Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole
Strategi: Interaktiv logikk Dine planer vil motarbeides maksimalt av fienden Disse vil kanskje opptre paradoksalt Du må tenke ut en plan, gitt dette Din hensikt må være å vinne politisk sett Er det lite troverdig at du kan vinne, er det uetisk å bruke militærmakt Alvoret ved militærmakten setter spesielle krav til politikerne
Sikkerhetspolitikken er tilbake Totale kriger (Første, Annen, Kalde: UNNTAK) 1990-2000: Peace in our time UNNTAK 2001 fremover: Multipolaritet og strategisk terrorisme, «failed states», humanitær intervensjon - Bruk av militærmakt for statens interesser begrenset bruk for ikkeeksistensielle interesser
De ny-gamle stormaktene Asia (Kina, India) får mer makt Russland tilbake mot stormaktsstatus Men også ikke-statlige aktører Failed states kaos, mens Vesten vil eksportere demokrati Liberale demokratier i vest som ikke lenger dominerer verden ideologisk ex. S-rådet og Syria, Sudan, etec. En meget risikofylt verden, ingen enighet om spilleregler
Implikasjoner for sikkerhetspolitikken: Avskrekking viktig igjen Europas evne til å bruke tvangsdiplomati? Europa må betale mer for forsvaret og ta mer ansvar For politikerne: evne til strategisk ledelse i kompliserte ops. som ISAF For militærprofesjonen.: operativ evne hvor som helst i verden Avskrekking avhenger av reell vilje og evne til å bruke militærmakt
Norge bruker militærmakt etter 1990: Sovjetstaten faller sammen av indre årsaker, muren forsvinner, ingen fare fra øst lenger Uklart trusselbilde, fredsdividende NATO endres, men allerede fra 1991 ny krig i Europa: Bosnia NATOs første skudd avfyres i 1994 i Bosnia Kosovo, Irak, Afghanistan, Middelhavet, Aden, Libya -
Bruk av militærmakt (MM): MM er relevant som direkte tvangsmakt overfor B: tvangsdiplomati og ev. aktiv bruk med globalt nedslagsfelt (Libya, før det Kosovo) MM er relevant som strukturell makt avskrekking, geopolitisk posisjonering (russisk interessesfære ) MM er relevant i S(tabilisation)&R(econstruction)s sivil-militære integrasjon, må tilpasses politiske mål til enhver tid Andre maktformer: shaming /delegitimering, økonomisk press, normalt diplomati, etc.
Vanskelig å bruke militærmakt Clausewitz mer aktuell enn noensinne: den politiske intensjon og kontekst bestemmer militærmaktens effekt og om den brukes Militærmakt kan brukes konvensjonelt i form av provokasjoner i politiske interessekonflikter (nord, Georgia, Russland-NATO) Realpolitikkens logikk er tilbake, også for NATO Mens COIN er strategisk uhyre vanskelig
Resiprositeten reell og viktig? NATO-logikken: vi sikrer politisk vilje til unnsetning i nord Koalisjoner av stater i NATO N. vil være i den innerste sirkel The Gap i ev. nord-situasjon vil bestemmes av politisk vilje hos noen allierte, derfor viktig å kultivere disse, gjerne integreres mest mulig med dem også militært Strukturell faktor: NATO er politisk/militær styrkebrønn
Strategi er det nok å følge NATO/USA? Som aktør må man ha motivasjon fra situasjonen i felt ellers er det et etisk problem og et sikkerhetspolitisk Etisk: man risikerer andres liv for en diffus grunn dersom felt ikke motiverer Sikkerhetspolitisk: Man kan ikke agere strategisk uten reell interesse for å vinne i felt Men er norske politikere opptatt av militær fremgang i felt?? Eller pressen??
Hva krever tvangsdiplomati politisk- strategisk? Enhetlig aktørstatus Klare krav Klar tidsramme for krav (ultimatum) Troverdighet mht. trussel om bruk av MM Vilje til gjennomførelse Mulighet for motstander til å backe ut og redde skinnet the game of chicken eller dulgte trusler to metoder
Eksempler: Kosovo: Fem krav fremsatt til Milosevic av NATO Tidsfrist klar ACTORD et faktum Kosovo var et unntak i europeisk politikk Ved bruken av MM var det store sprik innad i alliansen, den enhetlige aktør falt fra hverandre Libya vellykket så langt, men MM kan ikke skaffe demokrati i Libya..
Strategiske krav til COIN ex. ISAF: Velge andre op linjer enn den militære Ha ubegrenset med tid Skaffe støtte i befolkningen for tidsaspektet Og for tap i en ikke-eksistensiell krigføring Utvikle resilience i befolkningen for barbariske angrep og terrorangrep i felt og i eget land Forklare befolkningen at det ikke er seier i en COIN, men forhandlet end state Agere strategisk som regjering selv om det er fred
ISAF som case: Enhetlig aktør? Nei, uenighet om strategisk mål Strategisk kommunikasjon? Nei, ikke mulig Kollisjon mellom militær og politisk logikk, som i Gen Richards uttalelse om 40 år i felt Byrdefordelingen er skjev Public support på lavmål fordi regjeringer ikke bygger den opp Oppnås politiske mål? Hva er de/det?
Konklusjon Skal regjeringer bruke militærmakt, må de bøye seg for strategiens krav Å true eller skremme er fremmed for det postmoderne Norge/Europa tvangsdiplomati Å bli i felt i 40 år er politisk utenkelig men må til, ev. å komme tilbake uten silkehansker Men selv om strategiens krav er tøffe, er det mye verre å ignorere dem..