Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen
Edelkreps(Astacus astacus) David Strand Finnes i 39 Europeiske land Størst utbredelse i nordiske og baltiske land Populasjonene avtar drastisk pga krepsepest, ~50-70% (estimat for siste 22 år) Avkastning redusert til ~10% sammenlignet med før-krepsepest tilstander IUCN rød liste: Sårbar (VU) Norsk rødliste: Truet (EN)
Aphanomyces astaci - krepsepest vann Europeisk Amerikansk B A Frittlevende sporer og cyster i vann Spres og infiserer via svømmende sporer Parasittisk / patogen fase i kreps
5 stedegne arter ferskvannskreps i Europa Alle arter drastisk redusert pga krepsepest Astacus astacus Edelkreps Austropotamobius pallipes Hvitklokreps Astacus leptodactylus smalklokreps Astacus pachypus Kaspisk kreps Første introduksjon av A. astaci til Europe. Austropotamobius torrentium - Steinkreps
1865-75 A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
1890 A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
Astacus astacus Edelkreps 1890 David Strand A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
E-genotype A. astaci 1890-95 Orconectes limosus nordamerikansk bærer av krepsepest Adam Petrusek A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
E-genotype A. astaci B-genotype A. astaci 1959-69 Signalkreps noramerikansk bærer av krepsepest Jirka Maté A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
E-genotype A. astaci B-genotype A. astaci 1970-80 C-genotype A. astaci D-genotype A. astaci Procambarus clarkii - noramerikansk bærer av krepsepest Frederic Grandjean A-genotype A. astaci Krepsepest introduksjon og spredning i Europa
E-genotype A. astaci B-genotype A. astaci >2000 C-genotype A. astaci D-genotype A. astaci A-genotype A. astaci Dagens situasjon derfor er all Europeisk kreps truet
Krepsepest og signalkreps i Norge 2011 2009 2013 Modified from Johnsen, et al. Biol Invasions; 9: 939-41 Norway 1998 2010 1993 1987 1995 2004 1989 2010 2009 1987 1974 1971 Sweden 2006 2008 2005 1989 Signalkreps Edelkreps
Overvåkning og kontroll av krepsepest i Norge Regi Mattilsynet, utføres av Utmarksavdelingen Bur med levende edelkreps overvåker krepsepestsituasjonen Haldenvassdraget Flere lokaliteter i hovedvassdraget og i sidevassdrag Oppstart tidlig på 1990 tallet. Glommavassdraget Flere lokaliteter i hovedvassdraget og i sidevassdrag Oppstart midt på 1990 tallet Ved dødelighet: analyse ved Veterinærinstituttet Positiv diagnose = utbrudd av krepsepest Problem: Tidkrevende, delvis frivillig. Stagnert bevilgning. Sykdom oppdages når det allerede er for sent Etisk noe problematisk med levende kreps som overvåkningsverktøy
Overvåkning av kreps i Norge: Nasjonalt overvåkningsprogram edelkreps Regi Miljødirektoratet, utføres av NINA Rundt 20 lokaliteter som overvåkes Ca 5 lokaliteter i året (rullering) Hver lokalitet undersøkes ca hvert 4 år. Viktige lokaliteter undersøkes hvert år Overvåkingsprogrammet startet i 2000 Hver lokalitet undersøkes ved bruk av teiner (prøvefiske) og ved dykking. Relativ tetthet (fangst per teinenatt/time dykk) Lengdefordeling, andel kjønnsmodne hunner Problem: Dyrt og tidkrevende. Bevilgningene reduseres Få lokaliteter, lenge mellom hver overvåkning Kun edelkreps som overvåkes, ikke biologiske trusler
Gjennomsnittlig bestandstetthet siden 2000 25 20 Antall kreps per teinenatt 15 10 5 Svært god God 0 Ørjeelva Rødnessjøen Hobølelva Femsjøen Aremarksjøen Bergsvannet (Eidsfoss) Einavann Gjerdingen Harestuvannet Harasjøen Næra Rokosjøen Skinnarbøla Digeren Vingersjøen Glomma v/skarnes Glomma v/kongsv. Svartelva Grønnbekken Søndre Øyungen Sperillen Snarumselva Krødern Steinsfjorden Lyseren Øyeren Øgderen Børtevann Setten Tynn til middels Svært tynn
Krepsebestanden i Steinsfjorden Overvåkingsprogramm pågått siden 1979 Prøvefiske Teinetellinger Fangstregistreringer Rettet mot fiske (ikke kreps som truet art) Årlig prøvefiske Før og etter sesong - 50-150 teinenetter Samme område -1200 m strandlinje 200 250 Teinenetter Antall kreps 200 Antall teinenetter (x 1000) 150 100 50 150 100 50 Antall kreps (x 1000) 0 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År
Targeted strategies for safeguarding the Noble crayfish against alien & emerging threats TARGET Nytt 3-årig NFR forskningsprosjekt med oppstart 1. april 2015
WP2: Utrede betydning av toksinproduserende cyanobakterier på krepsehelse og kreps som matkilde (mattrygghet) WP1: Utvikle og bruke spesifikke molekylære markører for alt-i-ett påvisning og kvantifisering av edna fra vannpøver Hovedmål: Utvikle og teste kosteffektive og miljøvennlige overvåkningsverktøy og avbøtende strategier for bedre vern av edelpreps mot invasive arter, sykdommer og toksiner WP3: Utforske om ultralydteknologi kan eliminere krepsepestsmitte fra vann og kreps som er bærere av krepsepest
edna påvisning av DNA spor i miljøet edna (environmental DNA): genetisk materiale i miljøet uten opplagte tegn til den biologiske kilden Effektivt, ikke-invasiv metode Lett å standardisere for prøvetaking Krever ikke taksonomisk kompetanse I økende grad brukt for å overvåke makro- og mikroorganismer i vann Fisk, amfibier, kreps, pattedyr, sopp, alger osv Sensitiv overvåkning av sjeldne arter Overvåkning og oppdagelse av fremmede arter og sykdommer
edna vellykket testet ut for krepsepest og rød sumpkreps
Påvist sammenheng mellom andel positive smittebærere, infeksjonsgrad i smittet vev og mengde sporer i vannet Lite Medium Mye A. astaci prevalens infeksjonsgrad pest-sporer/l vann Strand et al, 2014
Overvåking av edelkreps - hva kan TARGET bidra med? Utvikle edna prediktor-verdier for relativ bestandstetthet Forutsatt korrelasjon mellom relativ tetthet (fangst per teinenatt) av kreps og nivået av edna i vannmassene Gjøre dette for edelkreps, signalkreps og andre invasive arter som kan være bærere av krepsepest (Europeisk perspektiv)
Overvåking av edelkreps og sykdom - hva kan TARGET bidra med? Inkludere alle biologiske trusler i edna testen Invasive og kompetitive kreps og krabber bærere av krepsepest Krepsepest og andre alvorlige sykdommer som fryktes introdusert Giftige alger som både kan forgifte kreps og/eller krepsekonsumenter Fremmede arter fra akvarium handel (Australsk kreps selges i Norge!) Vil gi samtidige svar på/oversikt over krepsebestand og trusselbilde Kan redusere bruk av levende kreps som «sykdoms-agn»
Overvåking av edelkreps - hva kan TARGET bidra med? Få lokaliteter overvåkes i dag på «klassisk måte» edna overvåkning kan dekke flere lokaliteter på kortere tid Vannprøver enkelt og raskt (filtrering i felt, filter analyseres) Kostnad flyttes fra feltarbeid til analysemetode men disse standardiseres og effektiviseres hele tiden Tid alltid dyrest i Norge ikke analysemetode Gir mange parallelle svar alt i en prøve
Overvåking av edelkreps - hva kan TARGET ikke bidra med? Vil ikke kunne erstatte dagens overvåking fullt ut data om bestandsstruktur (lengdefordelinger) Må samle inn kreps fysisk Viktige data ved anbefalinger om fiskeregler og fangsttrykk 200 250 Teinenetter Antall kreps 200 Antall teinenetter (x 1000) 150 100 50 150 100 50 Antall kreps (x 1000) 0 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År
Prosjekt konsortium Norwegian Veterinary Institute (NVI) Trude Vrålstad, Christopher Miles, Ingunn Samdal, Jannicke Wiik-Nielsen, Hildegunn Viljugrein, David Strand Norwegian Institute for Water Research (NIVA) David Strand, Sigrid Haande, Andreas Ballot Norwegian Institute for Nature Reseach (NINA) Stein I. Johnsen Swedish University of Agricultural Sciences (SLU) Lennart Edsman, Patrick Bohman Charles University in Prague Adam Petrusek, Eva Kozubíková-Balcarová Finnish Food Safety Authority (EVIRA) Satu Viljamaa-Dirks LG Sound, The Netherlands Lisa Brand
Takk for oppmerksomheten!