Noregs vassdrags- og energidirektorat
Vatn på ville vegar kommunalt ansvar (med fokus på bekkelukking og landbruksvegar) Svein Arne Vågane Skred- og vassdragsavdelinga Region Vest
Vatn Flaumskred - Store krefter - Skjeldvik i Odda Jula 2011 3
Vatn på ville vegar Lovverk Bekkelukking - Vandringshinder for fisk Bekkelukking Skader Landbruksvegar og vatn 4
Vassressurslova Google behandling etter vannressursloven 5
Vassressurslova 1. (formål) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Omgrepet Samfunnsmessig Miljøomsyn Natur- og kulturverdiar Omsyn til bruksformål og økonomi Omgrepet forvaltning Utnytting av vassressursane Vern og oppretthalding av naturlege prosessar/biologisk mangfald Forvaltar: offentleg mynde og den einskilde brukar/eigar
Vassressurslova - eigedomstilhøve 13 vassdrag tilhøyrer eigaren av den grunn det dekkjer om ikkje andre rettstilhøve seier noko anna 20 samordning av løyve 8 Avgrensing i eigar sin råderett Forbod mot å setje i verk tiltak som kan skade ålmenne interesser eks fiskeinteresser, ålmenn ferdsel, omsyn til flaum etc. (kan òg gjelde tiltak utanfor vassdraget) Ålmenne interesser ideelle eller ikkje økonomiske interesser - om summen av private interesser er stor, kan det òg reknast som ålmenn interesse 7
Vassressurslova oppattretting løp 12. (gjenoppretting av vassdragets løp) Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon etter 8 a) gjenopprettes innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hending; b) renskes opp eller påfylles masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden. Gjenoppretting etter første ledd som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser, skal meldes til vassdragsmyndigheten. OBS! Gjeld ikkje verna vassdrag!!! Jfr. 35, 3.ledd. 8
Vassressurslova plikt til aktsemd/forvaltaransvar 5. (forvalteransvar og aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. 9
Vassressurslova Konsesjonspliktvurdering ( steget vidare i høve 5) 18. (særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt) Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette om et vassdragstiltak trenger konsesjon etter 8 eller gi forskrift om at visse vassdragstiltak eller vassdragstiltak i nærmere angitte områder eller typer områder skal meldes til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten skal treffe enkeltvedtak etter første punktum dersom tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse begjærer det, og kan forby iverksetting før avgjørelsen er truffet. 10
Vassressurslova - kantvegetasjon 11. (kantvegetasjon) Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Fylkesmannen kan gje fritak. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. 11
Kommunen sitt ansvar Sjå til at søknaden er så godt opplyst som mogleg Innhente uttale frå Fylkesmannen (t.d. fisk) og NVE Ev. krevje dokumentasjon på at skredfaren er vurdert (byggteknisk forskrift) For å unngå skader på ålmenne og/eller private interesser: Stille krav til dokumentasjon for dimensjonering og utforming av røyr og kulvertar (i praksis krevje at tiltakshavar dokumenterer at dimensjonering og utforming ikkje gjev auka fare for skader) Vedtak etter plan- og bygningslova Ev. vedtak etter landbruksforskriftene 12
Kommunen sitt ansvar Plan- og bygningslova: Ansvarleg utførande (normalt entreprenør) har eit ansvar Kommunen som godkjenningsmynde har eit ansvar Grunneigar har eit ansvar Det er altså fleire som kan få erstatningskrav mot seg! 13
Vassdirektivet EU-direktiv Få vassdrag tilbake til mest mogleg naturleg tilstand gjeld både ureining og tekniske installasjonar Særlover som vassressurslova står over direktivet 14
Bekkelukking Vandringshinder for fisk DN Håndbok 22-2002. Google slipp fisken fram Utgjevar: DN 15
Vandringshinder fisk Frå slipp fisken fram Rist samler kvist = hinder 16
Bekkelukking - Vandringshinder for fisk For høg kulvert (Foto: Tom Jacobsen) Teikning i slipp fisken fram 17
Bekkelukking - Vandringshinder Foto: Tom Jacobsen Frå Slipp fisken fram 18
Avbøtande tiltak (foto frå slipp fisken fram ) Kulp framom kulverten gjer at sjøauren lettare vandrar inn i kulverten. 19
Bekkelukking vår handsaming. Bør i utgangspunktet vere opne Lukking påverkar Biologiske prosessar Naturoppleving i nærmiljøet Aukar fare for skader ved at kulvert går tett I dei aller fleste tilfeller gjev vi ein uttale og det er kommunen som må ta endeleg stilling til søknad. Dette då vår handsaming utløyser krav til konsesjonshandsaming. Vi søkjer samordne uttalen med Fylkesmannen, jfr. vassressurslova 20 20
Bekkelukking Uttalen vår kan innehalde: Råd om krav til dimensjonering/utforming med tanke på framtidige skader både oppstrøms og nedstrøms bekkelukkinga. Vi går ikkje konkret inn på korleis det er søkjar sitt ansvar, men kommunen bør sjå til at det vert gjort. Ta høgde for forventa auke i nedbør Vurderingar kring andre ålmenne interesser som friluftsliv, opplevingskvalitet, fiskeinteresser. 21
Kulvert Unngå to røyr 22
Saksgang 23
Skogsvegar Skogeigars ansvar Vegeigars vedlikehaldsplikt Kommunen sitt ansvar 24
Skogsvegar Grunneigars ansvar: Vegeigar sitt ansvar: Sjå til at anlegget ikkje gjev skade på omgjevnader og liv og helse, jfr. grannelova 2 og vassressurslova 5 Planleggar og entreprenør har same ansvar 25
Skogsvegar Kommunen sitt ansvar/bør gjere: Bør sjekke skredfare www.skrednett.no. Vegbygging som kan gje auka skredfare mot busetnad - skredfagleg kompetanse Sjå til at søknaden er så godt opplyst som mogleg innhente uttaler Nye vegar i område med mogleg skredfare mot busetnad krev nøyare vurdering av skredfaren etter byggteknisk forskrift 26
Skogsvegar - foto: NGI og Truls-Erik Johnsrud Lausmasserenner i terrenget Tilpassa vassmengda Områda mellom kan ikkje ta like stor vassmengde Masser tettar kulvertar og fyller grøfta Tette kulvertar aukar vassføring andre stader Vegen skjer av naturleg vassig og overflatevatn takrenne 27
Skogsvegar Reduser faren for istetting ¾ - 1 slange leggast i røyret og hengast opp ved innløpet og tettast Overløp i kulvert kan redusere risiko for tetting av kulvert 28