UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE UNN PET-SENTER FORPROSJEKT NOVEMBER 2014

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE UNN PET-SENTER FORPROSJEKT NOVEMBER 2014 1

2

INNLEDNING Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ved Drift- og eiendomssenterets utbyggingskontor, har gjennomført forprosjekt for planlegging av PET-senter ved UNN Tromsø i Breivika. Dette heftet er en del av forprosjektmaterialet som er utarbeidet av prosjekteringsgruppen (PG LINK Arkitektur, Sweco og Metier) med innspill fra prosjektledelsen, medvirkergruppen og fagmiljøet ved UNN Tromsø i perioden april november 2014. Presentasjonsheftet er utarbeidet av LINK Arkitektur med bidrag fra øvrige rådgivere, og inneholder utdrag fra forprosjektmaterialet supplert med illustrasjoner, forklarende tekst og diagrammer. Grunnlag Forprosjektet for PET-senteret ved UNN Tromsø tar utgangspunkt i idè- og konseptfaseutredningen avsluttet i april 2013. Prosess og metode Prosjekteringsgruppen startet arbeidet med forprosjektet i april 2014. Det ble fra oppstart til tidlig høst avholdt en rekke arbeidsmøter der prosjektledelsen, medvirkergruppen og fagmiljøet ved UNN i Tromsø deltok. Prosjekteringsgruppen fikk frihet til å se på byggets utforming og logistikk med fokus på å optimalisere arealet i forhold til bruk. Det har i perioden vært arbeidet med ny løsning og logistikk i bygget i tett samarbeid med medvirkergruppen, både samlet og avdelingsvis. Delfunksjonsprogrammet er gjennomgått og nye arealer er kommet til for enkelte av avdelingene. Tomt for PET-senteret ligger på sykehusområdet inntil universitetet i vest. Plasseringen gir mulighet for utvidelse av bygningen mot nordøst. Bygget er prosjektert slik at det er forberedt for 3 ekstra etasjer samt teknisk rom på tak. Forprosjektet er prosjektert ved bruk av BIM. Alle prosjekterende arbeider i 3D-programmer hvor modeller fra alle fag sammenstilles i en felles modell. Rutiner for dette er innarbeidet, og vil danne et godt grunnlag for den videre prosjekteringen i detaljfasen. For prosjekteringsgruppen ved UNN PET-senter LINK Arkitektur Trondheim 15. november 2014 3

4

INNHOLD INNLEDNING 3 INNHOLD 5 OVERORDNEDE FORUTSETNINGER 7 SITUASJON 9 KONSEPT 13 ORGANISERING 15 FASADER 27 INNERVEGGER 31 DEKKER 32 HIMLINGER 33 TRAPPER OG INNREDNING 34 UNIVERSELL UTFORMING 35 FLEKSIBILITET OG ENDRINGSEVNE 35 KONSEPT BELYSNING 37 DAGSLYS 41 ENERGI 41 MILJØ 44 PERSON OG VAREFLYT 47 MYNDIGHETER 55 KUNST 55 VVS 57 ELEKTRO OG TELETEKNISKE ANLEGG 59 BRANNKONSEPT 61 ORGANISASJON 62 5

Utomhusplan 1:1000 6

OVERORDNEDE FORUTSETNINGER NUKLEÆRMEDISINSK virksomhet omfatter generell nukleærmedisin inklusive positronemisjonstomografi (PET). Nukleærmedisin er en metode for å påvise endringer av metabolske, funksjonelle prosesser ved sykdomsutvikling med bruk av radioaktive forbindelser. Ved generell nukleærmedisinsk drift anvendes radioaktive isotoper av typer som avgir alfa-, beta- og gammastråling til diagnostikk og behandling. Ved PET anvendes radiofarmaka som avgir gammastråling med vesentlig høyere strålingsenergi. Moderne kameraer både innen generell nukleærmedisin og PET er koblet sammen med en CT-del for å kunne fremstille anatomisk informasjon. Undersøkelser kan utføres som kombinerte metoder som SPECT/CT (single photon emission computed tomography- CT). PET-undersøkelsen utføres som regel kombinert med CT (PET/ CT). Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har som ambisjon å utvikle et komplett PET-senter med nukleærmedisinsk legemiddeltilvirkning og avbildning, Avdeling for komparativ medisin og farmasøytisk kjemisk forskning. I tillegg vil nytt bygg for PET-senter inneholde produksjonslokaler for Sykehusapoteket Nord HF (SANO). PET-senteret vil også inneholde kontorlokaler til Kompetansesenter for diagonostisk fysikk (KDF). UNN og Universitetet i Tromsø (UiT) samarbeider om bruk av preklinisk forskning. Dette samarbeidet planlegges videreført ved PET-senteret som får fullskalaproduksjon av radionuklider i syklotron. PET-senteret plasseres ved det medisinske fakultet i Tromsø, slik at senteret kan bli en integrert del av både et klinisk miljø og et forskningsmiljø knyttet til UiT. Det fellesskapet som her kan skapes, i synergien mellom UNN og UiT, muliggjør etableringen av et unikt tverrfaglig miljø innen fremtidsrettet forskning og diagnostikk. 7

Utomhusplan 1:400 8

SITUASJON TOMTEN ligger nordvest på sykehusområdet, på det som i dag er en parkeringsplass, beliggende langs Hansine Hansens vei. På motsatt side ligger forplassen og sykehusets hovedadkomst. Det nye PET-senteret vil ligge i forlengelsen av MH-bygget, og markere veggen mot vest for forplassen. En tydelig avstand fra MH sikrer den visuelle forbindelsen med områdene ovenfor og skaper et rom i forlengelsen av hovedadkomsten. Terrenget skråner fra vest mot øst. Byggetomten skjærer seg inn i terreng mot vest og i tillegg tas høydeforskjeller opp med tilplantede skråninger og murer av betong og naturstein. Hovedtrafikkårer UNN og UiT er tett forbundet og mange har sitt daglige virke i området. Flere viktige forbindelseslinjer går over eller forbi tomten. Hansine Hansens vei passerer forplassen, og er en viktig kollektivgate for buss. I tillegg er dette en ikke ubetydelig taxitrafikk-åre, som bringer pasienter til og fra sykehuset. Gang- og sykkelveien som går over plassen langs PET-senteret, forbinder universitetet via universitetsaksen, og områdene sør for dette, med sykehuset og boligområdene i nord. På tvers av denne kommer en gang- og sykkelvei fra universitetsveien i vest ned langs Avdeling for komparativ medisin (AKM) og videre ned på forplassen. Parallelt med denne går et velbrukt tråkk. Tråkket har blitt pekt ut som en spesielt viktig forbindelse, og er tatt vare på og understreket med en gang og sykkelvei tilrettelagt med en slakere stigning, kombinert med en trapp som erstatter dagens tråkk. På baksiden av PET-senteret opprettholdes veien inn til vareleveringen på baksiden av MH. Avkjørselen til denne fra Hansine Hansens vei er flyttet noe mot nord. Dette skaper rom for et grøntanlegg og utgjør samtidig et mulig framtidig utbyggingsareal. PET-senteret knyttes til resten av sykehuset via forplassen, som inkluderer gangfeltet og plassen mellom PET-senteret og MH-bygget. Gangforbindelsen skal være tydelig og oversiktlig, og gi sikker ferdsel for gående. Et enhetlig dekke skaper en helhetsopplevelse der bevegelsene ikke detaljstyres. Samtidig vil linjeføring og soneinndelinger signalisere til kjørende at de beveger seg over et område for gående. I tillegg til gangforbindelsen over forplassen, er PET-senteret og sykehuset koblet sammen med en kulvert. 9

Landskapssnitt A-A 1:500 Landskapssnitt B-B 1:500 Landskapssnitt C-C 1:200 Landskapssnitt D-D 1:200 10

Utomhusområde Det legges vekt på å få et utomhusanlegg av høy kvalitet, som har en langsiktighet både hva angår materialbruk og utforming. Materialer skal være holdbare, funksjonelle, oppfylle miljømessig krav og eldes med verdighet. Som belegg foreslås en kombinasjon av betong, granitt og asfalt, med kanter av granitt. Trapper og ramper utføres i betong. Området rundt PET-senteret avgrenses av murer og tilplantede skråninger mot parkeringsplassen i vest og nord, MH-bygget i sør og Hansine Hansens vei i øst. Murene langs langsiden av bygget er lave murer i betong, mens det langs innkjøringen fra Hansine Hansens vei legges natursteinsmur med store blokker. Mot hjørnet av Avdeling for komparativ medisin foreslås en mur for å ivareta høydeforskjeller i terrenget og et trappeanlegget. Denne vil være et viktig orienteringspunkt og etablert som en skulpturell buet betongmur, som i fremre del, mot adkomstplassen mellom MH-bygget og PET-senteret, lenes innover med en tydelig dosering. Ved å benytte glass som tilslagsmateriale, oppnås en glitrende effekt. Dette vil utgjøre et flott lyssatt motiv for forplassen. Fargenyansene her vil spille godt sammen med glassfasaden på PET-senteret. På nordsiden av bygget anlegges en asfaltert plass der det etableres 3 HC-parkeringsplasser. Her er også henting av eventuell radiofarmaka for salg skjer herfra. Mellom plassen og den buede innkjørselen anlegges en grønn lunge. Dette stedet er spesielt solrikt, og er for eksempel egnet for ansatte som har pause. I tillegg fungerer området som snøopplagringsplass om vinteren, samt fordrøyning og flomvern. Området kobles til gang- og sykkelveien via en trapp og en universelt utformet rampe. Mellom MH-bygget og PET-senteret dannes et spennende uterom. Hovedinngangen til PET-senteret vender mot denne plassen. Dekket er tenkt utført i betong med høy presisjon, og med ekspansjonsfuger som understreker viktige retninger i bygget og landskapet. Opp av denne flaten vokser et vegetasjonsfelt opp på et teppe av granitt som sammen danner en klar form. Her tilbys en intim sitteplass med ryggdekning og utsikt over plassen. Plassens formspråk har klare forbindelser til fasaden på det nye PET-senteret, med et tema som beveger seg videre over på selve forplassen. 11

12

KONSEPT PET-SENTERET ligger som en avslutning av sykehusområdets utstrekning mot vest og mot universitetet. Bygget er gitt en særpreget myk og imøtekommende form, med et lekent uttrykk som spiller på avrundet slipt blå-grønt glass, med brytninger i strukturen fremhevet av en dus belysning. Fasadekonseptet som er valgt gir PET-senteret en sterk form og en egen identitet på sykehusområdet. Bygget kles med en glassfasade og vil framstå som én solid, myk form. PET-senteret henvender seg mot den sentrale forplassen hvor en stor del av trafikken til og fra sykehuset passerer. Det har vært et mål å utvikle et identitetsskapende bygg. PET-senteret vil representere en viktig del av sykehusmiljøet og arkitekturen gjenspeiler byggets høyteknologiske funksjoner og innhold. Den duse belysningen vil gi bygget en tiltalende glød og er en svært viktig del av fasadekonseptet. Tanken er at bygget skal tilføre omgivelsene en estetisk leken opplevelse, også på ettermiddag/kveldstid og ikke minst i mørketiden. PET-senteret vil få en bakgrunnsglød i blå-grønne fargetoner med aksentuerende belysning av detaljer i fasaden. Fasadekonseptet gir bygget mulighet til å endre karakter gjennom døgnet og årstidene avhengig av mengde naturlig dagslys. Den videre detaljeringen av det arkitektoniske uttrykket er inspirert av krystalliseringsprosesser som opptrer i naturen slik som i vann eller mineraler. Glassprofiler montert på baksiden av glassfasaden i kombinasjon med belysning, vil gi et fasadeuttrykk som leder tankene mot mønstre som former seg i f.eks. vann som fryser til is, eller transparente mineraler som smaragder og diamanter. Disse mønstrene vil gi bygget et spennende særpreg. 13

14 Plan 5 1:200

ORGANISERING PET-SENTERET er planlagt over tre plan, plan 5, 6 og 7, der plan 6 korresponderer med sykehusets hovedinngang. Plan 6 består i hovedsak av pasient- og publikumsrettede funksjoner med tilhørende kontorer og støttefunksjoner. Plan 6 er inngangsnivå, og pasientarealene har enkel adkomst utenfra. Sengepasienter til og fra sykehuset transporteres via kulvert i plan 5 og videre til plan 6 via sentralt plassert heis med skjermet adkomst til avbildningsområdet. Plan 5 består i hovedsak av produksjonslokaler for radiofarmaka til PET-virksomheten, samt tekniske rom. Plan 7 består av en avdeling for preklinisk forskning på mus og rotter som er knyttet sammen med Avdeling for komparativ medisin (AKM) på Universitetet i Tromsø via gangbru i plan 7. Videre etableres produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord HF (SANO), og et kontorfellesskap Kompetansesenter for diagnostisk fysikk (KDF) her. Syklotron og produksjon av radiofarmaka for PET-scanning Produksjonslokaler for fremstilling av radiofarmaka til bruk på pasienter som skal avbildes, er plassert i plan 5 sammen med syklotron for fremstilling av radioaktive isotoper. Dette sikrer kortest mulig føringsvei for isotopene fra syklotron til hotceller. Forprosjektet inkluderer installasjoner for produksjon av radionukliden fluor-18 ( 18 F, med halveringstid på 110 min.). I tillegg legges det tilrette for at radionuklidene karbon-11 ( 11 C, halveringstid 20 min.), oksygen-15 ( 15 O, halveringstid 2 min.) og Nitrogen-13 ( 13 N, halveringstid 10 min.) også kan produseres. IP-ISOTOPPRODUKSJON LT - LEGEMIDDELTILVIRKNING FO - FARMASØYTISK-KJEMISK FORSKNING PR - PREKLINISK FE - FELLESFUNKSJONER BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK Fra produksjonslokalet fraktes ferdige radiofarmaka i egne produktheiser direkte opp til henholdsvis PET-opptrekksrom ved opptaksrom i plan 6 og til Avdeling for komparativ medisin i plan 7. I lokalene er det også lagt til rette for økt produksjonskapasitet ved behov for produksjon og salg til eksterne brukere. Det er avsatt plass for et ekstra FDG-laboratorium med mulighet for to ekstra hotceller til dette formålet, samt eget pakkerom og produktheis for produkter som skal sendes ut av huset. Det er også avsatt arealer til forskning og utvikling av nye PETlegemidler, som vil gi muligheter for unik klinisk forskning i sykehuset. 15

16 Plan 6 1:200

Nukleærmedisin Nukleærmedisin er plassert i plan 6. Det er en egen Hotlab for tilbredelsa av radioaktive legemidler, to avbildningsrom med gammakamera, og tilhørende servicefunksjoner i dette planet. Her benyttes hovedsakelig Technetium ( 99m Tc), som skaffes eksternt. PET-avbildning PET-avbildning er også plassert i plan 6. Kjernen i virksomheten består av et PET-CT avbildningsrom og et PET-MR avbildningsrom, med tilhørende opptaksrom og andre servicefunksjoner. Pasienter som ankommer PET-senteret tas først inn på et samtalerom for samtale og undersøkelse. Deretter går turen til opptaksrommet, hvor pasienten (liggende i seng eller liggestol) injiseres med et radiofarmaka; en radioaktiv væske. Pasienten skal så forholde seg mest mulig i ro i den påfølgende timen for å sikre korrekt opptak av radiofarmakaet i kroppen. Etter dette er pasienten klar for å bli avbildet med PET-CT eller PET-MR. Etter avbildning venter pasienten ca. 30 minutter på postscan før pasienten forlater bygget. NM - NUKLEÆRMEDISIN Avbildning PA - PET Avbildning FE - FELLESFUNKSJONER BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK 17

18 Plan 7 1:200

Sykehusapoteket Produksjonslokaler for Sykehusapotek Nord HF er plassert i plan 7 i PET-senteret. Lokalene inneholder laboratorier for cytostatikaproduksjon og steril- /galenisk produksjon, med tilhørende sluser/ kontrollrom, vaskerom og lokaler for produksjonsstøtte, kontorer og lager. Produksjonslokalene knyttes til resten av sykehuset med rørpostsystem med diameter 160 mm. Preklinisk Avdeling for komparativ medisin på PET-senteret tilhører avdelingen som holder til i MH-bygget på Universitetet i Tromsø. I arealene i PET-senteret, som er knyttet sammen med arealene på universitetet via bruforbindelse, skal det drives forskning på mus og rotter. Dyrene som brukes i denne forskningen er sårbare for ytre påvirkning - da dette kan stresse dyrene, noe som kan påvirke forskningsresultatene og i verste fall gjøre de verdiløse. Dyrene som benyttes skal ikke utsettes for noen form for dagslys. Dette gir føringer for utformingen av arealene. Den nyetablerte dyre-pet/spect/ct-scanneren, som er et spleiselag mellom UNN HF, UiT og Helse Nord RHF skal plasseres i lokalene i PET-senteret. Her er det også satt av plass for en bestrålingsmaskin. Fra preklinisk hotlab går egen produktheis for frakt av legemidler direkte opp til laboratorium for PET-CT, PR-01, i plan 7. Produktheisen kan også betjene naborom, PR-04A, ved en evt. fremtidig bruk av dette rommet til PET-MR. Kompetansesenter for diagnostisk fysikk - KDF Arealet er vist med 15 arbeidsplasser (+ en stiplet). 2 kontorer med mulighet for 2 personer på hvert, og med resterende arbeidsplasser i kontorlandskap. PR - PREKLINSK SA - SYKEHUSAPOTEKET Arbeidsplassene er vist med store arbeidsbord. Ved å benytte noe mindre arbeidsbord, kan arealet innredes med 6 arbeidsplasser ekstra. KF - KDF FE - FELLESFUNKSJONER NM - NUKLEÆRMEDISIN Avbildning BA - KORRIDORER/GANGER/TRAPPER TE - TEKNISK 19

20 Injeksjonsrom Heis Teknisk rom Avfallsrom Nukleær avbilding Kontorer Laboratorier preklinisk Produksjon apotek Lager varer apotek PET-CT/MR avbilding Kontorer Injeksjonsrom Syklotron Laboriatorier Personalgarderober Produktheis isotoper Hovedinngang Vestibyle oratorier eklinisk Kontorer sjonsrom vbilding Kontore n orier Syklotro algarderober Produkth isotope Laboriato Persona nisk rom fallsrom Heis dinngang stibyle dinngang Produksjo apotek Lager varer apotek PET-CT/M avbilding Injeksjon

Lab Gammakamera (NM-04A) Her utføres nukleærmedisinske undersøkelser ved hjelp av gammakamera med CT. Det er et tilsvarende rom, NM-04B, med lik utforming. Rommene har direkte adkomst til manøverrom (NM-05) og blyskjermet vindu mot dette. Manøverrommet har innsyn og adkomst til begge laboratoriene for gammakamera. Det er også direkte adkomst fra to omkledningsrom for pasienter. Adkomst fra korridor er via automatiske skyvedører. Rommet skal inneholde gammakamera med CT, med nødvendig utstyr for betjening av denne, som kollimatortralle, stativ for blyfrakker, takhengt kontrastinjektor, infusjonsstativ, veggmontert skinne med div. utstyr, overflyttingsbrett med madrass, modulbord, EKG-tralle med EKG-apparat, sekkestativ, håndvask, overskap og lab.stol. Det er plass til kollimatorsett (blyskjermer som går på hjul). Videre er det mulighet for anestesi. Innredning for øvrig er oppbevaringsenheter for forbruksvarer, tøy og medisiner (kontrastmidler). Rommet skal strålingskjermes. 21

Laboratorium PET/MR (PA-17) I dette rommet utføres det PET/MR eller vanlig MR-undersøkelse av pasient. Det er også mulighet for anestesi. Det er direkte adkomst til manøverrom (PA-18), og det er gjennomsyn hit via blyskjermet vindu. Rommet skal inneholde PET/MR med tilhørende utstyr for betjening av denne. Dette inkluderer pasienttralle og trillebord, MR-kompatibel kontrastinjektor, infusjonsstativ og infusjonspumpe, veggmontert skinne med div. utstyr, sekkestativ, høyskap, underskap, arbeidsbenk, håndvask, vask i benk, blendingsgardin og arbeidsstol. Rommet strålingsskjermes, lydskjermes (120dB) og skjermes mot vibrasjon. Det beregnes inn- og utlasting av MRscanner via vindusvegg mot manøverrom og yttervegg. I tillegg må Gauss-linjer markeres i gulvet. 22

Preklinisk PET/CT (PR-01) I rommet skal det foregå forsøk med PET/SPECT/CT-scanning av forsøksdyr (mus og rotter) i anestesi. Produktheis fra plan 5 frakter radionuklidene direkte opp til scannerrom i plan 7. Aktuelle radionuklider for bruk til preklinisk forskning kan foruten 18 F, 11 C og 15 O, også være Gallium-68 ( 68 Ga) og Nitrogen-13 ( 13 N). En person klargjør dosen som skal injiseres i dyret bak en LAF-benk med blyskjerm, samtidig som en annen person klargjør dyret. Dyret får satt inn et kateter, blir lagt på scannersengen, og radiofarmaka injiseres i dyret. Scanning starter gjerne samtidig med injeksjon, for å kunne følge hele forløpet. I andre forsøk venter man en tid før scanning starter. Oksygen-15 ( 15 O) går med direktelinje fra syklotron i plan 5 til scannerrom i plan 7 pga. den korte halveringstiden på 2 minutter, og fraktes ikke via produktheis. Rommet har vinduer mot manøverrom samt mot korridor for demonstrasjon der studenter og besøkende kan observere aktiviteten innenfor. Vinduer mot korridor går ned til gulv for at man ved utskifting av utstyr kan demontere vindu og ta utstyr inn her. Det er direkte adkomst til manøverrom (PR-12) og til rom for bestrålingsmaskin (PR-15). I rommet er det en PET/SPECT/CT-scanner og en operasjonsbenk for smådyr. Videre er det arbeidsbenk med overskap samt et utvalg av oppbevaringsenheter og flyttbare bord. Nøddusj og håndvask er også installert. Type B isotoplaboratorium skal være forbeholdt arbeid med radioaktive stoffer, og skal være utformet slik at laboratoriet har redusert lufttrykk i forhold til omgivelsene, slik at radioaktive stoffer ikke kommer ut i arbeidsatmosfæren. Rommet skal også strålings- og lydskjermes. 23

Laboratorium FDG/ Laboratorium FoU (LT-07A/LT-09) I rommet skal det foregå produksjon av radiofarmaka. Radionuklider fra syklotronen føres via kapillærrør til hotcellene, hvor de benyttes til syntese av ulike radiofarmaka, inkludert 18 F-FDG. Rommet har vinduer mot laboratorium QC. Vinduer går ned til gulv for at man ved utskifting av utstyr kan demontere vindu og ta utstyr inn her. Adkomsten til rommet er via sluse LT-06. Videre er det direkte adkomst til et ekstra laboratorium for produksjon av radiofarmaka, rom LT-07B. Dette er beregnet for bruk til fremtidig produksjon for salg. Det er to varesluser (dedikert inn- og uttransport) til Laboratorium QC (LT-03) og én varesluse til pakkerom (LT-22A). QC-lab har produktheis til PET-opptrekk som fungerer som karantenested for ikke-frigitt radiofarmaka, og pakkerom har produktheis til vindfang for varetransport. Rommet inneholder to hotceller med tilsammen seks dører for produksjon, og to hotceller til dispensering av de sterile produktene. Det inneholder også en isolatorer med overtrykk. Videre er det et avtrekksskap og noen oppbevaringsenheter og flyttbare bord. Rommet skal være et trykksatt renrom i klasse C, er klassifisert som isotoplaboratorium klasse A, som kontrollert iht. Strålevernsforskriftens 29, og skal strålingskjermes. 24

Laboratorium Sterillab. 1 (SA-01) I dette rommet foregår det produksjon av sterile legemidler i isolatorer. Adkomst er via sluse (SA-06). Det er to store gjennomstikkskap til trykksatt kontrollrom (SA-16). Rommet har vindu til SA-16 og SA-17, hvor vindu til sistnevnte rom går fra gulv til himling for god oversikt og lettere inn- og uttransport av stort utstyr. Rommet er beregnet for to isolatorer med overtrykk, og én isolator med undertrykk (til penicillin-holdige legemidler og andre antibiotika). Videre inneholder rommet høyderegulerbar arbeidsbenk, punktavsug ved hver isolator, renromsstoler og trillebord. Rommet har renromsklasse D. 25

Fasade Sør-øst 1:200 26

FASADER YTTERVEGGSKONSTRUKSJONEN består av 230 mm trestenderverk med mineralull, hvor bærende stålsøyler er plassert i dette sjiktet. På utsiden er det 150 mm trestender som går forbi dekkeforkanten. På innsiden av konstruksjonsjiktet er det 75 mm stenderverk uten isolasjon, slik at installasjoner kan gå fritt på innside av søylerekken. Veggen kles utvendig med grønne plater for å reflektere grønt lys til glassfasaden. Ved inngangspartiet eksponeres byggets midtkjerne med trepanel i lønn. Utenpå den isolerte veggen ligger det et glass- og alusystem (GAsystem) med en avstand til den isolerte veggen. Glassfasaden er av tradisjonelt profilssystem der glass monteres uten utenpåliggende profiler, med fuging mellom glassfelt. Topp, bunn og hjørner er avrundet. GA-systemet består av vertikale profiler som festes i ytterveggen. Profildimensjoner optimaliseres så de blir minst mulige. Glass festes inn uten bruk av dekkprofiler. Bredden på feltene varierer. Avslutninger på gesims og i bunn av glassfasaden, i tillegg til hjørner og knekkpunkter, avrundes for å framheve bygget som én solid, myk form. Dette vil gi bygget en dybde i fasaden. Glasset er ikke 100% transparent men tones noe, fortrinnsvis med en grønn farge. God sikt og godt dagslys gjennom vinduer blir ivaretatt. På baksiden av glassfasaden limes det profiler av glass/akryl (tentativt 20X100 mm) i et oppbrutt mønster. Når disse profilene belyses fra topp og bunn av fasaden oppstår et spill med lys lysstriper dannes langs disse profilene. I tillegg skal enkelte felter mellom profilene framstå med felter/gradienter for å underbygge uttrykket. Glassprofilene må bearbeides på en måte som gjør at de sprer og leder lyset på ønsket måte, muligens ved frosting. Felter/ gradienter mellom profilene kan muligens utføres med silketrykk. Fasadetegninger og illustrasjoner viser én mulig layout, men dette vil detaljeres videre i den videre prosjekteringen. For å oppnå det ønskede fasadeuttrykket må fasaden belyses. Den isolerte veggen som er kledd med grønne fasadeplater belyses med en bakgrunnsbelysning, i tillegg til at glassprofiler aksentueres med mer målrettet belysning som ligger i topp og bunn av GA-systemet, trolig ved bruk av LED-striper. Belysning styres/programmeres slik at lysnivå kan justeres i forhold til dagslysnivå. Det vil være helt nødvendig å gjøre tester av det beskrevne systemet for å være sikker på at det gir ønsket fasadeuttrykk. Hovedstrukturen i form av GA-system med bærende profiler og glassfasade er kjent teknologi, mens pålimte glassprofiler og fasadebelysningen krever mer testing og utprøving for å finne optimalt resultat. 27

Volum for manøverrom på byggets nordvestre fasade kles med plater av rustfritt stål eller zink. Dette volumet står i kontrast til glassfasaden ellers på bygget. Fasadekledningen er demonterbar for utskifting av utstyr. Takflaten er byggets femte fasade og geometrien forholder seg til byggets form. Vinduer Alle oppholdsrom har innadslående vinduer, med utenpåliggende solavskjerming som ligger beskyttet bak glassfasaden. Unntak fra dette er renrom som ikke skal ha åpningsbare vindu pga. renromskrav. Foran vindu i renrom monteres en glassplate i flukt med innside innervegg, og silikonfuges mot denne. Renhold av vindu i renrom, skjer ved at vindu kan åpnes med nøkkel fra utside, og glassfasade har her da åpningsbare felt for å muliggjøre vask/vedlikehold. Vinduer skal leveres som 3-lags aluminiumsvindu. Inngangsparti og ytterdører Inngangspartiet er gitt en varm og imøtekommende materialpalett med trepanel i lønn, som er en del av byggets kjerne som er synlig i fasaden. Vindfang på byggets nordøstre fasade er et enkelt volum i glass, inkludert glasstak. Ytterdører i glass/ alu har en høyde på 2700 mm. Prinsippsnitt yttervegg 28

Fasade Sør-vest 1:200 Fasade Nord-øst 1:200 29

Kulvert I kulvert er det medtatt perforerte metallplater i kassetter for skjerming av åpne tekniske føringer. Balustrade på rullebånd er i glass. Kulverten gis en enkel overflatebehandling med banebelegg av vinyl på gulv. Øvrige overflater males. I tillegg vil det bli en ombygging der kulvert tilknyttes A-fløy. Eksisterende garderobe for studenter som berøres, vil bli gjenetablert i areal som finnes internt på UNN. Gangbru Gangbru som forbinder PET-senter og Avdeling for komparativ medisin (AKM) tenkes kledd med perforerte metallplater, både på vegger, takflate og på underside. De perforerte metallplatene monteres med en avstand (tentativt 100 mm) fra vegger, tak og underside slik at det oppnås en dybdeeffekt i fasaden, ikke helt ulik glassfasaden på selve bygget. Ved overgang fra bru til AKM, vil det også kreves en ombygging med løftebord på innside yttervegg AKM, for å ta opp høydeforskjell mellom plan 7 i AKM og plan 7 i nytt PET-senter. Fasade Nord-vest 1:200 30

INNERVEGGER lab analyse lab PET/CT bestråling undersøkelse rotte undersøkelse adferd oppstalling rotte oppstalling mus undersøkelse mus cytostatica prod cytostatica prod.støtte sterilisering galenisk lab steril lab 1 kontrollrom steril lab 2 D ET er valgt byggematerialer som ivaretar et godt innemiljø, spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til EU-GMP regelverk og spesielle krav til klassifiserte rom i henhold til strålevernforskriften. Generelt skal det benyttes lavemitterende materialer. Vegger rundt stråleutsatte rom bygges av betong eller bygges opp med blyskjerming. Sistnevnte bygges opp av adskilt stenderverk i stål (c/c 300 mm) med 1 lag kryssfiner og 2 lag gips på hver side, hvor ytre lag er robust gips. Mellom stenderverk med isolasjon monteres sponplate med pålimt blyplate. Vegger i trykksatte rom bygges opp med 100 mm stålstenderverk (c/c 300 mm), isolasjon og med 2 lag gips på hver side, alternativt ett lag kryssfinèr under ett lag gips. manøverrom gammakamera omkledning lab cellemerking lab hotlab injeksjonsrom venteplass manøverrom lab PET opptaksrom Veggene i renrom har vinylbelegg. I renrom skal det for å opprettholde krav til renhet i EU-GMP-klassifiserte renrom, stilles spesielle krav til materialer og til bygningsmessig utførelse. Materialer som blir brukt i renrom må være i overensstemmelse med den aktuelle renhetsklasse og passende for hva de skal brukes til. Sluser utføres til samme standard som renrom. Hovedsakelig skal materialene være jevne, glatte og ikke generere statisk elektrisitet. Innenfor ren sone skal materialene ikke avgi partikler; treprodukter og fiberplater skal derfor unngås. Materialer skal være egnet for hyppig og effektiv rengjøring og desinfisering. ventilasjon lab hotcelle lab syklotronaccess lab analyse syklotron lab syntese lab FDG lab QC lab FoU pakkerom Ikke-bærende skillevegger består av 100 mm stenderverk (c/c 600 mm) med isolasjon. I gangsoner brukes to lag gips på hver side, hvor ytterste lag er robustgips. Andre vegger uten krav har ett lag robustgips på hver side. Alle oppbygginger tilpasses for å tilfredsstille brann- og lydkrav. All gips som ikke behandles på annen måte, sparkles og males to strøk. Hjørner skal ha rustfrie beslag, og vegger skal ha høye, inntrukne rustfrie sokler i plan med vegg. Byggets midtkjerne skal fremstå som et arkitektonisk element, og kles med smalt panel av lønn i varierende bredder. Unntaket er heis og trapperom som utføres i gjennomfarget stucco. Heisfront skal være i rustfri utførelse. Plasstøpte vegger for øvrig finsparkles og males. Betongvegger i tekniske rom males. Strålingsskjerming Strålingsskjerming Våtrom og garderober har flis på vegger. Renholdsrom, avfallsrom, avbildningsrom og skyllerom m.fl. får tykklaminat limt på plate for enkel rengjøring. Glassvegger i kontorer utføres i limt glass uten profiler, høyde opp til himling. Sentrale dører i forbindelse med vestibyle, korridor, møte/ spiserom og kontorer utføres i glass og aluminium med høyde til himling. Andre dører utføres i kompaktlaminat med heltre kanting. Dører skal fuges inn, uten bruk av listverk. Spesialdører for renrom. 31

DEKKER DET er plasstøpte dekker av 400 mm betong. Dekkene har 100 mm påstøp for trekking av tekniske føringer. I øverste dekke benyttes også 400 mm plasstøpt betong. Det isoleres med 500 mm isolasjon. lab analyse lab PET/CT bestråling undersøkelse rotte undersøkelse adferd oppstalling rotte oppstalling mus undersøkelse mus I store deler av arealene foreslås vinylbelegg, type Tarkett Optima eller tilsvarende. Dette er valgt med utgangspunkt i at publikumsarealer, korridorer og transportsoner er sterkt belastede arealer med krav til funksjon med hensyn til varetransport, sengetransport og gangtrafikk som stiller store krav til kvaliteten av overflater. I renrom foreslås også benyttet Tarkett Optima eller tilsvarende. På kontorer og kontrollrom benyttes linoleum. I ventesone ved ankomst er det slipt betong med tilslag av grønt glass. I hovedvindfang og vindfang for produktheis er det slipt betong også her med tilslag av grønt glass og nedfelte rister/matter. I rom der det brukes fintfølende elektrisk utstyr benyttes antistatisk belegg. I tekniske rom, sekundære kulverter og tekniske føringsveier etc støvbindes gulvet med oljebestandig maling. Dyrebarriere Dyrebarriere 32