Legemidler og helsetjeneste



Like dokumenter
Tall og fakta. Kor t versjon. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste. For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske.

Legemiddelindustrien. Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

TALL OG FAKTA 2013 Legemidler og helsetjeneste

Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

Legemiddelindustriforeningen

Tall og fakta. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

TALL OG FAKTA 2012 Legemidler og helsetjeneste

Legemidler og helsetjeneste

LMIs forsknings- og utviklingsundersøkelse Basert på 2009-tall

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Tall og fakta. L e g e m i d d e l i n d u s t r i f o r e n i n g e n. Legemidler og helsetjeneste ISSN X

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning.

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

TALL OG FAKTA 2015 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA 2014 Legemidler og helsetjeneste

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

legemiddelmarkedet en kort innføring

TALL OG FAKTA 2016 Legemidler og helsetjeneste

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2017

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2015

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

TALL OG FAKTA Legemidler og helsevesen 2018

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2016

Facts and Figures - Medicines and Health Care

4.legemiddelpriser i norge og internasjonalt

FoU. undersøkelsen 2017

Nycomed - et Takeda-selskap

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Refusjon og generisk bytte

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Apotek og legemidler. En oversikt over apotek- og legemiddelmarkedet i 2017

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

1.01 Antall virkestoffer på det norske markedet The number of active substances on the Norwegian market

Prisundersøkelse 2010 LUA-ordningen. 14. desember 2010 Statens legemiddelverk

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

5FINANSIERING AV LEGEMIDLER

Vi redder liv hver eneste dag!

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen.

Trender i legemiddelbruken i Norge. Steinar Madsen Legemiddelverket

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

I forskrift nr. 159 om legemidler gjøres følgende endringer:

Apotekforeningens Tidsskrift

1For 100 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse

del iii legemiddelmarkedet

Spesialistsentrenes rolle i den kliniske forskningen.

HØRING - LISTE OVER UTLEVERINGSBESTEMMELSER ETTER FORSKRIFTSENDRING

Utviklingen i importen av fottøy

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

Tall og fakta Legemidler og helsevesen

apotek og legemi dler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

Internasjonale trender

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll

4.1 OMSETNING OG FORBRUK AV LEGEMIDLER HOVEDTALL

Rammer for legemiddelpolitikk og regler for prisfastsettelse. Erling Ulltveit Lov- og bransjekurs Vår 2018

4. omsetning av legemidler hovedtall

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

Vedleggstabeller 145

Høringsbrev - plassering av finansieringsansvaret for kreftlegemidler hos de regionale helseforetakene f.o.m 1. mai 2017

er en annen enn den som bestemmer legemiddelbruken (legen), som igjen er en annen enn brukeren.

Offentlig journal. Oppfølging av innsats mot sosial dumping i statlig sektor - hva gjør vi for å holde orden i eget hus. Rapportering - sosial dumping

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

LEGEMIDDELMARKEDET ETTER APOTEKREFORMEN: REGULERING, MARKEDSSTRUKTUR OG KONKURRANSE

14,7 10,0 9,5 8,5 5,3 4,7. Totalt Primærapotek Sykehusapotek 2,0 1,2 0,4 0,3 1,7 1, E ndringsperiode

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 ( )

STRATEGI FOR LEGEMIDDELUTVIKLING. HVORFOR ER NYE LEGEMIDLER SÅ DYRE? Petter Foss Oslo, 21 mai 2015

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Importør-ID Grossist-ID Virksomhetsnavn Orgnr Gruppe Aktivitet Utløpsdato care4 ApS Grossist NUF uten eget lager 17-jun-19

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

apotek og legemidler Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

Internasjonale FoU-trender

I dette kapitlet beskrives hvordan prisene på legemidler i Norge blir fastsatt, avhengig av karakteristika for de ulike legemidlene.

Evaluering av nye refusjonsvilkår innføring av simvastatin som foretrukket legemiddel

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Dette bilaget er en annonse fra Legemiddelindustriforeningen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

4,5 3,0 1,6 1,7 2,9 0,9 1,4 0, Endringsperiode

Transkript:

L e g e m i d d e l i n d u s t r i e n Legemidler og helsetjeneste 2010

Legemiddelindustrien (LMI) Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for i overkant av 80 prosent av legemiddelomsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, kursvirksomhet og produksjon av statistikk. LMI er tilsluttet Norsk Industri. 4000 ansatte i legemiddelindustrien i Norge Av totalt 4400 ansatte i legemiddelindustrien i Norge, arbeider 4000 i LMIs medlemsfirmaer. De ansatte arbeider innenfor produksjon, medisinsk forskning, klinisk utprøvning, godkjenning, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring og samfunnskontakt. En viktig del av arbeidet er informasjon til leger og annet helsepersonell. Ti legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og de eksporterer til rundt 130 land. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 2010 inneholder 61 grafer/figurer/tabeller, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på 23 16 15 00 hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 2010 finnes også på LMIs nettsted, www.lmi.no Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Tall og fakta 2010 finnes også på CD-rom sammen med Felleskatalogen. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Farmastat, Statistisk sentralbyrå, Statens legemiddelverk, NAV, IMS, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I Tall og fakta 2010 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. 2

Legemidler og helsetjenesten Svak vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 18,2 milliarder kroner i 2009, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Justert for inflasjonen økte legemiddelomsetningen med 2,7 prosent. 20 Legemiddelsalg i Norge de siste årene 18 17,4 17,6 17,6 17,9 17,6 18,2 16,3 16,3 Mrd. kr 16 14,7 14 12 10 2001 2002 2003 2004 År 2005 2006 2007 2008 2009 Tall i faste 2009-kroner Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen på 12 milliarder kroner. De siste årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller ingen vekst. Dette har sammenheng med myndighetenes pris- og refusjonspolitikk, samt med patentutløp for legemidler med høy om setning. Legemiddelsalget pr. innbygger utgjorde rundt 3 750 kroner. Vekst i prosent 8% 6% 4% 2% 0% Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 2,8% 0,4% 2003 2,5% 0,9% 2005 3,0% 2007 Nominell vekst Reell vekst 2,3% 4,8% 2,7% 2009 Dette tallet inkluderer både pasientens egenbetaling, folketrygdens tilskudd til medisiner på blå resept og sykehusenes bruk av medisiner. 3

2,3 prosent vekst i legemiddelforbruket Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 2,3 prosent. Dette er en lavere vekst enn foregående år hvor omsetnings veksten i volum har ligget mellom tre og åtte prosent. 3,3 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av ett år. Flere kvinner enn menn benytter slike legemidler, Omsetningsvekst DDD Omsetning i volum (DDD) 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 3,4 % 2003 4,5 % 4,7 % 2005 2007 År 2,3 % 2009 Lavere utgifter til legemidler på blå resept Mill. kroner Offentlige utgifter til legemidler på blå resept 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 8 998 2002 10 174 2004 Tall i mill. 2009-kroner 9 051 2006 År 8 502 2008 2009 Folketrygden refunderer det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom over blåreseptordningen. Målsetningen med denne refusjonsordningen er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. Utgiftene til blåresept ordningen var på 8,6 milliarder kroner i 2009, mens det fire år tidligere var på over 10 milliarder kroner. Årsakene til reduk sjonen er overføring av finansieringsansvar for enkelte legemidler til helseforetakene, patentutløp for legemidler med høy omsetning og myndighetenes pris- og refusjonspolitikk. 8 300 4

Legemidler og helsetjenesten Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot revmatiske lidelser og astma dominerer også i 2009 oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge. De 20 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Legemiddel Omsetning 2009 AIP mill Omsetningsvekst Eksempel på bruksområde Enbrel 378-1,7% Leddgikt Remicade 277-1,1% Leddgikt Seretide 262 7,8% Astma Humira 242 30,4% Leddgikt Symbicort Turbuhaler 161 8,4% Astma Nexium 157 5,7% Reflukssykdom Tamiflu 127 Influensa Cipralex 125 3,1% Depresjon Paracet 118 6,2% Smerter Atacand 111 20,0% Høyt blodtrykk Lipitor 110 16,4% Høyt kolesterol Mabthera 108 15,2% Kreft og leddgikt Ibux 99 4,0% Smerter otrivin 96 5,1% Tett nese Herceptin 88 6,2% kreft Atacand Plus 83 25,6% Høyt blodtrykk Singulair 82 5,4% Astma Plavix 80 0,8% Blodpropp Insulatard 77 1,4% Diabetes Prevenar 76 Pneumokokkvaksin 5

De mest brukte legemidlene Målt i DDD var legemidler mot høyt kolesterol og forebygging av blodpropp og tannråte mest brukt. De 20 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Virkestoff Originallegemiddelets navn* Omsetning DDD pr Eksempel på bruksområde Acetylsalisylsyre Albyl-E 70 Blodpropp Simvastatin Zocor 66 Høyt kolesterol Natriumfluorid Flux 52 Tannråte Levonorgestrel Mirena 37 Prevensjon Cetirizin Zyrtec 34 Allergi Zopiklon Imovane 32 Søvnvansker Amlodipin Norvasc 31 Høyt blodtrykk Paracetamol Paracet 31 Smerter Askorbinsyre Nycoplus C-vit. 31 Vitaminmangel Atorvastatin Lipitor 30 Høyt kolesterol Xylometazolin Otrivin 29 Tett nese Ramipril Triatec 27 Høyt blodtrykk Metoprolol Selo-Zok 25 Høyt blodtrykk Vitamin B kompleks 25 Vitaminmangel Levotyroksinnatrium Thyroksin 23 Lavt stoffskifte Kandesartan Atacand 19 Høyt blodtrykk Furosemid Lasix Retard 18 Høyt blodtrykk Ibuprofen Ibux 18 Smerter Escitalopram Cipralex 18 Depresjon Esomeprazol Nexium 14 Reflukssykdom *For enkelte virkestoff er markedsleder angitt Tall fra 2009 6

Legemidler og helsetjenesten Mest solgte reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidler utgjør mellom 11 og 12 prosent av den totale legemiddelomsetningen. De mest solgte reseptfrie legemidlene er medisiner mot lette smerter og feber, tett nese samt røykeavvenning. De 15 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Legemiddel Omsetning AIP 2009, mill. kr Endring fra 2008 Eksempel på bruksområde Otrivin 96,0 5,1% Tett nese Paracet 93,9 2,0% Smerter Ibux 86,1 2,2% Smerter Nicorette 71,4 27,9% Røykeavvenning Nicotinell 61,2 14,2% Røykeavvenning Pepcidduo 31,5 22,0% Sure oppstøt Alli 26,2 Vektreduksjon Canesten 24,0 7,4% Soppinfeksjoner Flux 22,0 15,0% Forebygging av tannråte Livostin 17,0 22,7% Allergi Duphalac 11,4 6,7% Forstoppelse Rhinox 10,3-7,9% Tett nese Noskapin 10,2 37,4% Hoste Zyrtec 10,2-32,1% Allergi Solvipect 9,7-4,1% Hoste Tall fra 2009 Norge har full merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full merverdiavgift (moms) på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere moms enn andre varer og tjenester. 7

Under syv prosent av helseutgiftene er utgifter til legemidler Utgifter til helsetjenesten utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende i mange år. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2008 kun 6,9 prosent av de offentlige helseutgiftene. Utgifter til legemidler utgjør kun 3 prosent av driftskostnadene i helseforetakene. Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler År Offentlige utgifter helsetjenestemill kr Offentlige utgifter legemidlermill kr % av offentlige helseutgifter 2002 120 146 9 643 8,0 % 2004 134 138 11 063 8,2 % 2006 148 693 11 597 7,8 % 2008 171 664 11 783 6,9 % Legemidler som innsatsfaktor Andelen av de samlede helseutgifter som brukes til legemidler er lave i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD Portugal 21,8% Spania 21% Japan 19,6% Italia 19,3% Canada 17,7% Frankrike 16,3% Tyskland 15,1% Finland 14,1% Sverige 13,4% Østerrike 13,3% USA 12,0% Nederland 11,0% Sveits 10,3% Danmark 8,6% Norge 8% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Tall fra 2007 8

Legemidler og helsetjenesten Legemiddelforbruket under gjennomsnittet i Norden Legemiddelforbruket i Norge ligger under gjennomsnittet i Norden. Legemiddelomsetningen målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) er lavest i Norge sammenlignet med resten av Norden. 2600 2400 Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr 1000 innbygger DDD pr 1000 innbyggere 2200 2000 1800 1600 1400 1200 1000 2007 2008 2009 Total Finland Norge Sverige Danmark Lave priser på legemidler i Norge Legemidlene er blitt betydelig rimeligere de senere årene. Legemidlene er blitt betydelig rimeligere de senere årene. I perioden 2000 til og med 2009 har legemiddel prisene i gjennom snitt sunket med 2,2 prosent i året, mens konsum pris indeksen har hatt en gjennom snittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en årlig realpris reduksjon på i overkant av 4 prosent. En pris under søkelse Prisnivå på legemidler i et utvalg europeiske land (AUP alle virkestoff) Norge Sverige Danmark Finland Storbritannia Tyskland Nederland Belgia Østerrike Irland 0 50 100 150 200 250 Indeks, Norge=100 foretatt på oppdrag fra Helse- og omsorgs departe mentet i 2008 viste at prisene på lege midler i Norge er blant de aller laveste i Europa. 9

Økt bruk av generika Generika-andelen av legemiddelmarkedet (kopipreparatene) har økt sterkt de siste årene. I 2009 utgjorde omsetningen av generiske legemidler i underkant av 40 prosent av totalomsetninge-n målt i volum. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler og trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen av omsetningen av kopipreparater. Omsetning av generiske legemidler (DDD) Andel av totalomsetningen 50% 40% 30% 20% 10% 0% 25,1% 2003 31,8% 37,2% 2005 2007 År 38,4% 2009 Nesten 18 prosent av legemidlene er reseptfrie Målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), har de reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet ligget mellom 17 og 18 prosent, mens de utgjør mellom 11 og 12 prosent av omsetningen målt i verdi. Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum 25% 20% 19,6 % 19,1 % 17,2 % DDD AUP 17,7 % 15% 11,5 % 11,4 % 12,0 % 11,4 % 10% 5% 0% 2003 2005 2007 2009 10

Legemidler og helsetjenesten Nye virkestoffer flere behandlingsmuligheter I 2009 ble det registrert 36 nye virkestoffer i Norge, og det er nå 1476 virkestoffer som er godkjent her i landet. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i legemidlet. Flere 4000 3000 2000 1000 0 Antall virkestoffer og legemidler i Norge 1 414 1 994 2006 1 449 2 145 2007 1 449 1 882 2008 Antall virkestoff Antall legemidler (Antall legemiddelnavn) 1 476 1 948 2009 Data pr 31.12.2009 virkestoffer gir dermed flere behandlingsmuligheter. Samme virkestoff kan selges med forskjellige navn fra flere produsenter. Totalt er det registrert 1948 forskjellige legemidler (lege middelnavn) i Norge. Forsker for over 900 millioner kroner i Norge LMIs medlemsfirmaer har de siste årene investert mellom 8 og 10 prosent av omsetningen i forskning og utvikling. Firmaenes investeringer i forskning og utvikling i Norge i 2008 var på 962 millioner kroner. Det ble i tillegg kjøpt FoUtjenester i utlandet for 203 millioner kroner. Mer enn 12 000 norske pasienter deltok i kliniske utprøvinger i 2008, dette er betydelig færre enn for få år siden. Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr 1200 1000 800 600 400 200 0 925 2002 903 1030 962 2004 2006 2008 År Faste 2008 kroner 11

Mest forskning på kreft i Norge I løpet av 2008 pågikk det 217 kliniske studier i regi av LMIs medlems bedrifter. De fleste legemiddelindustristudier i Norge er fase 3-studier (terapeutisk bekreftende studier). I 2008 deltok 9 188 pasienter i slike studier. 45 prosent av forskningsinvesteringene i medlemsbedriftene går til kreftforskning. Investering i FoU på ulike terapiområder Respirasjon 4 % Sentralnervesystemet 10 % Andre 14 % Endokrinologi 8 % Kardiologi 19 % Kreft 45 % Data fra 2008 Kostbar forskning Gjennomsnittlig kost nad for å utvikle et lege middel er anslått til å være 1,3 mrd USD i henhold til en ameri kansk undersøkelse fra 2007. Det har vært en markant økning i utviklingskostnadene de siste årene. Kost nads økningene skyldes først og fremst økte krav til dokumentasjon, som medfører mer omfattende kliniske studier. Av en patenttid på 20 år, tar det i gjennomsnitt 10-13 år å bringe et legemiddel til markedet. Utviklingskostnader for et legemiddel Millioner USD 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1318 802 318 138 1975 1987 2001 2006 Tall i millioner USD (2005 USD) 12

Legemidler og helsetjenesten 13

LMIs medlemsfirmaer Abbott Norge AS Tlf: 815 59 920 www.abbott.no Alcon Norge AS Tlf: 23 25 25 50 www.alcon.no Algeta ASA Tlf: 23 00 79 90 www.algeta.no Allergan AS Tlf: +46 8 594 100 00 www.allergan.com Amgen Tlf: 23 30 80 00 www.amgen.no Aqua Gen AS Tlf: 72 45 05 00 www.aquagen.no Astellas Pharma Tlf: 66 76 46 00 www.astellas.no AstraZeneca AS Tlf: 21 00 64 00 www.astrazeneca.no Baxter AS Tlf: 22 58 48 00 www.baxter.no Bayer Schering Pharma Tlf: 24 11 18 00 www.bayerscheringpharma.no Biogen Idec Norway AS Tlf: 23 00 52 50 www.biogenidec.no Biotec Pharmacon ASA Tlf: 77 64 89 00 www.biotec.no Biovitrum AB Tlf: 22 99 62 35 www.boehringer-ingelheim.no Boehringer Ingelheim Norway KS Tlf: 66 76 13 00 www.biovitrum.com Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Tlf: 67 55 53 50 www.b-ms.no Celgene AS Tlf: 21 52 00 00 www.celgene.no Clavis Pharma ASA Tlf: 24 11 09 50 www.clavispharma.com Eisai AB Tlf: +46 8 501 01 600 www.eisai.no Eli Lilly Norge A.S Tlf: 22 88 18 00 www.lilly.no Ferring Legemidler A/S Tlf: 22 02 08 80 www.ferring.com Fresenius Kabi Norge AS Tlf: 69 21 11 00/22 58 80 00 www.fresenius-kabi.no Galderma Nordic AB Tlf: 22 99 62 16 www.galderma.se 14

Legemidler og helsetjenesten GE Healthcare AS Tlf: 23 18 50 50 www.gehealthcare.no GlaxoSmithKline Tlf: 22 70 20 00 www.gsk.no Janssen-Cilag AS Tlf: 24 12 65 00 www.janssen-cilag.no LEO Pharma AS Tlf: 22 51 49 00 www.leo.no Linde Gas Therapeutics Tlf: 23 17 72 00 www.linde-gastherapeutics.no Lundbeck H. AS Tlf: 91 30 08 00 www.lundbeck.no Merck Serono Tlf: 67 90 35 90 www.merckserono.no MSD (Norge) A/S Tlf: 32 20 73 00 www.msd.no Mundipharma as Tlf: 67 51 89 00 www.mundipharma.no Novartis Norge AS Tlf: 23 05 20 00 www.novartis.no Novo Nordisk Scandinavia AS Tlf: 67 17 85 00 www.novonordisk.no Nycomed Pharma AS Tlf: 66 76 30 30 www.nycomed.no Orion Pharma AS Tlf: 40 00 42 10 www.orionpharma.no Pfizer AS Tlf: 67 52 61 00 www.pfizer.no Pronova BioPharma Norge AS Tlf: 22 53 48 50 www.pronova.com Roche Norge AS Tlf: 22 78 90 00 www.roche.no Sanofi Pasteur MSD Tlf: 67 50 50 20 www.spmsd.se sanofi-aventis Tlf: 67 10 71 00 www.sanofi-aventis.no Schering-Plough AS Tlf: 67 16 64 50 www.schering-plough.no Solvay Pharma AS Tlf: 67 52 12 20 www.solvay.no UCB Pharma AS Tlf: 67 16 58 80 www.ucb.com/worldwide/norway.asp Weifa AS Tlf: 22 99 86 00 www.weifa.no 15

Legemiddelstatistikk finner du på www.lmi.no 07 Gruppen 49795. Forsidefoto: xxx Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i www.felleskatalogen.no eller i www.felleskatalogen.no/pasientutgave Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustrien (LMI) Besøksadresse: Essendrops gate 3, Oslo Postadresse: Postboks 5094 Majorstuen, N-0301 OSLO Telefon: 23 16 15 00 Telefaks: 23 16 15 01 E-post: lmi@lmi.no Hjemmeside: www.lmi.no ISSN 1504-372X