Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Lav grad av måloppnåelse Kan med en del hjelp utføre forsøk etter oppskrift, viser liten grad av fortrolighet med vanlige teknikker og naturfaglig utstyr. Kan med hjelp samle inn enkle data. Kunne bearbeide og presentere resultatene med veiledning. Ser noen opplagte sammenhenger mellom forsøk og teori. Middels grad av måloppnåelse Kan gjennomføre forsøk, men viser usikkerhet med teknikker og utstyr. Kan samle inn data og delvis bearbeide, tolke og presentere resultatene. Ser sammenheng mellom forsøk og teori. Trekker delvis holdbare konklusjoner. Høy grad av måloppnåelse Sikker og selvstendig gjennomføring av forsøk. Viser fortrolighet med utstyr og teknikker. Samler inn data, bearbeider, tolker og viser variasjon i presentasjonen av resultatene. Ser sammenheng mellom forsøk og teori. Trekker gode konklusjoner. Mangfold i naturen Celle/individnivå beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Avhengig av veiledning for å vurdere forsøkets resultat og eventuelle feilkilder. Kan gjengi deler av fagkunnskapen om celler og fotosyntese. Kan påpeke feilkilder og foreslå åpenbare forbedringer. Kan forklare oppbygningen av ulike celler og forklare hovedtrekkene i fotosyntesen og celleånding. Kan vurdere et forsøks styrker og svakheter og komme med realistiske forslag til forbedringer. Kan forklare og sammenligne oppbygningen av ulike celler. Side 1 av 1
gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv Kan beskrive/presentere celledeling. Kan definere forskjellen på arv og miljø. Kan vise og gjøre greie for celledeling og forklare og klassifisere genetisk variasjon og arv. Kan trekke slutninger og skjønner sammenhengen mellom fotosyntese og celleånding.. Kan gjøre greie for celledeling og trekke slutninger mot arv.. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien Geologi og økologi forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Kan i samarbeid med andre anvende kunnskapen til å se flere sammenhenger. Kan gjengi deler av innholdet i evolusjonsteorien. Kan beskrive at jordplatene har vært samlet, flytter seg og at dette fører til jordskjelv med mer. Kan gjengi noen tidsepoker med kjennetegn. Kan bruke og forklare deler av evolusjonsteorien og grunnlaget for denne. Ser i noen grad relevante sammenhenger. Kan forklare hvordan jorden har endret seg, ved for eksempel å demonstrere hvordan jordplatene beveger seg. Kan gjengi de fleste tidsepokene med kjennetegn. Vurderer, tolker og reflekterer godt over innhold i evolusjonsteorien på en selvstendig måte. Kan forklare hvordan jorden har endret seg og reflektere rundt hvordan jorden ser ut i dag. Kan rangere tidsepokene i kronologisk rekkefølge og sammenligne de biotiske og abiotiske faktorene. gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Kan regne opp noen faktorer i et økosystem, og se opplagte sammenhenger mellom levende faktorer. Kan klassifisere de biotiske og abiotiske faktorene i et økosystem, og kan se noen av sammenhengene mellom faktorene. Kan gjør rede for sammenhengen mellom de biotiske og abiotiske faktorene, og vurdere hvordan faktorene påvirker økosystemet. Side 2 av 2
Menneskelig påvirkning. observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Kan regne opp eksempler på menneskeskapte endringer i naturen, og gjengi noen eksempler på tiltak for å verne om naturen. Kan forklare og vise hvordan mennesket har påvirket naturen. Kan identifisere ulike interessegruppers syn og foreslå enkelte tiltak. Kan bedømme hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket naturen og trekke slutninger til nærområdet. Kan identifisere og vurdere ulike interessegruppers syn, foreslå og bedømme tiltak. gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Gjøre greie for hvordan samene utnytter naturen. Kan gi eksempel på og diskutere samenes ressursutnyttelse. Kan gi eksempel og vurdere samenes ressursutnyttelse. Kropp og helse drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner Kan gjengi ulike problemstillinger knyttet til seksualitet, gjøre greie for ulik seksuell orientering, regne opp prevensjon og ulike seksuelt overførbare sykdommer. Kan diskutere problemstillinger knyttet til seksualitet, gjøre greie for ulik seksuell orientering, forklare ulike prevensjonsmetoder og gjøre greie for noen seksuelt overførbare sykdommer. Kan drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, gjøre greie for ulik seksuell orientering, bedømme prevensjonsmetoder og gjøre rede for seksuelt overførbare sykdommer. beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Kan beskrive kort abort, fosterutvikling og fødsel. Kan forklare abort, fosterutvikling og fødsel. Kan forklare og diskutere abort, fosterutvikling og fødsel. beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen Kan regne opp noen av hormonene, og gjengi resultatene av en nervepåvirkning. Kan se sammenheng mellom hormoner, nervesystem og prosesser i kroppen. Kan se tydelige sammenheng mellom hormoner, nervesystem og prosesser i kroppen. Side 3 av 3
forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer Kan gjengi deler av immunforsvaret, vaksiner og behandling av sykdom. Kan forklare om immunforsvaret, og gi noen eksempel på forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer. Kan forklare immunforsvarets oppgaver, og gjøre rede for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer. gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Kan gjøre greie for sammenhengen mellom livsstil/rusmidler og livsstilsykdom/helseskader. Kan gi noen eksempler på folke-, alternativ- og skolemedisin. Kan diskutere livsstil/rusmidler i forhold til livsstilsykdom/helseskader, og kan gjengi forslag til forebygging og behandling. Kan gi eksempler og samtale om forskjellene på alternativ- og skolemedisin. Kan bedømme livsstil/rusmidler i forhold til livsstilsykdom/helseskader, og komme med forslag til forebygging og behandling. Kan gi eksempler og drøfte forskjellene på alternativ- og skolemedisin. Verdensrommet beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg Kan gjengi deler av Big bang teorien. Kan sammenligne ulike teorier for hvordan universet har utviklet seg. Kan sammenligne ulike teorier for hvordan universet har utviklet seg. beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Kan beskrive planetenes baner i vårt solsystem, og regne opp fenomener som oppstår pga dette. Kan ved simuleringer forklare planetenes baner i solsystemet. Kan i lag med andre demonstrere og forklare fenomenene sol- og måneformørkelse og årstider. Kan ved simuleringer beskrive planetenes bevegelser i rommet. Kan ut fra dette forklare fenomenene sol- og måneformørkelse og årstider. Side 4 av 4
presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet Fenomener og stoffer vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet Kan gjengi enkelte begivenheter i romfartens historie og regne opp noe teknologisk utstyr som brukes. Finne frem i periodesystemet og regne opp noen grunnstoffer. Kjenner til inndelingen metall/ikkemetall. Kan presentere hovedtrekk av romfartens historie, samtale om muligheten til liv på andre planeter. Kan gi en enkel oversikt over utstyr som brukes til romforskning. Sammenligne grunnstoff og regne opp egenskaper ved å bruke grunnstoffets opplysninger i periodesystemet. Kan presentere romfartens historie, samtale om muligheten til liv på andre planeter på grunnlag av forskning. Kan gi en oversikt over utstyr som brukes til romforskning. Sammenligne grunnstoff og regne opp egenskaper ved å bruke periodesystemets oppbygging. gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Kan ved hjelp utføre forsøk etter oppskrift. Kan utføre forsøk for å avgjøre om et stoff er surt eller basisk. Kan utføre forsøk for å avgjøre om et stoff er surt eller basisk, og bedømme surhetsgraden ut fra ph-skalaen. undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen Kan klassifisere stoffer ut fra utseende. Kan undersøke og demonstrere stoffers kjemiske egenskaper. Kan undersøke og bedømme stoffenes kjemiske egenskaper. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Kan etter oppskrift gjennomføre forsøk for skille stoffer. Kan bruke ulike metoder for å påvise og separere ulike stoff. Kan planlegge forsøk og vurdere metoder for å separere stoffer og analysere ukjente stoffer. gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Kan sammen med andre bygge modeller med molekylbyggesett. Kan bygge modeller ut fra stoffenes kjemiske formler og demonstrere sammenhengen mellom hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer. Kan bygge modeller ut fra stoffenes kjemiske formler eller navn, og trekke slutninger mellom hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer. Side 5 av 5
forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes Kan gjengi hvordan olje og gass blir dannet, og noen opplagte anvendelsesområder. Kan forklare dannelsesprosessen, destillasjonstårnets hovedprinsipper og anvendelsesområder. Beskrive stoffenes negative sider. Kan forklare hele dannelsesprosessen, hvordan råolje videreforedles, sluttprodukter og vurdere stoffenes positive og negative sider.. forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon Kan gjennomføre enkle forsøk med slutta strømkretser for å se om det fungerer. Kan forklare resultatene ved bruk av enkelte begrep og egne ord. Kan forklare resultatene ved korrekt bruk av begrepene. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder Kan regne opp ulike energikilder og gjøre greie for om de er fornybare eller ikke fornybare. Kan forklare produksjon av elektrisk energi, og diskutere bruken av fornybare\ikke fornybare energikilder. Kan sammenligne og generalisere produksjon av elektrisk energi ut fra ulike energikilder, og miljøkonsekvenser ved bruk av dem. Side 6 av 6
gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Kan gjengi enkle energikjeder, og sammenhengen mellom energi og arbeid. Kan gjøre beregninger med arbeid, energi og effekt. Kan forklare sammenhengen og gjøre beregninger med arbeid, energi og effekt. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Kjenner til begrepet, og kan med hjelp av andre gjøre forsøk for å beregne fart. Kan regne opp ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Kan definere ekte lyskilder, og gjengi hvorfor vi ser gjenstander. Kan gjøre enkle forsøk med refleksjon og lysbrytning. Kan forklare fart ut fra tid og strekning, og gjøre beregninger med vei, fart og tid. Kjenner til begrepet akslerasjon. Kan gi enkle eksempler på kraft ved akslerasjon. Kan regne opp, diskutere og foreslå noen tiltak for å bedre trafikksikkerheten og unngå ulykker Kan gjennom forsøk demonstrere refleksjon og lysbrytning. Kan forklare lys, farge og syn. Kan forklare og gjøre beregninger med fart og akslerasjon. Kan gi eksempler på kraft ved akslerasjon. Kan regne opp, vurdere og foreslå ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten og unngå ulykker. Kan gjennomføre forsøk, forklare og trekke slutninger mellom lys, farge, lysbrytning og synssansen. Side 7 av 7
ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet Kan bygge et produkt etter en oppskrift og definere om det fungerer. Kan planlegge og bygge produkter ut fra design, brukervennlighet og funksjonalitet. Demonstrere at produktet fungerer. Kan planlegge og bygge produkter ut fra design, brukervennlighet og funksjonalitet. Vurderer og bedømmer produkter og kommer med forslag til forbedringer. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess Finner materialer og bruker dem. Kan vurdere ulike materialers egnethet. Kan teste og vurdere ulike materialers egnethet. gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike Kan gjengi enkelte kommunikasjonssystemer, som radio, mobiltelefon osv. Vet om noen opplagte utfordringer. Kan regne opp elektroniske kommunikasjonssystemer og forklare enkelte utfordringer ved bruk av disse. Kan gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer og trekke slutninger til utfordringer ved bruk av disse. Side 8 av 8