ALMINNELIG AVTALERETT

C A R L J A C O B A R N H O L M ALMINNELIG AVTALERETT OSLO 1949 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TAJNUM

INNHOLD FORORD 5 FORKORTELSER 9 Første hovedavsnitt: Alminnelig orientering. 1. Utgangspunkter. I. Disposisjonsmuligheter på eget område 11 II. Disposisjon som forutsetter medvirkning av en annen.. 13 III. Ønsket og dets utslag 13 IV. Ensidig inngrep på fremmed rettsområde 15 V. Normmomentet 16 2. Det dispositive utsagn. I. Linjer for opplegg av stoffet 19 II. Rettshandelsteorien 21 III. Viljeserklæring 27 IV. Avtale 29 V. Det dispositive utsagn 30 VI. Når er utsagnet dispositivt 34 Et konkret tolkingsspørsmål. Noen retningslinjer. 1. Meddelende form ikke avgjørende. Anmodninger og krav. 2. Ubestemte og ufullstendige utsagn. 3. Utsagn til en utenforstående. 4. Den interne disposisjon instruks, bokføring, forberedende skritt. 5. Særspørsmål ved testamenter. 6. Andre disposisjoner uten regulær adressat. VII. Henvisningsordet rettsutsagn 42 3. Hensikt og utsagn. I. Utviklingslinjer 44 II. Viljesteori 46 HI. Tillitsteori 48 IV. Erklæringsteori 51 V. Sammenfatning 52

382 INNHOLD 4. Partsutsagn og rettsregel. I. Rettsregelen, utsagnet og dets sidevirkninger 56 II. «Stilltiende garanti» o. 1 58 III. Rettsvirkning umiddelbart i kraft av loven 59 5. Forskjellige utsagnstyper. I. Forholdet til adressaten 61 Utsagn uten adressat. Ubestemt adressat. En adressat eller flere. II. Løfter, påbud, rettsbevarende utsagn 62 III. Gaver 65 IV. Livs-og dødsdisposisjoner 66 V. Typiske og atypiske avtaler 68 6. Noen grensetilfelle. I. Prinsipielle linjer 69 II. Passivitetstilfellene 71 III. Tilegnelseshandlinger 73 IV. Oppfyllelseshandlinger 75 V. Overgang mot offentligrettslig akt 76 7. Bindende og ikke bindende utsagn. I. Hva spørsmålet gjelder 77 II. Gradering innen gyldigheten 79 III. Uvirksomhet og senere bortfall 81 IV. Er grensen rasjonell? 82 V. Negativ kontraktsinteresse og andre overgangsformer.. 83 8. Noen utviklingslinjer. I. Utvikling eller stillstand 87 II. Den stigende kontraktsfrekvens 90 III. Den dirigerte avtale 91 IV. Tendensen mot preseptoriske regler 93 V. De elastiske regler 95 VI. Geigers kritikk 97 VII. Lojalitetskravet 102 VIII. Den sosiale tendens 104 9. Arbeidsstoffet. I. Lovgivning; emnebegrensning 109 II. Litteratur Hl

INNHOLD 3g3 Annet hovedavsnitt: De^bindende disposisjoner. 10. Uttrykksmidler og form. I. Uttrykksmidler 113 Ord eller særlige tegn. Uttrykkelige og stilltiende utsagn. Skriftlighet. II. Klarhetskravet for påbud 114 III. Formkrav alminnelige forklaringer 116 IV. Formkrav gjeldende rett 118 Enkelttilfelle: 1. Arverett. 2. Familierett. 3. Tariffavtaler og visse arbeidsavtaler. 4. Husleieloven. 5. Aksjeselskaper. 6. Trustloven. 7. Forlagspant; bergverksloven; skipsregisterloven. 8. Veksel og sjekk; omsetningsgjeldsbrev; oppdrag om eiendomsmegling. V. Formkrav vurderingsmomenter 121 VI. Frivillig avtalte former 124 VII. Svikaktig fremkalt formmangel 125 11. Tolking. I. Hva tolking er 126 II. Subjektiv og objektiv tolking 128 III. Noen tolkingsprinsipper 131 IV. Kasuistikk 133 % 12. Enkeltutsagn eller avtale. I. Kontraktsprinsipp og løfteprinsipp 137 II. Den praktiske vurdering. Nordisk rett: Løfteprinsipp.. 138 III. Utsagnets avgivelse og dets vei til adressaten 140 1. Utsagnet skapes. 2. Det avgis. 3. Det kommer frem til adressaten. 4. Det kommer til hans bevissthet. 13. Løftet. I. Hva løfte er II. Løftets innhold 143 Variasjonsmuligheter. Betingelser og tidsfrister. Ubestemt innhold. Håndgivelse, forkjøpsrett og andre opsjonsavtaler. Avtaler med selvbestemmelsesrett. Foreningsvoldgift m. v. III. Når blir løftet endelig? 145 IV. Tilbakekall 148 Alminnelige regler. «Re integra»-regelen. Muntlige tilbud kulanse eller rett? Tilbud rettet til flere. Utsagn utenfor formueretten. V. Uberettiget tilbakekall 151 VI. Fra hvilket tidspunkt Inntrer rettsendringer etter løftet.. 151 141

384 INNHOLD J4. Avtalen. I. Avtale tilbud og aksept 153 Når trenges aksept? Frafallelse av aksept eller av uttrykkelig aksept. Avtl. 8. Terminologi. II. Avtalens mekanisme I 55 Løftemottagerens alternativer. Realakter og passivitet. Nedslitte og mekaniserte avtaleformer. Veksling i rollene som tilbyder og akseptant. Begge som akseptanter eller kryssende tilbud. Oppfordring til å gjøre tilbud avtl. 9. Auksjon og lisitasjon. Tilslutningsavtale (contrat d'adhésion). HI. Akseptfristen 158 IV. Det kritiske punkt «kommet frem» 160 V. Avgjørelse eller forhandlinger 163 VI. Akseptens innhold og form 166 VII. Forsinket eller uoverensstemmende aksept 167 Vni. Skjult dissens 168 IX. Avslag og forhandlinger 170 X. Virkningen av passivitet 171 Normalt: Avgiveren kan ikke binde adressaten ved å erklære at han vil anse taushet som aksept. Særtilfelle med motsatt løsning også hvor det bare forutsetningsvis fremgår at reklamasjon kreves. Muntlige tilbud. Avtl. 9 og 4,2 og 6,2, kom.l. 5, kjøpsl. 60. Reklamasjonsplikt overfor stadfestelser. Kasuistikk. XI. Akseptens løftevirkninger I? 7 Tidspunktet hovedregel og særtilfelle. Særlige spørsmål ved aksept i handling. xn. Den overflødige aksept 178 xm. Plikt til å slutte avtale 178 Virksomheter som henvender seg til almenheten. Monopolbedrifter. Boikott. Lovregler. Forkjøpsrett, gjenkjøpsrett og andre særavtaler. Forkontrakter. Virkningen av nektelse. Avtale eller ensidig krav. I 15. Påbud og reklamasjoner. I. Ulikhet innenfor påbudene 183 II. Reklamasjoner 186 Tredje hovedavsnitt: Ugyldighetslæren. % 16. Grunnlinjer. I. Oversikt over stoffet 187 II. De kryssende hensyn i89 Ikke konkret billighet. Hensyn til avgiver og adressat utsagnets legitimasjonsvirkning. Rettstekniske forskyvninger. Den forebyggende virkning.

INNHOLD 385 III. God tro eller redelighet!93 Alminnelige forklaringer. 1. Den uredelige adressat. 2. Den uaktsomme adressat. 3. Objektive feil hos adressaten. 4. Tidspunktet for den gode tro. IV. Grensetilfelle. Grader innen ugyldigheten 196 1. Delvis ugyldighet. 2. Negativ kontraktsinteresse. 3. Reproberte disposisjoner. 4. Absolutt og relativ ugyldighet. 5. Omstøtelighet. V. Særtilfelle 199 Påbud og reklamasjoner. Stillingen ved avtaleplikt. Realakter og passivitet. VI. Historikk 202 17. Alminnelige habilitetsregler. A. AVGIVERENS PERSON I. Utgangspunkter 203 II. Personrett eller avtalerett 204 III. Hovedreglene om umyndighet 205 IV. Hensynet til adressaten 206 V. Særspørsmål for påbud 209 VI. Det kritiske tidspunkt 211 VII. Habilitet og kompetanse 212 18. Sinnssykdom op bevissthetsforstyrrelser. I. Utviklingslinjer 213 II. Alminnelige livsdisposisjoner 216 III. Hensynet til adressaten 221 IV. Testamenter 224 V. En del særtilfelle 230 Påbud. Gaver. Kausjon. VI. Sammenligning med andre rettsområder 232 Strafferetten. Erstatningsrett. Familierett. Testamentsvitner. Stemmerett. VII. Bevissthetsforstyrrelser 234 B. INNHOLDET S J9. Mangler ved innholdet. I. Alminnelige betraktninger 235 II. Disposisjoner mot ærbarhet 236 Standardpreget. Noen enkelttilfelle: 1. Innholdet umoralsk. 2. Indirekte fremme av umoralsk formål. 3. Umoralsk å gjøre til rettsplikt. 4. God tro hos avgiver og adressat. 5. Detaljer. 25

386 INNHOLD III. Disposisjoner mot lov 240 Ingen generell regel. En del enkelttilfelle: 1. Vern for naturherligheter. 2. Salgsforbud for ulovlig produksjon. 3. Arbeidsforhold. 4. Visse cessionsforbud. 5. Aksjel. 28 og 18. 6. Spill og veddemål. 7. Vern om konkurransefrihet. 8. «Benådningsbestemmelser» ellers. 9. Særlige grenser for umyndiges midler. 10. Arve- og familierett. IV. Disposisjoner mot eldre avtale 244 Mange problemer. Enkelttilfelle: 1. Typen dobbeltsalg. 2. Generell fare for dekningsmulighet. 3. Salgsforbud. 4. Båndleggelse. 5. Tariffavtaler m. v. V. Omgåelser.. -. 247 5 20. Trustlovens 13. I. Oversikt 248 II. Område 249 1. Ikke statsdrift; derimot kommunal. 2. Ikke arbeid i andres tjeneste. 3. Bare ervervsvirksomhet. III. 13 første alternativ 251 1. Ta eller kreve. 2. Priser eller vederlag. 3. Utilbørlig. 4. Ikke utilbørlig lav pris. 5. Objektiv vurdering. IV. 13 annet alternativ 254 Stort sett fellesregler, men en del særskilt. 1. Maskert pristillegg. 2. Særvilkår gjør vederlaget utilbørlig. 3. Unaturlig kobling. 4. En generell regel? V. Virkning av overtredelse 256 VI. Noen vurderinger 257 1. Geigers kritikk. 2. Privatrettslige og strafferettslige virkninger. 3. Plass i trustlov eller avtalelov. VII. Beslektede tilfelle 258 Andre regler i trustloven. Den midlertidige prislov. Sjøl. 227,2. Maksimalrente for håndpant. C. TTLBLIVELSESMÅTEN 21. Falsk, forfalskning, forvanskning. I. Oversikt 259 n. Falsk 259 Hovedregelen ingen heftelse. Men mulighet for unntagelser. 1. Reklamasjonsspørsmålene. 2. Uaktsomhet. 3. Veksell. 7 og sjekkl. 10. m. Forfalskning 261 IV. Uberettiget utfylling 262 V. Forvanskning 263 VE. Noen særtilfelle 265 Vn. Reklamasjon 266 1. Falsk. 2. Forfalskning. 3. Forvanskning.

INNHOLD 3g7 22. Mangler ved avgivelsen. I. Prinsipielle linjer 268 II. Noen grensetilfelle 272 III. Ikke avgitt som dispositivt 273 IV. Misforståtte realakter 274 V. Irregulær befordring 275 23. Simulasjon. I. Alminnelige forklaringer 275 II. Virkninger mellom partene 278 III. Fiduciaforholdet 280 24. Tvang. I. Alminnelige forklaringer 281 II. Rettsmessig og rettsstridig tvang 283 in. Ondtroende adressat 286 IV. Godtroende adressat 287 V. Fysisk tvang 288 5 25. Svik. I. Oversikt 289 II. Rettsvirkninger 289 26. Utbytning. I. Oversikt 290 Utviklingslinjer. Særlig om forholdet til trustl. 13. II. Grensene 292 in. Rettsvirkninger 293 IV. Sjølovens 227,1 293 27. Villfarelse. I. Oversikt 294 Avtaleloven og den eldre teori. Rettspraksis. Terminologien. II. Feilskrift og lignende villfarelse 297 III. Andre villfarelsestilfelle 299 IV. De uriktige forutsetninger 302 Ingen generell løsning. Enkelttilfelle. 1. Oppfyllelseshandlinger. 2. Opprinnelig umulighet. 3. Synsmåten «plikt mot plikt». V. Noen særtilfelle 305 Gaver. Familierettslige disposisjoner og andre disposisjoner med sterkt personlig preg. Testamenter. S 28. Avtalelovens 33. I. Innholdet ' 306 Enkeltheter. 1. Omstendigheter. 2. Må antas. 3. Tidspunktet. 4. Den hypotetiske form. 5. Redelighetskravet.

388 INNHOLD II. Rekkevidden 309 Dekkes delvis av andre ugyldighetsregler, men går lenger. 1. Villfarelse; særlig om uriktige opplysninger i god tro. 2. Adressaten ved at avgi veren ville ha tilbakekalt. 3. Utilbørlig påvirkning. 4. Psykiske forstyrrelser. 5. Fullmaktsforhold. 6. Tredjemanns rett krenket. 7. Uaktsomhet. 8. Det moralske krav. III. Særlig om opplysningsplikt 316 IV. Sammenfatning og vurdering 322 V. Fjernvirkninger 324 29. Læren om synbar viljesmangel. I. Analyse og syntese 324 II. Den stridende teori og den seirende 325 in. Synbarhetskravet og gjeldende rett 327 IV. Gir læren en holdbar forklaring? 329 Det mangetydige innhold. Prøve på enkeltgrupper. 1. Feilskrift, forsnakkelse, det ikke avgitte utsagn; endrede forhold mens utsagnet er underveis. 2. Simulasjon, spøk. 3. Svik, villfarelse. 4. Tvang. 5. Utbytning. 6. Viljesmangel i betydning av mangler ved viljen. V. Forsøk på videreføring 331 D. NOEN FELLESSPØRSMÅL 30. Ugyldighet, godkjennelse og passivitet. I. Spørsmålsstillingen 334 II. Adgangen til å godkjenne 336 Enkelte lovregler. De kryssende hensyn. 1. Avgiveren. 2. Offentlige interesser. 3. Adressaten. 4. Ikke sondring etter «grove» og «lette» ugyldighetsgrunner. III. Enkelttilfelle 339 1. Umyndighet og sinnssykdom. 2. Avtl. 28 31, 33 og sjøl. 227,1; fysisk tvang. 3. Simulasjon m. v. 4. Skrivfeil m. v. 5. Falsk. 6. Formfeil. 7. Mangler ved innholdet. 8. Forhold som rammes av flere ugyldighetsgrunner. IV. Godkjennelsen 341 V. Forholdet til mellomkommende rettsstiftelser 342 1. Konkurs. 2. Utleggshavere og enkeltkreditorer. 3. Frivillige disposisjoner. 4. Videresalg. 5. Sammenfatning. VI. Frivillig oppfyllelse 344 VH. Spørsmålet om reklamasjon 345 vm. Virkningene av godkjennelse 348 IX. Særspørsmål ved påbud 349

INNHOLD 3g9 X. Sluttbetraktninger 351 Ugyldig betyr «binder ikke», men mange avskygninger. 1. Godkjennelsesadgangen (absolutt-relativ). 2. Spørsmålet om reklamasjon kreves. 3. Betydningen av adressatens gode tro. Forholdet til andre enn partene. 4. Terminologien. 31. Vgyldighet og erstatning. I. Den negative kontraktsinteresse 353 II. Forholdet når den krenkede har valgretten 355 III. Stillingen etter oppfyllelse 356 IV. «Dolus incidens» 358 V. Erstatningsplikt overfor tredjemann 359 VI. Erstatningsansvar for en som ikke selv er part 360 32. Ugyldighet og tredjemann. I. Oversikt 361 II. Den enes rett er forutsetning for den annens 362 III. Godtroende omsetningssuksessor oversikt 364 IV. Særlig om retten til å kreve tilbake en overdradd ting.. 365 V. Særlig om retten til å gjøre gjeldende at et vanlig løfte er ugyldig 367 VI. Særlig om skyldnerens innsigelser mot overdragelsen... 369 VII. Andre suksessorer 370 1. Ondtroende og uaktsom omsetningssuksessor. 2. Gavemottager. 3. Den begunstigede ved tredjemannsavtale. 4. Arving og ektefelle ved skifte. Konkursbo og utleggshaver. VIII. Arvingens godkjennelse av ugyldig testament 371 PARAGRAFREGISTER TIL AVTALELOVEN 373 DOMSREGISTER 374 EMNEREGISTER 377