ÅRS- OG MILJØRAPPORT

ÅRS- OG MILJØRAPPORT 2012

innhold Om Energigjenvinningsetaten 3 Innledning ved Pål Mikkelsen 5 Året som gikk 6 Intervju med miljøbyråd Ola Elvestuen 8 Energigjenvinningsetatens virksomhet 10 Kretsløpsbasert avfallshåndtering 12 Anleggene 14 Avansert og miljøvennlig renseteknologi 18 Blå og grønn kildesortering 19 Miljøstjernen i Nes 20 Avfallsmarkedet mer enn bare søppelposer 21 Personalpolitikk 22 Virksomhetsstyring og kvalitetsledelse 25 Energigjenvinningsetatens organisasjon 26 Regnskap og nøkkeltall 27 Energigjenvinningsetaten (EGE) hadde i 2012 rundt 200 ansatte, og ledes av direktør Pål Mikkelsen. Etaten sorterer under Oslo kommunes byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS). EGE har to energigjenvinningsanlegg; ett på Haraldrud og ett på Klemetsrud. Anleggene har en samlet mottakskapasitet på 410 000 tonn avfall årlig. Anleggene gjenvinner avfall i form av varme (840 GWh) og strøm (160 GWh), og produserer omlag 1 000 GWh energi årlig ved full kapasitet. Utsorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud håndterer opptil 150 000 tonn kildesortert husholdningsavfall. I slutten av desember 2012 stod også EGEs nye biogassanlegg i Nes på Romerike klar til bruk, med en årlig kapasitet på 50 000 tonn matavfall. EGEs visjon er å være en ledende, industriell aktør innen trygg energi gjenvinning og avfallshåndtering. Våre verdier er: Kundeorientering Redelighet Engasjement Respekt Års og miljørapport 2012 3

resultater vi kan være stolte av Jeg er stolt av kunnskapen, profesjonaliteten og engasje mentet blant de ansatte i EGE. Som relativt fersk direktør har jeg blitt kjent med dyktige mennesker som er svært stolte av arbeidet sitt. Og det skal vi være. Året som gikk var slutten på en lang periode med større endringer. Etaten er ferdig med å bygge et innovativt og høyteknologisk biogassanlegg i Nes på Romerike, samt ny ovnslinje og nytt utsorteringsanlegg på Klemetsrud. Vi står i dag bedre rustet i kampen for miljøet enn noen gang tidligere. I årsrapporten vil dere fi nne mer informasjon om små og store hendelser i året som gikk. Jeg har store forventninger til året som kommer. Først og fremst er jeg opptatt av å styre EGE i tråd med verdigrunnlaget til Oslo kommune. Kjerneverdiene kundeorientering, redelighet, engasjement, og respekt skal alltid gå igjen i vårt arbeid. Samtidig er det viktig å rette oppmerksomheten mot effektiv drift og driftsoptimalisering. Arbeidet med energi- og materialgjenvinning av avfall vil spille en helt avgjørende rolle i fremtidens klimapolitikk. For Oslo betyr det mye for miljøet betyr det alt. Avslutningsvis vil jeg gjerne rette en stor takk til alle våre ansatte selve drivkraften i EGE. Jeg har sjeldent kunne støtte meg på et så kunnskapsrikt og profesjonelt apparat fra dag én. Sammen skal vi bidra til et mer miljøvennlig Oslo og det skal vi være stolte av! Oslo, 26. april 2013 Pål Mikkelsen 4 Års og miljørapport 2012 Års og miljørapport 2012 5

året som gikk nytt utsorteringsanlegg I juni 2012 stod det siste av to utsorteringsanlegg på Klemetsrud klart for mottak av kildesortert avfall fra Oslos mange innbyggere. Med det ble innføringen av utvidet kildesortering i Oslo fullført. et grønnere OslO Fra 18. juni 2012 kunne 340 000 husstander i Oslo kildesortere matavfall i grønne poser, plastemballasje i blå og restavfall i vanlige poser. Veien mot et grønnere Oslo har tatt et stort steg i riktig retning. Mer om dette kan du lese på side 12. streik i OslO kommune Første halvdel av sommeren 2012 opplevde vi streik i Oslo kommune. Streiken gikk dessverre ut over avfallshåndteringen i Oslo, og matavfall, plastemballasje og restavfall ble ikke sortert. 4 000 tonn med avfall lå i og rundt søppelbeholdere i hovedstaden. kronprinsessen på besøk H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit besøkte energigjenvinningsanlegget på Haraldrud i september 2012. Kronprinsessen ønsket å tilegne seg mer kunnskap om hvordan avfallssystemet i Oslo fungerte i praksis. Sammen med ordfører Fabian Stang, besøkte de først en familie som kildesorterer, deretter EGEs sorterings og energigjenvinningsanlegg. Besøket ble avsluttet på Norges største gjenbruksstasjon på Haraldrud i Oslo. innovasjonspris til ege Samarbeidet mellom Cambi AS og EGE vant Forsk ningsrådets innovasjonspris for utviklingen av Norges største biogassanlegg i Nes på Romerike. Juryen fremhevet at sam arbeidet er et godt eksempel på innovasjon og utvikling med bruker perspektiv i fokus, og at samarbeidet mellom EGE og Cambi var et forbilledlig samarbeid som andre nominerte burde ta lærdom av. I alt ble 19 kandidater foreslått til innovasjonsprisen, og prisen på 500 000 kroner ble delt ut av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. fish and chips til ege 1. oktober 2012 startet EGE å ta imot husholdningsavfall fra Storbritannia. Gjennom vintermånedene ble det til sammen levert 50 000 tonn vinterbrensel. Scandinavian waste to recycle (SW2R) er en skandinavisk samarbeidsavtale mellom EGE i Oslo, Sysav i Malmö, Renova i Göteborg, HEM i Halmstad, BIR i Bergen, Statkraft Varme i Trondheim og Returkraft i Kristiansand. Bakgrunnen for prosjektet er å støtte europeiske land med miljøteknikk, kompe tanse, ressurser og erfaring parallelt med at Skandinavia tar imot og energigjenvinner begrensede mengder avfall som ellers ville havnet på deponi. På sikt er målet i EU å avvikle avfallsdeponering som både skaper store miljø og klimautslipp, og gir dårlig ressursutnyttelse. Avfall er en ressurs som kan skape nye produkter og grønn energi i form av nye plastprodukter, fjernvarme, strøm, biogass og biogjødsel. Gjennom god avfallshåndtering vil EGE støtte en mest mulig bærekraftig miljøpolitikk. ny direktør på plass Pål Mikkelsen gikk inn som ny direktør i EGE fra 1. oktober 2012. Han kom fra stillingen som direktør i Drammen Fjernvarme AS. Gjennom mange års erfaring fra blant annet Hafslund Miljøenergi AS og Slagen Energigjenvinning AS kjenner Mikkelsen den norske avfallsbransjen svært godt. Mikkelsen er utdannet sivilingeniør fra NTH og Østfold Ingeniørhøgskole. Han overtok EGEs direktørstol etter Helge Heier. biogassanlegget i drift Europas mest avanserte biogassanlegg stod klart i Nes på Romerike 20. desember 2012. Anlegget er det eneste i Europa som er basert utelukkende på matavfall. På anlegget produseres CO 2 nøytral biogass til 135 biogassbusser i Oslo, og næringsrik biogjødsel for hele 100 mellomstore gårder. Mer om dette kan du lese på side 20. 6 Års og miljørapport 2012 Års og miljørapport 2012 7

Foto: Bård Ek Oslo en internasjonalt ledende miljøby Oslo kommune med EGE i spissen ligger på verdenstoppen i kretsløpsbasert avfallshåndtering. Miljø- og samferdselsbyråd i Oslo, Ola Elvestuen (V), er svært fornøyd med kommunens satsning på miljøvennlig avfallshåndtering, og ikke minst det arbeidet EGE gjør for en grønnere hovedstad. Jeg hører ofte snakk om at det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo er det mest ambisiøse i Europa. Det er en hyggelig bekreftelse på at det vi gjør er riktig, sier Elvestuen. For at det kretsløpsbaserte avfallssystemet skal fungere godt fremover er Oslo kommune avhengig at innbyggerne kildesorterer avfallet sitt. Spesielt viktig er bevisstgjøring. Biogassanlegget i Nes er i dag Europas mest moderne biogassanlegg, og i 2012 ble EGE, sammen med miljøteknologiselskapet Cambi AS, tildelt Forskningsrådets innovasjonspris for utviklingen av det høyteknologiske anlegget. Elvestuen synes det er svært spennende at en kommunal etat får en slik pris sammen med en privat bedrift. Det kretsløpsbaserte avfallssystemet gjenvinner avfall fra husholdninger og næringsliv, og sørger for at avfallet blir til nye miljøvennlige ressurser, slik som biogass og biogjødsel. Det var et enstemmig bystyre i Oslo kommune som tilbake i 2006 vedtok å innføre avfallssystemet som et ledd i kampen for en mer miljøvennlig hovedstad. Målet er å halvere byens CO 2 -utslipp innen 2030. Eksempelets makt En viktig del av det kretsløpsbaserte avfallssystemet er kildesortering blant Oslos innbyggere. I dag kan alle hovedstadens husstander hele 340 000 kildesortere avfallet sitt gjennom å bruke grønne og blå poser. At hele Oslo er med i gjenvinning av avfall har ført til at stadig flere internasjonale byer nå ser til Norges hovedstad for å lære mer om bærekraftig og miljøvennlig avfallshåndtering. Elvestuen påpeker at man ikke skal undervurdere eksempelets makt. En av våre målsettinger er å være en internasjonalt ledende miljøby. Det er viktig å være i forkant og gjerne være et eksempel som andre byer kan lære av, sier Elvestuen. Det er viktig at befolkningen vet at plasten blir gjenvunnet og at matavfallet blir til biogass som driver Oslos busser. Jeg opplever at stadig flere har tillit til avfallssystemet, og det er positivt, sier Elvestuen. En avgjørende rolle EGE er selve spydspissen i det kretsløpsbaserte avfallssystemet. Etaten har ansvaret for å gjenvinne Oslos avfall til miljøvennlig energi. På EGEs energi gjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud gjenvinnes avfall til elektri sitet og fjernvarme, mens det nye biogassanlegget i Nes på Romerike gjenvinner matavfall til biogass og biogjødsel. EGE spiller en helt avgjørende rolle i det kretsløpsbaserte avfallssystemet, og de får mye oppmerksomhet internasjonalt for det arbeidet de gjør, spesielt innenfor energiutnyttelse, sier Elvestuen. Innovasjonsprisen viser at Oslo kommunes miljøsatsing er med på å utvikle ny teknologi og nye smarte løsninger, og det er veldig gøy. Med biogassanlegget i Nes har teknologien fått et flott utstillingsvindu, sier Elvestuen. Effektiv drift og regionalt samarbeid Oslo kommune har de siste årene investert mye i EGEs anlegg, noe som blant annet har resultert i ny ovnslinje og nytt utsorteringsanlegg på Klemetsrud anlegget, nytt utsorteringsanlegg på Haraldrud og det høyteknologiske biogassanlegget i Nes. Med tre fullverdige anlegg er EGE godt stilt til å jobbe for en enda grønnere hovedstad. Ifølge Elvestuen blir det viktig å fokusere på effektiv drift og mer regionalt samarbeid i årene som kommer. Vi har nå et veldig godt kretsløpsbasert avfallssystem. I tiden fremover handler det om å drive så effektivt at vi skaper gode resultater. Samtidig trenger vi mer regionalt samarbeid for å utnytte EGEs kapasitet fullt ut. Det er en jobb for etaten, men også en politisk og admini strativ jobb, avslutter han. 8 Års- og miljørapport 2012 Års- og miljørapport 2012 9

Hensynet til miljø Og klima Den kraftige globale befolkningsveksten fører til at det produseres stadig mer avfall. Dette gjør at miljøutfordringene knyttet til avfallshåndtering øker. Den beste miljø og klimamessige håndteringen av avfallet oppnås ved å følge prinsippene som ligger til grunn for det såkalte avfallshierarkiet. Kort fortalt betyr det først å minimere avfallsmengdene, deretter sørge for størst mulig gjenbruk, for så å materialgjenvinne avfallstyper som matavfall, plast, og papir. Det brennbare restavfallet gjenvinnes til energi i form av fjernvarme og strøm. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning, før resten benyttes til overdekke på deponier. EGE bidrar til å realisere Oslo kommunes ambisiøse klima og miljømål, som er å halvere CO 2 utslippene innen 2030. Ved å øke andelen grønn fjernvarme til opp varming av boliger og kontorbygg, kan bruken av oljefyrt oppvarming reduseres tilsvarende. Samtidig er biogass et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativer som finnes i dag, og biogassproduksjonen vil bidra til en kraftig reduksjon i CO 2 utslippene fra trafikken i Oslo. 10 Års og miljørapport 2012 Års og miljørapport 2012 11

kretsløpsbasert avfallshåndtering 5 ulike faser 1. avfall Alle husholdninger i Oslo bidrar til kildesortering av mat og plast. I tillegg kildesorteres papir, glass, metall og farlig avfall. Store avfallstyper som møbler, hvitevarer, bildekk og trykkimpregnert treverk leveres og sorteres på gjenbruksstasjonene. Kildesortering gjør det mulig å resirkulere en større andel av avfallet, for å beholde ressursene videre i kretsløpet. 2. innsamling Matavfall, plastavfall og restavfall hentes av renovasjonsbiler som går på biogass, og fraktes til EGEs optiske utsorteringsanlegg. Innsamlingen utføres av private renovasjonsfirmaer på oppdrag fra Renovasjonsetaten (REN). REN har også ansvaret for innsamlingen av glass, metallemballasje og farlig avfall. 3. utsortering Det kildesorterte husholdningsavfallet (plast, mat og restavfall) tas imot på våre optiske utsorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. De grønne posene med matavfall og de blå posene med plastavfall, skilles ut fra det øvrige restavfallet ved hjelp av optiske lesere som leser fargen på posene, og posene sendes deretter til materialgjenvinning. 4. gjenvinning Kildesortert matavfall blir til miljøvennlig drivstoff i form av biogass, og næringsrik biogjødsel til landbruk. Plastemballasjen gjenvinnes til nye plastprodukter, mens restavfall blir til fjernvarme og elektrisitet ved at man brenner avfallet i forbrenningsovnene på Haraldrud og Klemetsrud. Asken etter forbrenningen sendes til metallgjenvinning, før resten benyttes til overdekke på deponier. Flyveasken som blir igjen etter rensingen, defineres som farlig avfall og kjøres til et deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. 5. energi Og biologiske produkter Vannet som varmes opp under forbrenningsprosessen, overfører varme til Hafslunds fjernvarmesystem. Vannet transporteres i rør fra EGEs anlegg inn til Oslo, via Hafslunds nett. Når varmen er overført til leilighetsbygg, hus og andre bygninger, går vannet tilbake til anleggene for ny oppvarming, før det sendes ut i fjernvarmenettet igjen. EGE produserer elektrisitet fra turbiner som drives av vanndamp, og ved forbrenning av metangass fra det gamle landdeponiet på Grønmo. Elektrisiteten selges gjennom en konsernavtale med Undervisningsbygg til skoler i Oslo. I 2013 har EGE kapasitet til å produsere nok strøm til å dekke 100% av skolenes elektrisitetsforbruk som er 160 GWh i året. Biogassen fra matavfallet benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser i Oslo, og biogjødselen bidrar til et miljøvennlig norsk landbruk. 12 Års og miljørapport 2012 EGE leverer strøm til Osloskolene. Års og miljørapport 2011 2012 13

Anleggene EGEs energigjenvinningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud, og biogassanlegget i Nes, er i drift 24 timer i døgnet, hele året. De optiske utsorteringsanleggene kjøres derimot kun mandag til fredag, med omtrent 14 timers driftstid i døgnet. Haraldrudanlegget Energigjenvinningsanlegget på Haraldrud energi gjenvinner restavfallet fra Oslos mange husholdninger. Haraldrudanlegget ble bygget i 1967, og var da landets første store energigjenvinningsanlegg for avfall. Gjenvinningskapa siteten er på 100 000 tonn avfall per år, fordelt på to forbrennings linjer. På anlegget produseres det energi i form av fjernvarme (250 GWh/år), tilstrekkelig for ca. 20 000 husstander. Sorteringsanlegget som skiller ut fargede poser med matavfall, plastemballasje og restavfall, har vært i drift siden oktober 2009. Anlegget har kapasitet til å håndtere 100.000 tonn avfall per år, som tilsvarer avfallet fra rundt 240 000 husstander i Oslo. Klemetsrudanlegget Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er hovedanlegget for energigjenvinning i Oslo, og ble satt i drift i 1986. Klemetsrudanlegget gjen vinner avfall fra husholdninger og næringsvirksomhet i Oslo, samt nabokommuner. Her produseres energi i form av både fjernvarme og elektrisitet, og gjenvinningskapasiteten er på 310 000 tonn avfall per år. Anlegget har tre forbrenningslinjer, og disse produserer varme (590 GWh) til rundt 60 000 husstander i Oslo, og strøm (160 GWh) tilsvarende forbruket til 32 000 husstander. Våren 2012 ble også Klemetsrudanleggets utsorteringsanlegg for plast og matavfall ferdigstilt, og satt i drift. Det nye utsorteringsanlegget har kapasitet til å håndtere 50 000 tonn avfall i året, tilsvarende avfallet fra rundt 120 000 husstander. Biogassanlegget i Nes Biogassanlegget i Nes på Romerike ble ferdigstilt 20. desember 2012, og er i dag Europas mest moderne biogassanlegg. Anlegget er bygget på et lukket deponi hvor deponigassen benyttes som energi kilde til anlegget. Biogassanlegget planlegges å være i full drift fra 2014. EGEs biogassanlegg utnytter energien i matavfallet til produksjon av biogass og biogjødsel, og vil på sikt produsere nok biogass til å drifte 135 miljøvennlige busser i året. Videre vil det produseres rundt 90 000 tonn næringsrik biogjødsel til norsk landbruk. Biogassanlegget kan behandle 50 000 tonn matavfall årlig, og er en svært viktig brikke i innføringen av det kretsløpsbaserte avfallssystemet i Oslo kommune. Anlegget vil ta imot både fast og flytende matavfall, og vil samtidig kunne behandle emballert avfall. Målet er at også andre norske kommuner, inkludert næringsindustrien, skal kunne benytte seg av biogassanlegget i fremtiden. 14 Års- og miljørapport 2012 Års- og miljørapport 2012 15

utslipp til luft utslipp til vann Haraldrud energigjenvinningsanlegg 2012 Haraldrud energigjenvinningsanlegg 2012 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0,21 118 Totalt Organisk Karbon 10 0,29 162 HCl (Hydrogenklorid) 10 0,20 112 HF (HydrogenFluorid) 1 0,02 9,8 CO (Karbonmonoksid) 50 12,7 7 101 SO2 (Svoveldioksid) 50 0,53 299 NOx (Nitrogenoksider) 200 158 89 779 Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0,001 0,017 HG (Kvikksølv) 0,05 0,0009 0,53 Tungmetaller 0,5 0,0033 1,8 Dioksiner 0,1 0,009 0,005 CO 2 (fossilt) 46 400 tonn CO 2 (fornybar) 68 900 tonn Komponent Grenseverdi (mg/l) Gj.snitt (mg/l) Totalt (kg) SS (Suspendert stoff) 10 3,3 39 Hg (Kvikksølv) 0,002 0,00005 0,000639 Cd (Kadmium) 0,005 0,0000 0,000472 Tl (Tallium) 0,01 0,0001 0,001509 As (Arsen) 0,05 0,0016 0,018946 Pb (Bly) 0,05 0,0006 0,007139 Cr (Krom) 0,05 0,0013 0,015393 Cu (Kobber) 0,2 0,0067 0,079050 Ni (Nikkel) 0,1 0,0096 0,113318 Zn (Sink) 0,3 0,0088 0,103782 Dioksiner 0,03 0,0036 0,000042 (g) total driftstid: 352 døgn Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm3 og gram (totalt) klemetsrud energigjenvinningsanlegg 2012 klemetsrud energigjenvinningsanlegg 2012 Komponent Grenseverdi mg/nm 3 Totalt (kg) Støv 10 0,54 712 Totalt Organisk Karbon 10 0,69 906 HCl (Hydrogenklorid) 10 0,08 100 HF (HydrogenFluorid) 1 0,02 17 CO (Karbonmonoksid) 50 12,8 16 815 SO2 (Svoveldioksid) 50 10,2 13 349 NOx (Nitrogenoksider) 200 70,6 92 514 Cd + Tl (Kadmium + Thallium) 0,05 0,0003 0,39 HG (Kvikksølv) 0,05 0,010 1,39 Tungmetaller 0,5 0,013 17,2 Dioksiner 0,1 0,022 0,03 CO 2 (fossilt) 121 700 tonn CO 2 (fornybar) 178 000 tonn Komponent Grenseverdi (mg/l) Gj.snitt (mg/l) Totalt (kg) SS (Suspendert stoff) 10 2,9 110 Hg (Kvikksølv) 0,002 0,00003 0,00099 Cd (Kadmium) 0,005 0,00019 0,00737 Tl (Tallium) 0,01 0,0001 0,00428 As (Arsen) 0,05 0,0022 0,08177 Pb (Bly) 0,05 0,0003 0,01058 Cr (Krom) 0,05 0,0021 0,07912 Cu (Kobber) 0,2 0,0075 0,28486 Ni (Nikkel) 0,1 0,0085 0,32320 Zn (Sink) 0,3 0,0054 0,20438 Dioksiner 0,03 0,0032 0,00012 (g) total driftstid: 360 døgn Merknad: For dioksiner gjelder følgende enheter: ng/nm 3 og gram (totalt) 16 Års og miljørapport 2012 Års og miljørapport 2011 2012 17

avansert Og miljøvennlig renseteknologi Røykgassen fra avfallsforbrennin gen på EGEs anlegg på Haraldrud og Klemetsrud renses effektivt gjennom flere stadier for å sikre en trygg separe ring av alle forurensninger, og lavest mulige utslipp. I EGE jobber vi hele tiden for å redusere CO2 utslippene, og for å unngå utslipp fra skadelige kjemikalier som påvirker luft og vann, forteller Emma Axelsson (bildet), fagarbeider ved Klemetsrudanlegget. Det første trinnet i renseprosessen fjerner støv og tungmetaller i røykgassen gjennom et posefilter på de fire gamle ovnslinjene, og et elektrisk filter på den nye ovnslinjen på Klemetsrudanlegget. Partiklene som tas ut i første steg av renseprosessen kalles flyveaske, og de poneres på et eget deponi for farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. Deretter vaskes røykgassen i en firestegs våtvasker, der dioksiner og kvikksølv absorberes og fjernes via vaskevannet. Vannet fra røykgassrensingen renses så i et eget vannrenseanlegg, som også består av en rekke stadier, før vannet til slutt slippes ut gjennom det kommunale net tet. Etter rensing ledes røyken ut via en 80 meter høy pipe, og da består røyken av 99,78 prosent ren vanndamp. Jeg er glad for at jeg jobber med noe som gir en såpass stor miljøgevinst, sier Axelsson. blå Og grønn kildesortering Den optiske sorteringen av grønne og blå poser er helautomatisk, men anleggets effektivitet avhenger av dyktige og engasjerte medarbeidere. Vi er til sammen seks personer som drifter utsorteringsanlegget på Klemetsrud, fordelt på to skift mel lom 07 og 23 på hverdager, forteller Pascal Tsakem (bildet), ansatt ved EGEs utsorteringsanlegg på Klemetsrud. Det gir mening å vite at jeg bidrar til et bedre miljø i byen jeg bor i, og at min innsats har konkret betydning for at Oslo skal nå sine klima og miljømål, sier Tsakem Husholdningsavfallet fra Oslos borgere fordeles mellom de to optiske utsorte ringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. De to anleggene kan sortere henholdsvis 30 og 15 tonn avfall per time, og har til sammen en kapasitet på 150 000 tonn kildesortert husholdnings avfall per år. 18 Års og miljørapport 2012 Oslo kommune gjennomfører hvert år en avfallsanalyse, hvor man undersøker kildesorteringsgraden for matavfall og plastemballasje i hovedstaden. Resultatene fra 2012 viser at innbyggerne i hovedstaden har blitt flinkere til å kildesortere i blå og grønne poser. Ifølge Tsakem kan det bli lange dager på Klemetsrudanlegget, for det er store mengder avfall som skal sorteres hver eneste dag, og man kan ikke være redd for litt støv og lukt hvis man skal jobbe her. Han er samtidig stolt av jobben sin. avfallsturen Røykgassen fra forbrenningen renses effektivt og kontinuerlig, slik at forbrenningsanlegget ikke forurenser miljøet. avfallsanalysen 2012 På utsorteringsanleggene fordeles posene på bånd, der optiske lesere gjenkjen ner fargen på posene med meget stor nøyaktighet. Mekaniske armer slår de grønne og blå posene ut fra resten av avfallsstrømmen. Posene blir så ført til egne containere for plastemballasje og matavfall, og deretter sendt videre til plastgjenvinning og produksjon av biogass og biogjødsel. økt kildesortering Selv om kildesorteringsordningen i Oslo er relativt ny, sorteres en stadig større del av hovedstadens avfall i blå og grønne poser. Ifølge Oslo kommunes årlige avfallsanalyse havnet 20,2 prosent av plastemballasjen i blå poser i 2012, mot 18,8 prosent i 2011. For matavfall i grønne poser var tallene 33,3 prosent i 2012, mot 32,3 prosent i 2011. Tsakem hos EGE er fornøyd med utviklingen, men mener likevel mer må gjøres. Matavfall: I 2012 ble 33,3 prosent av matavfallet kildesortert i grønne poser. Dette representerer en økning fra 2011, da kildesort eringsgraden var på 32,3 prosent. Til sammen ble det kastet 87,7 kg matavfall per innbygger i 2012. Dette er 13 kg mindre enn i 2011, da det ble kastet 100,7 kg. Nedgan gen skyldes at det kastes mindre mat noe som er veldig positivt. Plastemballasje: Oslos innbyg gere kildesorterte 20,2 prosent av plastemballasjen i blå poser i 2012, mot 18,8 prosent i 2011. I 2012 ble det til sammen kastet 25,1 kg plastemballasje per innbygger, noe som er en liten nedgang fra 2011, da det ble kastet 25,3 kg. Byens befolkning må gjøres enda mer bevisst på viktigheten av kildesortering, og spesielt det å sortere riktig avfall i rett pose. Kun på denne måten kan vi nå målet om en grønnere og mer miljøvenn lig hovedstad, sier han. Års og miljørapport 2012 19

miljøstjernen i nes Biogassanlegget i Nes på Romerike er Europas mest moderne biogassanlegg. Anlegget ble ferdigstilt på tampen av 2012, og er klar for full drift i 2014. Nils Finn Lumholdt, fabrikksjef for biogassanlegget, er veldig fornøyd med anlegget og ikke minst jobben sin. avfallsmarkedet mer enn bare søppelposer Avfallsmarkedet både hjemme og i utlandet er i stadig endring. Som Norges største aktør innenfor trygg og miljøvennlig energigjenvinning av avfall spiller EGE en viktig rolle i markedet. Jeg har verdens beste jobb! Her får jeg kombinere fag, ledelse og mitt engasjement for fornybar energi. Det er en stor utfordring å starte opp et helt nytt anlegg og få dette til å fungere optimalt, og dessuten utrolig meningsfylt å få arbeide med noe som har et stort positivt samfunnsbidrag, sier Lumholdt (bildet). fra matavfall til biogass Biogassanlegget kan behandle hele 50 000 tonn matavfall årlig, og produsere nok biogass til å drifte 135 busser i året. Det vil også bli produsert opp til 90 000 tonn næringsrik biogjødsel til norsk landbruk noe som tilsvarer gjødsling av rundt 100 mellomstore bondegårder. Og matavfallet kommer fra Oslo kommunes kildesorterte, grønne poser. De grønne posene vi kaster i søpla, går først til verdens største optiske utsorteringsroboter på EGEs anlegg i Oslo. Her sorteres de grønne posene ut og sendes til anlegget i Nes, hvor matavfallet tas ut og begynner sin reise mot å bli biogass og biogjødsel, forteller Lumholdt. Selve bygget er på 4 000 kvadratmeter, med to store bioreaktorer som har en størrelse på 3 200 kubikkmeter hver. På sikt åpner den store kapasiteten for at miljøgevinster høstes fra mer enn Oslos matavfall ved at også andre kommuner og næringsindustrien kan benytte anlegget. teknologi i verdensklasse Oslo kommune har benyttet verdens beste tilgjengelige teknologi i det nye biogassanlegget, og det er blitt stilt høye krav til sikkerhet og miljøvennlighet. Anlegget har kostet 550 millioner kroner å ferdigstille, og det norske miljøteknologi selskapet Cambi er totalleverandør. Biogassanlegget baserer seg på Cambis unike teknologi for behandling for matavfall, kjent som termisk hydrolyse, som gir høyere utbytte på kortere tid. Metoden går ut på at avfallet trykkokes, knuses og steriliseres før det mates inn på reaktorene. 2013 er innkjøringsåret for biogassanlegget, hvor det skal optimaliseres i tett samarbeid med Cambi. Anlegget er helautomatisert, og det vil kun være åtte ansatte som jobber der når full drift er iverksatt i 2014. Anlegget vil være i drift 24 timer i døgnet, året rundt. Arbeidet med å ferdigstille LBG anlegget er også i gang. Dette er et separat bygg der biogassen fra reaktorene renses for CO 2 og komprimeres til flytende biogass, eller LBG (Liquid Bio Gas). Den flytende biogassen er kraftig nedkjølt, og er etter komprimeringsprosessen klar for levering til AGA. Jeg og resten av EGE gleder oss utrolig mye til at anlegget kommer i full drift. Det håper jeg også Oslos befolkning gjør, avslutter Lumholdt. EGE og Oslo kommune er helt i verdens toppen hva gjelder å inn føre et kretsløpsbasert avfallssystem. Det har gitt oss en unik posisjon i avfallsmarkedet, forteller Kjell Henrik Olsen (bildet), ansvarlig for salgsavtaler i EGEs markedsavdeling. På oppdrag fra Oslo kommune tar EGE imot og behandler kildesortert avfall fra hovedstadens mange tusen hushold ninger. I tillegg gjenvinnes husholdnings avfall fra nærliggende kommuner, samt avfall fra næringsindustrien. Dagens avfallsmarked består av mange forskjellige aktører, og EGEs mange kunder inkluderer blant annet avfallsentreprenører og andre norske kommuner. Etaten tar også imot sykehus avfall, toll og politibeslag, samt annet risikoavfall dette sendes til direktedestruksjon på Klemetsrud. et internasjonalt avfallsmarked Det er likevel ikke bare norsk avfall som behandles i EGEs energigjenvinningsanlegg. I dag har etaten to kontrakter for mottak av internasjonalt avfall, begge fra Stor britannia. Avtalene er på 45 000 tonn avfall. Fremover venter EGE flere slike internasjonale avtaler. Det har nemlig blitt en trend i EU at skatter, avgifter og rammevilkår rundt avfall endres til fordel for økt grad av energi og materialgjenvinning. Hensikten er å sikre bedre ressursutnyttelse og grønnere verdikjeder. For etaten representerer avfall en viktig ressurs, og det tas i mot avfall fra inn og utland og da i tøff konkurranse med andre energigjenvinningsanlegg i Norge og Sverige. Alle vinner på disse avfallsavtalene, og særlig klimaet. Avfallet havner ikke på deponier, som har svært negative miljøkonsekvenser. Isteden brukes det til energigjenvinning til energi, og i vårt tilfelle fjernvarme og strøm til Oslo, forteller Olsen. Oppvarming av OslO EGEs fjernvarmeproduksjon utgjør i dag rundt 50 prosent av energibehovet i Oslos fjernvarmesystem. Etaten er hovedleverandør til Hafslunds fjernvarmenett i Oslo. Rørledningsnettet til Hafslund bygges stadig ut, og dekker per dags dato store deler av hovedstaden. Dette gjør det mulig for EGE å få solgt mesteparten av varmen som produseres på anleggene på Haraldrud og Klemetsrudanlegget gjennom året. I dag leverer vi ca. 800 GWh til Hafslund, og dette vil øke fremover på grunn av økt avfallsmengde, samt bedre brennverdier og overføringsnett. Målet er å levere ca. 1,5 TWh innen 2015. I tillegg leverer EGE på sikt ca. 160 GWh strøm til skolene i Oslo, forteller Olsen. positive miljøeffekter EGEs salg av behandlingstjenester av avfall har derfor mange positive miljøeffekter. Gjennom etatens energigjenvinnings anlegg blir norsk og utenlandsk avfall håndtert på en trygg og miljøvennlig måte, samtidig som det skaper grønn energi. Det er verdt å merke seg at vi ikke lenger ser et rødlig lokk av forurensing over Oslo. Alt avfallet vårt går nå til energigjenvinning. Det er bra for befolkningen, og vi i EGE håper fremover å kunne bidra til at dette også skjer andre steder både hjemme og i utlandet, avslutter Olsen. 20 Års og miljørapport 2012 Års og miljørapport 2012 21

Personalpolitikk EGE skal være en attraktiv arbeidsplass med et trivelig og sikkert arbeidsmiljø, der de ansatte respekterer hverandre uansett kjønn og bakgrunn. I EGE legger vi sterk vekt på kompetanse, og en stadig videreutvikling av våre ansattes kunnskaper og evner. Vi jobber derfor aktivt med organisasjonsutvikling og personalarbeid. Et tiltak for god personalpolitikk er å øke nærhet mellom ledere og ansatte, og utvikle en god lederstil. EGE tilstreber samtidig tydelige rolleavklaringer og ansvarsforhold i alle organisasjonsledd. Slik vil vi blant annet forebygge sykefravær. Etaten skal ha en effektiv organisasjonsform, med systemer og rutiner som er tilpasset Oslo kommunes standarder. Personal- og lederutvikling EGE har i 2012 brukt til sammen 4,6 millioner kroner på kompetanseheving i form av opplæring og kurs, noe som utgjør 3,5 prosent av lønnsmidlene. Et mål i personalutviklingen er å ha kompetente, trygge og tydelige ledere som ivaretar sine medarbeidere på en best mulig måte. I 2012 gjennomførte vi derfor et lederutviklingsprogram for alle ansatte med personalansvar. Medarbeiderundersøkelse Årlig gjennomfører EGE en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte. 75 prosent av etatens ansatte svarte på undersøkelsen i september 2012. Medarbeiderundersøkelsen danner grunnlaget for tiltaksplaner som utarbeides i hver enkelt avdeling. Tiltaksplanene følges opp gjennom året med rapportering til Arbeidsmiljøutvalget i EGE. Integrering og likestilling Integrering og likestilling er et prioritert område i EGEs personalpolitikk, og en egen handlingsplan på feltet, med konkrete tiltak, har blitt utviklet. I handlingsplanen settes det blant annet fokus på økt rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn, og kunnskapsbygging blant de ansatte om viktigheten av god integrering og likestilling. Sykefravær EGE jobber aktivt med forebygging og oppfølging av sykefravær gjennom et eget nærværsprosjekt. Prosjektet fokuserer på kompetanseheving av ledere og vernepersonell, og innføring av et data system for oppfølging av sykemeldte. Videre har det blitt etablert tilbud om subsidiert fysioterapi som de ansatte kan benytte i arbeidstiden. Det er også lagt til rette for trening i arbeidstiden én gang i uken arrangeres felles styrke- og kondisjonstrening med veiledning fra fysioterapeut. Etaten har lykkes med å få ned sykefraværet de siste årene, noe som er svært gledelig. Sykefraværet i 2012 var 5,69 prosent, en nedgang på 1,71 prosentpoeng sammenliknet med 2011. Korttidsfraværet i 2012 var på lave 1,55 prosent. 22 Års- og miljørapport 2012 Års- og miljørapport 2012 23

Virksomhetsstyring og Kvalitetsledelse Miljøprioriteringer EGE har valgt å prioritere fire miljøaspekter fra etatens kjernevirksomhet: lukt, støy, utslipp til luft og utslipp til vann. Andre miljøaspekter knyttet til intern drift/administrative prosesser er: innkjøp, ressursbruk (olje, energi og kjemikalier), papirforbruk og avfall. EGEs miljøpolicy Som kommunal etat er EGE forpliktet til å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom en egen miljøpolicy og miljøvisjonen til Oslo kommune. I alle anskaffelser skal det stilles miljøkrav. EGE jobber daglig med å redusere sine miljøbelastninger på omgivelsene gjennom å: Ta samfunnsansvar: Vi setter større miljøkrav enn myndighetenes minimumskrav der det er teknisk og økonomisk mulig Benytte miljøeffektiv teknologi: Vi skal kontinuerlig forbedre interne arbeidsprosesser og eksisterende teknologi Øke kompetanse: Ved å øke kompetansen hos ansatte, kan vi fokusere på miljø i alle virksomhetens ledd Være bevisst ved valg av leverandører: Vi skal benytte leverandører som arbeider for å redusere sine belastninger på miljøet Reflektere over prosjekter: Vi skal vurdere alle nye prosjekter med tanke på miljøpåvirkning Informere godt: Vi skal informere våre interessenter og omgivelser om vårt miljøarbeid. Miljøledelse I EGE utformes avdelingsvise miljøhandlingsplaner der lederne utøver aktiv miljøledelse. Slik oppnås kontinuerlig endring og forbedring. Miljøledelse er også implementert i lederfunksjonene i etaten. HMS-sikkerhet EGE har et høyt fokus på sikkerhet, og vi jobber kontinuerlig med å sikre det ytre miljøet for uønskede hendelser. Sikkerhet på anleggene, sikkerhet i tekniske prosesser og sikkerhet i arbeidssituasjoner er hele tiden i fokus. Informasjonssikkerhet Alle ansatte i EGE har et forhold til informasjonssikkerhet. Regler for informasjonssikkerhet er formulert i et eget policydokument, og det jobbes kontinuerlig med utvikling av området. FORBEDRINGSsystem Et avvik er ikke nødvendigvis en grenseoverskridelse, men en hendelse som rapporteres fordi det kan være rom for forbedringer. I EGE har vi etablert et eget forbedringssystem for rapportering av avvik for og kontinuerlig forbedre oss. I løpet av 2012 ble det rapportert inn 723 avvik og forbedringspunkter, en økning på 50 prosent fra 2011. Hvert avvik følges opp med forslag til forbedringer, slik at vi hele tiden forbedrer driften. Styringssystemer EGEs styringssystemer er sertifisert etter ISO-standardene for kvalitet (ISO 9001) og miljøstyring (ISO14001). Hensikten med styringssystemene er å sørge for at etaten oppnår og vedlikeholder gjeldende politikk og mål for kvalitet, HMS og ytre miljø. I tillegg skal styringssystemene bidra til kontinuerlig forbedring av driften. Styringssystemene gjelder også for innleide firmaer og andre som utfører arbeid for oss. Interne revisjoner I henhold til ISO-standardene for kvalitet (ISO 9001) og miljøstyring (ISO14001) utføres det interne revisjoner i EGE. Hensikten med revisjonene er å undersøke om styringssystemene fungerer som planlagt, og om de har ønsket effekt. I 2012 ble det foretatt fire intern-revisjoner. Områdene som ble revidert var HMS, vedlikeholdsarbeid, avfallskontroll/ avvikshåndtering, salg av elektrisitet og fjernvarme og arbeidstid. Risikostyring EGE er opptatt av å benytte risikostyring som en del av virksomhetsstyringen i etaten, og ønsker å videreutvikle seg på dette området. Bruken av risiko- og sårbarhetsanalyser har ført til at virksomhetsstyringen i EGE er mer fokusert, og slike analyser har blitt et viktig fundament i beslutningsprosesser. 24 Års- og miljørapport 2012 2011 Års- og miljørapport 2012 25

EGEs organisasjon Regnskapstall Direktør Pål Mikkelsen Mobil: 948 33 423 pal.mikkelsen@ege.oslo.kommune.no I 2012 hadde EGE et driftsresultat før avskrivninger på 129,9 millioner kroner, mot 107,8 millioner kroner i 2011. Dette representerer en vekst på 20,5 prosent. Driftsinntektene økte med 53,6 millioner kroner (12,1 prosent), fra 442,9 millioner kroner i 2011 til 496,5 millioner kroner i 2012. Det er spesielt økte inntekter knyttet til avfall og fjernvarme/elektrisitet som har stått for den største veksten. HR Eva Lossius Watten Telefon: 23 48 39 37 / mobil: 920 15704 eva.watten@ege.oslo.kommune.no Økonomi Ole Gregert Terjesen Telefon: 23 48 38 92 / mobil: 415 07 333 olegregert.terjesen@oslo.kommune.no TEKNISK Johnny Stuen Mobil: 971 42 514 johnny.stuen@ege.oslo.kommune.no Virksomhetsstyring og kvalitet Cato Ryd Telefon: 23 48 38 90 / mobil: 913 55 119 cato.ryd@ege.oslo.kommune.no Kommunikasjon Jannicke Gerner Bjerkås Mobil: 905 63 094 jannicke.gernerbjerkas@ege.oslo.kommune.no Biologisk behandling Nils Finn Lumholdt Mobil 958 46 787 nils.lumholdt@ege.oslo.kommune.no Driftsregnskap 2012 i 1000 kr: Driftsregnskap 2012 2011 Inntekter avfall 285 423 259 641 Inntekter fjernvarme/el. 171 203 132 468 Inntekter øvrige 39 833 50 795 Sum driftsinntekter 496 460 442 904 Lønn og sosiale kostnader 132 351 107 962 Kjøp av varer og tjenester 234 226 227 185 Overføringer -1-54 Sum driftskostnader 366 577 335 093 Resultat før avskrivning 129 883 107 811 Avskrivninger 150 380 134 730 Resultat -20 496-26 919 Balansestall 2012 i 1000 kr: Balanse 2012 2011 Anleggsmidler 2 935 312 2 729 123 Omløpsmidler 188 426 241 600 Sum eiendeler 3 123 738 2 970 723 Egenkapital 2 935 312 2 729 123 Kortsiktig gjeld 188 426 241 600 Sum gjeld og egenkapital 3 123 738 2 970 723 Produksjon Anders Norling Mobil: 924 03 634 anders.norling@ege.oslo.kommune.no Marked Øystein Ihler Telefon: 23 48 39 08 / mobil: 902 47 020 oystein.ihler@ege.oslo.kommune.no Nøkkeltall 2012 2011 Mottatt avfall (tonn) 375 473 307 757 Produsert energi (GWh) 890 744 Levert energi (GWh) 779 591 Tilgjengelighet (%) Energiutnyttelse (%) 88 79 Slagg (tonn) 63 141 51 413 Energisalg fordelt på fjernvarme og elektrisitet (beløp i millioner) 2012 2011 Energiform GWh Innt. GWh Innt. Varmeenergi 682 147 542 115 Elektrisk energi 97 25 49 18 Sum 779 171 591 133 Avfallsmottak delt inn i fire hovedsegmenter (i tonn) Kildesortert husholdningsavfall (i tonn) Markedssegment 2012 % 2011 % Oslos husholdningsavfall 131 732 35 134 406 44 Andre kommuners avfall 45 731 12 42 861 14 Avfallsentreprenører 179 006 48 123 137 40 Øvrige kunder/oppdrag 19 004 5 7 353 2 Sum 375 473 100 307 757 100 Utsortering 2012 % 2011 % Matavfall 11 161 8,5 6 509 4,8 Plast 3 263 2,5 2 125 1,6 Restavfall 117 308 89,1 127 395 93,6 Sum 131 732 100 136 029 100 26 Års- og miljørapport 2012 Års- og miljørapport 2012 27

Postboks 54, Mortensrud 1215 Oslo Telefon: 02 180, faks: 23 48 39 01 www.ege.oslo.kommune.no MILJØMERKET 241 Trykksak 709