Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk



Like dokumenter
Rapport nr. 304/51 AVFALL FRA FISKEOPPDRETT SOM FÔR TIL PELSDYR Sluttrapport

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur

Rapport nr. 302/8 RUBIN-FÔR TIL OPPDRETTSFISK Delrapport 1 ALGIBIND I VÅTFÔR EFFEKT PÅ FORDØYELIGHET

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Rapport nr. 104/49 MIKROBIOLOGISK METODE FOR PÅVISNING AV OKSOLINSYRE I ENSILASJE

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Rapport nr. 302/77 RUBIN-FÔRET Praktisk utprøving hos Øyfisk

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Ørret og laks ikke ett fett?

VEDLEGG I. Sau Til behandling av infeksjoner i fordøyelseskanalen forårsaket av enrofloksacinfølsomme stammer av Escherichia coli.

Rapport nr. 102/29 KVALITETSSTYRING VED HORDAFÔR Utnyttelse av biprodukter fra fiskeoppdrett

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner

RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære

Kravstandard for FarmSert

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Publikasjon nr. 42 ÅRSBERETNING 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

Amgen Europe B.V. Nplate_EU_DosingCalculator_RMP_v3.0_NO_MAR2019. Nplate (romiplostim) Dosekalkulator

Rapport nr. 316/71 MIKROBØLGEFÔR TIL LAKS Forsøk med utfôring

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Fôrstatistikk Kraftfôrblandinger - Visse tilsetningsstoffer - Tilskuddsfôr - Våtfôr til gris - Fôr til selskapsdyr

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Rapport nr. 412/35 BEINSEPARATOR FOR ENSILASJE Utprøving ved Bjugn Industrier A/S

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Fôrstatistikk Mattilsynet Seksjon landdyr og dyrehelsepersonell

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

Foringstabeller Orijen Fòr

Intensiv dyrking av hybridrug

Vedlegg 6. MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.

Rapport nr. 302/36 RUBIN-FÔRET Våtfôr til oppdrettsfisk Utprøving av teknikk og fôringsforsøk

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Panacur AquaSol 200 mg/ml mikstur, suspensjon til bruk i drikkevann til gris og høns

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014

Fiberrikt fôr til purker

Fosforgjødsling til vårkorn

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol

Vurdering av faren for spredning av fiskesjukdommer ved bruk av dødfiskensilasje uten varmebehandling og/eller uensilerte biprodukt i pelsdyrfôr

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Nøkkeltall for bruk av antibiotika til oppdrettsfisk og rensefisk:

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Rapport nr. 312/60 OPPGRADERING AV ENSILASJEPRODUKTER

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Florselect vet. 300 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. Hver ml inneholder: Virkestoff(er): Florfenikol 300 mg

Transkript:

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER 304/83 PROSJEKTNUMMER 304 UTGIVER RUBIN DATO Juni 1998 UTFØRENDE Norges Landbrukshøgskole (NLH) Institutt for husdyrfag Postboks 5025 1432 Ås Kontaktperson: Øystein Ahlstrøm SAMMENDRAG OG Det ble i 1993-94 under et større prosjekt ved NLH om fôring av pelsdyr med biprodukter fra fiskeoppdrett, gjennomført fôringssøk med ulike nivåer av oksolinsyre i ensilasje for å undersøke evt. skadevirkninger for dyr og miljø (kfr. RUBIN-rapport 304/31). Dets viste seg at med opp i 20% innblanding av ensilasje, som inneholdt rundt 500 ppb oksolinsyre, i fôret, var det ingen akkumulasjon av dette stoffet i organer eller skinn. Under 20% ble skilt ut i urin og ekskrementer, noe som tydet på at det hadde foregått en nedbryting av stoffet i dyret. Det ble heller ikke påvist noen antibakteriell virkning av urin som hadde rester av oksolinsyre. Konklusjonen var at et slikt nivå av oksolinsyre i pelsdyrfôret ikke medfører skade for dyr eller miljø Man opererte med en konsentrasjon på opp i 110 ppb oksolinsyre i fôret. En ønsket å forsøke høyere innblanding, da en kan finne en oksolinsyrekonsentrasjon i ensilasje på 1500-2000 ppb. Det vil si en konsentrasjon i fôret opp mot 500 ppb. Både blårev og mink ble fôret med hhv. 300 og 500 ppb oksolinsyre i fôret fra avvenning til pelsing, rundt 4 mnd. En har analysert lever, nyre og skinn, utskillelse av oksolinsyre i urin og antimikrobiell aktivitet i urin fra disse dyrene, samt utskillelse av oksolinsyre i gjødsel hos mink. Resultatene viste at pelsdyrene ikke akkumulerte oksolinsyre i kroppsvev ved disse konsentrasjonene. Mengdene oksolinsyre som ble skilt ut var svært små, i urin hhv. 3-6% og 7-17% for rev og mink. For rev er tallene lavere enn i den tidligere undersøkelsen med 110 ppb oksolinsyre i fôret, mens for mink stort sett det samme. Når det gjelder gjødsel viste mink en utskillelse på maks. 10%, som er på samme nivå som målt tidligere. Videre ble det ikke registrert noen veksthemming av bakterier som ble utsatt for urin med rester av oksolinsyre, slik at faren for resistensutvikling av bakterier som kommer i kontakt med urinen vil være minimal. For øvrig var fôrforbruk og tilvekst normal og det var ingen døde dyr. Disse resultatene bekrefter de konklusjoner som ble trukket fra de tidligere undersøkelser om at pelsdyrfôr tilsatt 20-25 % ensilasje med rester av oksolinsyre etter medisinering av fisk (opp til 2000 ppb i ensilasjen) ikke gir skade for dyrene selv eller miljø som kommer i kontakt med urin, ekskrementer eller rester fra destruksjon av skrotter. Stiftelsen RUBIN Pirsenteret, Brattøra 7005 Trondheim Telefon 73 51 82 15 Telefax 73 51 70 84

08.07.98:83-hoved.doc:GJ Biprodukter fra oppdrettsfisk med antibiotikarester som fôr til pelsdyr. Akkumulering og nedbryting av antibiotikarester (oksolinsyre) hos blårev og mink. Øystein Ahlstrøm Norges landbrukshøgskole Institutt for husdyrfag, p.b. 5025, 1432 Ås Bakgrunn Antibiotika som brukes til oppdrettsfisk er svært bestandige under naturlige forhold og det er derfor en viss fare for at de kan gi resistensutvikling hos bakterier som kommer i kontakt med antibiotikumet. Antibiotikumet gis gjennom fôret og en del av fisken som dør, eller som blir slaktet under behandlingen, vil inneholde lave konsentrasjoner av antibiotikumet. Dette problembiproduktet må behandles på en slik måte at faren for resistensutvikling blir minst mulig. Tidligere undersøkelser har vist at oksolinsyre ikke akkumuleres i kroppsvev hos pelsdyr i løpet av vekstperioden ( ca. 4 mnd) når konsentrasjonen i fôret er 110 ppb (RUBIN-rapport 304/31). I forsøket ble det brukt ca. 20 % innblanding av konsentrert ensilasje av biprodukter fra oppdrettsfisk som inneholdt 528 ppb oksolinsyre. Ved direkte tilsetting av oksolinsyre i fôret slik at konsentrasjonen ble 20 000 ppb, et nivå som er langt over det en kan regne med å finne i biprodukter fra fisk som er under antibiotikabehandling, fant man svært lave konsentrasjoner oksolinsyre i lever, nyre og skinn. Kontroll av oksolinsyrekonsentrasjonen i biprodukter fra oppdrettsfisk har vist nivåer på opptil 1500-2000 ppb. Ved bruk av 25 % innblanding av denne type råstoff, som man kan regne som maksimal innblanding av syrebehandlede produkter i pelsdyrfôr, vil konsentrasjonen bli ca. 500 ppb. Dette er betydelig høyere enn den laveste konsentrasjonen som ikke førte til akkumulering (110 ppb) i tidligere forsøk. Det var derfor nødvendig å gjøre supplerende undersøkelser for å se om grensen for akkumulering var under 500 ppb. Forsøksopplegg

2 Det ble brukt 2 nivåer av oksolinsyre, 300 ppb og 500 ppb, i tillegg til kontroll, i fôr til blårevog minkvalper i perioden fra avvenning til pelsing (Tabell 1). Forsøket startet 27.juli og 14.august for henholdsvis mink og blårev, og ble avsluttet 21.november. Konsentrasjonen av oksolinsyre i fôret ble oppnådd ved direkte tilsetting av oksolinsyre løst i vann som på forhånd var ph justert med noen dråper NaOH. Konsentrasjonene i oksolinsyreløsningene som ble tilsatt forsøksfôret var henholdsvis 300 000 og 500 000 ppb. Disse ble tilsatt som 1g pr. kg fôr. Tabell 1 Gruppeinndeling og antall dyr Kontroll 300 ppb 500 ppb Antall blårev 10 10 10 Antall mink 12 12 12 Forsøksgruppene bestod av 50 % hanner og 50 % tisper. Fôret ble produsert ved Romerike pelsdyrfôrlag og tilsatt oksolinsyre ved forsøksfarmen ved Institutt for husdyrfag, NLH. Fôrforbruket ble registrert på gruppebasis. Ved pelsing i november ble to hanner og to tisper fra hver av forsøksgruppene undersøkt for oksolinsyreinnhold i lever, nyre og skinn. Utskillelsen av oksolinsyre gjennom urin og antimikrobiell aktivit (E.coli, ph 6) ble også undersøkt for de to nivåene av oksolinsyre hos tre blårev og tre mink. Hos mink ble også utskillelsen av oksolinsyre gjennom gjødsel undersøkt hos tre dyr på hvert nivå. Analysene av oksolinsyre og antimikrobiell aktivitet ble utført ved Institutt for farmakologi, mikrobiologi og næringsmiddelhygiene ved Norges veterinærhøgskole, Oslo. Resultater og diskusjon Fôrforbruk og tilvekst var normal for alle forsøksgruppene og ingen dyr døde. Ved pelsing hadde blåreven en gjennomsnittsvekt på 8-9 kg for alle gruppene. Fôrforbruket hos blåreven var svært likt for de tre gruppene, gjennomsnittlig ca. 650 g fôr pr. dyr/dag. Hos minken var kroppsvektene 2,0-2,6 kg for hannene og 1,2-1,6 kg for tispene. Fôrforbruket var gjennomsnittlig ca. 230 g pr dyr/dag i gjennomsnitt for alle gruppene. Gjennomsnittlig oksolinsyreforbruk hos blårev og mink, samt resultater fra analyser av organer og skinn, er vist i tabell 2. Tabell 2 Gjennomsnittlig oksolinsyre konsumert pr. dyr i forsøksperioden (98 dager for blårev og 118 dager for mink) og konsentrasjoner av oksolinsyre i organer hos blårev og mink etter forsøket (n=4) Kontroll 300 ppb 500 ppb Blårev, konsumert oksolinsyre 0 19,1 mg 31,9 mg Konsentrasjon i lever, nyre, skinn 0 0 Mink, konsumert oksolinsyre 0 8,1mg 13,6 mg Konsentrasjon i lever, nyre, skinn 0 0 Analysene av organer og skinn (N=48) fra blårev og mink viste alle negativt resultat (Tabell 2). Deteksjonsgrensen i analysen var 5-10 ppb. Resultatet tyder på at dyrene har skilt ut,

3 metabolisert eller biotransformert de små mengdene med oksolinsyre. Lever og nyre er de mest sensitive organene for akkumulering av oksolinsyre ifølge resultatene fra forrige undersøkelse (RUBIN-rapport 304/31.) Det entydige, negative resultatet for analysene av organene i dette forsøket viser klart at blårev og mink ikke akkumulerer oksolinsyre i kroppsvev når konsentrasjonene er under 500 ppb. Analyser av oksolinsyre i urin viste at små mengder ble skilt ut, men at disse mengdene ikke ga utslag i antimikrobiell aktivitet i noen av prøvene (Tabell 3). Forrige undersøkelse viste at urin med 50 ppb oksolinsyre førte til veksthemming (RUBIN 304/31). I den forrige undersøkelsen var imidlertid oksolinsyren tilsatt urinen i ettertid til forskjell fra denne undersøkelsen hvor oksolinsyren kom fra dyret gjennom tilsetting i fôret. Dette har tydeligvis gitt forskjellig utslag i den mikrobiologiske testen. Ved å sammenligne resultatene kan det se ut til at oksolinsyre har mindre antimikrobiell aktivitet etter at den passert igjennom dyret. Tabell 3 Oksolinsyre i urin og antimikrobiell aktivitet i urin (sonediameter med veksthemming, mm) fra blårev og mink 300 ppb 500 ppb veksthemming veksthemming Blårev, hanner 30 ppb 0 43 ppb 0 19 ppb 0 60 ppb 0 38 ppb 0 54 ppb 0 Mink, hanner 47 ppb 0 49 ppb 0 45 ppb 0 101 ppb 0 68 ppb 0 123 ppb 0 Generelt så det ut til at minken konsentrerte oksolinsyren noe mer enn blåreven. Den totale urinmengden pr. dyr ble imidlertid ikke nøyaktig målt. Den vil stort sett avhenge av protein- og saltnivået i fôret. Under normale forhold (våtfôr uten salttilsetting) vil blårev skiller ut 90-160 ml urin pr. dag, mens minken skiller ut 50-70 ml. Mengdene oksolinsyre som blir skilt ut gjennom urinen når en regner med disse urinvolumene, er relativt beskjeden (Tabell 4). Resultatene for utskillelse av oksolinsyre er gjennomsnitt omtrent som i den forrige undersøkelsen. Utskillelsen hos rev er imidlertid noe lavere, fra 3-6 % i dette forsøket, mens de var 9-14 % i RUBIN-rapport 304/31. Årsaken til denne forskjellen er vanskelig å påvise, men det kan skyldes at det ble brukt ulik fôrtype eventuelt at analysevariasjonen (5-10 ppb) har hatt innvirkning på resultatene.

4 Tabell 4 Utskillelse av oksolinsyre (µg, %) gjennom urin i forhold til konsumert mengde hos blårev og mink. Urinmengden er angitt som estimert utskillelse i fire dager Blårev, hanner 1) Utskilt (500 ml urin) 300 ppb 500 ppb Utskilt (500 ml urin) 300 µg 15 µg (5 %) 500 µg 22 µg (4 %) 300 µg 10 µg (3 %) 500 µg 30 µg (6 %) 300 µg 19 µg (6 %) 500 µg 27 µg (5 %) Mink, hanner 2) Utskilt (280 ml urin) 1) Blårev spiste 1000 g fôr i de fire dagene 2) Minken spiste 400 g fôr i de fire dagene Utskilt (280 ml urin) 120 µg 13 µg (11 %) 200 µg 14 µg ( 7 %) 120 µg 13 µg (11 %) 200 µg 28 µg (14 %) 120 µg 19 µg (16 %) 200 µg 34 µg (17 %) Resultat av fordøyelighetsforsøk med 300 og 500 ppb oksolinsyre i fôr til mink er vist i Tabell 5. For mink som fikk 300 ppb var utskillelsen svært lav, fra 1,2 til 4,7 %. Dyrene som fikk 500 ppb viste noe høyere utskillelse, men alle var under 10 %. Tallene er stort sett i overenstemmelse med den tidligere undersøkelsen og viser at fordøyeligheten av oksolinsyre er høy hos pelsdyr. Høy fordøyelighet er viktig for å sikre at oksolinsyrerestene kan bli metabolisert eller biotransformert slik at den antibakterielle effekten blir redusert mest mulig. Den antibakeriell aktivitet i gjødsel ble ikke undersøkt fordi gjødsel inneholder mange andre antibakterielle stoff. Effekten av oksolinsyrerestene i gjødsla er derfor vanskelig å påvise. Tabell 5 Data fra fordøyelighetsforsøk med oksolinsyre hos mink (n=4). Oppsamling av gjødsel i fire dager. Forberedelsesperiode i tre dager. 300 ppb fôr oksolinsyre Gjødsel Konsentrasjon i gjødsel Utskilt oksolinsyre % utskilt 416 g 125 µg 53,3 g 28 µg/kg 1,5 µg 1,2 416 g 125 µg 74,1 g 33 µg/kg 2,5 µg 2,0 416 g 125 µg 81,0 g 73 µg/kg 5,9 µg 4,7 416 g 125 µg 65,6 g 46 µg/kg 3,0 µg 2,4 500 ppb fôr oksolinsyre Gjødsel Konsentrasjon i gjødsel Utskilt oksolinsyre % utskilt 416 g 208 µg 65,2 g 310 µg/kg 20,2 µg 9,7 416 g 208 µg 67,4 g 234 µg/kg 15,8 µg 7,6 416 g 208 µg 83,8 g 243 µg/kg 20,4 µg 9,8 416 g 208 µg 55,7 g 273 µg/kg 15,2 µg 7,3

5 Konklusjon Pelsdyr akkumulerer ikke oksolinsyre i kroppsvev når konsentrasjonen i fôret er 500 ppb eller lavere. Resultatet betyr at biprodukter fra oppdrettsfisk som inneholder opptil 2000 ppb oksolinsyre kan brukes med 25 % innblanding i fôr til pelsdyr i vekstperioden uten risiko for akkumulering i kroppsvev. Mengdene oksolinsyre som skilles ut gjennom urin hos blårev og mink svært små når fôret inneholder konsentrasjoner på 500 ppb eller lavere, og de utskilte mengdene førte ikke til hemming av bakterievekst under kontrollerte forhold. Utskilte mengder oksolinsyre gjennom gjødsel er også svært små. Under naturlige, hvor fortynningseffekten er stor, vil faren for resistensutvikling hos bakterier derfor være ubetydelig når nivået av oksolinsyre er lavere enn 500 ppb.

Stiftelsen RUBIN Pirsenteret, Brattøra 7005 Trondheim