Nøkkeltallene er litt bedre

SPONSORER

Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 4 178 Nøkkeltallene er klart bedre 4 178 Nøkkeltallene er klart bedre 3 178 Nøkkeltallene er klart bedre 2 178 Nøkkeltallene er klart bedre 4 181 Nøkkeltallene er klart bedre 4 181 Nøkkeltallene er klart bedre 29 155 Nøkkeltallene er klart bedre 24 155 Nøkkeltallene er klart bedre 11 170 Nøkkeltallene er klart bedre 22 170 Nøkkeltallene er klart bedre 114 170 Nøkkeltallene er litt bedre 29 170 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 90 94 93 90 90 91 95 98 100 100 98 92 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 51 % 17 % 32 % 45 % 37 % 18 % 40 % 32 % 28 % 37 % 23 % 41 % 32 % 32 % 36 % 31 % 43 % 26 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36

Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 3 3 104 1 1 104 1 8 103 15 13 105 2 18 106 154 106 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 3 7 1 3 1 6 11 2 13 8 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleresultatene er generelt gode, det viser både nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn. Fortsatt er det veldig lite spesialundervisning, kan andre lære noe her? Også lite leksehjelp Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg. Mange ansatte med fagutdanning, lite tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. En del plasser satt av til demente Få barnevernssaker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, tross veldig lav bemanning i barnevernet Korrigert netto driftsresultat var litt i pluss i fjor, over tid går driften omtrent i null. Lånegjelda er lav målt mot inntektene. Investeringene har vært lave lenge, men økte litt i fjor Kostnadene er generelt lave, men økte i alle sektorer i fjor særlig innen barnehage og kommunehelse ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36

SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36

Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 131 80 66 79 Eldreomsorg 20 73 37 67 12 36 72 Barnevern 10 390 414 383 199 102 Barnehage 10 143 36 51 31 38 8 Helse 7,5 106 97 77 11 17 60 Sosial 7,5 63 Kultur 2,5 32 21 32 31 15 24 Økonomi 10 125 67 90 145 96 131 Kostnadsnivå 5 93 45 147 171 43 102 Miljø og ressurser 2,5 205 219 326 256 408 340 Saksbehandling 2,5 155 65 194 Vann, avløp og renovasjon 2,5 296 280 276 303 338 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner helt i toppen av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Samlet sett har endringene liten praktisk effekt for Høylandet. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Høylandet har topplassering innen barnehage og kultur, og har Topp 100-plassering hva gjelder både grunnskole, eldreomsorg og helse. Nøkkeltallene innen miljø og ressurser trekker ned. Totalt er profilen veldig positiv, langt bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det har liten praktisk betydning for Høylandet. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Høylandet er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye mindre enn andelen ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36

som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 4 2 2 2 Eldreomsorg 20 8 4 6 1 4 6 Barnevern 10 20 20 18 8 4 Barnehage 10 11 2 3 3 3 2 Helse 7,5 4 5 3 1 1 3 Sosial 7,5 4 Kultur 2,5 3 3 4 3 2 3 Økonomi 10 5 1 2 2 1 4 Kostnadsnivå 5 9 6 10 8 3 7 Miljø og ressurser 2,5 18 16 18 16 23 17 Saksbehandling 2,5 11 4 11 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 12 13 16 16 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 12 12 11 10 Eldreomsorg 20 8 6 7 1 2 4 Barnevern 10 33 37 33 19 13 Barnehage 10 23 6 10 9 9 1 Helse 7,5 25 24 15 5 6 15 Sosial 7,5 14 Kultur 2,5 2 2 3 2 1 1 Økonomi 10 20 10 14 17 14 15 Kostnadsnivå 5 7 2 8 9 3 4 Miljø og ressurser 2,5 11 17 21 16 35 27 Saksbehandling 2,5 15 5 9 Vann, avløp og renovasjon 2,5 20 18 18 18 23 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36

Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36

Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 26 Sandøy 268 294 17 59 12 87 330 327 315 122 30 54 Stordal 24 393 108 31 57 111 364 97 152 72 Tolga 40 195 226 109 219 116 45 280 170 333 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 85 Granvin 30 339 342 27 23 94 161 29 329 125 112 156 95 Gulen 80 186 15 408 21 414 15 289 363 163 237 109 Hægebostad 365 57 105 143 75 197 291 336 382 219 42 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 161 Stjørdal 241 103 375 247 240 106 277 231 24 227 176 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 165 Levanger 115 117 161 75 263 357 308 357 100 262 117 17 170 Verdal 165 183 134 131 282 332 204 337 187 392 95 21 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36

En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 45 Tynset 13 202 30 69 234 207 139 194 207 370 99 61 Lindesnes 233 2 69 128 379 133 224 67 141 206 198 74 109 Hægebostad 365 57 105 143 75 197 291 336 382 219 42 123 Etne 236 159 233 319 106 223 167 127 210 192 114 191 180 Spydeberg 333 135 270 137 360 186 254 327 168 248 43 189 Skiptvet 391 111 278 336 425 6 231 51 257 165 72 75 198 Lardal 137 409 9 175 135 201 355 94 266 322 195 218 Evje og Hornnes 385 138 105 138 130 320 208 130 151 403 33 241 Brønnøy 239 55 208 271 149 290 327 378 286 263 207 290 Flesberg 212 260 193 416 271 228 301 171 225 341 302 Eigersund 229 169 410 376 251 292 188 141 376 26 293 303 Averøy 192 235 312 284 338 87 409 398 128 149 187 120 332 Vikna 407 312 302 404 170 131 294 212 45 40 203 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36

Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,8 4,4 5,4 4,8 41,5 42,7 6,0 2,1 3,3 6,0 5,4 42,6 43,4 2,0 2,7 3,2 3,6 49,6 54,3 6,0 6,0 5,8 5,4 52,7 53,5 5,8 6,0 6,0 6,0 55,6 54,9 5,0 3,6 5,0 5,1 4,8 91 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 6,0 5,0 4,7 4,5 88 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 6,0 5,1 4,9 4,5 84 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,9 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 1,3 1,2 1,0 1,0 11 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 1,0 2,6 4,9 3,1 4,1 59 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36

Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært godt over middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene ikke langt unna de beste. På nasjonale prøver presterer elevene omtrent på samme nivå, målt mot Skole-Norge for øvrig. Vi har ikke data for om elever fra kommunen faller fra på videregående. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Litt flere lærere har godkjent utdanning enn hva som er normalnivået i Skole-Norge. Nesten ingen elever har spesialundervisning. Så sant tallene stemmer, kan andre lære noe? Andelen økte en del i fjor. Andelen som får leksehjelp var omtrent uendret i fjor. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 21 Lesja 6,0 6,0 3,9 5,5 6,0 4,7 6,0 2,7 5,3 6,0 6,0 3,9 5,6 24 Stordal 6,0 5,7 3,8 5,8 6,0 6,0 4,5 5,9 6,0 4,6 30 Granvin 5,8 5,4 6,0 4,7 6,0 6,0 4,1 5,7 3,7 3,8 4,2 4,8 34 Halsa 5,8 5,8 5,4 2,6 3,6 5,0 5,1 2,1 4,2 6,0 4,2 4,6 4,8 40 Tolga 5,2 5,0 4,5 6,0 6,0 4,6 5,2 5,5 5,1 3,9 3,9 51 Bokn 6,0 6,0 1,2 5,2 5,7 5,9 6,0 3,7 3,8 4,2 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 64 Fedje 6,0 6,0 4,6 4,9 4,8 3,7 2,7 2,6 6,0 4,6 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 165 Verdal 2,8 3,5 4,3 3,9 2,0 2,7 2,0 3,5 6,0 4,8 4,5 3,8 2,7 3,6 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 178 Grong 1,7 5,2 4,6 2,6 4,6 4,8 3,7 1,7 3,1 5,1 3,2 4,6 181 Inderøy 2,3 2,6 3,2 3,7 3,1 5,2 5,7 4,2 4,1 3,3 1,1 5,7 225 Steinkjer 3,1 2,9 3,9 3,6 4,0 1,9 1,7 1,8 2,3 4,1 5,1 3,9 3,6 6,0 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36

Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 6,0 5,3 5,5 5,4 4,8 81 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 2,0 1,6 3,8 2,9 1,9 0,6 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 3,7 3,8 3,7 4,0 3,5 14 29 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 2,4 2,7 4,1 3,8 4,0 75 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 3,0 2,2 2,9 1,8 1,9 4,5 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 1,6 1,0 1,0 1,1 1,1 2,0 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 2,1 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 6,0 5,3 6,0 6,0 6,0 78 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 4,0 33 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,5 5,5 5,4 5,7 5,7 96 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,7 4,3 5,4 5,0 4,4 54 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 6,0 6,0 5,1 4,2 3,5 38 57 BRUKERE: System for brukerundersøk-elser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning falt litt i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Det ble litt mindre tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er lite. Dekningen av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut er omtrent middels. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36

helsetilstand. Vi kjenner ikke til hvor mange av de gamle som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i omtrent en måned - det er ganske lenge. Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. På sykehjemmene er nesten alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Høylandet er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 48 Os (Hedm.) 6,0 3,2 2,1 2,9 6,0 3,4 5,0 1,2 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 110 Aremark 3,4 4,3 3,2 2,7 2,9 5,0 4,8 3,1 6,0 6,0 3,7 4,9 2,7 144 Bindal 3,6 2,3 6,0 2,8 6,0 2,1 2,0 6,0 6,0 3,1 2,1 6,0 155 Hjartdal 5,5 4,1 2,5 3,8 3,0 1,0 3,8 6,0 3,1 3,5 2,4 6,0 182 Flatanger 4,8 1,0 6,0 2,1 1,1 6,0 3,8 6,0 6,0 3,3 4,2 1,0 186 Gulen 2,4 2,0 6,0 3,3 3,9 3,0 4,8 6,0 3,5 3,2 2,8 3,5 195 Tolga 4,8 3,5 4,4 3,1 1,0 2,5 3,2 6,0 4,3 3,3 1,2 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 103 Stjørdal 5,0 1,2 2,9 6,0 2,6 4,6 2,2 4,9 4,9 5,7 1,0 1,5 4,8 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 117 Levanger 2,9 5,7 2,9 5,7 3,1 1,2 1,5 3,9 5,6 2,9 5,6 2,8 1,0 6,0 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36

Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd 1,0 1,2 2,1 1,0 1,0 2,6 7,5 1,0 6,0 5,2 10 0 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 3,0 1,3 6,0 6,0 100 100 1,0 1,0 1,0 6,0 1,9 6,0 6,0 100 100 3,3 3,5 4,1 4,4 4,8 14 802,0 18 066,8 3,3 3,5 2,8 6,0 22,2 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1,0 6,0 1,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 3,5 1,0 3,5 2,7 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Bemanningen er likevel blant de minste i landet. I en av ti saker i fjor brøt kommunen hovedregelen for hvor rask saksbehandlingen skal være. Vi mangler data for fristbrudd over tid. Alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Kommunen har langt bedre statistikk enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er blant de høyeste i landet - det teller positivt. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Høylandet prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36

Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 17 Sandøy 2,3 6,0 6,0 5,6 6,0 5,4 2,6 6,0 6,0 20 Snillfjord 6,0 5,0 2,9 5,4 3,6 5,4 1,5 6,0 4,3 36 Solund 2,7 6,0 6,0 4,2 6,0 5,8 3,1 6,0 1,0 37 Aremark 3,2 6,0 6,0 6,0 5,0 2,3 3,7 1,8 6,0 1,0 42 Iveland 3,2 4,1 6,0 5,0 6,0 4,1 4,8 6,0 2,7 52 Lesja 5,0 5,5 3,6 5,1 3,6 3,7 4,3 1,8 6,0 1,0 57 Hægebostad 2,3 4,1 5,4 5,3 6,0 3,6 3,5 5,1 6,0 4,3 59 Halsa 4,4 4,6 2,7 6,0 5,4 6,0 3,5 1,0 6,0 1,0 61 Bokn 3,3 6,0 2,8 3,5 6,0 5,0 6,0 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 79 Leka 3,5 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 2,7 102 Høylandet 1,0 5,2 6,0 6,0 4,8 6,0 6,0 2,7 132 Namsskogan 5,6 2,0 4,4 6,0 3,8 1,2 5,5 1,0 6,0 2,7 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 180 Meråker 4,5 4,7 3,4 3,4 1,3 4,2 1,3 3,8 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36

Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,9 4,6 5,0 5,6 5,7 8 474 8 168 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 1,0 1,5 1,5 3,6 5,4 72 80 2,9 2,9 3,5 3,7 4,2 9,0 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 6,0 4,9 5,1 6,0 5,8 12,0 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 6,0 6,0 6,0 1,7 2,7 67 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er veldig bra. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 4 prosent bedre i fjor. Det er litt bedre enn utviklingen nasjonalt. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Tre av fire øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er imponerende statistikk, og blant de beste i landet. Landsgjennomsnittet er 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. To av tre barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36

andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 19 Solund 6,0 6,0 4,2 6,0 4,5 1,1 27 Granvin 2,1 6,0 4,4 6,0 6,0 31 Stordal 5,6 6,0 4,7 1,4 3,7 42 Bø (Nordl.) 5,0 3,9 6,0 2,3 4,5 44 Bindal 5,1 6,0 1,0 3,0 6,0 6,0 50 Roan 6,0 6,0 3,3 6,0 1,0 59 Sandøy 2,5 6,0 3,9 6,0 1,0 6,0 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 89 Flatanger 5,5 6,0 2,8 3,6 2,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 134 Namdalseid 2,9 6,0 5,8 2,7 1,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36

Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,1 3,9 5,3 6,0 4,0 16,0 21,7 2,5 2,4 2,6 1,0-2 54 3,7 3,8 4,1 4,4 4,4 116 170 4,2 3,7 3,8 4,3 4,6 9,5 13,1 6,0 4,4 174 121 3,4 5,7 6,0 6,0 5,5 97 100 6,0 5,4 6,0 5,2 6,0 100 100 4,4 4,5 4,9 4,7 4,7 25 20 2,0 2,8 3,2 3,7 3,9 140 118 5,4 5,6 5,5 5,7 5,7 94 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 1,9 2,0 2,1 1,8 2,1 680 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,0 1,0 6,0 1,9 1,5 53 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble veldig mye dårligere i fjor, den er klart bedre enn landsgjennomsnittet. Kapasiteten på fastlegelisten er sprengt (2 prosent overbooket). Tilbudet av helsesøster er klart større enn i normalkommunen. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er klart større enn i normalkommunen. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er litt høy. Det er relativt sett lite bruk av medisiner mot psykiske lidelser. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Høylandet enn i normalkommunen. Nesten alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36

Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 20 Solund 2,7 6,0 6,0 1,0 5,5 6,0 1,3 5,9 5,9 6,0 6,0 3,7 21 Gulen 2,5 6,0 5,1 2,2 5,4 6,0 5,5 4,3 6,0 5,0 4,1 4,7 23 Granvin 6,0 6,0 5,7 1,0 6,0 6,0 4,1 2,5 3,5 6,0 3,3 2,2 33 Bokn 2,4 1,2 4,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,7 2,7 4,4 2,1 6,0 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 60 Høylandet 4,0 1,0 4,4 4,6 4,4 5,5 6,0 4,7 3,9 5,7 2,1 1,5 74 Namsskogan 2,2 1,8 6,0 5,8 1,6 1,5 3,6 3,8 2,9 5,3 4,6 6,0 95 Snåsa 3,2 3,5 3,3 2,4 4,7 6,0 3,6 1,8 4,6 4,1 1,4 6,0 98 Røyrvik 2,7 3,8 6,0 1,5 2,9 6,0 6,0 1,0 3,1 4,7 2,5 6,0 114 Leka 4,5 5,8 1,0 6,0 3,4 6,0 2,9 1,0 1,0 6,0 4,9 1,1 146 Verran 3,9 1,5 4,6 2,5 4,9 5,0 4,8 1,0 1,0 3,1 3,2 3,1 153 Namdalseid 2,6 6,0 4,0 6,0 3,7 6,0 6,0 1,3 1,4 3,4 1,2 1,7 170 Vikna 3,3 1,2 1,5 3,3 5,6 5,2 6,0 3,7 3,7 4,5 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36

Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 5,6 5,7 6,0 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,0 2,2 2,6 4,1 4,7 33 24 6,0 6,0 6,0 2,5 3,9 3,6 5,5 4,4 4,3 52 083 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) KRISESENTER: Totale kostnader til 2,8 2,3 2,4 2,0 37 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Vi har ikke informasjon om stønadslengden for mottakere under 25 år. For de eldre mottakerne er det knapt noen kommune som har så kort stønadstid. Nå går denne gruppa ørlite lenger på stønad enn for ett år siden. Vi har ikke tall for hvor stor andel av mottakerne samlet som går mer enn 6 måneder på stønad. Tre av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36

Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Høylandet var pengebruken i fjor klart lavere enn normalen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 29 Gratangen 3,7 4,8 5,8 4,2 3,0 6,0 4,2 3,9 38 Berg 6,0 3,9 5,6 1,0 6,0 4,0 3,6 44 Tranøy 6,0 3,8 4,6 1,0 4,5 6,0 1,3 1,6 5,3 45 Lødingen 4,2 4,9 5,5 4,7 4,3 2,7 3,7 51 Bindal 4,5 2,7 4,0 3,0 5,4 4,0 6,0 53 Balestrand 5,5 3,9 4,6 6,0 1,4 4,0 2,1 4,0 54 Dønna 3,0 4,4 4,2 6,0 4,3 2,5 2,5 3,6 5,8 72 Dyrøy 3,8 4,2 4,3 2,9 3,9 2,2 6,0 75 Hægebostad 4,0 4,5 4,7 6,0 2,6 2,9 6,0 1,0 3,2 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 123 Meråker 4,3 4,2 4,6 3,5 3,2 2,2 2,0 131 Vikna 4,0 4,8 4,8 4,3 2,6 2,1 3,0 2,0 132 Grong 4,5 4,9 5,1 3,0 1,2 4,3 1,0 2,0 139 Flatanger 2,0 4,2 5,4 5,2 1,9 6,0 1,3 1,3 146 Namsskogan 4,2 1,0 3,0 4,0 2,8 6,0 4,6 2,0 157 Overhalla 2,7 3,7 3,8 4,8 2,7 4,1 3,3 3,8 3,7 1,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36

Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,9 2,6 2,3 2,8 2,7 3,3 6,3 1,6 1,5 1,5 2,3 2,9 236 631 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 1 828 2 759 3,0 3,2 3,2 3,5 3,6 443 693 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 9,7 9,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 13,2 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,7 2,0 1,5 1,4 1,3 0,3 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 5,1 4,5 9,5 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 3,9 4,0 5,7 8,8 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 5,5 4,6 4,4 4,7 3,6 33 55 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 15,4 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 4,0 6,0 5,9 6,0 5,3 291 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,3 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Høylandet i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Høylandet utmerker seg særlig ved høye tilskudd til lag og foreninger. Besøket i biblioteket er blant det største i Norge. Kan andre lære noe av driften? Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36

omtrent som i normalkommunen. Antall timer per elev er middels, ifølge Norsk kulturindeks. Relativt mange er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Fritidssenteret er særdeles godt besøkt. Kan andre lære noe her, gitt at tallene stemmer? Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 45 Tolga 3,8 1,0 2,0 3,4 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 1,3 1,2 50 Dyrøy 3,4 3,9 6,0 3,9 1,0 1,6 1,9 3,9 4,9 3,8 6,0 53 Os (Hedm.) 3,5 2,2 3,1 2,8 5,2 3,2 2,1 5,6 6,0 3,3 2,2 55 Bokn 3,9 1,0 5,4 6,0 6,0 4,3 2,1 1,4 3,6 2,5 2,8 2,2 70 Lesja 4,6 6,0 1,8 4,1 3,6 2,7 1,8 1,2 3,2 3,4 2,9 87 Sandøy 2,8 4,6 1,5 3,0 6,0 4,8 1,8 1,1 6,0 4,9 1,9 1,4 90 Fedje 4,9 1,0 1,8 6,0 3,3 3,0 1,4 2,7 3,1 3,5 3,8 92 Aremark 5,5 2,1 4,7 3,6 4,8 1,2 1,3 3,3 1,0 4,3 1,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 62 Grong 3,9 2,0 6,0 4,8 3,3 3,9 1,6 1,4 3,7 2,0 6,0 3,4 72 Meråker 4,1 1,0 1,1 6,0 6,0 1,4 2,1 4,1 5,0 1,2 74 Snåsa 2,9 2,2 5,2 3,7 3,3 3,1 1,4 3,0 3,4 4,7 4,2 3,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 119 Namdalseid 2,2 1,7 4,2 4,7 2,3 2,1 2,7 4,1 4,9 2,4 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36

Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,3 2,6 1,8 4,5 3,9 0,5 4,2 3,8 3,5 2,7 3,1 3,0-0,1 3,8 3,6 3,3 2,9 3,3 3,5 10,5 23,2 4,8 5,1 4,9 5,2 5,0 47 29 5,4 5,5 5,6 5,0 4,3 0-19 2,1 2,7 2,4 2,4 2,7 0,8-2,7 6,0 5,6 5,5 5,3 4,5 10,6 2,7 5,7 5,5 6,0 5,9 5,4 6,8 4,6 2,7 3,8 2,7 1,7 2,4 68 7 3,7 3,8 3,1 3,3 3,1 7,7 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36