -75-22,5-67,5 vinkler. Øv mye før en går over til vinkler som er mer enn 90 Vurder hvem som har forutsetninger for å øke kompleksiteten. De som ikke har, fortsetter å øve på de samme vinklene. Ny øvingsdag: Eleven må utfordres på å finne ut hvordan lage vinklene Ikke mal før de har prøvd. Dersom eleven ikke kan halvparten av/dobbelte av så blir det vanskelig. Mengdetren dobbelt av og halvparten av, i alle fall for de aktuelle verdiene! Svake ferdigheter her, svekker innlæringen, fordi det stjeler kognitiv kapasitet! 21 7