Samler HaldenS musikkhistorie

Mars 2012 Stor arrangements oversikt Tema: Ung og opptatt av kropp krigen Som Skapte WielS plass Direktøren på GranD Samler HaldenS musikkhistorie

2 Bidragsytere i dette nummer: Tom Skjeklesæther En av Norges fremste musikkjournalister. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon 99 22 17 98 post@byline.as www.byline.as ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon 46 82 47 77 Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen trykk: Edda Trykk, Stokke opplag: 15.000 eksemplarer Forsidefoto: Siri M. Dalnoki 14.361 Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i 14.361 postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: ring 99 22 17 98 redaktøren: Bli flinkere til å bruke Halden! Haldenserne elsker byen sin. De er patrioter, og de er stolte over både festningen, naturen og mye annet i Halden. Men stolthet er én ting er vi flinke til å bruke byen og alt den har å by på? Og er vi gode ambassadører for Halden? Svaret er nok dessverre nei. Unntak finnes, men de aller fleste haldensere er verken gode ambassadører eller flittige brukere av egen by. Beskjedenhet? Mindreverdighetskompleks? Kanskje. Vi har alle har en jobb å gjøre. Da kan vi starte med å rette fokus mot det som er bra i stedet for det motsatte, selv om det også kan være påkrevet. Mediene preger oss på godt og vondt, men vi bør ikke la oss diktere i alt. Det er neppe noe særhaldensk fenomen, men vi har en tendens til å henge oss opp i det som er negativt. Det som er galt. Som for eksempel en haldenser vi snakket med nylig. Han beklaget seg over at deler av byen besto av litt falleferdige hus. Noe må gjøres, sa han. Da slår det oss: Mannen har isolert sett rett. Men hva om vi ser det fra motsatt vinkel? Hva om vi gleder oss over all utbedring og restaurering som har pågått i Halden de siste tjue tretti år? Haldensere med noen år på nakken husker Bakbanken som det reneste slumområde. Damhaugen likeså. Vi husker Sørhalden, og vi husker andre byområder. Falleferdig alt sammen. Nå er veldig mye restaurert og pusset opp. De nevnte bydelene er områder vi nå er stolte av. Så får vi ta det som gjenstår etter hvert. Fra tid til annen snakker vi med innflyttere. Folk som kommer utenfra, ser på både mennesker, landskap og bymiljø på en annen måte. Flere av dem gir seg ende over for hvor flott Halden er. Men de reagerer på at haldenserne ikke er flinke til å fortelle om herlighetene. Haldenserne er både beskjedne og tilbakeholdne. En av innflytterne, en næringsdrivende i sentrum, forteller at han og kona bruker mye tid i Rødsparken. «Men hvem treffer vi i dette praktfulle anlegget? Nesten ingen. Hvorfor bruker dere ikke byen mer?» spør han. «Hvorfor skal dere holde denne perlen av en by hemmelig for resten av landet?» Ja, hvor mange haldensere har kostet på seg en omvisning på Rød Herregård? Ikke mange. Busslast på busslast med turister kommer til denne herskapelige gården. Haldenserne sitter på gjerdet. De bor jo her og kan besøke Rød en annen gang. For de fleste blir det aldri noe av. Vi har til og med truffet voksne haldensere som aldri har vært på festningen! Men det er heldigvis unntaket. Akkurat festningen Kunder endrer ikke handlemønster fordi næringsdrivende syter. er et område haldenserne er ganske flinke til å bruke. Naturen rundt Halden er svært variert og bortimot unik. Ingen andre kan skilte med følgende: Hav, fjord, norsk og svensk skjærgård, saltvannsfiske, laksefiske, innlandsfiske, historiske bymiljøer, store skogområder som innbefatter både uberørt villmark og velbrukte turområder. Det eneste vi mangler er høyfjellet, men også her er vi nesten i mål. Ta for eksempel en tur i området ved Berby. Der er det mye vakker og dramatisk natur. Mange bruker naturherlighetene og turistattraksjonene, men vi kan bli bedre til å fortelle andre om det. Det kommersielle er en annen sak. Den siste tiden har svenskehandelen preget nyhetene. Nordmenn setter stadig nye rekorder. Milliardbeløp forsvinner ut av landet, med de konsekvensene det får for arbeidsplasser. I Halden er vi berørt mer enn de fleste av denne handelen. Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Nærheten til Sverige er et gode vi må forvalte fornuftig. For langveisfarende er grensehandel en morsom og spennende greie. For haldenserne er grensehandel en form for gode med konsekvenser. Noen varer er så attraktive at det vil være helt urealistisk å tro at haldenserne skal la være å forsyne seg fra fatet. Men vi må ikke ukritisk tro at alt er billigere på blå-gul side. Halden har et variert næringsliv med både gode varer og gode tjenester til konkurransedyktige priser. Men skal strømmen av handlekåte haldensere til Sverige reduseres, må vårt lokale næringsliv være flinkere til å fortelle at de finnes og hva de har. Kunder er som gruppe noe av det minst lojale som finnes. Kunder endrer ikke handlemønster fordi næringsdrivende syter. Kundene endrer handlemønster kun hvis de blir overbevist om at det lokale alternativet er bedre. Og da snakker vi ikke bare om pris. Vi snakker også om service. Og på service har Halden mye å hente. De som har skjønt at service og hyggelig betjening gir flere kroner i kassa, har kommet langt. Dessverre er det alt for mange i Halden som burde ta seg selv i nakken i forhold til akkurat service. Kanskje et godt, gammeldags smilekurs hadde vært på sin plass? Det hadde vi kanskje hatt godt av alle sammen. For når vi ser bort fra kommunens elendige økonomi og en og annen rønne av en bygning, har vi uendelig mye å glede oss over i Halden.

Haldenmagasinet mars 2012 3 Åge-kiosken og den gamle gymsalen i Tistedal sentrum spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av TTiF som en av Norges beste klubber innen ungdomsfotball på 1970-tallet. Her la de grunnlaget Gamle bilder behøver ikke være så fryktelig gamle før de har historisk interesse. Dette bildet fra Tistedal sentrum er tatt på slutten av forrige århundre. øyvind ottersen, tekst Bildet i seg selv er neppe noen fryd for øyet. Den gamle Åge kiosken er der fortsatt. Det er ikke bygningen ved siden av. Den gamle gymnastikksalen tilhørte i sin tid yrkesskolen. Nå er gymsalen jevnet med jorden. På stedet er det parkeringsplass for besøkende til Frelsesarmeen, som for mange år siden tok over det som en gang altså var tistedølenes yrkesfaglige utdanningsinstitusjon. Norway Cup Det som imidlertid gjør bildet interessant, er historien rundt den gamle gymsalen. For det var her inne grunnlaget ble lagt for den eventyrlige suksessen TTIF fotball junior opplevde tidlig på 1970 tallet. Den gang TTIF var en betydelig kraft i Fotball Norge. Det som toppet seg med seier i juniorklassen i Norway Cup i 1973. TTIF slo engelske Consett fra Newcastle i finalen på Ullevaal stadion. Noen måneder senere gikk de fleste av spillerne over i seniorenes rekker, og TTIFs beste lag gjennom tidene smuldret opp. I dag har byens fotballspillere tre kunstgressbaner: Risum, Tistedal og Strupe. Og flere er på gang. Det er bortimot brukbare gymsaler på skolene, og i Tistedal har man Tistedalshallen. Ikke noe å si på fasilitetene, med andre ord. Kummerlig Da var det annerledes den gang TTIFs stolthet ble skapt. Gymsalen i sentrum ble brukt flittig. Der hadde hver spiller et par tre kvadratcentimeter å boltre seg på. Det ble trent styrke og alt annet det var mulig å trene på. Det var her Kai Skjeklesæther skallet tusenvis av ganger i veggen for å bli en bedre og tøffere hodespiller. Alle som spilte mot Kai kan underskrive på at resepten var vellykket. Så ble det løpt i gater og bakker. Trener Petter Lund var vel det nærmeste man den gang kunne komme en slavedriver. Men så var det vel heller ingen som på 70 tallet slo TTIF på kondisen. På den gamle Øberg banen, en grusflekk det var spilt ishockey på om vinteren, ble det fotballmessige terpet, mellom alle beinharde øvelser. Med dagens tankegang skulle det ikke blitt fotballspillere av noen som holdt på slik. Men de nevnte treningsfasiliteter avlet landslagsspillere. Brødrene Tommy og Jan Erik Olsen spilte både toppserie og landslagsfotball. Og resten av laget var heller ikke verst. Gull i Norway Cup er bevis godt nok. Og det hører med til historien at TTIF også avlet en rekke andre gode lag og enkeltspillere på den tiden. Alle møysommelig klekket ut i den gamle gymsalen i Tistedal sentrum. En talentfabrikk hvor Odd Grønberg var fabrikkdirektør, og en rekke ivrige medhjelpere sørget for å gjøre det beste ut av forholdene. Der hadde hver spiller et par-tre kvadratcentimeter å boltre seg på. Det er noe eget med håndlagde, ferske bakevarer Tenk deg duften av nybakt brød! Bakt for hånd rett fra steinovnen sprø skorpe Du får det hos TELEFON 69 18 18 82 Stedet i Halden for kurs, konferanse og selskap NEDRE BANKEGATE 6. MANDAG TORSDAG 7 16. FREDAG 7 16.30. LØRDAG 8 15 Chesterfield LOBBYBAR JERNBANETORGET 1, 1767 HALDEN TLF. 69 18 72 00. E-POST: GRAND@BESTWESTERN.NO

4 Siri M. dalnoki, tekst og foto Winnie Gjerdalen Alder: 53 år Familie: Gift i 33 år med Bjørn Gjerdalen, tre sønner: Lasse (33), Mats (28) og Emil (19) To barnebarn Jobb: Direktør på Best Western Plus Grand Hotel Halden Fritid: Familie, fotball, reise, gå tur i skogen med hunden, lese krim. I sitt ess på Grand Hotel Direktøren på byens eldste hotell har kommet godt i gang med sitt drømmeprosjekt. Med mye stå på-vilje og stor optimisme håper og tror Winnie Gjerdalen at hun vil nå målet sitt innen noen år. Nemlig at hotellet skal være det foretrukne i Halden i framtiden. Å ta over Grand Hotell i Halden, nå Best Western Plus Grand Hotel, opplever Winnie Gjerdalen som å starte ikke på null, men i minus. Men dama fra Ski er svært entusiastisk og optimistisk og har kommet godt i gang. Hun og de andre ansatte på hotellet er innstilt på å få bukt med et litt frynsete rykte innen kort tid. Det mener direktøren er helt overkommelig i det hun omtaler som «en perle av en by». Snakkesalig For et par år siden hadde hun bare hørt om Halden, men visste svært lite om byen. Hotelldirektøren har allerede rukket å la seg sjarmere av den lille byen under festningen. Halden er Østfolds vakreste by. Haldensere må være stolt av byen sin, synes hun. Selv om det kan være tøft å drive et lite byhotell, er det kanskje ikke så rart at Winnie Gjerdalen er ved godt mot. Hotellet er nyoppusset, men framstår med en egen sjarm slik det sømmer seg et lite byhotell. «Grand Hotel skal være nobelt» Gjerdalen er vel kjent i bransjen etter å ha jobbet med salg i Thon-systemet i mange år. Både i kjøpesenter- og hotellbransjen. Tidligere jobberfaring i store konsern har gitt Gjerdalen en ballast preget av store vyer. Hun skjønte fort at disse vanskelig lot seg forene med driften av Grand Hotel med 33 rom. Høsten 2010 kom hun over annonsen der eier Per Voldberg søkte etter en driver til det tradisjonsrike hotellet ved jernbanen. Få måneder senere var hun på plass i Halden. Uten fordommer og klar til å realisere den store drømmen. Grand Hotel skal være nobelt. «High class». Med prismekroner på rommene. Kanskje vi skal tilby høye rekesmørbrød og hvitvin framover. Og fredagspils, konjakkvelder og intimkonserter, sier en snakkesalig Winnie Gjerdalen. Man trenger ikke å dra ordene ut av dama. Strengt tatt hadde man ikke trengt å spørre om noe som helst. For den sprudlende direktøren renner over av entusiasme for sitt livs store prosjekt. Hun bor på Ski og pendler fram og tilbake til hotellet hver uke. Bor på hotellrom og reiser hjem til hus og mann når anledningen byr seg. Jobber gjerne tre skift i strekk. Hun tar seg av absolutt alt, også rengjøring ved behov. Slippe seg løs Og alt gjør hun med god samvittighet. Har tre voksne sønner. To har flyttet ut, og yngstemann er i militæret. Var hjemmeværende i sju år mens barna var små. Nå var tiden inne for å realisere drømmen min, sier direktøren. Hun får god støtte fra mannen Bjørn Gjerdalen, som driver møbelvarehuset Living på Karihaugen i Oslo. Dessuten er han styreformann for hotelldriften i Halden. Uten en snill mann hadde ikke dette vært mulig, sier hun. Hjemme har hun alltid blitt kalt «en av

Haldenmagasinet mars 2012 5 Winnie Gjerdalen fra Ski har det som plommen i egget som direktør på nyoppussede Best Western Plus Grand Hotel i Halden. Hun elsker vertskapsrollen. gutta». Fotball har det blitt mye av opp gjennom årene. Familien har hjertet i Vålerenga. Da jeg traff Bjørn i 74, visste jeg at han var opptatt av fotball. Tenkte at det var best å bli med, for da blir man også engasjert. Alle guttene har spilt fotball, og i tillegg har vi vært engasjert i Vålerenga på flere plan. Pleier å si at jeg har stått på fotballbanen sammenhengende i sytten år, ler hun. Felleskap og tilhørighet er noen av grunnene til at hun trives så godt i dette miljøet. Å ta av seg hotelluniformen og slippe seg løs på fotballkamp er fantastisk avkobling. Og uansett hvor man er i verden, treffer man på folk med samme interesse. Da er terskelen lav for å knytte kontakter. Tilbakemeldinger Selv om ektemannen har brukt ti år på å skrive jubileumsbok om Vålerenga, har ikke fotballengasjementet tatt helt overhånd. Vi kan godt bestemme oss for å bli hjemme og kose oss med et glass vin ute på terrassen i stedet for å gå på kamp. For hjemmet betyr mye for familien. Ikke overraskende er de svært opptatt av interiør. Deres firbente venn er også høyt prioritert. Helger tilbringes gjerne i skogen, uansett vær, med New Foundlanderen glad og fornøyd springende noen meter i forveien. Det er balsam for sjelen. Så er det bare å sette seg på toget til Halden igjen. Planlegge salgsframstøt mot lokale bedrifter i Halden. Tilbakemeldinger fra hotellgjester og julebordsgjester har vært overstrømmende positive. Vi har en stille periode nå. Men det er bare å bla fram til juni så blir man glad. Da er vi nesten fullbooket allerede. Seier Det verste hun vet er når det er stille på hotellet. Det skal være liv og røre. Gjestene skal føle seg velkomne og bli sett. Når hotellet er stappfullt og selv det minste kottet er opptatt, da er hotelldirektøren i sitt ess. Hun trives med å være i front og elsker Jeg har stått på fotballbanen sammenhengende i sytten år. vertskapsrollen. Å skape relasjoner er hun god på. Derimot skorter det noe på struktur, mener hun selv. Alltid når jeg er ute og reiser, ser jeg etter de små tingene; det som gjør at jeg husker et hotell. Det er ikke de fineste stedene jeg husker. Det er personligheten, menneske ne som jobber der og som yter litt ekstra. Det ønsker jeg at også alle som kommer til Grand Hotel, skal få oppleve. Winnie Gjerdalen tok over driften i fjor. Leieavtalen varer i ti år. Når den er slutt, er hun 63 år og mest sannsynlig pensjonist. Hun har lagt lista høyt for hva hun ønsker å få til på de neste ni årene. Noen sier jeg må være litt gæren som har begynt på dette prosjektet. Kanskje jeg er det. Men jeg er overbevist om at jeg kommer til å lykkes med planene. Hvis ikke okay, da har jeg i hvert fall gjort det. Det er en seier i seg selv.

6 SNART ER DET SOMMER! SELV OM DET IKKE VIRKER SÅNN... på fritida DP REKLAMEBYRÅ www.d-p.no MELD DEG INN NÅ FØR ONSDAG 11. april, OG FÅ FRI TRENING TIL LANGT OVER PÅSKE. FØRSTE TREKK 20. APRIL. DU SPARER OPPTIL 2.250 KRONER. ALL INCLUSIVE! Hos oss finner du - Mobiltelefoner og utstyr - Bedriftsløsninger for mobil - Mobilt Bredbånd - PC-er og skrivere - GPS - Overvåkingsutstyr - Eget serviceverksted for PC - Og ikke minst GOD SERVICE! Vil du ha resultater før sommeren bør du starte nå! SERVICE KOMPETANSE OPPFØLGING FREDRIKSTAD QUALITY HALDEN Les mer på www.fsc.no Fredrikstad tlf 69 300 310, Quality tlf 69 10 16 03, Halden tlf 69 19 78 00 Family Sports Club treningssentre finner du her: Askim, Elverum, Fredrikstad, Halden, Kongsberg, Kragerø, Løten, Moss, Rakkestad, Rommen, Sarpsborg Fram, Sarpsborg Quality, Skarnes, Trøgstad og Mysen. Facebook.com/telehusethalden Våre åpningstider Mandag-Fredag 09.00-17.00 Lørdag 09.00-14.00 Tlf: 69 17 96 10 E-post: halden@telehuset.no Telehuset Halden, du finner oss på torget Finn Pettersen fra Gimle er vennligheten selv. Alltid blid, alltid hjelpsom. Og utrolig entusiastisk. Selv er han den første til å berømme andre for den innsatsen de gjør, men det hersker ingen tvil om at Finn «Curling» Pettersen selv er hovedmannen bak curlingklubbens voldsomme oppsving og ekspansjon. øyvind ottersen, tekst og foto Curling er Finns store hobby og lidenskap. Få legger ned så mye tid og krefter på sin hobby. Faktisk ble Finn Pettersens engasjement så stort at kona Ann Kristin så seg nødt til å påta seg både kassererjobb og kioskansvaret. Det var eneste mulighet til å få se gubben, sier Finn. Ja, er du hjemme i det hele tatt? Jeg sover hjemme, sier han og ler godt. For han vet meget godt hvor mye tid han bruker på curling. Han er alt-mulig-mann, instruktør, leder i klubben og enda mye mer. Curlingen tar nok i gjennomsnitt fire timer hver eneste dag gjennom hele vinteren, sier han. Familiemann Det høres kanskje ut som om Finn Pettersen «setter stener» og «ferdes i boet» til alle døgnets tider. Slik er det ikke. Riktignok bruker han mye tid på curling, men det er andre verdier i livet som er viktigere. Ja, familien er selvfølgelig det viktigste. Jeg har en fantastisk kone, som har gjort hobbyen på dette nivået mulig. Jeg har to flotte, voksne døtre, Gry og Marianne, og jeg har tre fantastiske barnebarn,

Haldenmagasinet mars 2012 7 Finn Pettersen Alder: Født i 1953. Stilling: Tidligere snekker. Hobby: Curling siden 1988. Et fantastisk miljø Martine (11), Helene (8) og Felix (3). Familien går først. Jeg har alltid sagt at curlingen ikke skal komme i veien for familiens interesser. Det er herlig å være morfar. Jeg kjører og henter barnebarna. Har med Felix i vårt felles verksted, og i hagen har jeg arvet et gammelt Pippi-tre. Der kan ungene plukke brus og annet snadder. Morfar-rollen er den aller viktigste for meg. Hytte og båt Curlingsesongen pågår fra september til april. Da «bor» Finn i curlinghallen, et imponerende anlegg med fem baner. Mye bygget på dugnad. Ja, jeg er stolt av anlegget vårt. Det har blitt til, ikke minst fordi dugnad slett ikke er noe fremmedord i klubben. Her står folk virkelig på. Men hva gjør du mellom april og september? 16. april setter jeg meg ned i godstolen og ser på tv sammen med kona. Da starter livet for en stakket stund uten curling. Da blir det tid til båtpuss og mange turer på fjorden eller ut til hytta på Søndre Sandøy. Familien koser seg og vi nyter både sommer, båt, sjø, bading, grilling og fiske. Moroidrett Hvorfor ble det akkurat curling som grep fatt i deg? I min ungdom drev jeg med løkkefotball og annen moroidrett. Kroppen er ikke bygget for fart, så det ble etter hvert kast på meg. Kule og spyd i Halden Idrettslag. Men jeg ga meg etter hvert. I 1988 dukket tanken om curling opp i Halden. Jeg var en av mange interesserte. Så tok det bare av. Nå har jeg levd og åndet for curling i 24 år. Det har gitt meg stor glede, ikke minst fordi jeg ser så mange glade mennesker rundt meg. Både unge og gamle koser seg med dette fantastiske spillet. Curling er noe for alle, uansett ambisjon eller nivå. Det er rett og slett fascinerende. Selv er jeg skral i kroppen, med både knær, ankel og skulder i dårlig skikk. Men dette til tross kan jeg kose meg med curling. En bedre hobby kan jeg ikke ha. xxxxxxxxxxxxxxx Finn Pettersen har lagt ned et enormt arbeid for curlingsporten. Så imponerende har det vært at Norges Curlingforbund for tre år siden utnevnte ham til æresmedlem. En ære jeg setter veldig stor pris på, sier Finn.

8 Det ser kanskje ikke slik ut, men dette er faktisk noen av byens beste næringslokaler På Sydsiden bygger vi nemlig nå topp moderne butikk- og kontorlokaler inni de tradisjonsrike bygningene som omkranser Torget. Rett under festningen, like ved Gjestehavna. Kan skreddersys til behovet. Det er her det skjer i Halden nå: på Sydsiden. Storgata 1. 1. etasje: næringslokale med kjøkkenmuligheter, 80 kvm ledig. 2. og 3. etasje: kontorer, 300 kvm ledig. Torget 4 og 5. To sammenhengende kjellere egnet for serveringsvirksomhet, 250 kvm ledig. Borgergata 12. 1. og 2. etasje, totalt 500 kvm ledig. Olav 5. gate. 2. og 3. etasje, 1000 kvm ledig. Kontakt Ole Kristian Sørlie for mer informasjon. Telefon 480 44 480 HALDEN TORG AS

Haldenmagasinet mars 2012 9 jens Bakke, tekst Krimkrigen og Wiels plass Med Fredriksten festning tronende over byen er haldensere vel kjent med sin dramatiske historie. Mindre kjent er at også kriger vi ikke deltok i, har satt sitt preg på byen. En av disse var Krimkrigen. Dette var krigen som skapte Wiels plass. Wiels plass en familiehistorie: Søsknene Bolette, Truels og Andreas Wiel vokste opp i Kongegården midt på bildet. i 1856 flyttet Bolette inn i Stangepaleet til venstre, Truels flyttet inn kanselliråd Dahls hus, som skimtes like til høyre for barndomshjemmet, og Andreas flyttet inn i Legangers gård lengst til høyre. Foto: Wæring 1886. Utlånt av Haldenkort.net Det lette engelske kavaleriet angriper ved Balaklava utenfor Sevastopol i 1854. Angrepet var basert på misforståelser og endte i en ren slakt av de engelske rytterne. Hendelsen skapte stor oppsikt i samtiden, ikke minst gjennom lord Tennysons dikt «The Charge of the Light Brigade», gjengitt på side 12.

10 Uten krigsreporterne hadde heller ikke «The Lady with the Lamp» blitt en legende. Stangepaleet på Wiels plass ble oppført 1856 av Bolette og Ole A. Stang. Her bodde Bolette til hun døde i 1895. Da ble huset solgt til Fredrikshalds Sparebank, som hadde hovedkontor i bygningen. Huset var så stort at banken kunne leie ut lokaler til postkontor, til telefon og telegraf, samt et par leiligheter. Huset ble revet da banken skulle sette opp sitt nybygg i 1940. Fontenen forsvant et par år tidligere både huset og fontenen sett på som håpløst umoderne på 1930-tallet. Prospektkort utlånt av Haldenkort.net. I 1853 brøt det ut krig i Svartehavet mellom Russland og Tyrkia. Frankrike og Storbritannia var redd for at Russland skulle vokse seg for sterkt. Derfor satte de i 1854 inn kanonbåter og soldater for å presse igjennom en russisk tilbaketrekning. Stormaktenes krig Det var tenkt som en rask militær aksjon. Så enkelt gikk det ikke. Krigen varte over to år, og den ble blodig. Heldigvis holdt Norge seg utenfor skjønt det var bare så vidt: Kong Oscar ville at også vi skulle gi oss i kamp mot Russland, og en norsk flåtestyrke ble utrustet for å seile til Østersjøen. Avisenes reportasjer Krimkrigen ble den første store mediekrigen. På midten av 1800-tallet hadde mange fått råd til å holde aviser. Tidligere tok det uker og måneder å bringe nyheter. Nå kunne man med hjelp av den elektriske telegrafen sende hjem ferske nyheter i løpet av minutter. William Russels reportasje om den lette brigades dødsritt ved Balaklava ble trykt i The Times samme kveld som slaget hadde funnet sted. Også i Norge var avisene fulle av fortellinger fra kampene på halvøya i Svartehavet. Mange steder fikk navn etter slagfelt på Krim Balaklava i Fredrikstad og Malakoff i Moss er to av dem. Florence Nightingale Uten krigsreporterne hadde heller ikke «The Lady with the Lamp» blitt en legende. Florence Nightingale ble verdensberømt mens hun utrettelig arbeidet for sårede soldater ved feltsykehuset i Scutari. Fram til slutten av 1800 tallet var det langt flere soldater som mistet livet på sykehus enn på slagmarken. Disse var ikke i fokus for generalene, som konsentrerte seg om sine friske tropper. Florence Nightingale ble selve symbolet på kampen mot de enorme lidelsene. Hun hun oppnådde en posisjon som hun visste å bruke for å utvikle sykepleie til et eget fag. Florence Nightingale damen med lampen ble den store helten fra Krimkrigen. Hun organiserte det engelske sykepleierkorpset og blir sett på som den moderne sykepleiens grunnlegger. Krigsprofitørene Krig skaper ikke bare død og lidelse, den skaper også økonomisk aktivitet. Flåter og armeer skal utrustes. Til det trengs utallige varer som må skaffes raskt, uansett pris. Norge var aldri med i krigen, men vi kunne levere tjenester og produkter til dem som var involvert. Norske skuter seilte soldater og gods, og norske sagbruk gikk for fullt. Dermed er vi tilbake i Halden, hos byens gamle plankeadel. Langs fossen i Tistedalen lå det fortsatt et snes vannsager som skar bjelker og bord til et desperat verdensmarked. Niels Anker Stang skrev at «Priserne steg ikke så lidet i 1850 og 1851, indtil de under Krimkrigen i 1854 naaede en høide som neppe senere er overtruffet». Krigskonjunkturen holdt seg krigen igjennom. Ikke siden 1811 hadde byens sagbrukseiere tjent så gode penger. Da Wiels plass ble Wiels plass Fortsatt var det de gamle familiene som dominerte sagbruksvirksomheten i Halden.

Haldenmagasinet mars 2012 11 Mange steder fikk navn etter slagfelt på Krim Balaklava i Fredrikstad og Malakoff i Moss er to av dem. Fram til slutten av 1800-tallet var det langt flere soldater som mistet livet på sykehus enn på slagmarken. Krimkrigen ble også utkjempet i østersjøen. i august 1854 bombarderte franskmenn og engelskmenn den russiske festningen Bomarsund på Åland. Festningen ble jevnet med jorden. i fredstraktaten i 1856 ble Åland erklært som demilitarisert. Den dag i dag er Åland et nøytralt område. William Howard russel var den første moderne krigsreporteren. Han tilbrakte 22 måneder i kampområdene ved Krim og sendte jevnlig hjem reportasjer til avisa The Times. Artiklene kunne være både kritiske og svært detaljerte. Den russiske tsaren skal ha uttalt han ikke trengte spioner så lenge han hadde The Times. Slektene Wiel, Anker og Stang, samt enkelte inngiftede svogere og søskenbarn, styrte byens økonomi. I Kongegården ved brua bodde enkefru Petronelle Wiel og hennes barn. Etter hvert som de ble gift, flyttet de ut. Truels bosatte seg i sin tantes hus sør for brua, der apotek Ørnen holder til i dag. Andreas bosatte seg på hjørnet av Festningsgata og Knardalsbakken. Men så kom krigen og pengene. I 1856 viste de nye formuene seg for alvor. Søskenflokken flyttet «hjem» til det som skulle bli Wiels plass. Andreas kjøpte huset som senere skulle romme Saugbrugs hovedkontor. Truls kjøpte bygården som senere ble rådhus. Mest spektakulær var bygningen som søster Bolette og hennes mann Ole oppførte samme år huset der sparebanken senere skulle flytte inn. Bolette var gift med Ole A. Stang, også han trelasthandler, og de bygde et moderne hus med store, buede vinduer og et middelaldersk tårn på hjørnet mot Kongegården. Mens bestefar i sin tid hadde kjøpt seg tittelen «kanselliråd», kunne barnebarna Truels og Andreas og svoger Ole alle titulere seg «konsul». Rundt det vesle torget fant man derfor konsul Wiel, konsul Wiel og konsul Stang. Byhus og lystgårder Enkefru Nella Wiel fikk barna omkring seg på alle kanter, i hvert sitt store byhus rundt plassen. De må ha stått hverandre nær på mange måter. Ikke nok med at søsknene bodde tett på hverandre i byen. De ferierte også som nærmeste naboer. Velstående byborgere hadde lystgårder på landet. Gårdene skulle helst ikke ligge for langt bort, for man måtte samtidig passe sitt kjøpmannskap i byen. Alle søsknene flyttet ut på Idd når sommeren nærmet seg. Bolette holdt til på den ene Rishaug-gården, Andreas på den andre, og Truls bodde rett over veien på Øberg. I tillegg hadde de svogere, svigerinner og søskenbarn på alle nabogårdene. Et økonomisk maktsentrum Wiels plass var et geografisk og økonomisk sentrum i Halden. Saugbrugsforeningen ble stiftet i 1859, med Andreas som leder. Brødre og svogere var aktive i styret gjennom flere tiår. Familiene satte penger i enorme skogeiendommer i Nord-Sverige, de kjøpte seilskuter og investerte i dampsager ved Glommas utløp. De store herskapshusene på Wiels plass Langs fossen i Tistedalen lå det fortsatt et snes vannsager som skar bjelker og bord til et desperat verdensmarked.

12 The Charge of the Light Brigade Alfred, Lord Tennyson Half a league, half a league, Half a league onward, All in the valley of Death Rode the six hundred. Forward, the Light Brigade! Charge for the guns! he said: Into the valley of Death Rode the six hundred. Likevel kan man tillate seg å sende en tanke til Krimkrigens ofre når man blar i en bok fra Aschehoug forlag eller besøker det nye Astrup Fearnley Museet. Forward, the Light Brigade! Was there a man dismay d? Not tho the soldier knew Someone had blunder d: Theirs not to make reply, Theirs not to reason why, Theirs but to do and die: Into the valley of Death Rode the six hundred. Cannon to right of them, Cannon to left of them, Cannon in front of them Volley d and thunder d; Storm d at with shot and shell, Boldly they rode and well, Into the jaws of Death, Into the mouth of Hell Rode the six hundred. Flash d all their sabres bare, Flash d as they turn d in air, Sabring the gunners there, Charging an army, while All the world wonder d: Plunged in the battery smoke Right thro the line they broke; Cossack and Russian Reel d from the sabre stroke Shatter d and sunder d. Then they rode back, but not Not the six hundred. Tre generasjoner fra Wiels plass fotografert i 1894 foran sommerhuset på rishaugen. Bak sitter bestemor Bolette Stang født Wiel. Ved sin side har hun svigerdatteren Dikka, datter av Jørgen Breder mannen som finansierte fontenen på Wiels plass. Foran sitter Ole A. Stang junior, som i sin tur er bestefar til dagens Oslo-ordfører Fabian Stang. Foto av Emma Heiberg gjengitt i boka «Den Fredrikshaldske Slekt Stang». Cannon to right of them, Cannon to left of them, Cannon behind them Volley d and thunder d; Storm d at with shot and shell, While horse and hero fell, They that had fought so well Came thro the jaws of Death Back from the mouth of Hell, All that was left of them, Left of six hundred. When can their glory fade? O the wild charge they made! All the world wondered. Honor the charge they made, Honor the Light Brigade, Noble six hundred. Fra Poems of Alfred Tennyson, J.E. Tilton and Company, Boston, 1870 sto i kontrast til fattigdommen som mange levde i. Man skulle ikke gå mer en to kvartaler for å finne overbefolkede rønner. Slik var verden på 1800-tallet, og forunderlig få satte spørsmålstegn ved de sosiale kløftene i samfunnet. Kapitalistene som forsvant Halden var en av Norges største industribyer på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet sovnet den inn til en småby. Det var mange årsaker til stagnasjonen. En av grunnene var at kapitalistene forsvant. Søsknene Wiels barn og barnebarn flyttet fra byen. Med seg tok de pengene. Det var ingen dramatisk utvandring giftermål og nye arbeidsoppgaver førte dem bort fra barndomshjemmet. Bolette døde i 1895, og barna solgte huset til Fredrikshalds Sparebank. Wenche Wiel, enke etter Truels, døde i 1902, og huset ble solgt til byen som rådhus. Andreas døde i år 1900, sønnen overtok eiendommen, men leide etter hvert ut til Saugbrugs, som kjøpte hele huset til kontor på 1920-tallet. Hvor ble det av pengene? En generasjon eller to etter Krimkrigen fant vi barnebarna til vår søskenflokk bosatt på Oslos beste vestkant. Flere hadde fortsatt aksjer og verv i Saugbrugsforeningens styre og representantskap, men de store investeringene foregikk andre steder. Verden gikk fortere, kommunikasjonene var bedre, og mulighetene var større i hovedstaden enn i Halden. Det er vanskelig å følge pengestrømmene fram til vår tid. Formuer er skapt og tapt i mellomtiden. Likevel kan man tillate seg å sende en tanke til Krimkrigens ofre når man blar i en bok fra Aschehoug forlag eller besøker det nye Astrup Fearnley Museet. Noe av kapitalen som ligger bak, ble skapt under Krimkrigens høykonjunktur.

Haldenmagasinet mars 2012 13 PÅSKEKLAR med mitsubishi ALLE PUSSERBLADER (OGSÅ FLATBLADES) OG POLLENFILTER -25% av veil. utsalgsspris SONAX BILPLEIEPOSE - effektive rengjøringsprodukter til vårvasken! Wash & Shine shampo 500 ml, tjære og asfaltfjerner 300 ml, insektsvamp, vaskesvamp Før 179,- 99.- PACKLINE FX-SUV Glassfiberboks med chromelist og LED-lys KUN 8295.- inkl mva Pris gjelder sort eller hvit. Kan lakkeres i bilens farge mot pristillegg. Før 8995,- PACKLINE AVANTGARDE Praktisk plastboks med acrylbelagt overflate KUN 4795.- inkl mva Pris gjelder sort eller sølv. Kan lakkeres i bilens farge mot pristillegg. Før 6295,- -25% På ALLE originale LASTESTATIV, SKI/SNOwBOARDHOLDERE OG SyKKELSTATIV www.mitsubishi-motors.no GARANTERT KVALITET Tilbudene gjelder t.o.m. 31.03. 2012 eller så langt beholdningen rekker

14 Siri M. dalnoki, tekst og foto Ikke bare gull som glitrer Heidi Framviks forrige bidrag til designkonkurransen hadde blant annet svarte ter og diaman- fjær. gullsmedene jobber ikke bare med edelt metall, men kan boltre seg i alle mulige materialer. På dagtid treffer du dem i gullsmedforretningen. På kvelden får de utløp for sine kreative evner på verkstedet. Heidi Framvik og Elisabeth Grimsrud utfører et tradisjonsrikt håndverk i en moderne tid. Allerede som barn visste Heidi Framvik at det var gullsmed hun ville bli. Selv om hun den gang ikke ante hva yrket egentlig gikk ut på. For Elisabeth Grimsrud var det ikke nødvendigvis smykkene som fristet mest, men selve håndverket og måten å uttrykke seg på. Begge damene utdannet seg til gullsmed og er ansatt i en av landets eldste gullsmedforretninger, O. Førlie på Sydsiden. Designkonkurranse Forretningen er den eneste i byen som ikke er kjedetilknyttet. Dermed står de fritt til å velge og vrake i leverandører. Dette preger butikken, som gjennomgikk en «ekstrem oppussing» i fjor. Den nye, moderne stilen viser at gullsmedene henger med i tiden. Samtidig er særpreget godt bevart. Det gamle, tradisjonelle gullsmedverkstedet er slik det alltid har vært. Og det blir flittig brukt til å reparere haldensernes smykker. Men også til helt spesielle oppdrag, for eksempel når en kunde vil ha noe særegent og ber en av gullsmedene hos Førlie om å lage et smykke. Det er ofte i slike sammenhenger Heidi Framvik og Elisabeth Grimsrud bruker verkstedet utenom butikkens åpningstid. Da kan de sitte i ro og fred og utøve sitt håndverk. I disse dager holder de to gullsmedene på med prosjektet «Smykk meg». Det er gullsmedbransjens egen designkonkurranse, hvor gullsmeder fra hele landet deltar. En jury bestående av ulike fagpersoner skal velge ut prosjekter som senere blir del av en vandreutstilling. Materialer Å bli blant vinnerne er ikke motivasjonen for Heidi Framvik og Elisabeth Grimsrud. Vi er med for å slippe oss løs og være crazy. Bare for å ha det gøy og leke oss med forskjellige materialer, forteller damene. Denne utgaven av «Smykk meg»-konkurransen har for øvrig temaet grønn collage, hvor omtanke for naturen er i fokus. Det skal brukes edelt metall i smykket, ellers står landets gullsmeder fritt til å bruke alle mulige materialer. Det er andre gangen de to gullsmedene fra Halden deltar i designkonkurransen. Forrige gang ble Heidi Framviks bidrag plukket ut til å være med på vandreutstilling landet rundt. En mørk senvinterkveld treffes Heidi og Elisabeth på verkstedet. Prosjektet, som skal være ferdig i slutten av april, har ligget i bakhodet en god stund. Nå er det på tide å få det ut i virkeligheten. De tenker høyt og diskuterer. Forsøker å forklare hva de har i tankene og tegner skisser. Gullsmedene har samlet materialer her og der som de kanskje kan få bruk for. Oppdrag i kø Det viktigste er å være kreativ og ikke å kjøre seg fast. Vanligvis er jobben satt. «Smykk meg»-prosjektet er en fin måte å utvikle seg som gullsmed på, sier Elisabeth. Både hun og Heidi føler seg privilegert som har denne muligheten. Vi er heldige som kan jobbe her og bruke verkstedet akkurat når vi vil. Her har vi alt vi trenger. Det er som regel «after eight» gullsmedene inntar verkstedet. Når barn er i seng og middagen er innabords. Man kan si at vi er over middels skadet, ler Elisabeth. Mens de jobber, går praten om løst og fast. Gjerne til klokka tolv og ett på natta. I løpet av en kveld har vi løst alle problemer, smiler gullsmedene. Og finner de ikke den kreative flyten en kveld, står kundenes oppdrag i kø. Da er det bare å brette opp skjorteermene; for hvis man tror at gullsmeder ikke trenger å jobbe overtid, tar man feil.

Haldenmagasinet mars 2012 15 «I løpet av en kveld har vi løst alle problemer» Yrket er så mye mer enn gull som glitrer. Her er Elisabeth i gang med sitt prosjekt til «Smykk meg»- konkurransen. Det hender gullsmedene jobber på kvelden for å reparere kunders smykker. En sen kveld sitter gullsmedene Heidi Framvik (til venstre) og Elisabeth grimsrud på verkstedet på Sydsiden. De utveksler ideer og kunnskap mens de starter på sine bidrag til en landsomfattende designkonkurranse. Bidragene skal leveres i slutten av april.

16 Helsestasjon for ungdom Leder for Familiens Hus, Karin Oraug (til venstre), og ledende helsesøster i Halden kommune, Liv Steilbu, ønsker ungdom velkommen til helsestasjonen. Helsestasjonen for ungdom holder åpent etter skoletid på mandager og torsdager. Alle i alderen 13 til 20 år er velkomne. Siri M. dalnoki, tekst og foto Er du yngre enn 13 år og lurer på noe, er du også velkommen til å snakke med helsesøstrene på skolene i byen. Enten du trenger prevensjon, å teste deg for kjønnssykdommer eller trenger å prate med noen om psykiske plager eller kosthold, så er helsestasjonen et gratis tilbud til deg opp til 20 år. Flotte ungdommer Helsestasjonen for ungdom ligger i Jacob Blochsgate 4 i Halden sentrum, like ved Svenskegata. Stasjonen holder åpent for ungdom på mandag og torsdag fra klokka 15 til 17. To helsesøstre tar imot ungdommen, og på torsdager er det også lege til stede. Ungdom kommer hit for å snakke om prevensjon, seksualitet, kjønnssykdommer, rus, psykiske problemer og kosthold, sier ledende helsesøster Liv Steilbu. Hun synes ungdom i Halden er flinke til å bruke helsestasjonen, blant annet for å teste seg for klamydia. Videre forteller hun at alle slags unge mennesker benytter seg av tilbudet, ikke bare en bestemt gruppe. Det er mange flotte ungdommer i Halden, og vi er glad for at de bruker oss når det er noe de lurer på eller trenger hjelp til. Noen ganger er det gode grunner til at jenter får p- piller uten at foreldrene vet om det. Det er rett og slett ikke alle som er like greie å samarbeide med. Da er det viktig å ha et slikt tilbud, slik at ungdom kan få p-piller eller graviditetstester, for eksempel, sier helsesøsteren. Utfordringer Fra man er 13 år, kan man selv oppsøke lege og få p-piller. Men helsestasjonen kan også skrive ut prevensjon. Når det er såpass unge mennesker som vil ha p-piller, er det viktig med grundig informasjon om bivirkninger og eventuelle symptomer på blodpropp. Helsesøstre kan skrive ut p-piller til jenter fra 16 år og oppover. Er man yngre, må man snakke med lege, sier helsesøsteren. Er det en trend at stadig yngre mennesker er innom helsestasjon? Noen er veldig unge. Men gjennomsnittlig debutalder har ligget stabilt på 17 år i mange år. Noen starter tidlig, andre sent. Alle er forskjellige, sier Liv Steilbu, som stortrives med å jobbe med ungdom. Hun og leder for Familiens Hus i Halden, Karin Oraug, forteller om mange idealer og utfordringer ungdom har for tiden. Vår viktigste oppgave er å gjøre ungdommen trygg på at de skal bestemme over egen kropp og ikke gjøre ting de selv ikke vil. Litt venting Totalt er det tolv helsesøstre ansatt i Halden kommune. De jobber ved helsestasjonen, på barne- og ungdomsskoler, videregående skoler og på Høgskolen på Remmen. Det er ikke bare de yngste som trenger hjelp og veiledning. Mange studenter kommer fra andre steder og har ikke fastlegen sin i nærheten. Derfor har vi også en helsesøster på Remmen en dag i uka. Ungdom som starter å studere og flytter hjemmefra, er gjerne sårbare. Plutselig får de mer ansvar og må klare seg på egenhånd. Vi ser at mange studenter sliter psykisk. Da er det viktig at de får hjelp tidlig, sier Karin Oraug. De to damene minner om at helsestasjonen er åpen på mandager også. Det som regel flest ungdom innom på torsdager, og da kan det bli litt venting. På mandager pleier det å være ganske rolig. Mange tror at de må komme på torsdager for å treffe legen. Men helsesøstrene har altså også lov til å skrive ut p-piller for ungdom fra 16 år og oppover, presiserer Steilbu. Når er helsesøster på din skole? Barneskolene: Låby skole: fredager Hjortsberg skole: tirsdager og fredager Berg skole: torsdager Tistedal skole: tirsdager Os skole: torsdager og fredager Folkvang skole: onsdager Øberg skole: onsdager og fredager Gimle skole: fredager og halve onsdager Iddevang skole: annenhver torsdag Prestebakke skole: annenhver torsdag Ungdomsskolene: Strupe: tirsdag, onsdag og annenhver fredag Rødsberg: mandag og fredag Risum: onsdag og annenhver mandag Videregående skole: Porsnes: mandag, tirsdag, torsdag og fredag Tosterødberget: annenhver mandag Risum: tirsdag og annenhver mandag Høgskolen i Østfold Remmen: onsdager

Haldenmagasinet mars 2012 17 Tema: Ung og opptatt av kropp Vi blir alle preget av den verden vi lever i. Våre kroppsidealer preges av stjernene som mediene velvillig omtaler. Kosthold og trening henger sammen. Det vet alle. Det er ikke noe nytt at jenter føler på presset om «den perfekte kropp». I denne reportasjen handler det derimot om gutta. Siri M. dalnoki, tekst og foto

18 Jesper Hembre i aksjon. 16-åringen spiller fotball i Idd i tillegg til å trene på treningssenter. De er i tenårene og trener på treningssenter fem dager i uka. Fordi det er sosialt, og det gir selvtillit. Og fordi det snart er vår. Alle har jo lyst til å se bra ut. Ung, utålmodig og Det sier Stian Møller Lund (17) og Carl Stener-Garder (16). Sammen med Jesper Hembre (16), Fredrik Brevik (16) og en gjeng med andre kompiser pleier de å trene på Family Sports Club fem dager i uka. Styrketrening er det som står på treningsplanen. Godt synlig Sola skinner fra en skyfri himmel, og det er vår i luften. Likevel velger mange haldensere å være inne på et treningssenter i stedet for å komme seg ut. Det gjør også Carl, Stian, Fredrik og Jesper. Sistnevnte spiller fotball i Idd, i tillegg til treningen på treningssenter. Resten driver ikke aktiv idrett, men holder seg til treningssenteret. Det er sosialt å trene flere i sammen, sier gutta mens de tar en pause fra tunge løft. Man får mer selvtillit av å trene, og det gir mer energi, sier Stian. Fredrik, Jesper og Carl er enige. Det er godt å få ut litt etter en skoledag der man stort sett bare sitter stille. Og det nærmer seg jo vår, smiler Carl. Stian bekrefter at det er lysten til å se bra ut som gjør at de trener mye. Han avkrefter at det er snakk om press, selv om han og resten av gjengen er enig i at mediene skaper forbilder, ikke bare for jentene, men også for guttene. De vil gjerne se bra ut før sommeren, og de er utålmodige. Å ta seg bra ut for jentene er også et poeng. Flesteparten av gjengen startet å trene like før jul. Resultatet er godt synlig når de har på seg treningstøy. Det er inspirerende når man ser forskjellen på kroppen, og at man klarer å løfte mer etterhvert som man blir bedre trent, sier Carl. Proteinpulver Når en er 16 år og trener på treningssenter, får man gjerne hjelp fra en treningsveileder til å sette opp en treningsplan. Eller man kan lage sin egen plan som veilederen kan godkjenne eller gjøre justeringer på. Noen av gutta vil gjerne være bedre enn kompisene, og det hender de tar i litt mer og tyngre enn det som var planen. Vi har fått tilsnakk noen ganger. Så de ansatte er flinke til å følge med, sier Stian og forteller at de også har fått forklart hvilke skader som kan oppstå dersom de trener for hardt. De fleste som trener mye, er også opptatt av hva de spiser. Samtlige i guttegjengen bor hjemme, så de spiser middag hos mor og far. Likevel føler de behov for å spe på med ekstra proteiner. Vi tar proteinpulver som tilskudd, sier Stian. Det er ikke så lett og ha med egg og sånt på skolen, så da er det greit med proteinpulver, legger Carl til. Tar i litt ekstra Gutta er helt klar på at doping er tabu. Men i Sverige selges flere produkter

Haldenmagasinet mars 2012 19 Stian Møller Lund hjelper kameraten Carl Stener-Garder i styrkerommet på Family Sports Club. treningskåt som det ikke er lov å selge i Norge. De ser ikke det som noe stort problem. Er det lov å selge i Sverige, er det vel ikke så farlig? Tenåringene understreker at de er nøye med å lese hva kosttilskuddene inneholder. I styrkerommet på «Family» er Stian, Carl, Jesper og Fredrik de yngste som trener. Her er det topp moderne utstyr og vekter på rekke og rad. Guttene hjelper hverandre med treningen, tar små pauser innimellom og sørger for å få i seg nok væske. Hit tar de turen hver dag etter skolen. I helgene tar de seg velfortjent fri. Har hørt om unge menn som står i kø for å pumpe vekter på fredag ettermiddag, for å ta seg best mulig ut på fest i helgen. Hva tenker dere om det? Tanken har slått meg, smiler Carl. Tar nok i litt ekstra på fredager, fordi vi ikke trener i helgen, svarer Stian. Carl Stener-Garder (fra venstre), Jesper Hembre, Stian Møller Lund og Fredrik Brevik synes det er sosialt å trene sammen på treningssenter. Tema: Ung og opptatt av kropp

20 Illustrasjonsfoto Tre kilo «Whey Protein» med jordbærsmak er desidert bestselgeren i rekken av kosttilskudd og andre preparater som selges i flere butikker på Svinesund. Proteintilskuddet er utviklet av norske Proteinfabrikken og Tine. Den baseres på myseproteiner, men inneholder også en rekke andre stoffer. Hvor går grensen? Rett over grensen florerer det av butikker som selger blant annet kosttilskudd. Store dunker med proteinpulver, mindre bokser med slankepiller og preparater i alle mulige fasonger som skal øke muskelmassen, forbrenningen eller evnen til å yte mer under trening. De fleste som er opptatt av trening, er også opptatt av kosthold. Er man ikke flink til å variere den daglige kosten, og man trener mye, kan det godt hende man får et underskudd på proteiner. En håndfull butikker på Svinesund selger bøttevis med proteinpulver og ymse typer kosttilskudd og piller. Slike butikker fantes ikke for ti år siden. Det har dukket opp flere de siste par årene. Ikke tvil om at konseptet er blitt «god butikk» i en tid som preges av kroppsfiksering. Nekter sine ansatte En ansatt i en av butikkene på Svinesund forteller at det er nettopp næringsstoffet protein folk i Vesten har for lite av. Og han har sikkert ordene i behold. Det har butikkene også når de forteller at produsentene av produktene man finner i hyllene ikke har forsket på virkninger ved langtidsbruk. Hvis man holder seg til det som står på boksen om anbefalt dosering, er det helt ufarlig å bruke produktet. Det er det forsket på, forteller en ansatt i en av butikkene på svensk side. Vedkommende forteller hvilke produkter det selges mest av, hvem som er kundene deres og om hva som er lov å selge, og hva som ikke er det. Helt fram til han får sjefen på tråden og spør om det er greit at han snakker med en «tidning från Halden, som ska göra en större grej på detta med träning». Butikkmedarbeideren beklager høflig og avslutter samtalen uten å utdype grunnen til at sjefen nekter sine ansatte å uttale seg til mediene. Han rakk å fortelle at det er helt vanlige folk som handler hos dem. Det er ikke de store, muskuløse mannfolka en kanskje ser for seg som kunder her. Overdosering Det er folk i alle aldre og fasonger. Også kvinner, men mannlige kunder er i flertall i disse butikkene. Gutter på vei inn i voksenlivet er intet unntak. Det spørs om disse tar seg bryet med å lese det som står med små bokstaver på dunkene. Butikkmedarbeideren legger ikke skjul på at særlig unge menn kan ha vanskelig for å begrense seg. Det er en stor forskjell på hvordan forskjellige produkter virker. Ren protein pleier ikke å være et problem når det gjelder overdosering, fordi det gir ingen resultater som man kjenner direkte på kroppen. Dermed blir man heller ikke fristet til å ta mer. Andre produkter, som for eksempel inneholder koffein eller ginseng, kjenner man gir ekstra energi. Da kan noen bli fristet til å ta mer enn anbefalt dosering. Det er viktig å huske at økt inntak ikke nødvendigvis øker virkningen av produktet, og det er heller ikke anbefalt. Flere av produktene som står i hyllene i Sverige, er forbudt å selge i Norge. Butikkene på Svinesund, som selger disse til nordmenn, har loven på sin side. Ingenting av det vi selger er forbudt å ta med over grensen. Men det er flere produkter her som det ikke er lov å selge i Norge, sier butikkmedarbeideren. Farene «Skal ikke brukes av personer som driver konkurranseidrett», står det på noen av produktene som selges i treningsmiljøet. Leser unge folk dette budskapet, som står på baksiden av utvalgte produkter? Og er de klar over at det betyr at det inneholder stoffer som står på WADAs (World Anti Doping Agency) liste over forbudte stoffer? Altså, skulle man bli testet, blir man tatt for doping, med de alvorlige konsekvenser det vil få. I ungdomsmiljøet i Halden er det helt vanlig å bruke tilskudd i form av proteiner og andre kosttilskudd som gir ekstra energi. Men hvor går grensen? Når beryktede piller som «El Tigre» brukes av ungdom, er det ikke tvil om at grensen er overskredet. To