Eurotrigger Erasmus Studier i Europa. Smaken av Europa

Eurotrigger Erasmus Studier i Europa Smaken av Europa I Paris kan ein gjere akkurat som ein vil, ifølgje Sigrid Agnethe Hansen. Alt å vinne Språk, kultur, spennende opplevelser, nye venner og kanskje en kjæreste. Dagbladets journalist Simen Ekern ser bare fordeler ved et studieopphold i Europa. Innhold Erasmus og kjærlighet // Kunst i Barcelona // Selvstendighetstesten Fotball og dannelse // Der graset er grønt // Hvordan bli Erasmus-student? Til utlandet for å gjøre seg attraktiv Internasjonal karriere Marte Gerhardsen har hatt en svært internasjonal karriere. Grunnlaget la hun i studietiden.

2 Eurotrigger Studier i Europa Eurotrigger 3 Studier utenlands gjør deg attraktiv Redaktør Runo Isaksen HUB / Lufthavnen i Frankfurt. En viktig hub for europeisk lufttrafikk. Pakkeløsningen Innhold 6 Paris, je t aime Eurotrigger Studier i Europa Eurotrigger utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP), som Erasmus er en del av. Eurotrigger representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Ansvarlig redaktør Hanne Alver Krum Redaktør Runo Isaksen Redaksjon Stian Hofslett Thowsen, Tordis Marie Espeland, runo Isaksen og studentpraktikant Silje Osland Presentasjon & art direction MK Bergen Reklamebyrå AS Trykk Grafisk formidling Opplag: 23.500 eks. SIU-publikasjon 02 / 20 ISSN: 1503-2876 Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. Øvrige illustrasjonsfoto: Wikimedia og istockphoto Dette magasinet er for deg som er student og føler en viss dragning ut. Kanskje har du hørt om noen som har tatt deler av utdanningen sin i Europa? Kanskje lurer du på om det er mulig for deg også? Kanskje er du usikker på om det er smart? Eurotrigger handler om Erasmus, EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Gjennom Erasmus kan du ta deler av studiet ved et lærested i Europa. Stipendordningene er svært gode. Og studiet godkjennes før du reiser og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid, penger eller studiepoeng. Men vinner du noe og hva, i så fall? I Eurotrigger møter du norske studenter på Erasmus-opphold i Paris, Liverpool, Barcelona og flere andre byer. Dette er oppsummeringen fra en norsk student i Brno, Tsjekkia: «Å oppleve hvordan andre tenker, snakker og hvilke perspektiver de har. Å bli utfordret på egen tenkning. Å oppleve at lite egentlig kan defineres som normalt eller unormalt. Disse tingene har vært de aller viktigste for meg, og summen av dem er kulturell kompetanse.» Og så, etter at studiene er helt over og du skal ut og søke jobb: Hvordan slår et Erasmus-opphold ut da? Simen Ekern er i dag Dagbladets europakorrespondent, med kontor i Brussel hvor han også hadde sitt Erasmusopphold. Marte Gerhardsen var Erasmus-student i Amsterdam. I dag er hun generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care, etter flere år i utenrikstjenesten. Til Eurotrigger sier hun: «Jeg er sikker på at diskusjoner og sene kvelder med studiekamerater fra ulike land var med å forberede meg på en internasjonal karriere.» Å være Erasmus-student gir selvsagt ingen garantier for spennende jobber i etterkant. Men bildet er klart: Erasmusstudenter får mer internasjonale jobber enn andre studenter. De kommer kjappere i arbeid enn andre studenter og tjener bedre. Dette er noen av konklusjonene i en større norsk undersøkelse om effektene av utenlandsstudier, som vi presenterer utdrag av i dette magasinet. God lesning og god reise! Språkkunnskaper og internasjonal erfaring blir stadig mer etterspurt på arbeidsmarkedet. Gjennom Erasmus kan du ha studie- eller praksisopphold i et EU-land. Oppholdet godkjennes på forhånd og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid eller studiepoeng. Erasmus er din pakkeløsning for delstudier i Europa. Studieopphold er den største og best kjente delen av Erasmus. Målet er å gi opplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. Oppholdet skal vare mellom tre og tolv måneder, og du må ha tatt 60 studiepoeng før du reiser. Praksisopphold er utveksling til en bedrift eller organisasjon i Europa. Målet er at du skal tilegne deg praktiske ferdigheter og få bedre forståelse av de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet. Med Erasmus står du sterkere på det europeiske arbeidsmarkedet. Derfor bør du velge Erasmus Du betaler ikke skolepenger Du får Erasmus-stipend Du får vanlig støtte og reisestipend fra Lånekassen Du kan få stipend til språkkurs før du reiser Du kan også få stipend til språkkurs i vertslandet Du kan få hjelp til å finne bolig Hvor du kan dra avhenger av hvilke avtaler ditt norske lærested har. Kontakt Internasjonalt kontor eller tilsvarende ved egen institusjon for mer informasjon. Se også: www.studeriutlandet.no 10 Erasmus og kjærlighet 12 Duften av Europa 14 Reisebrev fra Porto 16 Alt å vinne 18 Hvordan bli Erasmus-student? 20 Praksisopphold 22 Fotball og dannelse 24 I Harry Potters univers 26 Selvstendighetstesten 28 Normalt unormalt i Sentral Europa 30 Muligheter på arbeidsmarkedet www.studeriutlandet.no

4 Eurotrigger Internasjonale jobber Eurotrigger 5 02 03 MULIGHETER / Et studieopphold utenlands gir mange tilleggsdimensjoner som du ikke bør gå glipp av. Man bør virkelig bruke de mulighetene som finnes, mener Marte Gerhardsen. 02 NYE KANALER / Marte trivdes godt som Erasmus-student i Amsterdam. 03 I FELTEN / Generalsekretæren i Care på besøk i Rwanda. (Foto: Care/Nina Ruud) Mye spennende skjer utenfor Norge Tekst & Foto: Truls Brekke Marte Gerhardsen har hatt en svært internasjonal karriere. Grunnlaget la hun i studietiden. Amsterdam var en fantastisk by å være Erasmus-student i, og det var så spennende å studere i et internasjonalt miljø. Marte Gerhardsen blir begeistret når hun forteller om tiden som Erasmus-student i Nederland. Etter Amsterdam fortsatte hun på London School of Economics (LSE) før hun fikk jobb i Utenriksdepartementet. Siden jobbet hun ved den norske ambassaden i Indonesia og fikk deretter stillingen hun har i dag, som generalsekretær i bistandsorganisasjonen Care. Jeg synes det er meningsfylt å jobbe med internasjonale spørsmål. Både i Amsterdam og London ble jeg eksponert for internasjonale miljøer, og fikk venner fra mange land. Jeg er sikker på at diskusjoner og sene kvelder med studiekamerater fra ulike land var med å forberede meg på en internasjonal karriere. Norge er rart Det skjer så mye utenfor Norge som er spennende, mener Gerhardsen. Vel så viktig som det faglige, er møter med mennesker av ulike nasjonaliteter. Jeg bodde med folk fra hele verden. Da ser du Norge litt i perspektiv og oppdager at verden kan sees på ulike måter. I den store sammenhengen er det Norge som er rart. Vi er et lite land på mindre enn fem millioner mennesker og det er nesten ingen som er som oss. Å studere i utlandet er å åpne øynene og se verdien i andre samfunn, og samtidig ha det gøy. Selv om norske universiteter holder høyt nivå og internasjonalisering foregår også her hjemme, mener hun at det å bo i utlandet gir en ekstra dimensjon. Du møter en helt annen måte å jobbe på. Vi hadde mye mer oppgaver, diskusjon og krav til aktiv deltakelse enn det jeg var vant til fra Blindern. Du får sjansen til å se at ting kan gjøres på andre måter enn hos oss. Dessuten gir det noe å bo i et miljø hvor man ikke skjønner alle kodene, hvor språket er annerledes. Selv Nederland og England er ikke så likt Norge som vi kanskje tror. Å ha opplevd å være utlending er en god erfaring. Språk aller viktigst Gerhardsen er ikke i tvil om at utenlandsoppholdene hennes har vært avgjørende i forhold til karrieren hun har hatt. Jeg var i et læringsmiljø som fokuserte på internasjonale beslutningsprosesser. På LSE skrev jeg en oppgave om hvordan EU ble en foregangsaktør på klima og hvordan de interne prosessene i EU gjorde at de tok de posisjonene de gjorde. Den oppgaven gjorde at jeg fikk jobb i UD. Erfaringene fra UD gjorde at jeg ble hentet hit til Care. Sånn skjer det. Rent karrieremessig har språk vært det aller viktigste, slik Gerhardsen ser det. Å få engelsk skikkelig inn og ha engelsk som arbeidsspråk, har vært det viktigste. Språk er ikke lenger en barriere, det har jeg hatt veldig nytte av. Jeg skulle gjerne kunnet enda flere språk, sier Gerhardsen, som foruten engelsk snakker både indonesisk og litt fransk. Tør å være sårbar Som arbeidsgiver i en internasjonal organisasjon ser hun også nytten i at jobbsøkerne har forsøkt seg i utlandet. Det sier litt om nysgjerrighet. Man våger å prøve nye ting, gå inn i noe man ikke helt behersker. Å være utlending er å eksponere seg på litt skumle arenaer. Når vi ansetter folk tillegges det vekt, for det sier noe om indre drive. Du tør å gi slipp på tryggheten, du tør å stille deg litt sårbar.

6 Eurotrigger Europeiske opplevelser Tema: Frankrike Eurotrigger 7 På godt & vondt Det beste med Paris Det er ei skattekiste av ein by, som kan få meg til å kjenne meg som ei lita Amélie frå den kjende filmen Amélie frå Montmartre. Og så er her billig mat, vin og klede. Det er berre så mykje! Det verste Paris kan vere skikkelig nedtur om du har ein dårleg dag. Storbymentaliteten kan vere vanskeleg, særleg for meg som kjem frå ein liten by i Nord-Noreg. Til dømes folk på metroen som berre glor. 04 03 02 Paris, je t aime FINT / Å bu i eit anna land ei stund går heilt fint så lenge ein er innstilt på det, seier Sigrid Agnethe Hansen. (Foto: Privat) 02 KAFÉLIV /Place des Vosges i bydelen Le Marais. 03 FREISTINGAR /Sommarlege freistingar på Montmartre. 04 FALAFEL / I Le Marais finn du Paris beste falafel, ifølgje Sigrid Agnethe. Tekst: Tordis Marie Espeland Paris kan ein gjere akkurat som ein vil. Det seier I Sigrid Agnethe Hansen, som er på Erasmusutveksling frå litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo, til Sorbonne-universitetet i Paris. Det er ein fantastisk by å vere i. At Paris er så stor, gjer også at det er vanskeleg å få eit personleg forhold til byen, og eg kan til tider føle meg litt aleine. Men dei fleste venene mine er Erasmus-studentar og heldigvis interesserte i å møte nye folk. Eg har inntrykk av at franskmenn ikkje vil bruke tid på å bli kjend med meg når dei høyrer at eg ikkje er fransk. Småforelska Er det å bu i Paris slik du tenkte det skulle vera? Både òg. Her svært mange turistar heile tida, seier Sigrid Agnethe, som bur i Latinarkvarteret midt i Paris. Men her er jo utruleg fint, og eg vert litt småforelska kvar gong eg går ut døra. Mykje er slik ein trur Paris skal vera. Eg går langs Seinen og trekk inn byen. Og så elskar eg området Montmartre, å snike seg rundt i dei små gatene der, å stå ved den vakre Sacre Cœur-kyrkja og få utsikt over heile byen. Den franske fritida går med til å vere med vener og gå på kafé, i tillegg til å undersøke ein av dei vakraste hovudstadane i Europa. Eg går ofte rundt og kjenner på byen, smiler litteraturstudenten. Ein av favorittplassane mine er Le Marais, den jødiske bydelen. Der finst den beste falafelen i byen, spennande second-hand-butikkar og fine gater. Det er fascinerande korleis ulike bydelar er prega av folkegrupper. Eit anna fint område er Belleville, Paris sin Chinatown. Her ligg blant anna Parc Buttes-Chaumont, ein park verdig ei eventyrbok. Paris er stemningane sin by, synst Sigrid Agnethe, som lenge hadde planlagd at ho ville bu i Paris ein periode av studia sine. Eg bestemte meg for å studere ved Sorbonne allereie før eg starta på litteraturstudiet i Oslo, og la opp løpet etter det. Eg hadde vore nokre gongar i Paris og likte byen veldig godt, så eg ville gjerne prøve å vere her litt lenger. Ingen skippertak Sjølv om søknadsprosessen via Universitetet i Oslo gjekk greitt, var det mykje Sigrid Agnethe ikkje hadde på plass før ho landa på fransk jord. Det var lettare då eg først kom til Paris, både det å velje fag og å finne ein stad å bu. Alle førelesningane er på fransk, men med fransk som fag både på vidaregåande og litt frå universitetet går det fint, synst litteraturstudenten. Det tek mykje tid å prøve å forstå, og samtidig omarbeide det du høyrer og les. Heldigvis merkar eg at det blir lettare etter kvart. Sjølve undervisninga er annleis enn ho er van med. Eg hadde vel sett for meg at her skulle vere større valfridom og meir moderne litteratur. Eg går på førelesningar om reiselitteratur, melankoli, vald i teater og litteratur om første verdskrig. Det er ingen stor eksamen til slutt for Erasmusstudentane, men små prøvar og innleveringar undervegs i semesteret og difor ikkje mulig å ta skippertak, slik ein gjerne gjer heime. Fordelen er at eg føler eg gjer noko heile tida. Vil du anbefale andre å reise på Erasmus-utveksling? Absolutt! Dersom ein berre har tenkt tanken, så gjer det. Å tenke det betyr at ein har det i seg. Eg trur ein lærer mykje om seg sjølv og om korleis ein tek imot andre kulturar når ein ikkje berre ser landet frå sidelinja, slik det gjerne er om ein er på ferie. Det tok ikkje mange dagane å forstå at no er eg ikkje turist, no bur eg faktisk i Paris!

8 Eurotrigger Europeiske opplevelser Tema: Frankrike Eurotrigger 9 Inn i en ny flyt 02 03 04 05 FARGERIK / Den fargerike panterkameleonen (Furcifer pardali) er et vanlig syn på La Réunion og minner ikke så rent lite om et forhistorisk dyr. 02 KULTUR / Martine Paulsen Kittilsen studerer asiatiske og afrikanske studier ved Universitetet i Oslo. Våren 20 er hun Erasmus-student ved Université de La Réunion (St. Denis, La Réunion). Her følger hun kurs i oversettelse (fransk/engelsk), historie, miljø og samfunn på La Réunion, samt komparativ kreolsk kultur. 03 AKTIV / Vulkanen Piton de la Fournaise er en av verdens mest aktive vulkaner. Det siste utbruddet kom i januar 20. 04 INTENS / Vaniljen fra La Réunion er kjent for sin intense, balanserte og mørke smak. 05 RÅDHUS / Rådhuset i St. Denis fra 1885. REISEBREV Reiseguider kaller La Réunion en uoppdaget perle. Naturen ser ut som om den er tatt rett ut fra Jurassic Park eller Avatar og lamslår meg fremdeles. Fakta om La Réunion Tekst: Martine Paulsen Kittilsen La Réunion er ei øy i Indiahavet, 800 km øst for Madagaskar. Øya er et fransk oversjøisk departement (département d outre-mer). La Réunion ble oppdaget av portugiserne i 1513, men ble først kolonialisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon, dette ble skiftet til La Réunion under den franske revolusjonen. Etter at Suez-kanalen ble åpnet i 1869 mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Østasia. Øya har 763 000 innbyggere (2004) og Saint- Denis som hovedstad. Kilde: Wikipedia Den 3. januar pakket jeg sakene og dro til Nice i Frankrike for å friske opp franskkunnskapene. Der var jeg så heldig å få bo hos en reunionesisk familie, slik at jeg fikk god kunnskap om kulturen her. La Réunion er ei lita øy i Det indiske hav og et av Frankrikes oversjøiske departementer. Øya er ikke mye preget av turisme, bortsett fra de som kommer fra fastlandet i Frankrike. Det er et fantastisk sted for å gå turer. Det høyeste punktet i Det indiske hav, den inaktive vulkanen Piton des Neiges, ligger her. Hele øya er preget av vulkanlandskap, og det finnes fremdeles en aktiv vulkan, Piton de la Fournaise. Å være Erasmus-student her er en helt spesiell opplevelse. Jeg har fått flere gode venner enn jeg kunne forestillle meg var mulig. Alle Erasmus-studentene ønsker å få mange nye venner og lære en ny kultur å kjenne. Selv om øya hører til Frankrike, er samfunnet helt annerledes. Innbyggerne kommer fra ulike deler av verden. Tilsynelatende et perfekt samfunn hvor alle godtar hverandre og hvor rasisme er ikke-eksisterende. Etter en stund oppdager man likevel at dette ikke helt er tilfelle, men La Réunion er likevel annerledes enn andre steder i verden, ettersom ingen egentlig er innfødte her. Da vi kom hit i februar, var det varmt og fuktig. Jeg måtte dusje opptil tre ganger om dagen før jeg ble vant til klimaet. Nå er temperaturen litt lavere, rundt 25 grader. Det er helt herlig, med muligheter for avkjølende bad eller dykk i havet eller turer på fjellet. I begynnelsen lurte jeg på hvordan jeg skulle takle ris og hvite bønner i fem måneder, men jeg tror jeg har blitt avhengig av det nå. De fleste spiser middag og lunsj i kantina på skolen, men det har også blitt mange koselige middager som vi har laget sammen på felleskjøkkenene. Jeg har lært masse fransk, men kanskje enda mer engelsk ettersom de fleste Erasmus-studentene snakker engelsk sammen. Det er lurt å sørge for å få fransktalende venner også. Da semesteret begynte, var det forvirrende å melde seg opp i fag, finne klasserom, timeplaner og så videre. Men det er ingen grunn til bekymring. Ordet Erasmus ser ut til å være nøkkelordet for at alt skal ordne seg. Livet her er så mye roligere enn hjemme. Lite planlegges. Hvis det skjer, så skjer det. Hvis noe planlegges, skjer det som regel ikke.

10 Eurotrigger Europeiske opplevelser Tema: Tema: Praksisopphald Kjærlighet Eurotrigger 11 Kunsten å reise ut når man har kjæreste hjemme Tekst: Silje Osland Psykologistudent Ida Kristine Hasund og kjæresten Christian Eide mener at forholdet deres ble sterkere da hun dro på utveksling til Spania. INGEN HINDRINGER / Som Erasmus-student har du ingen økonomiske hindringer. Så det er bare å komme seg ut, mener Ida. (Foto: Privat) 02 granateple / Byen Granada er oppkalt etter granateplet. 03 alhambra / Blomsterpotter i borggården i Alhambra, Granada i Andalusia, Spania. Høsten 2008 studerte Christian idrett, friluftsliv og helse ved Universitetet i Oslo, mens Ida tok et semester i Granada, Spania. Nå er de samboere i Oslo, og Ida har søkt på en master i København. Reiste sammen De hadde akkurat blitt sammen da Ida dro på Erasmus-opphold til Granada. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg skal gjennomføre det jeg ønsker å gjøre, uavhengig av om jeg er singel eller har kjæreste. Er jeg litt kynisk nå? spør Ida og ler. Hun legger til at dersom Christian har lyst til å gjøre noe spesielt, ønsker ikke hun å være den som holder ham igjen. Han innrømmer at det var litt tøft i starten. Etter en måned kommer man likevel inn i det, og da det var gått over halvveis av tiden hun skulle være borte, begynte jeg bare å glede meg til hun skulle komme tilbake. Et halvt år er ikke så lenge, bemerker Christian, som greide å se positive sider ved saken. Tre ganger rakk han å besøke Ida i Spania. 02 Jeg var heldig som fikk besøk av Christian så mange ganger. Han var der i over en uke hver gang. Han fikk truffet vennene mine og sett omgivelsene. Det gjorde at han enklere kunne sette seg inn i hverdagen min i Granada. Dessuten rakk vi å reise litt rundt sammen i Spania, bare vi to, sier Ida takknemlig. Kan ikke leve i en boble Før hun dro, prøvde paret å se for seg hvilke utfordringer og situasjoner de kunne komme borti. De snakket om hvordan og hvor ofte de skulle kommunisere med hverandre. For oss var løsningen å møtes på Skype annen hver dag. Der kan man se og høre hverandre. Men man får jo ingen fysisk kontakt gjennom internett, så det kan også være litt trist. Man må være forberedt på kjipe stunder, innrømmer Ida. Christian mener at det er viktig å ha en løpende dialog. Man kan ikke leve i en boble hver for seg, verken i Spania eller i Norge. Det er Ida enig i. Alle liker å føle at en blir tenkt på. Det er kanskje litt jentete å si, men jeg tror det samme gjelder for gutter. Siden hun dro såpass tidlig i forholdet, føler Ida de ble virkelig kjent med hverandre mens hun var ute. Hun mener at forholdet deres ble sterkere, blant annet fordi de lærte å snakke om følelsene sine. Alltid noe å gjøre Ida tror at det er kjedeligst for den som er hjemme i Norge. Som utvekslingsstudent skjer det noe hele tiden. Det er en fantastisk opplevelse å være student i utlandet. Man får mange nye venner, og det er alltid noe å gjøre. Som Erasmus-student har du heller ingen økonomiske hindringer. Så det er bare å komme seg ut, ler hun. For at Ida skal fullføre drømmen sin om å bli psykolog, må hun til København. Foreløpig har hun bare sendt inn søknad, så jeg forholder meg ikke til det ennå. Men hvis hun må til København for å få drømmen sin oppfylt, så støtter jeg henne i det, smiler Christian. Erasmus & kjærlighet Erasmus-studenter er mer internasjonale i sitt kjærlighetsliv enn andre studenter, viser undersøkelser gjort i regi av Europakommisjonen. En av seks Erasmus-studenter får seg livspartner fra et annet land enn sitt eget. Halvparten av disse igjen får livspartner fra sitt eget Erasmus-vertsland. Statistisk sett betyr dette: Om tolv norske studenter tar Erasmus-opphold i Frankrike, vil to av disse få seg livspartner som ikke er norsk. En av disse tolv vil få seg fransk livspartner. Råd fra Christian & Ida Snakk på forhånd om hvilke utfordringer og situasjoner dere tror at dere kan møte, hvor ofte og hvordan dere skal kommunisere med hverandre. Mens dere er fra hverandre, snakk åpent om hvordan du har det og hva du gjør. Det kan være lurt at begge drar på utveksling samtidig, enten til samme sted eller hver for seg. Snakk om hjemkomsten, slik at begge har noe å glede seg til. Planlegg gjerne en tur sammen når utvekslingen er ferdig. Besøk og ta imot besøk. Benytt anledningen til å reise sammen rundt i landet. For deg som er i utlandet kan det være stressende å dra hjem for en kort periode, fordi du føler at du må besøke mange. Tilby deg å betale for at kjæresten heller kommer på besøk til deg. Ha tro på at dere vil klare å være fra hverandre uten å slå opp. 03

12 Eurotrigger Tema: Kunst i Europa Eurotrigger 13 duften av europa / En slik takterrasse finner du bare i Barcelona. (Foto: Privat) 02 SOSIALT LIV / Største forskjell på Spania og Norge handler om døgnrytme, ifølge Mats: Middag spises sent om kvelden, og på den tiden er små barn fremdeles ute i gatene og leker. (Foto: Privat) 03 LACOSTE / Fra Lacoste-katalogen Mats jobbet med på designbyrået Folch Studio. (Foto: Folch Studio) 02 03 Duften av Europa Tekst: Runo Isaksen Mats Lande dro til Barcelona for å studere design. Nå har han også trainee-stilling og kjæreste i den spanske millionbyen. Januar 20: Erasmus-oppholdet er over, men Mats vil gjerne bli enda lenger i Barcelona. Han liker byen, og har fått seg kjæreste også. Han kontakter designbyrået Folch Studio og blir tilbudt trainee-stilling på dagen. Dermed søker han permisjon fra sine bachelorstudier ved Kunsthøgskolen i Oslo. Alt skjedde veldig fort, jeg hoppet litt i det uten å tenke så nøye over det. Nå er det mai og mine fire måneder i Folch Studio er snart over. Jeg tenker å jobbe videre frilans og med egne prosjekter, forklarer han. Nervøs før avreise Tilbake til begynnelsen: Hvorfor ønsket du å bli Erasmus-student? Og hvorfor akkurat Barcelona? Jeg var redd for at jeg senere i livet ville angre om jeg ikke gjorde det. Ideen var å komme ut av Norge litt, forandre på hverdagen, ha et godt sosialt liv og lære et nytt språk. Jeg var veldig nervøs før jeg dro. Jeg kjente ingen og hadde ingen anelse hva jeg kom til. Faglig tenkte jeg at det kom til å bli mer eller mindre som i Norge, bare litt vanskeligere på grunn av språket. Og det stemte. Har forventningene dine blitt innfridd? Forventningene har blitt mer enn innfridd. 20 har vært et år med lykken på min side så langt. Bank i bordet! Strukturert jobbing På Folch Studio har Mats blant annet designet en produktkatalog for Lacoste. Akkurat nå jobber han med layout til en bok. Jeg har lært masse om redaksjonell design, typografi, foto, papirkvalitet og layout. Jeg har lært å samarbeide med kunder og skjønt hvor viktig det er å jobbe strukturert. Før man starter, må man ha en prosess for hvordan man vil gjennomføre hele prosjektet, ikke bare gå i gang og håpe at det blir bra. Og så har jeg blitt kjent med mange nye folk som jobber med det samme som meg, og som kan være viktige for meg senere i livet. Språket sitter nå Mats kunne ikke spansk før han dro, men tok et språkkurs før han begynte på studiene. De første månedene forsto han ikke veldig mye. Lærerne snakket lite engelsk. Jeg pleide å nikke når de snakket, og etterpå fikk jeg noen av medstudentene mine til å forklare. I jobben møter jeg flere som snakker engelsk, men jeg snakker jo også mer spansk nå. Når man har spansktalende folk rundt seg hele dagen, lærer man språket fort, enten man vil eller ikke. Studentmiljøet i Barcelona er stort og levende, forteller han. Byen huser mange Erasmus-studenter og det er aktiviteter nesten hver eneste dag: fester, middager og annet. På våre kurs jobbet vi mye sammen i mindre grupper. Det var bra, for da tvinges du til å bli kjent med folk. Miljøet på skolen ble bare bedre og bedre etter hvert som vi ble kjent med stadig flere studenter og lærere. På godt & vondt Mest positive opplevelse Tre ting: Jeg har funnet kjærligheten. Jeg har lært meg spansk. Og jeg har fått sjansen til å jobbe i et designstudio i Barcelona. Mest negative opplevelse Å bli boende her er så positivt og spennende, men samtidig er jo familien min og vennene mine i Norge. Aller største kunst-/kulturopplevelse Det jeg har mest nytte av, er alle bok- og magasinbutikkene, de har veldig bra utvalg og du finner alt mulig. Ellers er det masse konserter, utstillinger, festivaler og lignende hele tiden.

14 Eurotrigger Europeiske opplevelser Tema: Portugal Eurotrigger 15 PÅ TOPP / Alexander W. Topp nyter Erasmus-oppholdet i Coimbra. (Foto: Privat) 02 FRISTELSER / Pastel de nata er en portugisisk butterdeigskake fylt med vaniljekrem. Treigere, sterkere, hyggeligere Portugisiske opplevelser Navn: Alexander W. Topp Studerer til vanlig: Sosiologi og sosialantropologi ved NTNU Erasmus-opphold ved: Universidade de Coimbra, Portugal 1. Mest minnerike opplevelse med landets mat? Portugiserne spiser ofte ute, og det er mange små restauranter og barer som byr på rimelig og tradisjonell kost. En typisk middag preges av mye kjøtt, ofte svin eller kylling, med ris og poteter (ofte sammen) og heller lite salat. Ellers spiser portugiserne mye fisk, og ikke bare bacalao. De har også en del sjømat på menyen som vi ikke ser mye til i Norge, som blekksprut. Bakeriene har noen lekkerbiskener, jeg kan anbefale pastel de nata, en liten butterdeigskake fylt med vaniljekrem. 2. Mest interessante erfaring med landets språk? Språket kan være problematisk å lære seg, da portugisere gjerne snakker fort og litt snøvlete. Portugisere flest snakker engelsk, noe som gjør at det kan være vanskelig å lære seg portugisisk da de gjerne slår over til engelsk om du ikke skjønner hva de sier. 3. Mest interessante opplevelse med landets folk? De fleste er patriotiske og stolte av sin historie og sine skikker. Studenter flest er bevisst på gamle tradisjoner fra studentmiljøet, som holdes i hevd gjennom klesdrakter, musikk og festligheter. Portugiserne er hjemmekjære og drar som regel hjem til familien i helgene. Derfor er også det beste utelivet midt i uka, tirsdag og spesielt torsdag. Portugiserne er nok litt mer innesluttet enn sine naboer spanjolene. 02 LÆRER I PORTO / Malin Bogren Lund tar lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. Vårsemesteret 20 tilbrakte hun i Porto. (Foto: Privat) 02 UNESCO / Ribeira, ved elven Douro, det historiske sentrum av Porto, står på UNESCOs liste over verneverdige steder (1996). REISEBREV Tekst: Malin Bogren Lund Jeg er på tampen av mitt opphold i Porto og spør meg ganske ofte hvorfor jeg ikke valgte å bli i et år i stedet for tre måneder. Jeg er en 24 år gammel stavanger-jente som vanligvis studerer i Bergen, men som denne våren har hatt den unike muligheten å være Erasmus-student i Porto, Portugal. Porto er en søvnig atlanterhavsby. Alt går litt treigere i Porto enn hva jeg er vant med fra Bergen. Riktignok har studenter generelt en tendens til å være treige om morgenen, forskjellen er at det i Portugal aksepteres. Når professorene er senere ute enn studentene, gjør det liksom ikke så mye lenger. I begynnelsen forsto jeg ikke helt hvorfor, men alt blir mye mer logisk dersom en stikker en tur ned til barene ved elven Rio Douro en mandagskveld. Eller kaprer et bord på Piolho, studentenes hovedkvarter, sent en onsdag. Mens utestedene i Bergen vanligvis stenger i totiden og tvinger studentene hjem, holder barene i Porto åpent til seks. En skal holde seg litt i skinnet, ellers kan det lett skli ut. Heldigvis er kaffen sterk og god i Porto. Jeg har ennå ikke sett en Starbucks. Kanskje ikke så rart siden den portugisiske kaffen er så billig. Generelt finner en også ganske få kjedebutikker i sentrum, men heller knøttsmå spesialbutikker hvor det for eksempel kun selges slanger til sykkeldekk og skruer. Det er også vanlig å kjøpe varer over disk, som kan være en morsom og utfordrende seanse når portugiseren du henvender deg til ikke snakker engelsk. Da hjelper det at portugisere flest er svært hyggelige og imøtekommende. Jeg har opplevd å bli invitert i bursdagsselskap til en portugiser jeg knapt kjente, der vi spiste portugisisk mat og sang portugisiske sanger sammen. Det jeg kommer til å huske best fra min tid i Porto, er alle utvekslingsstudentene jeg traff, turene vi tok og stundene vi delte. Så mange flotte personer som alle var interessert i å bli kjent med nye mennesker. Jeg føler meg privilegert som har fått lære så mye om andre mennesker fra mange forskjellige land. Mine tre måneder i Porto har kanskje vært de tre beste månedene i mitt liv. 02

16 Eurotrigger Internasjonale jobber Eurotrigger 17 Alt å vinne Europeer / Journalist og forfatter Simen Ekern har flyttet til Brussel og synes Europa har mye å by på. Han mener flere nordmenn burde benytte seg av mulighetene for europeisk utveksling. 02 Forfatter / «Berlusconis Italia» som Simen Ekern ga ut i 2006. (Foto: Cappelen) Tekst: Målfrid Bye Haugen. Foto: Steinar Buholm /Dagbladet Språk, kultur, spennende opplevelser, mange nye venner og kanskje en kjæreste. Journalist og forfatter Simen Ekern ser bare fordeler ved et utvekslingsopphold i Europa. 02 Egentlig er det bare å hoppe i det, man taper ikke noe på å være borte et helt eller halvt år. Det gir en helt annen opplevelse av et land å være der som student enn som turist, sier Simen Ekern, som har kontakter over hele Europa etter å ha vært Erasmus-student i Brussel i ett år. Franskstudier på Blindern brakte ham inn i Erasmus-programmet. Språk gir venner Jeg lærte ikke fransk bra nok før jeg kom til Brussel. Det er ekstremt nyttig å kunne språk, ikke bare faglig. Språk er en måte å få venner, kontakter eller en kjæreste på. Man skal ikke bare tenke på hvilke språk en potensiell arbeidsgiver har bruk for, mener Ekern. I tillegg til norsk, engelsk og fransk, snakker han italiensk og forstår spansk. Italiensk lærte han av sin italienske kone. Språkkunnskapene har han fått bruk for i mange situasjoner, alt fra å lese originaltekster i idéhistorie til å foreta intervjuer i Frankrike og Italia. Ekstremt spennende Etter ti år i Oslo som journalist, kommentator og debattredaktør i Dagbladet, er Ekern nå tilbake i EU-hovedstaden Brussel. Her jobber han som Dagbladet-korrespondent, samtidig som han skriver bok om italiensk etterkrigstid, en oppfølger til Berlusconis Italia, som han ga ut i 2006. Finanskrisen og den økonomiske situasjonen i Hellas, fransk kulturdebatt rundt innvandring og burka, er noe av det som opptar ham. Ekern tror den økonomiske situasjonen i Hellas og utfordringene den skaper for andre europeiske land, kan gjøre det vanskeligere for EU-landene å samarbeide fremover. Jeg får en akutt følelse av at noe viktig skjer, at det er en tid med forandring. Det er ekstra interessant for en nordmann å følge med på utviklingen i Europa, fordi Norge står utenfor EU. Mafia og populisme Italia er et land som Ekern er spesielt opptatt av. Etter Oslo er Roma favorittbyen. På grunn av sitt pågående bokprosjekt pendler han ofte til Roma, der han leter etter historier som skaper ekko i europeisk historie, for eksempel nyfascisme. Han prøver dessuten å finne fenomener som fremstår som lokale, men som kan ses i en større, europeisk sammenheng. Enten det dreier seg om mafia, organisert kriminalitet, gryende populisme eller innvandring. Italia er et land med tydelig innvandring av blant annet båtflyktninger. Det skaper en sterkere og mer motsetningsfylt diskusjon om hvordan innvandringen skal løses. Og organisert kriminalitet knyttet til mafiavirksomhet har utviklet seg til et felles europeisk problem de siste årene. Europa er ikke så kjent Ekern ser flere fordeler med å bo i Brussel og syns det er et morsomt sted å være journalist. Brussel er en veldig europeisk by, men den er også svært internasjonal et godt utgangspunkt når jeg skal skrive om EU-saker og andre lands politikk. Samtidig er det kort vei til for eksempel Paris og heller ikke langt hjem til Norge. Han tror ikke Europa er så kjent som mange nordmenn vil ha det til. Hvis man ser hvordan den norske offentligheten forholder seg til Europa, virker kontinentet overraskende ukjent. Norge er svært rettet mot England og USA, synes Ekern.