RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2015 BARNEVERN. Versjon 1.3. Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2015 BARNEVERN Versjon 1.3 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 2 1) HOVEDMÅLSETTING, SATSINGSOMRÅDER OG MÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) BARNEVERNETS ARBEID MED TILTAK I 2015... 6 4.1 KUNNSKAP... 6 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet... 6 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett... 6 4.2 REGIONAL UTVIKLING... 6 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet... 6 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen... 6 4.3 ATTRAKTIVITET... 7 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut... 7 4.3.2 Vi skal ha mer besøk... 7 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 7 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 4.6 KLIMA OG MILJØ... 7 5) BARNEVERNETS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 8 6) TJENESTEPRODUKSJON... 9 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 9 6.1.1 Barnevern inklusiv deltakelse i barnevernssamarbeid i Øst (BiØ)... 9 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 9 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 9 6.2.2 Barnevernleders kommentar... 9 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 9 6.3.1 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Barnevern... 9 6.3.2 Barnevernleders samlede kommentar... 13 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 13 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 13 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 14 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 14 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: BARNEVERNETS UTVIKLINGSARBEID... 15 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 15 7.1.1 Satse på ledere... 15 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon... 15 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner... 15 7.1.4 Likestillingstiltak... 15 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 15 7.2.1 Internt i Risør kommune... 15 7.2.2 Samarbeid med frivillig sektor... 15 7.2.3 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 16 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 16 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelse... 16 7.3.2 Barnevernleders kommentar... 16 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 16 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 16 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 16 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 17 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 17 7.5 VURDERINGER... 17 7.6 MÅLSETTING... 17 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 19 8.1 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET... 19 8.1.1 Status:... 19 8.1.2 Endrede rammebetingelser:... 19 9) SAMLET VURDERING AV BARNEVERNETS FREMTIDIGE UTFORDRINGER... 20

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli 1992. Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak 3.2 ORGANISERING Barneverntjenesten deltar i Barnevernssamarbeidet i Øst (BiØ), men dette har ingen innvirkning på antall årsverk. I tillegg til årsverkene i barnevernstjenesten er 1 stilling knyttet til oppfølging av tiltak for enslige mindreårige flyktninger i enhet for habiliteringstjenester. Barneverntjenesten har også en miljøarbeider i 0,6 stilling knyttet til tiltak i hjemmet. Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Fagansvarlig helsestasjon NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder Barneverntjeneste Barnevernleder 4,7 årsverk Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder Enhet for omsorg Enhetsleder

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 6 4) Barnevernets arbeid med tiltak i 2015 4.1 KUNNSKAP 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Oppfølging, råd og veiledning av barn og unge og deres familier bidrar til at barn og unge får en tryggere hverdag som igjen bidrar til at de kan fokusere mer på skolearbeid og læring. Samarbeid tjenestene i mellom er helt nødvendig for å nå gode resultater. 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Barneverntjenesten skal støtte opp under familier som har vansker med å følge opp barna slik at de får brukt sitt potensiale. Barneverntjenesten fortsetter sitt samarbeid med lag og foreninger. Vi gir også råd og veiledning til voksne som møter barn på ulike arenaer. 4.2 REGIONAL UTVIKLING 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Tvedestrand er vertskommune for BiØ som Risør har vært en del av de siste årene. Dette samarbeidet gjennom BiØ opphører, men de forpliktelser som påhviler virksomheten ivaretas av Barneverntjenesten Øst i Agder fram til 31.12.15. Det er lagt ned et betydelig arbeid med å få på plass en felles barneverntjeneste for kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Målet er et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Utredning av felles barneverntjeneste er inne i en sluttfase. Saken er blitt behandlet flere ganger i kommunene i løpet av 2014. Ved utgangen av oktober 2014 er det besluttet i kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand å etablere Barneverntjenesten Øst i Agder, med Gjerstad som vertskommune. Kommunene Vegårshei og Åmli har trukket seg. I midten av desember har Vegårshei igjen saken oppe til behandling. Et enstemmig kommunestyre vedtok at Vegårshei barneverntjeneste søkes inn i samarbeidet. Avtale om interkommunal barneverntjeneste vil bli undertegnet av kommunene i løpet av første del av 2015. Barneverntjenesten Øst i Agder blir lokalisert i et nytt bygg på Brokelandsheia. 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Ved etablering av barneverntjenesten Øst i Agder vil tjenesten bli mer robust og lik i kommunene. Samarbeid på tvers av kommunegrensene vil styrke regionen og barnevernets kompetanse. Utredning av felles barnevernvakt vil ytterligere sikre utsatte barn og unge i regionen. Det er satt av midler til denne utredningen. Arendal kommune har vedtatt ny ordning med barnevernvakt, der de også ønsker å være vertskommune og invitere kommunene i Aust-Agder inn i en interkommunal barnevernvakt.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 7 4.3 ATTRAKTIVITET 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Barneverntjenesten skal bidra til at kommunen blir et trygt sted å vokse opp, der barn får rett hjelp til rett tid. Samhandling mellom ulike arenaer er nødvendig dersom man skal lykkes med å være en kommune folk ønsker å bosette seg i. Barneverntjenesten skal bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor barn, unge og deres foresatte. 4.3.2 Vi skal ha mer besøk Barneverntjenesten ønsker å knytte til seg økt kompetanse og et brett samarbeid med andre instanser for å nå målene om et godt oppvekstmiljø. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Barneverntjenesten er inne i en spennende fase ved å etablere en interkommunal tjeneste. Mye planlegging gjenstår, både i forhold til organisering og tjenesteutvikling. Hver kommune skal ivaretas. Fylkesmannen har bevilget midler til en lederstilling, denne lyses ut i nær fremtid. Vi skal bygge opp en ny barneverntjeneste med Gjerstad som vertskommune. Det blir en viktig fase å bli kjent med hverandre og nye kommuner. Å ha fokus på samhold og felles verdigrunnlag er viktig i denne prosessen. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Flere forskningsbidrag innen barnevern har sett nærmere på forbindelsen mellom familiens mangel på økonomisk og sosial kompetanse, og barnevernets intervensjon. Barn fra familier med dårlig økonomi, der foreldrene har ingen eller marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, og der levekårene er problematiske, er dem som oftest kommer i kontakt med barneverntjenesten. Kommunen vil ha mange utfordringer i tiden fremover for å bedre levekårene for barnefamilier. Disse utfordringene krever ulike tiltak av ulike aktører, og det er et tidkrevende arbeid. Barneverntjenesten er en av disse aktørene som kan hjelpe barn som blir skadelidende av vanskelige levekår. Et godt oppvekstmiljø og gode levekår bidrar til en bedre folkehelse. 4.6 KLIMA OG MILJØ Barneverntjenesten vil bidra til økt forståelse i forhold til miljø og klima. Tidlig innsats og gode foreldreveiledningsprogrammer vil øke forståelsen også for klima og miljø hensyn. Ved etablering av barneverntjenesten Øst i Agder er det lagt vekt på klima og miljø i anbudsrunden. Bygget på Brokelandsheia er godt innenfor de krav som er. Det blir også lagt til rette for ladestasjoner for El-biler.

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 8 5) Barnevernets ansvar i budsjettvedtaket Det foreligger ingen vedtak i budsjettet utover de rammene som barneverntjenesten er ansvarlig for å følge opp. Se videre kapittel 8.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE 6.1.1 Barnevern inklusiv deltakelse i barnevernssamarbeid i Øst (BiØ) Barneverntjenesten har så langt i 2014 mottatt 47 nye meldinger som har ført til undersøkelse. Per i dag har barneverntjenesten 12 saker til undersøkelse. Barneverntjenesten har totalt 102 barn registrert i barneverntjenesten, hvorav 15 er bosatte enslige mindreårige ungdommer. Totalt har Risør kommune 76 barn i hjelpetiltak (EM ikke medberegnet). Herav er 7 barn plassert utenfor hjemmet etter bvl. 4-4,4. ledd, som er et frivillig hjelpetiltak. 11 barn er plassert i omsorgstiltak det vil si, Risør kommune har overtatt omsorgen for dem. Så langt i 2014 har 4 barn og unge vært/er på institusjon. I løpet av året har barnverntjenesten hatt 4 saker til Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder. Risør kommune fikk medhold i samtlige. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014. 6.2.2 Barnevernleders kommentar Det er ikke mulig å gi noe eksakt dokumentasjon på opplevd kvalitet ettersom det ikke er gjennomført noen større brukerundersøkelse på lengre tid. Det gjøres imidlertid kontinuerlige (kvartalsmessige) evalueringer i samarbeid med den enkelte familie. Vi opplever at de fleste er fornøyd med de tjenester de mottar, men kunne ønske seg mer oppfølging enn barneverntjenesten har kapasitet til å gi. I 2014 gikk en klagesak til behandling hos fylkesmannen. I løpet av 2014 var alle fosterhjemmene invitert til dialogmøte om muligheter for forbedringer av samarbeidet med barnevernstjenesten. Begge parter opplevde dette lærerikt og nyttig. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Barnevern 1 Her følger utvalgte nøkkeltatt KS har hentet fra KOSTRA som er egnet til å si noe om prioritering, ressursbruk og kvalitet i 2013. Nøkkeltallene er hentet fra kommunenes innrapporterte data for 2013. 1 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Barnevern kommunene i Aust-Agder, KS 2013. http://www.ks.no/pagefiles/50094/aust-agder%20-%20barnevern%202013.pdf?epslanguage=no

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 10 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Prioritering måles ved nettoutgifter pr. innbygger i målgruppen. For barneverntjenesten bruker vi målgruppen 0-17 år. Nettoutgifter er hovedsakelig bruttoutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og egenbetalinger i tjenesten. Prioritering skal vise hvilken ressursinnsats som kommunen har gitt til tjenesten i form av egne utgifter. På linjen er det lagt inn snittet for alle kommuner som var på 7.290 kroner. Nivået på netto driftsutgifter framkommer ved å ta antall barn i ulike tiltak (i og utenfor opprinnelig familie) ganget med kostnad pr tiltak + utgifter til administrasjon. Risør kommune har over år hatt en relativt lav ressursinnsats, men vi vet at kostnader til tiltak ligger vesentlig høyere i 2014. Andel barn med undersøkelser ift antall 0-17 år i pst Ved vurdering av barneverntjenesten er det interessant å se på hvor mange innbyggere i målgruppen 0-17 år som mottar tjenester fra barnevernet. Unge over 18 år er også med i barnevernsstatistikken, men i denne rapporten er målgruppen for tjenesten regnet i forhold til aldersgruppa 0-17 år. Ettervern utgjør en økende andel av barnevernets aktivitet, men per i dag har man ikke KOSTRA-indikatorer som viser utviklingen for dette. Snittet for alle kommunene i landet var 4,1 pst. Undersøkelse betyr ikke nødvendigvis at det blir iverksatt tiltak/tjenester. Risør kommune ligger noe under landsgjennomsnittet for alle kommuner. I 2013 noe over.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 11 Andel barn 0-17 år med barneverntiltak ift innbyggere 0-17 år i pst. Snittet for alle landets kommuner var 4,8 prosent av innbyggere 0-17 år. Figuren tar med både de barn som mottar frivillige hjelpetiltak i hjemmet (f.251) og tiltak for barn som er plassert av barnevernet (f.252) Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Snittet for alle kommunene i landet for brutto driftsutgifter til barnevernadministrasjon var 42.503 kroner pr barn. På funksjon 244 føres utgifter til drift av barnevernadministrasjonen, dvs. lønnsutgifter til egne saksbehandlere, kjøp av tjenester til sakkyndig utredninger, advokater, veiledere og utgifter til overtidsutbetaling ved akuttsaker. Grunnet omlegging i barnevernsstatistikken i 2013 er det usikkerhet rundt fordelingen av barn plassert av barnevernet og ikke plassert av barnevernet. Det ble derfor ikke presentert enhetskostnader for funksjon 251 og 252.

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 12 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan i prosent for 2011 og 2012 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan i prosent for 2013 Tiltaksplaner skal utformes sammen med barn, unge og deres foreldre. Mål og innhold i planen skal være gjenkjennelig for de involverte. En tiltaksplan i seg selv sikrer ikke kvalitet, men oppnås gjennom å arbeide systematisk med tiltaksplanen og evaluere i hvilken grad tiltakene gir ønsket endring/ effekt. Årsverk pr barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i prosent Figuren over viser årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak på søylene og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd i pst på linjen.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 13 Det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder i prosent. Det kan derfor synes at det i liten grad er et spørsmål om ressurser (årsverk), men mer et spørsmål om praksis og organisering hvorvidt kommunen har en høy andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder. Årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak Årsverksbegrepet inkluderer alle årsverk i barnevernet. Snittet for alle landets kommuner for antall årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak var 0,06 årsverk per barn. En mulig forklaring på et så lavt årsverksinnsatsnivå kan være at kommuner deltar i interkommunale samarbeid og kan derfor ha utfordringer i fht rapportering. Det er ikke tilfelle for Risør sin del. 6.3.2 Barnevernleders samlede kommentar Barneverntjenesten i Risør ligger på landsgjennomsnitt når det gjelder netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år. Bemanningen i barneverntjenesten i Risør er svært lav og utgjør kun 0,041. Barneverntjenesten har store utfordringer i hverdagen med å ha kapasitet nok til å dekke de mest lovpålagte oppgavene. Unge over 18 år er også med i statistikkene. Ettervern utgjør en økende andel av barnevernets aktivitet, men per i dag har ikke KOSTRA-indikatorer som viser utviklingen for dette. For Risør sin del utgjør oppfølging/ettervern for aldersgruppen 18 23 år en betydelig økning. De alle fleste fosterbarn ønsker oppfølging etter fylte 18 år, det samme gjelder for enslige mindreårige. 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale).

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 14 Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Fra avdelingen rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og for liten bemanning. Målt i forhold til KOSTRA tall og andre normtall, er bemanningen i barneverntjenesten meget lav. Anbefalt norm for antall saker per saksbehandler er 8-12, mens en i Risør i 2013 hadde over 20 saker hver, det samme gjelder for 2014. Det er 0-toleranse for truende situasjoner og atferd, og slike episoder meldes til politiet. Barnevernets utrykninger i akutt situasjoner utenfor arbeidstid registreres som overtid. Prosjekt medarbeiderne i interkommunalt barnevern registrerer også dette for alle kommunene. For Risør sin del utgjør dette et betydelig antall timer og gir slitasje på de ansatte. Barnevernet har hatt avvik i forhold til frister i barnevernet på undersøkelser, tiltaksplan, oppfølging av fosterhjem og tilsynsførere. Alle ansatte bruker QM+ og registrer avvik. Barneverntjenesten har også hatt avvik i forhold til ubehagelige hendelser og trusler mot ansatte. Vi har gode rutiner på å ivareta hverandre i slike situasjoner. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Barnevernet jobber kontinuerlig med å lukke avvikene. Stor saksmengde og arbeidskrevende saker gjør dette krevende. Rutiner er på plass. Ansatte rapporterer ukentlig til leder i forhold til frister og avvik.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 15 7) Organisasjonsutvikling: Barnevernets utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Barneverntjenesten har i dag 4,7 årsverk fordelt på 6 personer. De ansatte har høy formell kompetanse på høgskole- eller universitetsnivå. Flere ansatte har coaching og/eller veilederkompetanse. To ansatte tar videreutdanning i 2014, en starter i 2015. Utgiftene til undervisning dekkes av Fylkesmannen. Utfordringer faglig og økonomisk gjør interkommunalt samarbeid nødvendig. Interkommunalt samarbeid har også vist seg å gjøre rekruttering lettere. Barneverntjenesten Øst i Agder blir en realitet i 2015 med Gjerstad som vertskommune. Dette vil styrke tjenesten og høyne den samlede kompetansen. 7.1.1 Satse på ledere Barnevernleder blir i 2014 ferdig med Praktisk ledelse for barnevernledere 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon Barneverntjenesten vil møte mange utfordringer når vi starter Barneverntjenesten Øst i Agder. Det blir spesielt viktig å ha fokus på de ansatte og deres kompetanse. Alle blir med å utvikle den nye organisasjonen. 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Det vil bli en spennende utfordring å arbeide i tre kommuner. Det blir mange samarbeidsparter. Barneverntjenesten er også inne i store endringer styrt fra staten. Mange oppgaver blir overført til kommunene og det blir helt nødvendig fremover å ha et godt nettverk på tvers av kommuner og fylker. 7.1.4 Likestillingstiltak Barneverntjenesten har for høy andel kvinner. For Risør sin del er en mann ansatt i hel stilling. Det er ønskelig med flere menn inn i tjenesten. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier Det vises til samhandlingshåndboka Sammen på tvers. Det foreligger mange samarbeidsfora og samarbeidsrutiner som regulerer arbeidet blant tjenesteområdene. Koordinerende Enhet (KE), står sentralt når det gjelder å koordinere saker på systemnivå og individsaker som går ut over fag- og enhetsgrenser. 7.2.2 Samarbeid med frivillig sektor Barneverntjenesten samarbeider med Kiwanis modellen i forhold til aktiviteter til barn og unge som trenger oppfølging av voksne og støtte til utstyr. Det er også et samarbeid

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 16 med frivillighetssentralen. Barneverntjenesten gir informasjon og veiledning til lag og foreninger som ønsker det. 7.2.3 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Type samarbeid Krisesenter Barnevern undersøkelse Vertskommune Arendal Tvedestrand Eksisterende samarbeid. Utvidelse av barnevernssamarbeidet er under utredning. 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelse Gjennomført høsten 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 64 (29 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 * 108 kommuner er med i snittet for Norge Gjennomført 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 67 (33 av 49 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 7.3.2 Barnevernleders kommentar Svarprosenten for den tidligere kvalifiseringsenheten er ikke så høy, og undersøkelsen har derfor begrenset verdi. Det oppleves som at det er høy trivsel på arbeidsplassen. I den grad vi ser noen tendens, er det gledelig at enheten scorer betydelig høyere (4,9) enn i 2010 (4,5) på gjennomsnittlig tilfredshet. Dette er også høyere enn snittet i Norge. 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Det jobbes målrettet med gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler. Alle ansatte i barneverntjenesten inkludert miljøarbeidere har hatt medarbeidersamtale i 2014. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 17 HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Fra avdelingen rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og nøktern bemanning. Det er generelt lite sykefravær i barneverntjenesten, noe økning i 2014. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering De aller fleste avvik i barneverntjenesten går på å overholde frister. Det vil si at de ansatte ikke får gjort alle oppgavene i tide. Barneverntjenesten har også hatt avvik i forhold til ubehagelige hendelser i akuttsaker. 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik Bemanningen bør styrkes. Ved å etablere en interkommunal barneverntjeneste vil ikke arbeidsmengden reduseres. Gode rutiner og prosedyrer er helt nødvendig. 7.5 VURDERINGER Barneverntjenestens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring at vi som enhet parallelt evner å utvikle refleksjons- og relasjonskompetansen, slik at vi også kan spille på hverandre å bli gode sammen. Med økt arbeidspress og store faglige utfordringer, er det viktig at vi evner å reflektere over egen praksis og støtte hverandre. Alle har et ansvar for å bidra, og det må være tid og plass for å lære av hverandre. Barneverntjenesten ønsker å stå for tidlig innsats, men dette er krevende når saksmengden og kompleksiteten øker i lovpålagte saker. Den enkelte ansatte må få lederstøtte i slike konfliktfylte prioriteringer. Det er aktuelt å se på hvor personalressurser settes inn, og hvordan de benyttes optimalt for å løse driftsoppgaver. Samhandling internt i kommunen er høyt prioritert. 7.6 MÅLSETTING Ha rett person på rett plass til rett tid. Sikre at alle er klar over eget ansvars - og myndighetsområde. Få til en fortsatt kontinuerlig kompetanseutvikling, med fokus på refleksjon og kompetanseutvikling i det daglige. Jobbe for å holde sykefraværet stabilt lavt Bidra inn i planlegging og drift av interkommunale samarbeid Jobbe målrettet med samhandling og vurdere organisatoriske endringer Systematisk oppfølging av egne ansatte gjennom blant annet kvalitetssikrede årlige medarbeidersamtaler.

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 18 Ambisjon om å være en lærende organisasjon, der vi har stor åpenhet til hverandre og omverdenen med ulike former for kompetanseheving for å utvikle kvaliteten på tjenenestene.

Virksomhetsplan - Barnevern 20145 side 19 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Enhet Budsjett 2015 Regnskap hittil i år -14 Rev. budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 134 Kvalifisering - Barnevern 10 309 000 11 074 254 10 024 000 10 064 000 11 620 579 13 Kvalifisering 10 309 000 11 074 254 10 024 000 10 064 000 11 620 579 8.1 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET 8.1.1 Status: Budsjettet oppleves som stramt og vil sannsynligvis ikke være mulig å overholde i likhet med de siste årene. Det er nytt for barnevernleder å rapportere direkte til økonomisjefen, og det blir nødvendig å heve kompetansen på dette. Barneverntjenesten er en økonomisk uforutsigbar tjeneste. Det er på de lovpålagte oppgavene utfordringene er størst. Barneverntjenesten i Risør skal etableres i Barneverntjenesten Øst i Agder, med Gjerstad som vertskommune. Det er utarbeidet egen økonomimodell for denne tjenesten. 8.1.2 Endrede rammebetingelser: Staten har endret rammebetingelser knyttet til barnevern inklusiv bosetting av enslige mindreårige. Det er reduserte refusjoner og økte egenandeler på tiltak. Det var en betydelig økning i kommunenes egenandel i 2014, spesielt på plassering i barneverninstitusjon. Dette kom samtidig med at barneverntjenesten hadde økning i antall plasserte. Sannsynlig blir situasjonen ytterligere vanskeliggjort, da driften ikke nødvendigvis på kort sikt kan skrus om tilsvarende tapte inntekter og økte utgifter. Reduksjon i tiltak knyttet til enkeltpersoner og familier vil utfordre grensen for forsvarlighet og lovlighet. Det er mulig at det vil bli økning i antall formelle klager som følge av dette. Økning av kommunal egenandel for opphold i institusjon med sirka kr. 14.700,- til kr. 65.000,- per måned fra 2015. Som en følge av dette er budsjettposten for plassering på institusjon på kr. 310.000,- i 2014 økt til kr. 1201.000 i 2015.

Virksomhetsplan - Barnevern 2015 side 20 9) Samlet vurdering av barnevernets fremtidige utfordringer Barnevernet i Risør kommune har store utfordringer. Mengde og kompleksitet i saker er økende, og signaler til ny barnevernlov viser at det fremover vil bli stilt nye krav til tjenesten. Utredning av felles barnevernssamarbeid er et skritt i riktig retning. Samtidig er det i 2014 et betydelig overforbruk innenfor tiltak i barnevernet. Samhandling mellom tjenesteområdene er en utfordring kommunen som helhet har. Spesielt er dette knyttet opp mot a) rusmisbrukere og bostedsløse og b) unge som står i fare for å falle ut av skoleløpet og c) bosetting av flyktninger. Barneverntjenesten er forventet inn i mange møter, samarbeidsfora, prosjekter m.v. Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av Kvello i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Holde kvalitet, unngå avvik og delta i endringsarbeid, Kvello, interkommunalt samarbeid. Ha fokus på kompetanseheving. Likeverdig samhandling Sette igjen spor etter prosjektperioden. Ha fokus på Deltakelse, Aktivitet, Familieperspektiv. IKT - Få systemene opp å gå i interkommunale samarbeid enheten deltar i.