INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN... 2 1.2 PROSJEKTORGANISASJON... 3 1.3 ARBEIDSFORM... 3 2.0 GENERELL BESKRIVELSE... 4 2.1 OVERORDNET PROSJEKTGRUNNLAG... 4 2.2 OVERORDNET UTBYGGINGSKONSEPT... 4 2.4 AREAL NYBYGG/OMBYGGING... 6 2.5 BRANNTEKNISKE FORHOLD... 7 2.6 TILFLUKTSROM... 7 2.7 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET... 8 3.0 KOSTNADSOVERSLAG... 9 4.0 KORTFATTET TEKNISK BESKRIVELSE... 12 4.1 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER... 12 4.2 VVS- TEKNISKE ANLEGG... 13 4.3 ELEKTRO- TEKNISKE ANLEGG... 13 4.5 TELE-INSTALLASJONER... 13 4.6 ANDRE INSTALLASJONER... 19 4.7 UTOMHUSANLEGGET... 19 4.8 LØS INNREDNING OG UTSTYR... 19 5.0 VEDLEGG... 20 Dokument: Forprosjekt.doc - 1 -
1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Kongsvinger kommune ønsker å utvide tilbudet på Sæter til Politihøgskolen i Oslo, og har i den anledning initiert et prosjekt bestående av et nytt administrasjonsbygg/undervisningsbygg for 144 bachelor-studenter. Administrasjonsbygget skal også romme en sentralt beliggende kantine for hele anlegget. Intensjonen er at byggene skal huse bachelor-studenter i 4-5 år, fram til PHS utvider/bygger nytt i Oslo. I tiden etter dette er bygget tenkt å inngå i et utvidet etter- og videreutdanningstilbud for PHS. I tillegg skal det bygges et nytt internatbygg med 36 enkeltrom. Bachelor-studentene forutsettes losjert privat i Kongsvinger. I nært samarbeid med brukergruppa har Arkitektlaget AS nå foreslått en plassering og utforming av begge byggene som vi mener vil berike området i sin helhet. Plasseringen er ellers i samsvar med tidligere utarbeidede mulighetsanalyse for Sæter gård. Byggene er plassert slik i landskapsplanen at tiltaket kan behandles som en mindre vesentlig endring i forhold til gjeldende reguleringsplan. Dokument: Forprosjekt.doc - 2 -
1.2 PROSJEKTORGANISASJON Ved utarbeidelsen av forprosjektet har følgende organisasjon vært i arbeide: Bruker/Politihøgskolen Sæter representert med: Bjørn Karlsen Nell-Endre gravli Bruker/Politihøgskolen Oslo representert med: Hilde Sørum Roald Myhr Oppdragsgiver/Byggherre KONGSVINGER KOMMUNE representert med: Rune Løvberg, leder Jørn Glomnes Hilde Nygaard Rådgivere Raad A/S v/ Torodd Hansen Ing. JonHallås v/ Jon Hallås Sjåtil & Fornæss AS v/ Odd Sigurd Taugbøl Berg-Knudsen AS, v/ Gert berg-knudsen Storkjøkkenutvikling AS v/jonny Ormåsen Prosjekteringsansvarlig: Arkiteklaget AS v/ Terje Martinsen Trond Sundby Mona Mellem 1.3 ARBEIDSFORM Kongsvinger kommune har etter konkurranse engasjert Arkitektlaget AS med konsulentgruppe, til å utvikle forprosjektet (fase A). Deretter skal det lages dokumenter for en tilbudsforespørsel (fase B) på oppføring av administrasjonsbygget og internatet som en totalentreprise. Dokument: Forprosjekt.doc - 3 -
2.0 GENERELL BESKRIVELSE 2.1 OVERORDNET PROSJEKTGRUNNLAG Til grunn for forprosjektet og utarbeidelsen av totalentreprisedokumenter legges omforente tegninger godkjent i brukergruppa 04.03.08. 2.2 OVERORDNET UTBYGGINGSKONSEPT/BESKRIVELSE Landskap og eksisterende bebyggelse Sæter gård ligger rett nord for Kongsvinger langs riksveg 10. Gården ligger nærmest som et fondmotiv når man passerer på østsida av Festningen, og byggefeltet Glåmlia forsvinner til venstre. Åkerlandskapet åpner seg, og terrenget bølger seg relativt mye fram mot gården. Bebyggelsen ligger på begge sider av et lite dalføre, svakt hellende mot sørøst og vannspeilet til Glåma. Sæter tilkjennegir sin opprinnelse som storgård på lang avstand. Eksisterende bebyggelse består av hovedbygning, kårbolig, stabbur, og stor låve og uthusbebyggelse liggende rundt et firkant-tun. Litt tilbaketrukket fra vegen ligger nyere bebyggelse som forteller om utvidet og endret bruk av gården. Alle byggene er saltakhus med malt panel, og selv om det er stor variasjon i størrelse gir de samlet et rolig og harmonisk preg over området. Innkjøringen til gården er endret i de senere årene av trafikale hensyn, og er nå plassert litt lenger nord enn tidligere. Dette fører til at man kommer inn på anlegget rett nord for den store låven, og firkanttunet åpner seg mot sør. Vestover på andre siden av bekken danner forlegningshus av nyere dato et eget tun. Bekken og vannspeilet/dammen utgjør sammen med trær og busker en grønn åre tvers gjennom hele anlegget, og er et verdifullt miljøelement. Likevel oppleves ikke anlegget som delt i to. Svakt stigende mot vest og mot nord er det grassletter og friluftsanlegg, og endelig tett barskog. Landskapsrommet har en visuell begrensning, men oppleves likevel som åpent og luftig. Administrasjonsbygget Prosjekteringen av administrasjonsbygget har gitt oss to klare utfordringer. Det første er å finne en god plassering av et bygg på 2600 m2, som har klart iboende karakter og funksjon som et sentrumsbygg. Vi tenker generelt på undervisningsog kontorfunksjonen, men spesielt på resepsjons- og kantinefunksjon. Vi mener at bygget slik det nå er plassert og utformet, tilpasser seg den krummede og ganske kraftig hellende tomta, bygningen med sine to etasjer ligger godt inn i terrenget, den tilpasser seg anleggets infrastruktur, og har en sentral og godt Dokument: Forprosjekt.doc - 4 -
PROSJEKT; 08-1808 Politihøgskolen Sæter synlig plassering i forhold til de andre byggene på plassen. Resepsjonen vil ligge som et fondmotiv fra hovedinnkjørselen. Takflatene faller mot sør for å trekke ned høyden på bygget mot plassen, mens bygget fra nord vil framstå nærmest som et enetasjes bygg. Kantinen med sin sirkulære form, ligger som et dreiepunkt i den store bebyggelsesplanen, og er synlig fra nær sagt alle sider. Vi synes avstanden til bekken og vannspeilet er ideell, langt nok unna til ikke å forstyrre den, men nært nok til at terrasser og uteplasser mot vest har god kontakt. Vi ser for oss et frodig og velholdt grøntareal sør og vest for bygget. Den andre utfordringen er å lage et moderne bygg som passer inn i en slik sammenheng, men likevel har en egen identitet. Byggene på gården består av enkle, klare volumer, lett gjenkjennelige for de fleste som tradisjonelle gårdsbygg. Vi ønsker at nybygget skal framstå som et sammensatt bygg av tre forskjellige volumer, litt for å bryte opp størrelsen, men også for å bruke noe av formspråket på stedet. Den landstrakte hovedkroppen skal ha malte, panelte fasader med enkle og rytmisk, plasserte vinduer, og saltak med takstein. Den skal ha litt låvekarakter, rolig, lett, store flater og fattbar. Hovedkroppen ligger parallelt med anleggets overordnede aksesystem. Auditoriet derimot, ligger dreid i forhold til veien, og følger med dette terrengets linjer. Auditoriet er tyngre, mer lukket, med fasader i pusset mur og vinduer som sitter dypere i veggen. Saltaket faller mot øst og båndtekkes, takutstikket holdes på et minimum. Bygget har litt mer karakter som et uthus/steinfjøs/bryggerhus som ligger innfelt i låven. Kantinen på den annen side, slår seg på brystet og stikker seg fram i landskapet, litt for å markere at den faktisk er det fysiske midtpunktet i anlegget, men også fordi resten av bygget er så forsiktig og nøkternt detaljert. Fasaden er litt mer høyreist og oppglasset, og belistning, søyler og spiler/solavskjerming gis en mer beiset/oljet trestruktur. Fasaden dreier rundt fra skjermtaket over hovedinngangen og ender opp i steinsatt uteplass og terrasse mot vestsola. Her er det utgang fra kantina og videre gangvei over til forlegningsområdet tvers over demningen. Form follows function ; planløsningen ligger nedfelt i de tre hovedvolumene, med undervisning, kontor- og grupperom i hovedkroppen. Her er det vrimleareal/gang i midten, rom på begge sider med vinduer og godt lys, og god utsikt i begge ender (mot kantine i vest og mot Glåma/Sverige østover). Auditoriet ligger nord-østover, litt mer lukket og tilbaketrukket, men med lett og god kontakt i forhold til resepsjon, garderober og utgang på terreng. Sekundære rom ligger i underetasjen inn mot terrenget. Kantina viser i planløsningen samme ansikt som i fasaden, den ligger som et naturlig samlingspunkt i bygget, og viser stolt fram flott utsikt sør- og vestover mot Glåma, mot sola, og mot resten av anlegget på Sæter. Service-innganger er lagt mot nord i plan 2, utenfor kjøkkenet. I valg av kledninger og overflater innvendig vil lista legges relativt høyt i forhold til kvalitet og holdbarhet, vi forventer at bygget vil bli utsatt for hard bruk. Både Kongsvinger kommune og Politihøgskolen har som målsetting å lage et administrasjonsbygg som både inne og ute innbyr til gode sosiale relasjoner. Vi Dokument: Forprosjekt.doc - 5 -
PROSJEKT; 08-1808 Politihøgskolen Sæter tror vrimlearealene, kantina og lesesalene er viktige bidragsytere i så måte. I tillegg vil uteterrassene og den steinsatte uteplassen, med sørvendt plenområde, bidra til gjøre dette til et godt sted å oppholde seg også utenom vanlig undervisningstid. Forlegningsbygget Det nye bygget er tenkt plassert i forlengelsen av de andre internatbyggene. Bygget ligget litt tilbaketrukket mot nord, med opparbeidet parkeringplass øst for bygget. Vi har valgt å dreie bygget litt i forhold til hovedretningen på bebyggelsen, dette fordi vi ønsker at landskapet mot nord skal være godt synlig nedover. Denne plasseringen vil også være gunstig i forhold til en mulig utvidelse med et nytt internat senere. Både form, utrykk og planløsning tar utgangspunkt i de andre internatbyggene. Internatet rommer 36 enkeltrom, 18 i hver etasje. To rom i hver etasje er universelt utformet. Det langstrakte bygget er brutt opp i to deler, som ligger litt forskutt i forhold til hverandre. Mellom fløyene ligger inngangpartiet, som er smalere og lavere, og inneholder trapp, heis og bk. Fløyene har tosidig korridorløsning. I enden av bygget mot sør ligger felles kjøkken, spiseplass og sosiale rom. De sosiale sonene er knyttet sammen med intern vindeltrapp og åpen løsning i etasjeskillet mot vest. Foran kjøkkenet er det en steinbelagt uteplass, som også er tenkt å være en samlingsplass internatene imellom. Bygget har panelte fasader, saltak med takstein, samt stort glassfelt mot sør og vest. Hovedinngangen har platekledning, slik at den skiller seg fra resten av bygget. Bygget har full kjeller. Den søndre delen inneholder tekniske rom, samt lager. Den nordre kjelleren inneholder vaskerom/tørkerom samt depot. For adkomst med bil til depot graves det ut en nedkjøringsrampe langs med bygget i den nord-østlige enden slik at både studenter og vare-/lastebiler har tilgang. Begge byggene er prosjektert med universell utforming for øyet. Begge byggene prosjekteres i henhold til nye PBL av 2008 2.4 AREAL Følgende bruttoarealer er vist på vedlagte tegninger: Administrasjonsbygget Plan 1. etasje: 1301,0 m2 Plan 2. etasje: 1301,0 m2 Sum: 2602,0 m2 Internatbygget Dokument: Forprosjekt.doc - 6 -
PROSJEKT; 08-1808 Politihøgskolen Sæter Plan kjeller: 562,5 m2 Plan 1. etasje: 562,5 m2 Plan 2. etasje: 562,5 m2 Sum: 1687,5 m2 Sum brutto-arealer begge bygg 4289,5 m2 2.5 BRANNTEKNISKE FORHOLD Bygningen vurderes stort sett iht. preaksepterte løsninger i TEK 2.5.1 RISIKOKLASSE Administrasjonsbygget er definert som risikoklasse 3. Internatbygget er definert som risikoklasse 4. 2.5.2 BRANNKLASSE Administrasjonsbygget defineres som bygningsbrannklasse 1 Internatbygget defineres som bygningsbrannklasse 1 2.5.4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Planlagte bæresystem vil tilfredstille R30 krav til hoved- og sekundærbærekonstruksjoner. Dekker vil bli dimensjonert for tilfredsstille R30 krav uten brannisolasjon. 2.5.5 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Planlagte brannskiller og materialvalg vil i hovedsak bli utført iht. pre-aksepterte løsninger i TEK. Adresserbart brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet vil bli installert. 2.5.6 TILRETTELEGGING FOR BRANNSLUKKING Bygningene dekkes med brannslanger. Det er ikke forutsatt noen form for automatisk slokkeanlegg. Innsatstiden til brannvesenet kan regnes å være 10 minutter I samråd med brannvesenet vil det bli vurdert en ny brannkum i området rundt forlegningsbyggene. 2.6 TILFLUKTSROM Det er ikke forutsatt etablert noe tilfluktsrom i forbindelse med prosjektet. Dokument: Forprosjekt.doc - 7 -
2.7 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Tiltakshaverens målsetting er at prosjektet skal gjennomføres uten skade på person eller miljø. For å sikre dette, forutsettes det utarbeidet en egen HMS-plan for prosjektet. Byggeplassen vil bli planlagt, organisert og kontrollert ihht intensjoner og regler i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser av 21. april 1995 Det forutsettes at prosjektet skal utformes og drives slik at det minimaliserer negative miljøkonsekvenser for brukere og omgivelser. Miljøhensyn innarbeides i planlegging, prosjektering, bygging og teknisk drift på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. Dokument: Forprosjekt.doc - 8 -
3.0 KOSTNADSOVERSLAG Følgende kostnadsoverslag er utarbeidet for administrasjonsbygget og for internatet. Overslaget er for de fleste fagene kalkulert på bakgrunn av enhetspriser for bygningselementer på 2-siffernivå. Enhetsprisene er hentet fra tilsvarende realiserte prosjekter i siste år, og Holte- prosjekt s kalkulasjonsnøkkel Normal standard. På bakgrunn av dette og stadige svingninger i markedet, må overslaget tillegges en usikkerhet på +/- 10% Administrasjonsbygg Konto Tekst Kr/m2 Sum 1 Felleskostnader 1 100 2 860 000 2 Bygningsmessige arbeider 9 000 23 400 000 3 VVS-anlegg 2 900 7 500 000 4 El-anlegg 1 850 4 850 000 5 Tele/Autom. anlegg 6 Heis 250 000 6.1 Kjøkkenutstyr 2 500 000 6.2 Teleskoptribune 1 250 000 7 Utomhusanlegg 1 550 000 7.1 Utenomhus VVS 100 000 7.2 Utenomhus El 70 000 1-7 Entreprisekostnad (eks mva) 18 200 47 330 000 8 Generelle kostnader 7,5% 3 550 000 8-1 Byggeadministrasjon 2,5% 1180 000 8-2 Kopi, diett, reiser, gebyrer 1% 470.000 1-8 Byggekostnad (eks mva) 52 530 000 9 Merverdiavgift 25% 13 132 000 9-1 Prisstigning 3 300 000 9-2 Finanskostnader 3 100 000 0-9 Sum grunnkalkyle (inkl. mva) 72 062 000 A1 Løst inventar og utstyr 1 800 000 B Minimums reserve 10% 7 386 000 Prosjektkostnad 31 225 81 248 000 Følgende kommentarer bør knyttes til overslaget: Takoverbygg for søppelcontainere er medtatt i utenomhusposten for administrasjonbygget. Tele- og autom.anlegg er inkludert i post 4; El-anlegg Det er medtatt RS 125 000,- for gymutstyr i post A1 Innredning og utstyr Prisstigning er regnet som 5% i 18 mnd x 60% Dokument: Forprosjekt.doc - 9 -
Finanskostnader er regnet som 6% i 14 mnd x60%. Dokument: Forprosjekt.doc - 10 -
Internatbygg Konto Tekst Kr/m2 Sum 1 Felleskostnader 1 100 1 850 000 2 Bygningsmessige arbeider 8 500 14 350 000 3 VVS-anlegg 3 300 5 650 000 4 El-anlegg 1 500 2 500 000 5 Tele/Autom. anlegg 6 Heis 250 000 7 Utomhusanlegg 650 000 7.1 Utenomhus VVS 160 000 7.2 Utenomhus Elektro 70 000 1-7 Entreprisekostnad (eks mva) 15 100 25 480 000 8 Generelle kostnader 7,5% 1 900 000 8-1 Byggeadministrasjon 2,5% 687 000 8-2 Kopi, reise, diett, gebyr 1% 250 000 1-8 Byggekostnad (eks mva) 28 317 000 9 Merverdiavgift 25% 7079 000 9-1 Prisstigning 1 620 000 9-2 Finanskostnader 1 520 000 0-9 Sum grunnkalkyle (inkl. mva) 38 536 000 A1 Løst inventar og utstyr 800 000 B Minimums reserve 10% 3 856 500 Prosjektkostnad 25 600 43 192 500 Prisstigning er regnet som 5% i 18 mnd x 60% Finanskostnader er regnet som 6% i 14 mnd x60%. Dokument: Forprosjekt.doc - 11 -
4.0 KORTFATTET TEKNISK BESKRIVELSE 4.1 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 4.1.21 GRUNN OG FUNDAMENTER Byggene utføres i hovedsak med støpt ringmur, støpte dekker på mark, og støpte vegger inn mot terreng 4.1.22 BÆRESYSTEM Bæresystemet i kjeller, u-etg., plan 1.etg. består i hovedsak av plass-støpte søyler og bjelker, Alternativt i prefab betong. For 1. og 2.etg. vil hovedbæresystem være i stål og limtre. Mye av bæresystemet vil være synlige konstruksjoner. I hovedsak vil det bli brukt sirkulære søyler. 4.1.23 YTTERVEGGER Yttervegger består av standard bindingsverk, montert på stålbæresystemet. Vegger i auditoriet samt kjøkken består av pusset mur i kombinasjon med betong inn mot terreng. Utvendig kledning vil være en kombinasjon av trepanel og platefelt (kantine og internat). Dører og vinduer Innvendige dører leveres i høytrykkslaminat overflate ferdigbehandlet fra fabrikk, kantlist i hardved og sparkeplater i stål. Enkelte dører vil bli beskrevet med beskyttelsesprofiler av stål i karm. Vinduer skal være ferdigbehandlede aluminiumsvinduer fra fabrikk. Glass skal ha u-verdi 1,1, og mot øst, syd og vest skal det være solavskjerming på alle vinduer. Vinduer i kantine skal ha motorstyrte persienner. 4.1.24 INNVENDIGE VEGGER Lette innvendige vegger utføres med 100 mm stenderverk, fullisolert, med slagfaste plater. I våtrom legges fliser på veggene. 4.1.25 DEKKER OG TRAPPER Gulv på grunn består av isolerte, støpte dekker. I gangarealer, kantine og i garderober legges det fliser. I øvrige rom legges vinylbelegg. Trapper bygges av prefabrikert betong, og flislegges. Himlinger. Dokument: Forprosjekt.doc - 12 -
PROSJEKT; 08-1808 Politihøgskolen Sæter Det legges systemhimlinger i alle rom etter kravene til lyd, fukt og akustikk. Himlingsplatene skal være demonterbare i de områder hvor det er nødvendig med inspeksjon./adkomst. 4.1.26 YTTERTAK Takene bygges opp av selvbærende saltakstoler (midtbygg administrasjon. + internat), selvbærende pultakstoler/gitterdragere (auditorie), samt synlig limtrekonstruksjon (kantine). 4.1.27 FAST INVENTAR Det utarbeides egen liste over fast innredning til totalentreprisen, høg kvalitet og slitestyrke på overflater vektlegges. Politihøgskolen utarbeider selv samtidig egen beskrivelse på all løs innredning. 4.1.28 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER TEKNISKE FAG Dette omfatter innvendige arbeider med, utsparinger, hulltaking, branntetting, takoppbygg for jethetter, spikerslag for feste av installasjoner, utvekslinger etc. 4.2 VVS- TEKNISKE ANLEGG 4.4.30 GENERELT Det nye sentralbygget og den nye forlegningen for Politihøgskolen på Sæter gård skal forsynes med komplette funksjonelle og brukstilpassede VVS-tekniske installasjoner i henhold til romprogram, gjeldende offentlige lover og forskrifter. Forprosjektet er gjennomgående basert på godt utprøvde og driftssikre løsninger. 4.2.31 SANITÆRANLEGG Kostnadsoverslaget er basert på det sanitærutstyret som er vist på arkitektens tegninger og det som er nevnt nedenfor. I tillegg er medtatt så som utvendige kraner for vanning og spyling av utearealer, brannskap etc. Generelt forutsettes åpent eller tilgjengelig anlegg, med god standard på utstyret. Der hvor rør er ført skjult i vegg eller gulv forutsettes benyttet et rør-i-rør system med fordelingspunkt fortrinnsvis over himling i våtrom. Toaletter forutsettes veggmontert av hensyn til renhold. Brannskap er medregnet for å gi nødvendig dekning i hele bygget. Endelig plassering av brannskap avklares i detaljprosjekt. 4.2.32 VARMEANLEGG De nye byggene skal utføres med vannbårent varmeanlegg. Byggene er i forprosjektet forutsatt tilknyttet og forsynt med varme fra ett nærvarmeanlegg for Sæter gård som er under vurdering. Dersom det ikke blir noe av nærvarme-anlegget, må de nye byggene utføres med eget fyrrom. Dokument: Forprosjekt.doc - 13 -
Internt dimensjoneres radiatorer for varmtvann 80/60 o C. Ventilasjonsbatterier tas ut for 80/40 o C Varmefordelingsrom utstyres med varmeveksler, fordelingsstokk med shuntarrangement, pumper osv. Som lokale varmekilde i alle fellesarealer i administrasjonsbygg og internat skal det være golvvarme. I alle kontorer, grupperom og hybler monteres radiatorer. All ventilasjons tilluft forvarmes med vannbåren varmebatteri. 4.2.33 BRANNSLUKKEANLEGG Det er ikke medtatt sprinkling for bygget. Håndslukkere og slanger er medtatt under pkt. 4.1.31. 4.2.36 VENTILASJONSANLEGG Alle arealer utstyres med mekanisk ventilasjon. All ventilasjon bygges opp for balansert ventilasjon etter omrøringsprinsippet, og aggregatet utstyres med roterende varmegjenvinner. Tilluftstemperaturen styres i avhengighet av avtrekkstemperaturen med kompensasjonskurve for utetemperatur. Rommene ventileres med takmonterte tilluftsventiler eller tilluftsventiler montert i vegg/skjørt i innkassing oppunder taket. Overstrømsventilasjon benyttes til underordnede rom som lager og bøttekott. For ventilasjonsanlegget medtas alt nødvendig utstyr, ventiler, kanaler osv. 4.2.37 LUFTKJØLING Nødvendig komfortkjøling er ivaretatt ved at luftbehandlingsaggregatene er utført med reversibel varmepumpefunsjon. 4.2.56 BYGGAUTOMASJONSANLEGG (SENTRAL DRIFTSKONTROLL) Det installeres automatikk basert på selvstendig programmerbar undersentral med lokal operatørmulighet og menystyrt for nytt aggregat. Driftstider styres med ur lokalt. Timer plasseres etter brukers ønske. VVS-automatikken skal senere kunne tilknyttes et SD-anlegg. Anlegget som leveres skal være forberedt for tilknytning til SD anlegg som beskrevet under. Dokument: Forprosjekt.doc - 14 -
4.3 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG 4.3.40 ORIENTERING Elektroteknisk anlegg er basert på: - Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg gjeldende FEL og NEK400. - Belysningsanlegg i hht. retningslinjer fra Selskapet for Lyskultur. - Plan og bygningsloven 4.3.41 GENERELLE ELKRAFTANLEGG 41.1 Bæresystemer Det etableres føringsveier for elkraft- og teletekniske anlegg, som kabelbroer/baner over nedforing etter behov. Alle føringsveier over himling og som veggkanaler dimensjoneres for min. 30% utvidelse. Der det ikke er nedforing benyttes utenpåliggende kanaler eller skjult installasjon som røropplegg i vegger og tak. I ventilasjonsrom etableres kabelbroer for føringer av kabler. Kabelkanaler skal være i plast og med atskilte rom for elkraft og tele. Det må ivaretas avstandskrav mot kraftkabler for telekabler cat. 6 UTP. 41.2 Jording Det etableres komplett jordingsanlegg for nybygget i forbindelse med fundamenteringsarbeidene. Utjevningsforbindelser til alle tekniske anlegg og utsatte deler etableres og kontrolleres i henhold til gjeldende forskriftskrav. Alle utjevningsforbindelser kobles til skinne for hovedutjevning. Det endelige jordingsanlegget skal dokumenteres med målinger. 41.3 Lynavlederanlegg Anses ikke som nødvendig og er ikke inkludert. 41.4 Brannsikre gjennomføringer Alle gjennomføringer for kabler som bryter brannskiller i dekker og vegger vil bli tettet med godkjent tettemasse. Utførelse og materialer skal ha min. samme krav som øvrige vegger. Utførelsen vil bli dokumentert, og det avsettes plass for senere utvidelser. 4.3.42 HØYSPENNINGSANLEGG Eksisterende trafokapasitet i området er forutsatt tilstrekkelig. Dokument: Forprosjekt.doc - 15 -
4.3.43 FORDELINGSANLEGG 431 Inntaks- og stigeledninger Stigekabel fra tilknytningspunkt ved yttervegg føres inn i ny hovedtavle i teknisk rom 2. etg. Det etableres stigekabler til ventilasjonsanlegg og lokal underfordeling i plan 1. Til heis legges funksjonssikker kabel (3-fas 16A) ihht. forskriftene. 432 Hovedfordeling Det leveres ny komplett hovedfordeling som skap i teknisk rom. Fordeling leveres i henhold til NEK EN60439-1. Fordelingen dimensjoneres for 30 % reservekapasitet mht. ledig plass for brytere. Hovedfordelingen utføres som moduloppbygget stålplateskap montert med rygg mot vegg. Anlegget skal beskyttes mot overspenning ved å montere overspenningsvern i hovedfordeling.. Alle kursavganger leveres med jordfeilvern på alle utgående kurser. 433 Underfordelinger Underfordelinger plasseres etter behov.underfordelinger bygges for usakkyndig betjening. NEK EN60439-3 Plasseringer avklares endelig med Arkitekt før bestilling Alle dører inn til underfordelinger utstyres med sylinderlås tilpasset byggets låssystem, alt. med godkjent lås. Tavlefronter merkes med varig merking som graverte skilt. Tegninger av tavler og tavlearrangementer oversendes til byggherren for godkjennelse før produksjon. 434 Fordelinger for drift (VVS) Ventilasjonsanlegg er plassert i plan 2. Fordeling for ventilasjonsanlegg leveres av VVS-entreprenøren, og monteres og tilkoples av elektroentreprenør. Det samme gjelder for varmeanlegges pumper og shunter etc. 4.3.44 LYSANLEGG 441 Kursopplegg for lys og stikkontakter Det medtas komplett opplegg for stikkontakter og belysningsanlegg i alle arealer. Det benyttes 16A kurser max 15 pkt. pr. kurs, max belastning 2000W pr. kurs. Anleggene bygges opp som åpent kabelanlegg på kabelbroer/baner og i kabelkanaler, og med skjult røranlegg/bokser i lettvegger og tak. Det er lagt vekt på at alle anleggsdelene skal styres slik at energiforbruket til belysning skal minimaliseres. I store rom og korridorer styres lyset av sentralt plasserte paneler/brytere I øvrige rom og kontorer etc. legges opp til individuell styring av lysanlegget alt. bevegelsesdetektorer. Dokument: Forprosjekt.doc - 16 -
PROSJEKT; 08-1808 Politihøgskolen Sæter Nødlysanlegget leveres som desentralisert anlegg med batterier i armaturene og sentral overvåking via egen styrekabel. Nødlysarmaturer tilkobles vanlige lyskurser. For markeringslys benyttes LED teknologi. 442 Belysningsutstyr Som grunnlag for belysningsanlegget benyttes retningslinjer fra Selskapet for Lyskultur. Det skal velges lysarmaturer og lyskilder som er mest mulig kostnadseffektive med hensyn til effektforbruk, utskiftingskostnader, lyskvalitet og estetikk. Det benyttes lavenergi lyskilder. Bruk av forskjellige lyskilder tilstrebes holdt på et minimum. Det er forutsatt bruk av lysarmaturer med elektronisk forkoblingsutstyr i alle rom. I arealer med nedforet himling benyttes innfelte lysrørarmaturer og downlights. Fasadebelysning medtas ved alle innganger og under overbygg. Belysningsanlegget utformes i nært samarbeid arkitekt og bruker i detaljeringsfasen. 443 Utstyr for nødlysanlegg Det leveres markeringslys og ledelys med integrert batteripakke og sentral overvåking med testfunksjoner og utskriftsmulighet. Sentralenhet monteres i hovedfordeling. Markeringslysarmaturer leveres med kalkatode eller LED utførelse for lengst mulig levetid på lyskilder. 4.3.45 ELVARMEANLEGG Byggets varmebehov vil bli dekket med vannbåren varme. På varmtvannsrør er det beregnet å benytte selvregulerende varmekabel. 4.3.46 DRIFTSTEKNISKE ANLEGG 461 Kursopplegg for VVS- tekniske anlegg og drift Her medtas komplett anlegg for styring av varme og ventilasjonanlegg. Det benyttes skjult røranlegg til utstyr som blir plassert ute i arealene. Det fordeles til stikkontakter på egne kurser til uttak og diverse teknisk utstyr. Alle kurser skal være 16A max 15 uttak pr. kurs, max belastning 2000W pr. kurs. For kursopplegg til virksomhet medtas følgende: Stikk for rengjøring for hver 10-12m, Stikk for føner i alle garderober, stikk for barbermaskin i toalettrom. Stikk/tilkobling av; tekniske anlegg som brannalarm, al-tele, kjøkken og moppevasker. Dokument: Forprosjekt.doc - 17 -
4.5 TELEINSTALLASJONER 4.5.51 GENERELLE TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG 511 Bæresystemer Beskrevet under post 411. 513 Inntaks- og stigeledninger for tele Det legges par fiberkabel for tele og data sammen med elkraftkabel fjernvarmerør. Kabel terminenes i ventilasjonsrommet. Signalomformer for fiberkabelen leveres komplett i begge ender. 514 Telefordelinger Det leveres 19 rack med hyller, sidevegger og glassdør og lås. Her medtas plinter for terminering av spredenett og inntakskabler i teknisk rom. Alt utstyr og kabler for krysskobling medtas komplett. Kabelføringsbøyler medtas. 4.5.52 INTEGRERTE KOMMUNIKASJONSANLEGG Det etableres et strukturert spredenett 4 par cat. 6 UTP til diverse rom som angitt Det leveres enkelt punkt for heis. Kabel avsluttes i doble RJ45 cat.6 -kontakter ute i anlegget og på RJ45 cat. 6 - kontakt i etasjefordeler (patchpanel). Alle par skal føres helt frem til rack i teknisk rom Det skal utarbeides ett entydig og brukervennlig merkesystem for anleggene, 4.5.53 SEPARATE KOMMUNIKASJONSANLEGG 532 Separat telefonanlegg Det er ikke medtatt telefonapparater eller telefonsentral. Kabling er felles med data og patches til telefon etter behov. 4.5.54 ALARM- OG SIGNALANLEGG 542 Brannalarmanlegg Det leveres et komplett anlegg med detektorer i henhold til FG s regelverk 2. utgave 22.10.2007. Det etableres overføring til brannvesen via Al-tele sender. Anlegget løses med bruk av håndmeldere, ione/optiske røykmeldere og varslingsorganer. Nødvendige styringer for dører medtas. Det medtas alarmsignal til heis. 544 Innbruddsalarmanlegg Ytterdører forutsettes levert med magnetkontakt og mikrobryter forberedt for innbruddsalarmanlegg. Sjekk m/bruker!! Dokument: Forprosjekt.doc - 18 -
Adgangskontroll / skallsikring? 4.6 ANDRE INSTALLASJONER 4.6.62 HEISANLEGG Det forutsettes montering av plattformheis mellom plan 1 og 2 begge bygg. Plattformheis er en enkel form for heiskonstruksjon som har lav hastighet, 0,15m/s. Heisen betjenes med påholden knapp, dvs knapp må holdes nede under hele turen. Plattform har ett areal på 1100mmx1480mm og en løftekapasitet på 400 kg. 4.7 UTOMHUSANLEGGET 4.7.73 UTENDØRS VVS Kostnadene i dette kapittel inkluderer rørtekniske arbeider og bygningsmessige arbeider med grøfter og kummer. Fjernvarmeledninger tilknyttes felles varmesentral. 4.7.74 UTENDØRS ELEKTRO Lysanlegg: Utendørsbelysningen er medregnet som armaturer på vegger og under takutstikket, plassert ved inngangspartier og dører. Anlegget skal styres via felles fotocelle for alle arealene. Det er medtatt kostnader for i alt 15 stk frittstående lysmaster på nye parkeringsplasser og nye gangveger. Det benyttes master med høyde 4 m og armaturer i god design. 4.7.76 VEIER OG PLASSER Det skal utarbeides veier, plasser og parkering som vist på situasjonsplanen. Uteplasser i og rundt bygningene får belegningsstein, gangveier ellers opparbeides med grus. Grøntarealer beplantes og tilsåes med plen. 4.8 LØS INNREDNING OG UTSTYR Skolen utarbeider egen beskrivelse på løs innredning og utstyr som sendes ut som egen entreprise parallelt med hoved-beskrivelsen, summen er likevel tatt med i denne kalkylen. Det settes krav til at innredning og utstyr er forberedt for hard bruk. Dokument: Forprosjekt.doc - 19 -
5.0 VEDLEGG Vedlegg: Innhold: 1 TEGNINGER Situasjonsplan 1:500 i A2-format Administrasjonsbygg Plan 1. etg 1:100 i A3-format Plan 2. etg 1:100 i A3-format 2 Snitt 1:100 i A3-format Fasader 1:200 i A3-format Internatbygg Kjeller 1:100 i A4-format Plan 1. etg 1:100 i A4-format Plan 2. etg 1:100 i A4-format 2 Snitt 1:100 i A4-format Fasader 1:200 i A3-format Kongsvinger 07.03.2008 Arkitektlaget AS Trond Sundby Dokument: Forprosjekt.doc - 20 -