Retningslinjer for behandling av kundetilknytning og anleggsbidrag fra 15.08.2013. 11. oktober 2013 Side 1
JÆREN EVERK - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KUNDETILKNYTNING OG ANLEGGSBIDRAG Innhold 1.0 Målsetning... 3 2.0 Bestilling og oppstart av arbeider... 3 2.1 Når kan anleggsbidrag kreves... 3 2.2 Anleggsbidragsgrunnlag... 3 2.3 Gravearbeider i utbyggingsområder/nye boligfelt m.m.... 4 3.0 Definisjoner... 4 3.1 Definisjon av nettstruktur... 4 3.2 Definisjoner av kunder/kundegrupper m.m.:... 6 4.0 Anleggsbidrag ved kundenære anlegg... 6 4.1 Anleggsbidrag ved radielle fellesnett... 6 4.2 Anleggsbidrag ved maskete nett... 7 5.0 Flytting av anlegg... 7 6.0 Prosjektavtaler / Oppgjørsform... 7 7.0 Tilknytningsavtale for nye næringskunder... 7 8.0 Forutsetninger for bunnfradrag... 7 9.0 Retningslinjer for tilknytning og dimensjonering av lavspent forsyningsnett m.m.... 10 10.0 Dimensjoneringskriterier som skal legges til grunn for beregninger... 10 10.1 Nye anlegg (nye boligfelt, nye hyttefelt, nye forsyningskabler.)... 10 10.2 Andre tilknytninger Næringsvirksomhet.... 11 10.3 Forsterkning i etablerte boligfelt, hyttefelt, bygdenett (fortetting)... 11 10.4 Forsterkning næringsbygg/gardsbruk... 11 10.5 Generelt om tilknytning av nye kunder:... 11 10.6 Flermannsboliger (rekkehus, blokker og lignende)... 11 10.7 Kabelskap, sikringer m.m.... 12 10.8 Større inntak... 12 10.9 Forsyning fra frittstående nettstasjon.... 12 10.10 Forsyning fra nettstasjon i bygg.... 12 11.0 Referanser... 13 11. oktober 2013 Side 2
1.0 Målsetning Dette dokumentet som skal være underlaget for likebehandling av kunder, beskrive når anleggsbidrag kan kreves og grunnlaget for dette. Retningslinjene gjelder også for innmating av effekt (lokal produksjon). Dokumentet beskriver også regler og forutsetninger for bunnfradrag. 2.0 Bestilling og oppstart av arbeider Alle som ønsker å knytte til nye anlegg eller å forsterke eksisterende anlegg (øke OV) i Jæren Everk sitt nett, må søke skriftlig om dette. For mindre anlegg (<125 A godtas Elsmart melding som søknad. For anlegg fra og med 125 A kreves egen søknad i tillegg). Jæren Everk skal gi tilbakemelding til søker hvor det gis opplysninger om nødvendige tiltak fra Everkets side for å etterkomme søknaden. Det skal gis opplysninger om tilknytningen/forsterkningen vil medføre anleggsbidrag og en foreløpig beregning av størrelsen på dette. Kunden/utbygger skal opplyses om at endelig størrelse på anleggsbidraget vil bli etter beregnet når anlegget er ferdig. Jæren Everk kan ikke påbegynne nødvendige arbeider før det foreligger skriftlig bestilling /bekreftelse på at kunde/utbygger godtar et foreløpig beregnet anleggsbidrag med innbetaling etter avtale. 2.1 Når kan anleggsbidrag kreves Anleggsbidrag er et engangsbeløp som Jæren Everk kan kreve inn fra en kunde/utbygger for å dekke hele eller deler av kostnaden ved å tilknytte kunden, enten det er nytilknytning eller økt effektbehov (OV) som genererer behov for investeringer i nettet. Det skal ikke kreves anleggsbidrag for reinvesteringer i nettet når dette initieres av nettselskapet selv. Nytilknytninger eller effektøkning til bestående installasjoner skal skje på nett som tilfredsstiller forskriftenes krav ved den eksisterende belastningen (230 V+-10%). Hvis disse kravene ikke er oppfylt, skal Jæren Everk dekke kostnaden ved å oppgradere nettet. 2.2 Anleggsbidragsgrunnlag Anleggsbidrag skal dekke reelle kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. Ledig kapasitet i eksisterende nett skal benyttes før det er aktuelt å forsterke eller etablere nytt nett. Kundens tillatte OV utgjør grunnlaget for beregninger og dimensjonering og det kan ikke inngås avtaler om begrensninger i effekt uttak utover dette. Om det er ledig kapasitet i nettet vurderes av Jæren Everk ut i fra lastsituasjonen og kriterier angitt i denne retningslinjen pkt. 10 10.4. I de tilfeller hvor Jæren Everk dimensjoner anlegg utover miste standard som kunne vært akseptabelt for kunden skal kunden betale sin prosentvise del av forsterkingen etter bestilt effekt (OV). Eks: Før forsterking er det 10kW ledig kapasitet i nettet. Kunden ønsker 40kW forsterking. 11. oktober 2013 Side 3
Forsterking blir da min 40kW 10kW ledig = 30kW. Jæren Everk velger å dimensjonere anlegget slik at forsterking blir 60kW. Kunden betaler da 50% av kostnadene for dette anlegget. Gjelder dimensjonering av kabler og trafo. Anleggsbidragsgrunnlaget for hver kunde består av kundenære kostnader, samt en forholdsmessig andel av kostnadene for felles anleggsdeler. Oppgitt effektbehov (OV) er dimensjonerende for etablering av nettanlegg. Kostnadene for felles anleggsdeler deles derfor mellom kundene i forhold til hvor stor andel av kapasiteten hver enkelt kunde forespør (OV). Dersom kunde/utbygger ønsker spesielle løsninger utover Jæren Everk sin standard løsninger med hensyn til materiell og utførelse, må kunden/utbyggeren dekke ekstrakostnadene med slike løsninger. Det samme gjelder dersom kunden/utbygger ønsker annet tilknytningspunkt enn nærmeste bygningsdel. De mest vanlige kostnadene som inngår i beregningsgrunnlaget for anleggsbidrag er: Materiell: Kabel, dekkbord m.m Fordelingsskap m/innhold Arbeid: Planlegging, prosjektledelse, oppfølging Montering kabelskap og nettstasjoner Idriftssettelse og kontroll Innmåling og dokumentasjon Graving: Alle gravearbeider i/ved/langs offentlige veier/gater. 2.3 Gravearbeider i utbyggingsområder/nye boligfelt m.m. For å oppnå en forutsigbar framdrift og tidlig oversikt over kostnader, er det ønskelig at utbygger tar med i sin anbudsforespørsel gravearbeider som skal utføres for Jæren Everk. 3.0 Definisjoner 3.1 Definisjon av nettstruktur 11. oktober 2013 Side 4
11. oktober 2013 Side 5
3.2 Definisjoner av kunder/kundegrupper m.m.: Kundenære anlegg: Anlegg etablert kun for en spesifikk kunde. Kundenære anlegg er normalt et radielt nett. Radielt fellesnett: Nettanlegg med en tilførselsmulighet som forsyner en avgrenset og identifiserbar kundegruppe. Masket nett: Anlegg som har flere tilførselsmuligheter o Maskenett med radiell drift: Anlegg som har flere tilførselsmuligheter, men driftes kun med en tilførsel. o Maskenett med maskedrift: Anlegg etablert for flere kunder der nettet er sammenkoblet Tilknytningspunkt: Tilknytningspunktet markerer overgangen mellom nettselskapets distribusjonsnett og den elektriske installasjonen og angir grensen for eiendomsforhold samt ansvar for drift og vedlikehold. Stikkledning: Ledning luftledning eller kabel som fører fra nettselskapets fordelingsanlegg til tilknytningspunktet Inntakskabel: Kabel fra tilknytningspunkt til installasjonens overbelastningsvern Kabelskap: Nettselskapets fordeling med kortslutningsvern for stikkledning/inntakskabel Hovedtavle: Installasjonens fordeling med overbelastningsvern og kurssikringer Kapasitetskostnader: Forholdsmessig andel av kostnaden ved nyanlegg eller forsterkinger knyttet til kapasitetsøkningen. Fremskyndingskostnader: Merkostnad ved reinvestering før restlevetid tilsier at komponenten uansett måtte skiftes. 4.0 Anleggsbidrag ved kundenære anlegg Kostnader med kundenære anlegg inngår i sin helhet i grunnlaget for anleggsbidrag. Det forutsettes at nærmeste tilgjengelige standardstørrelse over kapasitetsbehov benyttes. Dersom det er sannsynlig at flere kunder vil tilknyttes innen rimelig tid, slik at det kan bli en samordnet utbygging av nettet, kan anlegget behandles som et radielt fellesnett. 4.1 Anleggsbidrag ved radielle fellesnett I radielle fellesnett skal kostnadene fordeles forholdsmessig mellom kundene, basert på hvor stor andel av nettkapasiteten kunden beslaglegger. Anleggsbidrag i et radielt fellesnett kan fordeles mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunkt for ferdigstillelse og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt. Krav om fordeling kan gjøres gjeldende inntil 10 år fra spenningssetting av anlegget. Prosjektavtale skal ved slike forhold være etablert for å gi 11. oktober 2013 Side 6
rett til refusjon for seinere tilknytninger. Der sannsynligheten for utbygging i området innenfor en 10 års periode er stor, vil Jæren Everk vurdere å forskuttere merkostnaden ved å legge til rette for en senere utbygging. Gravekostnadene skal ikke integreres i de kostnadene Jæren Everk eventuelt forskutterer. 4.2 Anleggsbidrag ved maskete nett Investeringer i masket nett dekkes normalt av Jæren Everk. Dette gjelder både ved masket og radiell drift. Jæren Everk dekker gravekostnadene i et masket nett. Det kan i særlige tilfeller, som bør være avklart med NVE, stilles krav om at kunden skal betale anleggsbidrag for denne type anlegg. Unntaket er hvis det skal etableres masket nett som følge av et kundekrav/ønske. Da må kunden dekke kostnadene knyttet til etablering av nettet. Ved etableringer av nettstasjoner vil anleggsdeler som er direkte knyttet til masket nett bli bekostet av Jæren Everk. Kostnadene til de øvrige anleggsdelene inklusiv bygget skal fordeles som i pkt. 4.0 kundenære anlegg eller pkt.4.1 radielle fellesnett. 5.0 Flytting av anlegg Flyttekostnader og fjerning av eksisterende nett vil normalt måtte dekkes av utbygger. Spesielle forhold avklares i hvert tilfelle med prosjektavtale før igangsettelse. 6.0 Prosjektavtaler / Oppgjørsform Betaling for arbeider som skal gjennomføres skal skje før arbeidene igangsettes, med mindre annet er avtalt i en prosjektavtale. Enkeltstående kundeinitierte oppdrag som f eks. tilknytning av enkeltstående boliger (fortetting) eller forsterkninger på grunn av at krav til spenningskvalitet(220 Volt) ikke overholdes, får en individuell avklaring pr. jobb. Ved etablering av boligfelt, boligblokker og hyttefelt skal utbygger normalt dekke alle kostnader frem til installasjonene i enhetene er etablert med grunnlag i forhåndskalkyle. Bunnfradraget blir refundert utbygger i etterkant av spenningssetting. Refusjon ved større prosjekter, der det er mange enheter, skal skje på en rasjonell måte og skal være spesifisert i en prosjektavtale. Det kan inngås avtaler som avviker fra dette, der Jæren Everk integrerer aktuelle bunnfradrag i total utbyggingskostnad. For næring- og industribygg utformes det avtaler konkret for hvert prosjekt. Anleggsbidrag skal alltid etter beregnes opp mot faktisk medgåtte kostnader og gjøres opp mot kunde før prosjektet avsluttes. 7.0 Tilknytningsavtale for nye næringskunder Alle nye næringskunder må signere egen tilknytningsavtale før tilkopling. 8.0 Forutsetninger for bunnfradrag 11. oktober 2013 Side 7
Bunnfradrag er et fratrekk i anleggsbidraget pr. tilknytningspunkt/målepunkt ved endringer eller nyetablering av anlegg. Anleggsbidraget utbygger må betale blir anleggskostnad minus bunnfradrag. Bunnfradrag er f.t. kr 30 000,-. Det gis et bunnfradrag pr. målepunkt. Forutsetningen for bunnfradrag er at installasjonen tilknyttet målepunktet forsyner bruksenhet med eget gnr/bnr eller er fraskilt som egen seksjon. Definisjon av tilknytningspunkt er i henhold til fig. 1-4. Jæren Everk sine retningslinjer vil til enhver tid være førende for beregning av bunnfradrag. Ved fjerning av bestående bygningsenhet ved eks. riving/brann, vil det ikke genereres bunnfradrag ved oppføring av ny enhet. Hvis det etableres flere nye boenheter vil det generere rett til bunnfradrag i henhold til fig. 1-4 med fratrekk for den opprinnelige enheten. 11. oktober 2013 Side 8
Fig.1 Enebolig Stikkledning Fig.2 Hytte/Fritidsbolig Stikkledning Utvendig skap med OV og elmåler. Skapet skal ha vindu, slik at elmåleren kan avleses uten å åpne skapet. Kabelskap Fig.3 Rekkehus/Flermannsbolig = antall bruksenheter Stikkledning 11. oktober 2013 Side 9
Fig.4 Blokk/Terrasseblokk/Næringsbygg = antall bruksenheter Stikkledning Hovedtavle Kabelskap 9.0 Retningslinjer for tilknytning og dimensjonering av lavspent forsyningsnett m.m. Ved beregning av anleggsbidragets størrelse, må det foretas beregninger for å undersøke om strømforsyningsnettet er tilstrekkelig dimensjonert (ledig kapasitet)for å kunne levere omsøkt kraftmengde. Dette gjelder spenningsfall, tap i kabler, kortslutningsstrøm m.m. Beregninger foretas på angjeldende lavspentkurs fra nettstasjon til siste forbruker på kursen. 10.0 Dimensjoneringskriterier som skal legges til grunn for beregninger 10.1 Nye anlegg (nye boligfelt, nye hyttefelt, nye forsyningskabler.) Minimum spenning hos siste forbruker skal ikke være mindre enn: 225 fasespenning, dvs. 390 V hovedspenning. Utgangsspenningen på trafoens lavspentside skal ved beregninger normalt settes til: 408 V hovedspenning, dvs. ca 236 V fasespenning. Samtidighetsfaktor settes normalt til 1,0. Ved tre eller flere kunder på samme kurs kan samtidighetsfaktoren for dimensjonering av hovedkabel settes til 0,7. Det forutsettes at grenser for økonomisk tverrsnitt og krav til spenningskvalitet overholdes. Normalt skal en belastning på max 0,8 A/mm 2 legges til grunn for belastning av Al kabler, 1,2 A/ mm2 for Cu kabler Ved beregning av spenningsfall og tap m.m. for nye anlegg skal følgende belastninger legges til grunn for beregningene: Eneboliger, rekkehus, blokkbebyggelse, hytter Normalt 10 KW for eneboliger/leiligheter større enn 80 m2. Normalt 7 KW for blokkleiligheter og lignende mindre enn 80 m2 Normalt 10 KW for hytter. Standard OV-vern i eneboliger: Max 4 x 40 A( ca 27 KW) Standard OV-vern mindre leiligheter(<80 m2): Max 2x40 A ( ca 9 KW) Standard OV-vern i hytter: Max 4x32 A (ca 22 KW) 11. oktober 2013 Side 10
10.2 Andre tilknytninger Næringsvirksomhet. OV-vernets størrelse legges til grunn for beregninger. 10.3 Forsterkning i etablerte boligfelt, hyttefelt, bygdenett (fortetting) Hva utløser behov for forsterkning? Ledig kapasitet i eks. nett? Minimum spenning hos siste forbruker skal ikke være mindre enn: 225 fasespenning, dvs. 390 V hovedspenning. Utgangsspenningen på trafoens lavspentside skal ved beregninger normalt settes til: 408 V hovedspenning, dvs. ca 236 V fasespenning. For fastsetting av belastning hos eksisterende(gamle) kunder på forsyningskabelen, kan beregninger i NIS basert på historisk forbruk benyttes. Samtidighetsfaktor skal i slike tilfeller settes til 1.0 Det forutsettes at krav til spenningskvalitet, min/max kortslutningsstrøm overholdes. Følgende skal legges til grunn for beregninger av nye belastningsobjekter eller økt OV til eks. nett: Eneboliger, rekkehus, blokkbebyggelse og lignende, hytter Normalt 10 KW for eneboliger/leiligheter større enn 80 m 2. Normalt 7 KW for blokkleiligheter og lignende mindre enn 80 m 2. Normalt 10 KW for hytter. Standard OV-vern i eneboliger: Max 4 x 40 A( ca 27 KW) Standard OV-vern mindre leiligheter(<80 m 2 ): Max 2x40 A ( ca 9 KW) Standard OV-vern i hytter: Max 4x32 A (ca 22 KW) 10.4 Forsterkning næringsbygg/gardsbruk OV-vernets størrelse legges til grunn for beregninger. (f.eks. 40 KW for 4x63 A, 85 KW for 4x125 A osv.). Det tillates 4x95 mm 2 stikkledning til OV 4x125 A for bygninger/last med lav brukstid (<2000 h) og korte stikkledninger(<40 m) Dersom beregningene viser at nettet ikke har ledig kapasitet til nytilknytninger eller forsterkninger med hensyn på spenningskvalitet m.m., må det legges ny forsyningskabel fra nettstasjon om nødvendig. Da gjelder kravene som angitt i pkt. 1og 2 for nytilknytninger for hele forsyningskabelen m/tilknyttede forsyningsobjekter. 10.5 Generelt om tilknytning av nye kunder: Stikkledning til bolig/rekkehus/leilighet/hytte Stikkledning legges fram til TP, normalt nærmeste bygningsdel for bolig/rekkehus/leilighet/hytte. Alle gravearbeider på egen tomt bekostes av anleggseier/utbygger og må utføres av godkjent maskinentreprenør. Kabler legges i henhold til gjeldende bransjestandard (REN blad 9000). Minimum tverrsnitt for stikkledning er 4x16 mm 2 Cu. Jæren Everk benytter normalt 4x50 mm 2 AL som standard stikkledning. 10.6 Flermannsboliger (rekkehus, blokker og lignende) Flermannsboliger har som oftest egne gårds- og bruksnummer eller i noen tilfeller kun egne seksjonsnummer. Det skal etableres en stikkledning pr enhet. Det settes opp et kabelskap ved tomtegrense eller grunnmur (det som er mest hensiktsmessig). Kabelskap inntil brennbar kledning i bolig skal normalt unngås av hensyn til mulig brannfare. Kabelskap inntil bod tillates dersom boden har en avstand til bolig med brennbar kledning på minst 2 m. Ved mer enn 10 stikkledninger fra samme boligblokk eller leilighetskompleks, skal det etableres felles hovedtavle i bygget. Målere plasseres i henhold til gjeldende bransjestandard (REN blad nr 4003). Ved forsyning til felles hovedtavle, etableres det en stikkledning fra nettstasjon eller kabelskap fram til TP som 11. oktober 2013 Side 11
normalt er nærmeste bygningsdel. Alle gravearbeider på egen tomt bekostes av anleggseier og må utføres av godkjent maskinentreprenør. Kabler legges i henhold til gjeldende bransjestandard (REN blad 9000). 10.7 Kabelskap, sikringer m.m. Kabelskap dimensjoneres ut fra hvor mange kabler det skal monteres i skapet. Det skal være plass til å montere alle kablene ved siden av hverandre med separate kabelholdere. Det må i tilegg også tas høyde for mulige framtidige tilknytninger i henhold til reguleringsplan/bebyggelsesplan. Det skal også beregnes ekstra plass til eventuell nødtilkopling eller provisorisk forsyning. Ved forsyning av 1-fase anlegg, kan det brukes en sikringsmodul til å forsyne tre anlegg. Det skal brukes sikringsmoduler der fasene kan koples enkeltvis men det skal legges 3 separate stikkledninger. 10.8 Større inntak I utgangspunktet vurderes nettstasjon i bygg når belastningen overskrider ca 600 A. Nettstasjonen skal plasseres i bygg, eventuelt i tilknytning til bygg ved belastning fra 1000A. Nettstasjon skal plasseres vegg i vegg med byggets hovedtavle. Alternativt kan det bygges en frittstående nettstasjon med byggets hovedtavle i et tilbygg til nettstasjonen. 10.9 Forsyning fra frittstående nettstasjon. Stikkledninger legges fram til TP, normalt nærmeste bygningsdel. Ledningene kan leveres så lange at de rekker inn i byggets hovedtavle. Ledninger og forlegning av disse fra TP til hovedtavle bekostes og utføres av anleggseier/utbygger. Det tillates å parallellkople inntil 4 kabler i lavspenttavle i nettstasjon. Det benyttes da 1200 A sikringslist med tilhørende sammenkoplingssett for 4 kabler. Hvor det er hensiktsmessig skal effektbryter i stedet for sikringer vurderes. 10.10 Forsyning fra nettstasjon i bygg. Nettstasjonen (transformator og lavspenttavle) bør ha en minsteavstand på ca 5 m til rom for varig opphold (kontorlokaler, beboelsesrom og lignende). Tiltak som ekstra avskjerming av transformator eller kabler må bekostes av anleggseier/utbygger dersom avstanden blir < enn 5 m. Tilknytningspunkt(TP) defineres som transformatorens sekundærside. Normalt skal det legges kapslet skinnepakke fra transformatoren til hovedtavlen. Unntaksvis kan det tillates at det legges dobbeltisolert enleder koplingskabel (240-300 mm2 Cu) på kabelstige. Det forutsettes at antall enledere ikke er mer enn 3 stk pr fase. Ved bruk av skinnepakke, leverer og monterer installatøren denne fram til over transformator. Jæren Everk utfører på regning tilkopling til skinnepakken med dobbeltisolert enleder koplingskabel fra trafoklemmer til tilkoplingsbolter på skinnepakken. Anleggseier er ansvarlig for branntetting mellom traforom og hovedtavle, brannklasse min A60. Ved effektbehov/belastninger over 1600 kva, skal belastningen deles i to eller flere installasjoner for å begrense kortslutningsstrømmen. 11. oktober 2013 Side 12
11.0 Referanser Disse aktuelle retningslinjene er etablert med bakgrunn i lover, forskrifter, retningslinjer og anbefalinger som bl.a. er utarbeidet av/i form av: 1. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (nr. 302) 1-4 og 17-5 2. Energi Norges veileder for beregning av anleggsbidrag ved tilknytning av uttakskunder. Publikasjon nr.: 241-2007 3. NVEs rundskriv EMP 1/2008 4. Rundskriv R-109/20053, beregning av kalkulasjonsrente 11. oktober 2013 Side 13