Men skal kunst simulere medievirkelighet for å oppfattes som legitim? Må den estetiske debatten kunne sendes på dagsnytt 18?

Program varen 2011

Det dukker til stadighet opp formaninger, flere av dem i løpet av det siste året, om at kunstnere må engasjere seg i den offentlige debatten. Hva denne debatten dreier seg om er ikke godt å vite, annet enn at den altså har ganske lite med kunst å gjøre om det vitner premisset om de fraværende kunstnere. Men er ikke kunst på lik linje med andre mer eller mindre populære medier offentlig tilgjengelig? Og er ikke da de debatter kunsten genererer og genereres av også offentlig debatt? Begrepet offentlighet defineres av de som dominerer den, og når dette som i Norge i år 2011 forveksles med publisitet, blir publisitetsvennlig profi, lettfattelig samtidskommentar og kunstnerstyrt sosialpolitikk opphøyet til premiss for offentlig relevans. Men skal kunst simulere medievirkelighet for å oppfattes som legitim? Må den estetiske debatten kunne sendes på dagsnytt 18? Vi har kalt årets Marstrandfestival «A la grande nuit» etter poeten Antonin Artauds pamflett fra 1928, der han angriper tidligere kampfellers forsøk på å melde surrealismen inn i kommunistpartiet. Den får dere høre mer om etter hvert. Nytt denne sesongen er ++, et kunstnerstyrt program som med jevne mellomrom vil finne sted i foajéen her vil vi få billedkunst, performance, lyd og annet som jeg selv ikke skal legge de feite labbene mine borti. Håpet er at denne nye scenen kan fungere antitetisk til den svarte boksen. Ellers har vi et utsøkt knippe norske kompanier, en smellvakker kickboxermeditasjon og en masse annet du kan lese om når du blar om denne siden. Velkommen til våren 2011. Med ønske om at flere offentlige personer engasjerer seg i den estetiske debatten. JRM Teatersjef Foto: Ingvild Langgård (Ingri Fiksdal «The Orchard Ballads»)

Haagenschmagen Quite Right 12. 16./1 kl. 19 Store scene kr. 200/130/100 Tobias Santelmann er utdannet skuespiller ved Kunsthøgskolen i Oslo, og er ansatt ved Det Norske Teatret. Han har også jobbet på Hålogaland Teater der han spilte Torvald i «Et dukkehjem» og Norvald i «Et annet dukkehjem». Øyvind Osmo Eriksen er teateregissør og komponist. Han debuterte med August Strindbergs «Kreditorer» ved Nationaltheatret. Han har tidligere mottatt Heddapris for sin oppsetning av Ibsens «Gjengangere» og for barneforestillingen «Betre utan ball» av Glenn Belden. Koreografi: Haagenschmagen. Utøvere: Ida Wigdel, Janne-Camilla Lyster og Tobias Santelmann. Musikk/regi: Øyvind Osmo Eriksen. Scenograf: Milja Salovaara. Lysdesign: Kyrre Heldal Karlsen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Co-produksjon: Black Box Teater. Foto: Nadia Frantsen. Jeg skal bygge hus på fars eiendom. Slik begynner det første diktet i samlingen «Arbeidet» av Henrik Nor-Hansen. Like mye som det fysiske arbeidet ved å bygge et hus, foregår det et mentalt arbeid i diktets jeg. Underveis i byggingen observerer han at en skjevhet snart forplanter seg videre i byggverket. I forestillingen «Quite Right» forsøker karakterene å bygge en stabil og oversiktelig tilværelse i møte med andre mennesker. Tilskuerne blir tatt med på en musikalsk reise hvor perspektivene skifter og dermed skaper en spesiell og uventet logikk. Det hele blir servert i et særegent dansespråk som veksler mellom det dagligdagse og det ekstraordinære. Ida Wigdel er utdannet danser ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har jobbet som danser for bl.a. Ingun Bjørnsgaard, Dans Design, Ina Christel Johanessen og Francesco Scavetta. Hun har koreografert i teaterforestillingen «Stormen» ved Rogaland Teater og er en av de kunstnerisk ansvarlige for det koreografiske humorkonseptet «The Line». Janne-Camilla Lyster er utdannet ved Northern Ballet School og danselinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Som danser har hun jobbet med bl.a. Eva-Cecilie Richardsen og Ingri Fiksdal. I 2008 var hun Norges representant i forestillingsserien «8x8» ved Kedja Dance Encounter i Vilnius med koreografien «Treppenwitz».

Zachary Oberzan (US) Your brother. Remember? 19. 22./1 kl. 19 Store scene kr. 200/130/100 «Gåsehud. Man blir ikke servert en gave som dette i teatret særlig ofte. Men da jeg så Your brother. Remember? av Zachary Oberzan var det bingo mer enn en gang. For en artist! For en forestilling!» De Morgen Jeg forsøker å tilegne meg en bedre forståelse av hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, fordi den forståelsen er tråden som kan sy igjen riften i mitt hjerte. Zachary Oberzan Zachary Oberzan er et av orginalmedlemmene i New York-kollektivet Nature Theater of Oklahoma som har gjestet Black Box Teater flere ganger. Zachary gjorde stor suksess med soloforestillingen «Rambo Solo». Nå er han tilbake med nok en suksess «Your brother. Remember?» Selvbiografisk teater kan være en risikabel aktivitet. I dette varme, sårbare og humoristiske eksperimentet brukes hjemmevideoer, Hollywoodfilmer og levende skuespill i en salig blanding. Som lykkelige gutter på landsbygda i USA elsket Zachary og den eldre broren hans Gator å lage parodier på favorittfilmene sine, spesielt Jean-Claude Van Dammes karateopus «Kickboxer» og den beryktede kultfilmen «Faces of Death». Så går det tjue turbulente år. Zachary reiser tilbake til barndomshjemmet sitt og overtaler broren til å bli med å lage filmene på nytt. Bilde for bilde, så presist som mulig, men nå sett gjennom en tjueårig linse av emosjonell og fysisk slitasje. En bror ble skuespiller og en ble selvdestruktiv. Hvem av dem er hvem? Kunne historien vært omvendt? Og hva betyr disse merkelige parallellene i Van Dammes eget liv slik det utviklet seg over de samme tyve årene? Barndommens enkle ønske om kjærlighet ser ut til å ha blitt byttet ut med berømmelse, narkotika og ambisjoner. «Det å se Oberzan (på scenen eller på lerretet) uttrykke sine tanker og følelser er hysterisk morsomt. Og tristere enn man kan beskrive med ord.» Variety «Hvis du følger etter Zachary Oberzan ned i kaninhullet, kommer du ut igjen tenkende og med stjerner i øynene.» New York Times «Oberzan har ikke bare spasert på linjen mellom ironi og oppriktighet, han har visket den ut.» Vogue «Historiefortellingen er dyktig, overbevisende og ektefølt nok til å avsløre enhver frekk ironi. Oberzan mener hvert eneste ord.» Time Out New York Utviklet/regisert/fremført av: Zachary Oberzan. Med: Gator Oberzan (på video). Tekst: Zachary & Gator Oberzan. Lys/lyd/videoteknikker: Thomas Barcal. Regiassistent/turnémanager: Nicole Schuchardt. Co-produksjon: Kunstenfestivaldesarts 2010, Noorderzon Performing Arts Festival/Grand Theater Groningen og brut Wien.

Ingri Fiksdal The Orchard Ballads 16 20./3 kl. 19 Lille scene kr. 200/130/100 «The Orchard Ballads» er et samarbeid mellom koreograf og danser Ingri Midgard Fiksdal og musiker og komponist Ingvild Langgård. Verket er en kombinasjon av konsert og danseforestilling, og er inspirert av ulike typer forvandlinger og forråtnelsesprosesser. Disse manifesteres som flytende, fysiske tilstander i et forløp hvor det sanselige og det rytmiske er i fokus. Uttrykket spenner fra det lette og hverdagslige til det mørke, aggressive og groteske, og motiver fra naturen representerer menneskelige trekk som ambisjon, begjær og frykt. Musikken består av vakre, særegne melodier som hentet fra en annen verden, i en mix av folk, psykedelia, og masse flerstemt koring. Den kan beskrives som å være inni en skog, innerst i en fjord, og strekker seg fra krystallskimrende stemninger til mørke, dystopiske partier. Ingri Midgard Fiksdal er koreograf og danser utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har produsert en rekke arbeider på egen hånd og i samarbeid med regissør Miriam Prestøy Lie som Fiksdal/Lie. Disse inkluderer «The Happy Place», «PRAVDA», «Presenting», «Krasnoyarsk», «As if death was your hottest kiss ever», «PresentENDing» og «GRUS». Forestillingene har vært presenterte og co-produserte av BIT-Teatergarasjen, Black Box Teater, Dansens Hus, Regional Arena for Samtidsdans, Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Rogaland Teater, og har også spilt i Finland og Zimbabwe. Ved siden av sitt eget arbeid har Fiksdal jobbet som danser for koreografene Christopher Arouni, Tharan Revfem og Masja Abrahamsen. Ingvild Langgård er kunstner og musiker utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hennes kunstnerskap inkluderer video- og lydinstallasjoner, fotografi og performance. Med sin musikalske persona Phaedra, er hun aktuell med utgivelse av debutalbumet «The Sea» på Rune Grammofon og konsert på sommerens Øya-festival i Oslo. Hun har tidligere stilt ut ved Kunstnerforbundet, 0047 og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, og har hatt soloutstillinger ved Lydgalleriet i Bergen og Melk Galleri. Langgård startet galleriet Rekord sammen med Eirin Støen og Thora Dolven Balke, hvor hun har kuratert flere utstillinger og konserter. Koreografi og dans: Ingri Midgard Fiksdal. Musikk: Ingvild Langgård. Scenografi og kostymer: Signe Becker. Lys: Tobias Leira. Co-produksjon: BIT-Teatergarasjen og Black Box Teater. Foto: Ingvild Langgård.

Impure Company/ Hooman Sharifi NO project 24. 27./3 fra kl. 18 Lille scene kr. 50 I want to be somebody like somebody else was once Peter Handke Every lover is mad, we are told. But can we imagine a madman in love? Roland Barthes Impure Company/Hooman Sharifis «NO project» er en installasjon med fire dansere fordelt på fire ulike rom med deg som eneste publikummer. Med utgangspunkt i tekster av forfatter og dramatiker Peter Handke og semiotiker og kritiker Roland Barthes, utforsker soloforestillingene forholdet mellom tekst og bevegelse. Hensikten er å finne en måte å involvere deg som tilskuer uten at du må være fysisk aktiv. Det handler om hvordan du leser teksten, hvordan du forstår den og hvordan du kobler den sammen med bevegelsene du ser. Bevegelsene illustrerer ikke teksten, men genereres av den. Teksten skaper ikke grunnlaget for bevegelsene, i stedet utvides og forsterkes de i møtet med hverandre. I dette møtet oppstår en situasjon der utøver og tilskuer åpner opp for nye spørsmål og konfronteres med hverandre. Impure Company/Hooman Sharifi har siden oppstarten etablert seg som et sentralt navn i europeisk scenekunst, og har gjestet en rekke internasjonale festivaler. Med bakgrunn i kompaniets motto, kunst er politikk, er kompaniet blitt anerkjent for en intens energi og en sterk politisk vilje til å skape engasjement hos sitt publikum. «NO project» hadde premiere i Frankfurt i mai 2009. Billetter og tidspunkt til «NO project» bestilles hos Black Box Teater direkte på tlf.: 23 40 77 70 eller e-post: blackbox@blackobox.no. Fire soloer vil foregå til samme tid. Du velger selv hvilken tid og hvor mange soloforestillinger du ønsker å se. Hver soloforestilling varer i 20 minutter og koster 50 kr. Koreografi, regi og lys: Hooman Sharifi. Utøvere: Rikke Baewert, Matthew William Smith, Loan Ha, Martin Lervikand og Peder Horgen. Kunstneriske samarbeid: Bojana Kunst og Marianne van Kerkhoven. Kunstnerisk koordinator: Valerié Lancieux. Tekst: Peter Handke og Roland Barthes. Impure Company er støttet av Norsk Kulturfond og Utenriksdepartementet.

Isenkramteateret Superheroes 30./3 3./4 kl. 19 Lille scene kr. 200/130/100 Med stadig nye kriger, sultkatastrofer og miljøproblemer kan apatien få gode vekstvilkår og forbedringer virke nyttesløst. Derfor legger en gruppe superhelter alle verdensproblemene i en hatt og trekker hvert sitt. En komplisert verden krever enkle løsninger. Uten å nøle går de rett i strupen på alt som er galt og urettferdig i verden. De slåss, de løper og forsøker å ta problemene ved roten. Skal verden endelig komme seg på beina igjen? Et helt annet sted: Astronautene Sherlock og Duncan er på vei utover i verdensrommet med et flott romskip. Med en fart lik lysets hastighet leter de etter et nytt sted for alle, nye løsninger og kanskje litt håp? «Superheroes» er drømmen og håpet om at det finnes en enkel løsning på alle problemene, og at alt kommer til å ordne seg til slutt. Med kapper, tøff musikk, sakte film og heftige eksplosjoner jakter Isenkramteateret på den ultimate løsning, så alle kan sove rolig hjemme i sengene sine. Isenkramteateret besøkte Black Box Teater for ganske nøyaktig et år siden med forestillingen «Ikaros faller/learning to fly». Kompaniet driver utstrakt turnévirksomhet, og har vært invitert til en rekke internasjonale festivaler og teatre i Europa. Høsten 2010 hadde de premiere på ungdomsforestillingen «Du er død, Mrs. Conway!», og våren 2011 har kompaniet en co-produksjon med Nasjonalteatret i Mannheim. Alle forestillingene improviseres frem i samarbeid med skuespillerne og andre involverte. Regi: Nils Petter Mørland. Dramaturg- og regiassistent: Mats Eldøen. Skuespillere: Mats Eldøen, Joao Pamplona, Marte Mørland og Caroline Johansen. Lysdesign: Ingeborg S. Olerud. Scenografi: Monica Nestvold. Komponist: Gaute Tønder. Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Black Box Teater.

Banality Dreams (DE/NO) The precision of freedom 31./3 og 1./4 kl. 21 Store scene kr. 200/130/100 I am chaos. I am the primary reason why your artists and scientists create rhythm. I am the spirit with which your children and clowns laugh in happy anarchy. I am chaos. I am amongst you again and I am telling you that you are FREE. Eris, Goddess of Discord and Quarrel «The Precision of Freedom» er en forestilling med syv skuespillere som fokuserer på fenomenet frihet i vår moderne, vestlige verden. Hva betyr egentlig dette begrepet for oss i dag? Hvor og hvordan kan vi erfare frihet når vi daglig utsettes for all verdens reklame som hevder den kan gi oss nettopp det? Banality Dreams ønsker å vise publikum ekte frihet. Samtidig reiser spørsmålet seg om dette virkelig er mulig å iscenesette. Kan man egentlig bestemme hva som får andre til å føle seg fri? Karakterene plasseres i banale og hverdagslige situasjoner hvor de alle sammen leter etter øyeblikk av ekte, personlig frihet. På scenen oppstår et mikrokosmos der alt og alle kan ende opp som det ultimate frihetsikonet. Gjennom en åpen og direkte form trekkes publikum inn i en verden som har sin helt egen dynamikk, logikk og orden. Banality Dreams ble grunnlagt i 2005 av Signe Holtsmark og Johannes Dulin. Kompaniet fokuserer på performance som en form for lek med strukturer, teatralske betydninger, og kombinasjonen av media og uvanlige kunstneriske konstellasjoner. Idé/regi: Johannes Dullin. Konsept/dramaturgi: Raliza Nikolowa og Andreas von Flotow. Lysdesign: Thomas Ness. Lydarrangement: Aaike Stuart. Kostymer: Doro Brodrück. Scenografi: N.N. Grafisk design: Kleon Medugorac. Produksjonssjef: Hendrik Unger. Regiassistent: Evelin Hernández Quiñones. Utøvere: Signe Holtsmark, Yupp Regeler, Giovanni Jussi, Franz Rogowski, Carina Pousaz, Johanna von Gagern og Jonas Christen. Produksjon: Banality Dreams. Co-produksjon: Tou Scene Stavanger, Hebbel am Ufer, Berlin, Südpol, Luzern og Forum Freies Theater, Düsseldorf. I samarbeid med: Teaterhuset Avant Garden/Trondheim, Black Box Teater/Oslo, Entré Scenen/Århus, Theater Festival Grenzenlos Kultur Vol. 13 /Mainz. Foto: Raliza Nikolowa.

Vassvik/Haugen/Harstad Brødmannens memoarer 12. 15./4 kl. 18 Lille scene kr. 200/130/100 Fillete notater. De meksikanske alpene. Fuktige sokker. Kloakk. Rotter. Alligatorer i New York. En tonedøv ukrainer. En uhygiensk kloakkmester. En krokodillemann. En livsfarlig baker. En bokfører med uavklart forhold til egen seksualitet. En datter med kronisk forkjølelse. En matrone fylt av 196 kg rå kjærlighet. Og et tonn problemer og uante mengder hvetemel. «Brødmannens Memoarer» er et samarbeidsprosjekt mellom skuespilleren Håkon Mathias Vassvik, kunstneren Bjørn Erik Haugen og forfatteren Johan Harstad. Det er et omfattende verk som har vokst fram gjennom flere år med skriving, workshops, prøveforestillinger og en intens jakt på nok mel, fungerende 3D-utstyr og de helt riktige pakistanske dressene. Blant annet. Bakgrunnen for samarbeidet var en håndfull korte tekster simpelthen kalt «Brødmannens Memoarer» som Harstad skrev i løpet av en kald vinterdag i 2003. Med utgangspunkt i disse ønsket trioen å undersøke hvilke muligheter som lå i et samarbeid mellom tre forskjellige kunstuttrykk, og fra de første korttekstene vokste materien abnormt gjennom årene, både i sideantall og kompleksitet. «Brødmannens Memoarer» er en teaterproduksjon som utforsker monologen som form, blandet med klassisk dramatikk, visuelt hørespill, lydeffekter og video, ledet av karakterer med en hang til overdreven positiv tenkning, selvbedrag, uavklarte forhold til egen seksualitet, forvrengt virkelighetsbilde, manglende hygiene og et ambivalent forhold til Beckett, Kafka og de andre surmulerne. Skrevet av: Johan Harstad. Regi: Håkon Mathias Vassvik. Lyd/video: Bjørn Erik Haugen. Scenografi: Signe Becker. Produsent: Elisabeth Carmen Gmeiner. Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Co-produskjon: Black Box Teater. Illustrasjoner: LACKTR.

Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt I samarbeid med Finn Iunker og Drude von der Fehr Over Evne III 25. 28. mai kl. 19 Store og lille scene kr. 200/130/100 Every morning when I wake up, I feel like shooting a corporate leader, but it usually wears off by lunchtime. Fra «Over Evne III» «Over Evne III» hadde premiere på Black Box Teater i januar 2010, og markerte dermed starten på Bjørnstjerne Bjørnsons 100 års jubileum. Forestillingen gikk for fulle hus og mottok strålende kritikker. For de som ikke fikk med seg denne «tikkende teaterbomben» er vi stolte av å kunne gjenoppta «Over Evne III» denne våren. I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson Norges første selvmordsbomberdrama «Over Ævne II», som åpningsforestilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver en streikekonflikt i en liten norsk industriby. De utsultede arbeiderne ledes av den revolusjonære prestesønnen Elias Sang. Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere til møte i sin private middelalderborg. Nå skal direktørene, bak lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og for all framtid knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Borgen går i lufta. OVER EVNE III Makteliten låser seg inne i borgen for å ta nasjonens viktigste beslutninger unndratt enhver form for demokratisk prosess. Bjørnson bilde er like relevant i dag som for 115 år siden. Vekst og velstand innbyr ikke til motforestillinger. Hvor mange tilfeller av maktutøvelse i lukkete rom pågår egentlig rundt oss? Er det her beslutningene som styrer våre liv egentlig blir tatt? Er det parlamentariske demokrati bare et tåketeppe, hvis oppgave er å la velgerne sveve i den tro at de har innflytelse over sine egne liv? Eller for å si det på en annen måte: Er makten slik innrettet at Bjørnstjerne Bjørnsons konflikt i «Over Ævne II» blir like aktuell i hver eneste generasjon fremover? «Over Evne III er en usedvanlig sprek åpning på Bjørnson-året» Aftenposten «Tikkande teaterbombe. Med Over Evne III gir Black Box Teater Bjørnson-året ein pangstart.» Morgenbladet «Vekkelsesmøte. Med Bjørnstjerne Bjørnson i ryggen hisser Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt til teaterrevolusjon... Roll og Kolbenstvedt står her for en elegant og uredd forestilling.» Dagsavisen «Inderlig budskap i ei kritisk tid. Roll og Kolbenstvedt river hjertet ut av den stivnede norske nasjonaltryggheten og gransker det frådende.» Scenekunst.no I stedet for å reprodusere Bjørnson tekst, har Roll/Kolbenstvedt funnet dokumentariske paralleller til Bjørnsons karakterer i vår egen tid. Hvordan møter man den skjulte, konsentrerte makten? Med raseri og aksjon? Med reform og kompromiss? Med dialog og tilgivelse? Vi møter et bredt spekter av mennesker som har ulike erfaringer av makt og avmakt: Den radikale presten, korrupsjonsjegeren, de polske bygningsarbeiderne, varsleren, direktøren, den revolusjonære kunst-aktivisten, metafysikeren. Med unntak av Roll er ingen av forestillingens aktører skuespillere, men invitert inn i teatret i kraft sin kunnskap, sin erfaring og sitt engasjement. Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt har tidligere samarbeidet på suksessforestillingen «The Street Scene», og har jobbet med og i ulike konstellasjoner som er blitt presentert her på huset, som De Utvalgte, FaktaMorgana og Fabula Rasa. Roll og Kolbenstvedts helt spesielle og dokumentariske tilnærmingsmåte til scenen skaper ekstra stor spenning rundt deres arbeid med nasjonalskalden Bjørnson. Som et spill i spillet presenteres en lesning av Finn Iunkers satire «Cirka pari», Black Box husdramatikers reaksjon på, eller overskriving av, Bjørnsons «Over Ævne I & II». Manus/Prosjektleder/Konsept/Research/Co-regi: Pia Maria Roll. Konsept/Dramaturgi/Regi: Marius Kolbenstvedt. Sceneteksten er utviklet i samarbeid med aktørene. Tekst Cirka Pari: Finn Iunker. Scenografi: Stefan Schröder. Musikk: Jon Platou og Kjell Olav Jørgensen. Produsent, grafisk design og kostyme: Catherine Haanes. Lys: Svein Inge Neergård. Lyd: Anthony Barratt. Prod.ass.: Irmelin Granneman Roald. Konsulent: Christian Borch. På scenen: Are Larsen, Dominik Niespodzianski, Drude von der Fehr, Gregor Niespodzianski, Jon Platou, Kari Breirem, Kari Veiteberg, Kjell Olav Jørgensen, Lasse Eriksson, Marius von der Fehr, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll og Stefan Schrøder. Støttet av: Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde. Co-produksjon: Black Box Teater. Foto: Catherine Haanes.

Våren 2011 Black Box Teater www.blackbox.no Haagenschmagen Quite Right 12. 16./1 Zachary Oberzan (US) Your brother. Remember? 19. 22./1 volum III 25 feb - 5 mars A la Grande Nuit Gisele Vienne (fr) I Apologize 26. 27./2 Namik Mackic Salting the Tail 26. 27./2 Forced Entertainment (uk) Void Story 1. 2./3 STO Union (ca) 7 Important Things 1. 2./3 Romantisk musikkprogram 3./3 Henriette Pedersen Animal Magnetism 3 3./3 Mette Edvardsen (no/be) Black 4. 5./3 Showcase Beat le Mot (de) 1534 4. 5./3 a smith (uk/no) all that is solid melts into air 4. 5./3 Konsert: KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz) 25./2 på Blå ++ Ingri Fiksdal The Orchard Ballads 16. 20./3 Impure Company/Hooman Sharifi NO project 24. 27./3 Isenkramteateret Superheroes 30./3 3./4 Banality Dreams (DE/NO) The precision of freedom 31./3 1./4 Fabula Rasa Veras Vinduer 9. 10./4 Vassvik/Haugen/Harstad Brødmannens memoarer 12. 15./4 Pia Maria Roll/Marius Kolbenstvedt Over Evne III 25. 28./5 + + (Kunstarrangement i foajéen) 28./2, 5./4 og 31./5

Fabula Rasa Veras Vinduer 9. 10./4 kl. 15 Store scene kr. 100/75 Vera er 10 år. Hun føler seg ensom og forlatt selv om hun lever midt i en stor familie. Hjemme er det Wagner, Dolly Parton, kvitring fra undulater, breiale brødre og et evig virvar. Vera har mange tanker og opplevelser hun ønsker å snakke om, men føler seg oversett. For å unnslippe sin egen kaotiske familie, går hun ut og tar bilder av andre familier gjennom vinduene deres. Et vindu uten lys er som et menneske uten sjel. Du må alltid huske å ha på lyset i huset ditt. Selv om du må spare på strømmen. Bare et lite et. Ellers så ser det så ensomt ut. Så alene og dødt. Og når jeg går forbi med kameraet mitt og ser at det er mørkt i huset ditt, så får jeg vondt i magen. En dag blir hun oppdaget av en som absolutt ikke vil bli tatt bilde av... 28. februar, 5. april og 31. mai kl. 19 i foajéen på Black Box Teater. Gratis inngang. ++ er et nyetablert kunstarrangement i foajéen på Black Box Teater. Hundre kvadratmeter foajé, med en takhøyde på seks meter og en utømmelig bar, skal i løpet av tre kvelder denne våren fylles med billedkunst, litteratur, video, konserter, dans, fanziner, performance og teater. Det blir visuelt, auditivt, taktilt og definitivt sabelraslende. ++ betyr intet mindre enn Black Box Teater pluss pluss, en ekstensjon av det yrende scenekunstmiljøet som huset allerede rommer. Det blir satset på et bredt kunstnerisk uttrykk med både etablerte og uetablerte kunstnere. ++ er et møtested hvor publikum og kunstnere kan la seg inspirere av hverandre. ++ er kuratert av Hedda Abildsnes (Black Box Teater), Signe Becker (scenograf) og Cecilie Bjørgås Jordheim (billedkunstner). Hjertelig velkommen! Forestillingen tar opp hvordan livet oppleves når man ikke blir sett av dem man aller helst ønsker å bli sett av de nærmeste. Fabula Rasa har laget scenekunst for barn og unge siden 2004 og har gjestet Black Box Teater ved flere anledninger. Kompaniet jobber alltid med samtidsrelaterte temaer. I 2011 skal Fabula Rasa lage et musikkdramatisk verk for barn under dramatikkfestivalen, i co-produksjon med Nationaltheatret. Oslo teatersenter Rampelysfestivalen 2011 5. 15. mai Hele huset For hele familien fra 8 år. «En kruttsterk og humørfylt teaterferd oppå et sjelrikt og alvorlig bakteppe.» Varden «Et realistisk teaterstykke, som kanskje alle og enhver kan kjenne seg igjen i.» TA Idé og regi: Nina Ossavy. Skuespillere: Thomas Hildebrand, Randi Rommetveit, Runhild Olsen, Arnt Christian Teigen og Mads Jørgensen. Video og lysdesign: Boya Bøckman. Lys: Kim Atle Hansen. Komponist og musiker: Bjørn Bolstad Skjelbred. Scenografi: Ossavy/Kolbensvtedt og Hanne Ystad Mørch. Co-regi: Marius Kolbenstvedt. Manus: Ossavy/ Kolbenstvedt. Co-produsent: Grenland Friteater. Forestillingen er støttet av: Norsk Kulturråd, Den Kulturelle Skolesekken, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Foto: Andreas G. Varga Oslo teatersenter arrangerer hvert år Rampelysfestivalen Norges største festival for barne- og ungdomsteater. Årets festival er den 21. i rekken, og for tredje gang er Black Box Teater spillested. I ti dager skal de to scenene vise produksjonene til 20 teatergrupper bestående av rundt 300 barn og unge mellom 7 19 år. Nesten 40 forestillinger skal framføres fra 5. 15. mai, i tillegg til artister i foajeen! Gjennomgangstemaet i årets produksjoner er Norsk samtidsdramatikk. Programmet finner du på: www.osloteatersenter.no.

volum III 25 feb - 5 mars Program Konsert: KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz) Fre 25. februar BLÅ Namik Mackic (no) - Salting the Tail Lør 26. og søn 27. februar kl.18 Lille scene A la Grande Nuit Gisele Vienne (fr) - I Apologize Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 Store scene ++ (Kunstarrangement) Man 28. februar kl. 19 Foajé Forced Entertainment (uk) - Void Story Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 Store scene STO Union (ca) - 7 Important things Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 Lille scene Henriette Pedersen (no) - Animal Magnetism 3 Tor 3. mars kl. 18 Lille scene Lars Petter Hagen (no) - Romantisk musikkprogram Tor 3. mars kl. 20 Foajé Mette Edvardsen (no/be) - Black Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 Lille scene Showcase Beat le Mot (de) - 1534 Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 Store scene a smith (uk/no) - all that is solid melts into air Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 Lille scene Seminar Søn 27. februar og lør 5. mars kl. 16 Foajé

Gisele Vienne - I Apologize Lør 26. og søn 27. februar kl. 20 Store scene kr. 150 volum III Gisèle Vienne utforsker voldsmentaliteten i mennesket med pedofili, dødslengsel, seksuelle avvik og mord som underliggende temaer. Den franske dukkemakeren iscenesetter rollespill mellom dukker og mennesker der forbudte fantasier står i sentrum. Under ligger usikkerheten rundt hva som er virkelig og hva som er fantasi. På en scene full av trekister og døde dukker rekonstruerer en ung mann ulike versjoner av et ulykkesforløp. Den urovekkende stemningen forsterkes av Peter Rehbergs musikk og tekstutdrag lest av den amerikanske kultforfatteren Dennis Cooper, som har skrevet dikt og monologer spesielt til forestillingen. Flere aktører inntar scenen og det er vanskelig å vite om de er marionetter eller virkelige mennesker. «I Apologize» er en fortelling om forvrengt kjærlighet og mørke drifter. I en dyster og vakker regi åpnes en urovekkende verden av seksuelle fantasier. Tekst, musikk, dukker og koreografi lager bilder til gråsonene mellom virkelighet og fantasi, og utgjør grunnlaget for «I Apologize». «I Apologize» er et av mange samarbeid Gisèle Vienne har produsert sammen med Dennis Cooper. Gisèle Vienne er opptatt av å utforske grensene mellom fantasi og virkelighet, noe som kan være med på å påvirke virkelighetsoppfatningen vår. Mange vil nok huske den skremmende «JERK» som gikk for utsolgte hus på Black Box Teater høsten 2010. Som i «JERK» finner vi også denne gangen franske Johnatan Capdevielle på scenen. Capdevielle er utdannet skuespiller og marionettfører. Den anerkjente komponisten Peter Rehberg er kjent for sine samarbeid med bl.a. Stephen O Malley og Jim O Rourke. Torsdag 24. februar kan du se «This is how you will disappear» på Nationaltheatret kl. 20.30. Når Gisèle Vienne og hennes mannskap inntar Hovedscenen, forvandles den til en svært naturalistisk skog. I denne skogen konfronteres tre skikkelser som symboliserer motstridende idealer i samtidskulturen. Billetter og mer informasjon finner du på Nationaltheatrets hjemmesider. Laget og regissert av: Gisèle Vienne. Tekster og stemme: Dennis Cooper. Livemusikk: Peter Rehberg (original musikk). Lys: Patrick Riou. Sminke: Rebecca Flores. Dukker: Raphaël Rubbens, Dorothéa Vienne-Pollak, Gisèle Vienne. I samarbeid med og fremført av: Jonathan Capdevielle, Anja Röttgerkamp, Jean-Luc Verna. Teknisk manager: Arnaud Lavisse. Administrasjon og booking: Bureau Cassiopée/Anne-Cécile Sibué, Léonor Baudouin, Alix Sarrade & Rachel Ciora. Produsent: DACM. Co-produksjon: Les Subsistances/2004/Lyon WP-Zimmer/Anvers. Støttet av: Centre Chorégraphique National de Grenoble som del av Accueil Studio 2004, Ministère de la Culture/ Drac Rhône-Alpes, Conseil Régional Rhône-Alpes, Conseil Général de l Isère, og ske/autriche. Også støttet av: L Institut International de la Marionnette og Compagnie des Indes. Gisèle Vienne er residerende kunstner på Le Quartz Scène nationale de Brest. Foto: Philippe Munda og Mathilde Darel.

Namik Mackic - Salting the Tail Lør 26. søn 27. februar kl. 18 Lille scene kr. 100 STO Union (can) - 7 Important things Tir 1. mars kl. 18 og ons 2. mars kl. 18 og 22 Lille scene kr. 150 volum III I et studioaktig, flombelyst scenerom opptrer en kvinnelig utøver mot en mannlig regissør som er hennes oppdragsgiver, dommer og, etter hvert, medspiller. Det er et gjensidighetsforhold som utspiller seg som en rekke aborterte representasjonsforsøk. Bilde etter bilde konstrueres ved hjelp av noen få plastiske materialer og effekter, mens spenningsforholdet de to aktørene imellom eksponerer stadig avstanden mellom tanken og dens visualisering. Det er et lekent, transparent format som både bygger og undergraver tilløp til et narrativ, og et ribbet scenespråk som retter fokuset mot forestillingens egne produksjonsbetingelser. Namik Mackic er utdannet fra Norges Musikkhøgskole, og arbeider med performance og film. «Salting the Tail» ble vist på Black Box Teater høsten 2010, og vi er glade for å kunne gjenoppta denne forestillingen under Marstrandfestivalen. Idé, manus, klipp og regi: Namik Mackic. Med: Diane Busuttil og Namik Mackic. Foto: Cecilie Semec. Musikk: Raymond Ingar Berge. Lys og scenografisk assistanse: Ingeborg S. Olerud. Outside eye: Miet Warlop. Produksjonsassistanse BiH: Miro Barnjak. Støttet av: Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Det norske komponistfond. Co-produksjon: Black Box Teater. «7 Important Things roterer elegant mellom fortelling, skuespill og improvisert diskusjon. Hvis du liker den alternative stilen kommer du til å elske denne forestillingen.» The Age, Australia «7 Important Things er en fantastisk gjenskapelse av 60-tallet gjort på en enkel måte. Sjarmerende og reflekterert.» The Ottawa Citizen, Canada «7 Important Things» er det siste kapittelet i STO Unions trilogi «How Can We Live». Trilogien kretser rundt temaet: Når mennesket fullt ut forstår sine begrensninger og at vi aldri kan få vite noe med sikkerhet, hvordan skal vi da fortsette? I «7 Important Things» tar regissør Nadia Ross og frisøren George Acheson oss med på en reise tilbake fire tiår. Forestillingen handler om George som seksten år gammel blir kastet ut hjemmefra fordi han ikke vil klippe seg. I dag arbeider han ironisk nok som frisør. Han ser tilbake på sitt liv som en aktiv deltager i to store bevegelser i forrige århundre; de politiske opptøyene på 1960-tallet i Quebec og pønkbevegelsen på 1970-tallet i London. Hele hans liv har han søkt etter en måte å leve på i et samfunn han ikke føler slektskap til. Som Georg selv sier: Democracy never worked for me, nobody I ever voted for got in. Nå, i slutten av femtiårene, ser George seg selv som en usynlig, alminnelig og middelaldrende mann. Han har en historie å fortelle. STO union ble etablert i 2001 av kunstnerisk sjef Nadia Ross i Toronto Canada. Kompaniet har siden starten turnert og samarbeidet med en rekke internasjonale festivaler og teatre. De er anerkjent for sine engasjerende forestillinger som fokuserer på de enkle medmenneskelige handlingene, i all sin kompleksitet. Tekst, regi og utøvere: George Acheson og Nadia Ross. Teknisk sjef for WAC (Wakefield Art Collective) og samarbeidspartner: Rob Scott. Scenografi: Barry Padolsky. Lysdesign: Steve Lucas. Video: WAC. Maske: Rick Ritza. Kostyme: Andy Tait. Turnémanager: Sarah Rogers. Produsert av: STO UNION. Co-produksjon: The NAC English Theatre. I samarbeid med: WAC. Turnéagent: Menno Plukker Theatre Agent Inc. Foto: Lanthier. volum III

Forced Entertainment (uk) - Void Story Tir 1. og ons 2. mars kl. 20 Store scene kr. 150 I fabelen «Void Story» følger vi to karakterer på en berg-og dalbanetur gjennom restene av en moderne kultur. Mens de navigerer seg gjennom det ene grusomme bybildet etter det andre, utsettes de for en rekke voldsomme handlinger. De ranes, blir skutt på, angripes av ville insekter og forfølges gjennom underjordiske tunneler. Disse to fortapte sjelene er på en reise gjennom en natt som er så mørk at ikke en eneste stjerne er i sikte. Den moderne, dystre og komiske fabelen «Void Story» fremføres som om det var et radioshow. Den tomme scenen domineres av en serie med projiserte bilder, et storyboard for Tim Etchells urovekkende tekst. Skuespillerne lager de nødvendige stemmene og legger på lydeffekter for pistolskudd, regn og dårlige telefonlinjer. «Et sted i hodet mitt løper de fremdeles for livet, og jeg holder dem i live gjennom viljestyrkens kraft.» The Guardian «Void Story er en makaber forestilling som gjør historiefortelling til en farse.» What sonstage.com «Virkelig urovekkende og veldig morsomt.» Illuminations Media «Et av Storbritannias fremste teaterkompanier.» The Guardian «Teater snudd med innsiden ut.» Sunday Times Laget av: Forced Entertainment: Robin Arthur, Tim Etchells, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden og Terry O Connor. Tekst, bilder og regi: Tim Etchells. På scenen: Robin Arthur, Richard Lowdon, Cathy Naden og Terry O Connor. Design: Richard Lowdon. Lyd og musikk: John Avery. Lys: Nigel Edwards. Produksjon: Ray Rennie og Elb Hall. Utøvere film-collage: Rajni Shah og Chris Williams, Kaya Freeman, Nigel Edwards, Jim Fletcher, Bob Clarke, Will Waghorn og Vlatka Horvat. Photoshopassistent: Stephanie Wong og Graeme Stonehouse. Void Story er et nytt Forced Entertainment-prosjekt laget for SPILL støttet av: Tanzquartier, Vienna og Tate Media. Forced Entertainment er støttet av: Arts Council England og Sheffield City Council. Foto: Hugo Glendinning. Et sted der inne mellom dialog, lydeffekter og bilder som forsøker å visualisere fortellingen, finner «Void Story» sted. Siden de etablerte seg i Sheffield på midten av åttitallet har Forced Entertainment opparbeidet seg status som et av Storbritannias mest profilerte kompanier. Grunnlaget for alle prosjektene har hele tiden bestått i å utforske hva teater og performance kan bety i samtiden. Dette arbeidet har gjort dem til pionerer innen britisk avantgardeteater, og har dannet grunnlaget for deres sterke posisjon internasjonalt. volum III

Henriette Pedersen (no) - Animal Magnetism 3 Tor 3. mars kl. 18 Lille scene kr. 100 Lars Petter Hagen (no) - Romantisk musikkprogram Tor 3. mars kl. 20 Foajé kr. 100 Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pederesen er en hyllest til alle hysterikere gjennom menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet hysteria, gresk for livmor. Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig? I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simulering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk med sin tids mest populære sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men skifter også navn etter kjønnet som utøver det. I «Animal Magnetism 3» befinner danseren Kristine Karåla Øren seg i en hysterisk runddans med tenoren Fredrik Strid. De oppholder seg i et tåkelagt ingenmannsland, sannsynligvis i mellomkrigstiden. Kanskje er de søsken, eller soldater? Denne gangen har Pedersens stjernehysteriker tatt på seg det mannlige hysteriet, ikke minst bokstavelig talt i form av en militærgrønn dress. Blir hun da hysteriets høye beskytter? Er herr Strid en hospitalisert hysteriker? Hvem av dem har smittet den andre? Under Ørens dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig body fra «Animal Magnetsim 2». Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke «Animal Magnetism» tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er sikkert. God bedring! Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo Hahn. Dramaturg: Sidsel Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva. Produsenter: Anette Therese Pettersen og Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens Hus Stockholm. Co-produsent: Galleri Maria Veie og Black Box Teater. Mange kjenner ham som komponist og kunstnerisk leder for Ny Musikk, Happy Days Sound Festival og Ultimafestivalen, for å nevne noe. Under Marstrandfestivalen står Lars Petter Hagen bak vårt romantiske musikkprogram. romantiker -en, -e 1 representant for romantikken 2 virkelighetsfjern, svermerisk person [ty., egtl. romanforfatter ] romantikk -en 1 åndsretning oppstått i Tyskland kort før 1800 med bl.a. disse fremtredende trekk: higen mot det mystiske, hinsidige og uendelige, betoning av følelse og fantasi, sammenblanding av kunstneriske genrer, interesse for det folkelige (jf. nasjonalromantikk); tiden da denne åndsretning hersket: r-ens malere 2 idyllisk og spennende kjærlighet; stemningsfullhet: ekteskapet er ikke bare r. / måneskinn og r. [ty. avl,: romantisk] romantisere -te; -ing, gjøre romantisk 2: r.tilværelsen [fr. avl.; romantisk] romantisk -, adj. 1 som angår romantikk 1: r. filosofi, diktning, musikk; r. ironi se ironi 2 rik på eventyr og spenning: en r. kjærlighetshistorie; svermerisk: være r. anlagt; stemningsfull; malerisk: et r. landskap [ty.; gfr. oppr.; egtl. som forekommer i el. minner om en roman ] volum III volum III

Showcase Beat le Mot (de) - 1534 Fre 4. og lør 5. mars kl. 20 Store scene kr. 150 Året er 1534. Samfunnet rystes av store omveltninger, og det kristne vesten hjemsøkes av en sterk frykt for døden. Planetenes spesielle posisjon på denne tiden fører til at det bryter ut kollektiv panikk. Den Lutherske bibelen, med reproduksjoner av Dürers apokalypse, blir utgitt på nytt til grufull lesning for tusenvis av analfabeter. Store folkemasser organiserer spontane forestillinger med dommedag som tema. Samtidig forsøker de tyske bøndene å bli kvitt det gamle regelverket. De krever fellesskap, like rettigheter og rettferdighet. Forfulgte radikalere flykter fra hele Europa til Münster i Westfalen for å realisere ideen om et fritt samfunn. De eksperimenterer med fri kjærlighet, polygami, narkotika, orgier, mystiske ritualer og seremonier inntil byen beleires av biskop Franz von Waldecks tropper. De revolusjonære henrettes og henges opp i jernkurver på tårnet av Lamberti-kirken til skrekk og advarsel. Bildet av middelalderen formidles gjerne som en mørk tid full av farer, sykdommer, overtro og sikre bevis på Guds eksistens. Showcase Beat le Mot tviler på denne fremstillingen og ønsker å bringe lys inn i mørket. Ikke bare et par stearinlys, men hele bataljoner av lamper som lyser opp selv de aller mørkeste hjørnene. Hieronymus Bosch og Lucas Cranach blir badet i neonfarger. Bøndene tar så store overdoser med vitaminer at urinen deres gløder. Arbeiderne produserer gull av de enkleste råvarer, faktisk så enorme mengder at de kan reparere gatene sine med det. Gud kler seg i sponsede designerklær og Satan viser seg å være så elendig til å synge at alle til slutt gjenforenes i enighet om at de hadde levd i en skrekkelig tid. Tyske Showcase Beat le Mot har siden oppstarten i 1997 jobbet med et bredt spekter av kunstneriske genre. Ved siden av teater involverer de seg i ulike produksjoner innen musikk, TV, visuell kunst, litteratur og vitenskap. Utøvere, tekst, scenografi og kostymer: Showcase Beat Le Mot. Musikk: Thies Mynther. Koreografi: Minako Seki, Showcase Beat le Mot. Magi: Manuel Muerte. Konstruksjon: Christian Wenzel og Atia Trofimoff. Video: Catalina Fernandez. Lyd: Paul Ratzel. Lys: Ruprecht Lademann. Produksjonsmanagement: Olaf Nachtwey. Co-produksjon: Hebbel am Ufer (Berlin), donaufestival.at, WUK Vienna og Pumpenhaus Münster. Støttet av: Governing Mayor Berlin - Senate Chancellery - cultural affairs og National Performance Network of the co-production fond from the Tazplan deutschland of the Kulturstiftung des Bundes. Illustrasjon: Ruth May. volum III

a smith (uk/no) - all that is solid melts into air Fre 4. mars kl. 18 og lør 5. mars kl. 15 Lille scene kr. 100 Mette Edvardsen (no/be) - Black Fre 4. mars kl. 22 og lør 5. mars kl. 18 Lille scene kr. 100 «BLACK» er en soloforestilling om å få ting til å komme til syne. Rommet er tomt. Det er ingenting der. Gjennom ord og bevegelse vil en verden oppstå hvor utøveren fungerer som formidler mellom publikum og det som kommer til syne i rommet. Det er en forestilling i tid og rom hvor kun kroppen er fysisk tilstede. Kroppen utfører handlinger og håndterer usynlige objekter, samtidig som den hele tiden forsøker å bygge bro over det uovervinnelige gapet mellom tanke og erfaring, mellom her og der. Scenekunstneren Mette Edvardsen har gjestet Black Box Teater flere ganger tidligere, sist på fjorårets Marstrandfestival, og har jobbet internasjonalt gjennom flere år. Hun har tidligere vært danser for bl.a. Les Ballets C. de la B. i Belgia. Edvardsen utvikler stadig nye prosjekter, både under eget navn og i samarbeid med andre kunstnere. Av og med: Mette Edvardsen. Støttet av: Norsk Kulturråd. I samarbeid med: Kaaitheater/Brussel, WorkSpaceBrussel, Vooruit/Gent, Netwerk/Aalst. Co-produksjon: Black Box Teater. Teater- og performanceskaper a smith kommer på årets Marstrandfestival med sin nye soloforestilling «all that is solid melts into air». Med sitt varemerke, en enkel og konverserende stil, ser han denne gangen nærmere på hvordan vår verden er i konstant endring. Tankene henledes videre til effektene av hvordan vi mennesker lever i dag. «all that is solid melts into air» er en mild meditasjon over vår eksistens, en stille protest for den merkelige verden vi lever i, en liten pause fra alt det som skjer utenfor. Det er en bønn om litt menneskelighet. En søken etter hva vi kan gjøre. Du og jeg. Vi. Sammen. Her og nå. Andy Smith har laget teater og performance under navnet a smith siden 2001, bl.a. soloforestillingene «innvandrer» og «the next two days of everything». Han har også co-regissert de prisvinnende forestillingene «England, An Oak Tree» og «The Author» av Tim Crouch. «En engasjerende, tankefull og til en viss grad overraskende forestilling» Irish Theatre Magazine om «the next two days of everything» «På mange måter er ikke dette teater slik vi vanligvis forstår det, samtidig, i de viktige elementene, er dette selve essensen.» The Financial Times om «ENGLAND» Av og med: a smith. Co-produksjon: BIT Teatergarasjen og Black Box Teater. Støttet av: Norsk Kulturråd. volum III volum III

Konsert: KTL (us/at) og Our love will destroy the world (nz) Fre 25. februar BLÅ kr. 160 Seminar ++ KTL KTL er et musikalsk samarbeid mellom Peter Rehberg og Stephen O Malley. Duoen ble opprinnelig startet for å lage musikken til den franske regissøren Gisèle Vienne og forestillingen «Kindertotenlieder» i 2006. Det viste seg raskt at duoen hadde mye mer å by på. KTL utviklet seg til å bli et band også utenfor denne konteksten, og har til nå gitt ut fire album og gjort en lang rekke konserter. I 2007 ble de bedt om å lage ny musikk til den klassiske stumfilmen «Körklaren» fra 1921 av Victor Sjöstrom. Dette førte videre til en invitasjon om å lage og fremføre musikk til filmen «L aurore» av F.W. Murnau som en del av en temautstilling i Louvre. Our Love Will Destroy The World Campbell Kneale fra New Zealand er kjent for mange som Birchville Cat Motel, som gjennom en årrekke slapp et imponerende antall utgivelser. For et par år siden var tiden kommet for å legge ned prosjektet og Our Love Will Destroy The World så dagens lys. For billetter se: www.blaa.no Søndag 27. februar og lørdag 5. mars kl. 16 vil det være seminar i foajéen. Mandag 28. februar kl. 19 er det duket for første kveld med det nyoppstartede kunstarrangementet ++ i teatrets foajé. Informasjon og program kommer på www.blackbox.no. Gratis inngang. Billetter Billetter kan bestilles og kjøpes på www.billettservice.no, tlf. 815 33 133, Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: 23 40 77 79. Etter utgått hentefrist blir alle reservasjoner slettet. For deg som er under 25 år koster alle våre billetter 100 kr. Billetter kan bestilles på Billettservice og på våre websider. Gyldig legitimasjon må medbringes i døren. Se www.blackbox.no for informasjon om øvrige moderasjonspriser. Billetter Marstrandfestivalen Det selges enkeltbilletter til alle forestillingene under festivalen. Du kan også kjøpe et festivalpass som gjelder fem valgfrie forestillinger til kr 500,-. Festivalpass og enkeltbilletter kjøpes og bestilles som ordinære billetter. Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.blackbox.no og få informasjon om hva som skjer på teatret. Black Box Teater Marstrandgata 8 0566 Oslo Tlf: +47 23 40 77 70 E-post: blackbox@blackbox.no Web: www.blackbox.no Illustrasjon: Ruth May (Showcase Beat le Mot «1534») volum III Ansvarlig utgiver: Jon Refsdal Moe. Redaksjon: Sara Wegge, Hedda G. Abildsnes og Jon Refsdal Moe. Grafisk design: Nina Magnus. Opplag: 2500. Trykk: Grimshei Trykkeri as. Black Box Teater 2011.