06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning

1 06 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Sak: LM 06/16 Møtedato: 07.-10. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 På landsmøtet i 2010 vedtok Pedagogstudentene politisk plattform for førskolelærerutdanning. I 2013 ble førskolelærerutdanningen endret til barnehagelærerutdanning. Utdanningen skiftet ikke bare navn, men ble en innholds- og strukturmessig helt ny utdanning. 5 6 7 8 9 10 11 Ny barnehagelærerutdanning fra fag til kunnskapsområder Hovedmålene for arbeidet med ny rammeplan for barnehagelærerutdanning var at man skulle bidra til en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning. Den skulle være basert på en enhetlig nasjonal oppbygging, samtidig som man skulle gi institusjonene mulighet til faglig profilering. 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Overgangen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning innebar store strukturelle endringer. Barnehagelærerutdanningen gikk fra å være en fagbasert utdanning som bygde på skolefagene, til en utdanning som bygger på kunnskapsområder. Det vil si at strukturen i utdanningen ble endret fra en oppbygging rundt ti ulike fag, til en oppbygging rundt seks tverrfaglige kunnskapsområder. De ti fagene som var i førskolelærerutdanningen, ble overført til kunnskapsområdene, og pedagogikk og praksis ble en integrert del av alle kunnskapsområdene. 21 22 23 24 25 26 Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning som kvalifiserer for arbeid som pedagogisk leder og styrer i barnehage. Et av målene med endringen fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning var å styrke ledelseskompetansen gjennom innføringen av et eget kunnskapsområde, ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. 27

2 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 I tillegg til de seks kunnskapsområdene, består den treårige bachelorutdanningen av en fordypningsenhet og en bacheloroppgave. De seks kunnskapsområdene er: - Barns utvikling, lek og læring - Samfunn, religion og etikk - Språk, tekst og matematikk - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, helse og bevegelse - Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Organiseringen av barnehagelærerutdanning varierer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, og det er mulig å søke på ulike modeller og linjer. Den generelle hovedmodellen gir rammene for praksis. Omfanget på praksis skal være på minimum 100 dager, fordelt med 75 dager de to første studieårene og 25 dager det tredje studieåret. Ny utdanning ny politikk I 2015 vedtok Pedagogstudentenes landsmøte at organisasjonen den kommende perioden skulle revidere den politiske plattformen for førskolelærerutdanningen om til en politisk plattform for barnehagelærerutdanning. Det førte til at følgende punkt kom inn i periodens arbeidsprogram: 52 53 54 55 56 57 58 59 Pedagogstudentene skal kommende periode revidere politisk plattform for førskolelærerutdanning til politisk plattform for barnehagelærerutdanning, samt sette i gang prosesser for utarbeidelse av politiske plattformer for praktisk pedagogisk utdanning, yrkesfaglærerutdanning og lektorutdanning 8-13.

3 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 Prinsipprogrammet Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. I arbeidet med den politiske plattformen for barnehagelærerutdanningen, er det dermed viktig at man ikke vedtar noe som er motstridende til prinsipprogrammet. I vårt prinsipprogram står følgende om barnehagelærerutdanning: - Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. - Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerutdanning - Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. - Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet. - Opptak til barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Prosessen På periodens andre landsstyremøte i Trondheim, hadde landsstyret skolering, samt en innspillsdebatt om hva en politisk plattform for barnehagelærerutdanning skal inneholde. Arbeidsutvalget tok med seg disse innspillene og la fram sin innstilling på periodens fjerde landsstyremøte i Bodø. Landsstyret arbeidet videre med forslaget, og legger i denne saken frem forslag til revidering av den politiske plattformen for førskolelærerutdanningen om til en politisk plattform for

4 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 barnehagelærerutdanning. Vi har valgt å lage et nytt dokument, da barnehagelærerutdanningen skiller seg svært mye fra førskolelærerutdanningen. Hovedmomenter til revidering Landsstyret foreslår å følge den samme strukturen som politisk plattform for grunnskolelærerutdanningene framfor politisk plattform for førskolelærerutdanning. Vi ser det som hensiktsmessig at de politiske plattformene har lik form. En stor del av diskusjonen på landsstyremøtet i Trondheim, dreide seg om master i barnehagelærerutdanningen. Vi har valgt å ha med flere punkter knyttet til master, men har valgt å være noe «åpne» på dette punktet siden organisasjonen skal revidere prinsipprogrammet kommende periode. I tillegg til innspill fra medlemmene, har vi har tatt utgangspunkt i forskriften, nasjonale retningslinjer, Utdanningsforbundets barnehageoffensiv og følgerapportene i utviklingen av dokumentet. Vi foreslår dermed en inndeling av kapitler som omhandler organisering, struktur og innhold, organisering av praksis, internasjonalisering og en barnehagelærerutdanning forankret i forskning. Forslag om endring av studiepoengfesting av pedagogikk, er gjort på bakgrunn av følgegruppens delrapporter og innspill fra medlemmer som går barnehagelærerutdanning. Pedagogikk er et av områdene som er mest diskutert, og vi har valgt å ta fagets manglende prioritering på alvor, og dermed kreve at det blir studiepoengsfestet. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar «Politisk plattform for barnehagelærerutdanning» med de endringer som har kommet fram på møtet. Forslagsstiller: Landsstyret

5 126 127 128 129 Vedlegg: Landsstyrets forslag til revidert «Politisk plattform for barnehagelærerutdanning» Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen.

6 Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar 2016 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Politisk plattform for barnehagelærerutdanning Barnehagelærerutdanningen skal utdanne autonome barnehagelærere som har god kunnskap om barns læring og utvikling. Barnehagelæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i barnehagen, og evne til å møte det enkelte barn på dets nivå. Utdanningen skal gi fremtidens barnehagelærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for barnehagen. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Utdanningen starter i barnehagen. Barnehagelærerutdanningen må dermed sikre at fremtidens barnehagelærere har bred faglig tyngde og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse i arbeidet med barn. Organisering av utdanningen Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal sikre utdanninger av god kvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som muliggjør mobilitet mellom institusjonene. Den treårige barnehagelærerutdanningen skal gi studentene en felles kunnskapsbase med mulighet for fordypning. Institusjonene må legge til rette for et mangfold av fordypninger og profesjonsrettede masterstudier. Det skal være et bredt tilbud av masterstudier som sikrer spesialisering innenfor ulike emner som er relevante for arbeid i barnehage. Barnehagelærerutdanningen på heltid, deltid og arbeidsplassbasert skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet. Struktur og innhold i barnehagelærerutdanningen Strukturen på barnehagelærerutdanningen skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningen skal gi studentene særskilt kunnskap om barnehagen som organisasjon. Det skal være spesielt fokus på ledelse av barn, personale og den pedagogiske virksomheten, samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid med andre instanser. Pedagogikk Pedagogikk skal gjennomsyre utdanningen og ha et særskilt ansvar for profesjonsretting og progresjon. For å sikre at pedagogikk blir gjennomgående i alle kunnskapsområder og fordypning, må pedagogikk studiepoengfestes. Det må ligge nasjonale føringer for å sikre at pedagogikk blir en grunnleggende del av utdanningen gjennom hele studiet. Antall studietimer må knyttes til gitte studiepoeng.

Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar 2016 7 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 Det er et mangfold av barn, og barnegrupper i barnehagen. Pedagogikkfaget må speile dette. Det er avgjørende at småbarnspedagogikk (0-3 år), overgang barnehage-skole og spesialpedagogikk får et særskilt fokus i utdanningen. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen må være gjennomgående. Kunnskapsområdene Kunnskapsområdene skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsbasert fagmiljø. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder og aldersgrupper. Kunnskapsområdene skal utfylle hverandre, slik at de sammen utgjør en helhet. Kunnskapsområdene må ses i sammenheng, og det må arbeides mer tverrfaglig på tvers av områdene, for å sikre progresjon og sammenheng i utdanningen. Fagemner og pedagogikk danner grunnlaget for innholdet i kunnskapsområdene. Det er avgjørende at fagemnene, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles sammen for å styrke profesjonsperspektivet og profesjonsidentiteten, og for å sikre kvalitet i det tverrfaglige arbeidet som barnehagelærerutdanningen krever. Mobilitet Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studentene kan skifte studieinstitusjon etter andre studieår. Utdanningsinstitusjonene må sikre regionale samarbeid som sikrer gode overganger. Organisering av praksis Praksisopplæringen skal være en sentral del av barnehagelærerutdanningen og være integrert i kunnskapsområdene og fordypningen. Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal også sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning og teori. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, - praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen. Studentene skal inneha minimum 100 dager praksis fordelt ut over alle tre årene. Det skal være minimum 5 dager praksis i på første trinn i barneskolen. Progresjonen i praksisopplæringen skal tilsvare progresjonen i studiet. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene i barnehagen, og mot overgangen fra barnehage til skole.

8 Landsstyrets innstilling til LM, vedtatt LS, Bodø, januar 2016 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 Ledelsesrelevant praksis skal ha fokus gjennom hele utdanningen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av barnehagelærerutdanningen. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 15 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging. Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere. Internasjonalisering i barnehagelærerutdanningen Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Studentene skal kunne ta et internasjonalt semester i tredje studieår. Et internasjonalt semester må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet. Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i barnehagelærerutdanningen og det må tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger. En barnehagelærerutdanning skal være forankret i forskning Barnehagelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning. Dagens barnehagelærerutdanning skal inneha en profesjonsrettet bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven. Oppgaven skal bestå av et selvvalgt emne med forankring i et av kunnskapsområdene eller fordypningen, og være tilknyttet praksisfeltet. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag.

9 Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir barnehagelærerutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften gjelder for 3-årig barnehagelærerutdanning på bachelornivå. Forskriften definerer de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen. Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Utdanningen skal forholde seg til lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og gjeldende forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse. Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning og for å ivareta barns allsidige utvikling. Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Utdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsutøvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Barnehagelærerprofesjonen og barnehagen skal settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utdanningen skal gi både et historisk, aktuelt og framtidsrettet perspektiv på yrket og barnehagens rolle som en del av utdanningsløpet. Internasjonale perspektiver skal integreres i utdanningen. Utdanningen skal bidra til å fremme forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning og i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse i lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur som en del av den nasjonale, og vektlegge urfolks status og rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

10 2. Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå. Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. Ferdigheter Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.

11 kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 3. Struktur og innhold Utdanningens struktur skal sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. De to første studieårene skal ha en enhetlig oppbygging som muliggjør mobilitet etter andre studieår. Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Kunnskapsområdene og fordypninger skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Kunnskapsområdene skal organiseres og vurderes som integrerte enheter. Utdanningen skal ha følgende oppbygging: Studie- Peda- Praksis Studiepoeng

12 år 1. og 2. studieår 3. studieår Kunnskapsområde: Barns utvikling, lek og læring Kunnskapsområde: Samfunn, religion, livssyn og etikk Kunnskapsområde: Språk, tekst og matematikk Kunnskapsområde: Kunst, kultur og kreativitet Kunnskapsområde: Natur, helse og bevegelse Institusjonene forsterker ett eller to kunnskapsområder i de to første studieår Kunnskapsområde: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Fordypning Obligatorisk bacheloroppgave gogikk Integrert i alle kunnskapsområder. Minimum 100 dager integrert i alle kunnskapsområder, fordelt med 75 dager de to første årene og 25 dager det siste året. 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 30 studiepoeng 15 studiepoeng Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage-skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Fordypning skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester i tredje studieår. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal til sammen utgjøre 15 studiepoeng. 4. Nasjonale retningslinjer, kvalitetsindikatorer og programplan Institusjonene skal forholde seg til nasjonale retningslinjer og kvalitetsindikatorer for barnehagelærerutdanningen. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for barnehagelærerutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre. 5. Fritaksbestemmelser

13 Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en barnehagelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må inneholde pedagogikk og praksisopplæring, og må være fag/studier som har relevans for arbeidet som barnehagelærer, jf. 1. Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene for studenter som ikke har vurdering i begge målformer i norsk fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. Fritak skal føres på vitnemålet. 6. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1. juli 2012. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2013 2014. For studenter ved institusjoner som etter søknad får starte barnehagelærerutdanning etter denne rammeplanen fra studieåret 2012 2013, trer forskriften i kraft straks. Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31.desember 2017. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1448 til rammeplan for førskolelærerutdanning.