Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON NORGES BESTE FAGARBEIDERE SIDE 18 ALLE KAN FÅ AUTORISASJON SIDE 32 www.fagbladet.no Nr. 11-2014 < For medlemmer i Fagforbundet NÅR DØDEN ER EN JOBB Side 10
INNHOLD Rådmannssak til Arbeidstilsynet Jarle Øra i fagforeningen forrådmenn og ledere tror rådmannen i Øyer får problemer med å forklare seg når arbeidsmiljøet i kommunen skal kartlegges av Arbeidstilsynet. LO Ingeniør er stiftet LO-kongressen i 2009 vedtok å opprette en faglig overbygning for ingeniører i LO. I forrige måned lanserte fem forbund samarbeidsprosjektet LO Ingeniør. 29 30 Foto: Dag Nordsveen 4 Renholder fi kk sykehusets lederpris 10 TEMA: Med døden som jobb 16 Ivana kan bare drømme om skattelette 18 Yrkes-NM: Nå venter Florida og Brasil 20 PORTRETTET: Ervin Kohn 27 38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Skrot blir til skatter 46 Sjekk prostata! 48 Barn i Angola og Norge 50 Offentleg sektor under press i Ungarn FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Skatteinnkreving 38 Seksjonslederen 55 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Nøkkelspilleren Ervin Kohn lever tross alle odds. Foreldrenes søsken ble myrdet i Holocaust. Selv hadde han en tøff oppvekst. I dag er han en vellykket pappa, nestleder for Antirasistisk Senter og jødenes talsperson i Norge. 20 En mann du har lyst til å like 10 Foto: June Witzøe Foto: Werner Juvik 32 Forberedt på talegjenkjenning Sekretærene ved Sørlandet sykehus får tilbud om å ta videreutdanning som vil gi dem autorisasjon som helsesekretærer. Ved å lære mer kan de overta fl ere oppgaver selv om helseforetaket innfører talegjenkjenning. SEKS FOT UNDER Han har gravd mellom 1000 og 1500 graver i Oslo. For Tommy Carlsen er døden en naturlig del av arbeidshverdagen. Det er den også for presten, sykepleieren og krematøren. 36 Kommunalt eller statlig ansvar? Det er ingen god løsning å fl ytte skatteinnkrevingen fra kommunene til staten, slik regjeringen foreslår, skriver fokusforfatter Marit Wahlstedt. ISSN 0809-9286 Foto: Monica Larsen Ingen skattelette for helsefagarbeideren Ivana Peric har to jobber og er avhengig av ekstravakter for å dekke sine faste utgifter. Neste år får den dobbeltarbeidende helsefagarbeideren dyrere barnehage og høyere rente på husbanklånet. 16 2 < Fagbladet 11/2014
Helt i det blå Forhandlingene mellom de fire borgerlige partiene om neste års budsjett startet offisielt 4. november, men forpostfektingene var i full gang fra regjeringa offentliggjorde sitt forslag i begynnelsen av oktober. For første gang la Solberg-regjeringa fram et budsjett helt etter sitt eget hjerte, og at det banker for mørkeblå politikk, er det ingen tvil om. Forslaget skapte bølger, og ikke bare blant de tradisjonelle kritikerne fra fag bevegelsen og den politiske venstresida. Forslaget om å fjerne arveavgiften og redusere formueskatten ble møtt med massiv motstand fra landets fremste økonomer, som mener dette er en uklok politikk det er vanskelig å finne gode fagøkonomiske begrunnelser for. Forslaget om å øke grensa for momsfri netthandel i utlandet fra 200 til 500 kroner fikk en samlet handelsbransje til å reagere. Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke vil en slik endring føre til tap av 10.000 arbeidsplasser i Norge, og 2 milliarder «For første gang la Solberg-regjeringa fram et budsjett helt etter sitt eget hjerte.» i tapte skattekroner, og bransjen har bedt Stortinget om å dra i nødbremsen. Forslaget om å fjerne retten til sykelønn for alle som tjener under 88.000 kroner, fikk så stor motbør fra både arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene at regjeringa skjønte sitt eget beste og trakk det før budsjettforhandlingene begynte. Regjeringa fant nok tidlig ut at heller ikke støttepartiene er så lette å danse med. Venstre vil ha en langt sterkere miljøprofil, og forslaget om kutt i støtten til uføre foreldre, som vil ramme mer enn 35.000 barn, fikk Kristelig Folkeparti til å karakteri sere regjeringa som en omvendt Robin Hood. Jeg lurer på om de blåblå i sine budsjettforberedelser har sittet på kammerset og grublet på hva de kan legge inn av kutt som skjærer kristenfolket og de grønne liberalerne i hjertet. Så kan de etter seige kamper ende opp med et budsjett som var omtrent slik de hadde tenkt seg i utgangspunktet. For de kan vel ikke for alvor mene at å kutte i støtten til barn av enslige uføre og samtidig gi milliarder i skattelette til de rikeste blant oss gjør Norge til et bedre land å bo i for folk flest? Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. november 2014 Fagbladet 11/2014 < 3
GOD LEDELSE Renholder fikk sykehusets lederpris Gyda Jenssen har ikke gått på mange lederkurs, men har fått erfaring og kunnskap gjennom et langt yrkesliv som renholder. I år fikk hun Sykehuset Inn landets lederpris. Tekst og foto: Per Flakstad Kontoret ligger i kjelleren, med et lite vindu øverst mot gata der høstlyset strever med å komme inn. Men seksjonsleder Gyda Jenssen trives her, i nærheten av renholderne hun har ansvaret for. Selv om hun de siste ti åra har fungert som leder, har hun hele tida vært opptatt av nærheten til både kolleger og til faget. Og tilbakemeldingene fra de ansatte vitner om at nettopp dette kan være en god lederstrategi: «Gyda kan vi ta opp ting og diskutere med, for hun skjønner hva vi snakker om.» Pågangsmot Med dette som utgangspunkt fant divisjonstillitsvalgt Helga Rismyhr Grinden ved Sykehuset Innlandet ut at det var på tide å sette pris på en slik lederstil og på en god leder. Derfor foreslo hun at Gyda skulle få den årlige lederprisen. Jeg har alltid fått høre at de ansatte ser på henne som en god leder. Seksjonen har veldig lavt sykefravær, og jeg syns det er flott at en leder som har så stor respekt for renholdsfaget blir satt pris på. I tillegg har Gyda et imponerende pågangsmot og har stått i spissen for omorganiseringer og effektivisering av driften, forteller Helga. Sist, men ikke minst, er det på sin plass å hedre en leder som går foran og tar et praktisk tak der det trengs. For det vet jeg at Gyda gjør stadig vek. Hun er en inspirator for sine ansatte, legger hun til. Renholdsutvikling Gyda selv ser lett beskjemmet ned i bordet, og syns dette er litt voldsomt. Men hun er glad for prisen, spesielt fordi den viser at du kan komme langt som leder uten lederopplæring og et utall med kurs, men med solid faglig ballast og god realkunnskap om det arbeidet du skal lede. Jeg startet som vikar i 1989 ved tekstilavdelingen på Hamar sjukehus. Den gangen vasket vi med langkost, golvklut og grønnsåpe. Det var litt andre tider, smiler hun. Siden har utviklingen gått i en rivende fart, og Gyda var blant dem som ivrig sugde til seg alt som var nytt og spennende. Hun var blant de første som meldte seg da den daværende renholdslederen ville at de ansatte skulle ta fagbrev. Det ble mye lesing på kveldstid, men samtidig lærte jeg mye nyttig om teknikker, ergonomi, ulike materialer og om kjemi, forteller Gyda. Sammen med de andre kandidatene «Neste steg blir å sørge for at hver renholder har sitt eget nettbrett der nødvendig informasjonen er lett tilgjengelig». Gyda Jensen, renholdsoperatør fikk hun litt støtte fra det daværende Kommuneforbundet, litt fra arbeids giver, og resten betalte hun selv. De var ti ansatte som tok fagbrev og ble renholdsoperatører. Startet med beinbrudd Etter hvert som renholdet ble profesjonalisert, ble de ansatte organisert i team, og Gyda ble en av koordinatorene. Men det var en sjukmelding som var den indirekte årsaken til at hun endte med administrative oppgaver, og til slutt som leder. 4 < Fagbladet 11/2014
Jeg brakk beinet i 2004, og da var det ikke så mye jeg kunne gjøre. Men jeg orket ikke sitte hjemme, så jeg humpet ned til kontoret på krykker og for å hjelpe til. Slik fikk jeg litt erfaring med administrative oppgaver, og da seksjonslederen fikk ny stilling, ble jeg spurt om jeg kunne være konstituert som leder i en overgangsperiode. Gyda har aldri vært redd for en utfordring, så hun sa ja, skyter Helga Rismyhr Grinden kjapt inn. Etter et mellomspill med en leder som ikke satt lenge, ble Gyda konstituert på nytt i 2007, og denne gangen søkte hun på stillingen da den ble utlyst. Første gang sto det at søkerne måtte ha utdanning som husøkonom, og det hadde ikke jeg. Andre gang var dette strøket, så da søkte jeg, forteller hun. Positiv entusiasme Som seksjonsleder for renhold og tekstil har Gyda ansvar for 27 årsverk fordelt på sju ulike steder i Hamar-regionen med totalt 30 ansatte. Ved siden av å holde sykefraværet på et svært lavt nivå, har hun også brukt lederstillingen sin til å sørge for at flest mulig av de ansatte har fått utvidet deltidsstillingene sine når det har vært mulighet for det, og seksjonen har nå ingen i ufrivillig deltid. Det er heller ikke slik at renhold er noen «lavstatusfunksjon» på sykehuset: Vi er helt avhengig av at renholderne gjør en god jobb, ellers får ikke vi gjort det vi selv skal, sier Birgit Askevold, som er rådgiver og assisterende avdelingssjef på kirurgisk avdeling. Hamar er et lite og gammelt sykehus, der vi er på fornavn med hverandre uansett yrke. Alle må bidra for å få alt til å fungere som det skal. Renholderne er en viktig del av dette samspillet, og vi er heldige som har stolte og bevisste kolleger som tar ansvar. Det er helt tydelig at Gydas positive entusiasme preger arbeidet, fortsetter hun. Håper på nettbrett Renholdet har hatt en fantastisk utvikling fra da jeg startet med langkost og grønnsåpe. Nå er vi blitt en viktig del av arbeidet med miljø og inneklima, vedlikehold og ikke minst smittevern, sier Gyda Jenssen. Vi var tidlig i gang med renholdsstandarden Insta 800, og neste steg blir å sørge for at hver renholder har sitt eget nettbrett der nødvendig informasjonen er lett tilgjengelig, og der rapportering kan gjøres raskt og effektivt. Det kommer til å bli veldig bra, smiler prisvinneren. HEDRET: Både kolleger og toppledelse ved Sykehuset Innlandet har satt pris på renholdsledelsen til Gyda Jenssen. Fra venstre: Sonja Tåsåsen, Helga Rismyhr Grinden, Gyda Jenssen og Birgit Askevold. Fagbladet 11/2014 < 5
AKTUELT Sosionom drept på jobb En kvinnelig ansatt ved den private barneverninstitusjonen Små Enheter i Asker ble i slutten av oktober drept på jobb. En jente i tenårene som bodde på institusjonen og som den drepte var midlertidig ansatt for å følge opp, er siktet for overlagt drap. FriFagbevegelse Løsarbeiderne den nye klassen En ny samfunnsklasse blir til, av arbeidstakere uten fast jobb, uten yrkesstolthet og uten trygghet. De kalles for prekariatet. Slik argumenterer Guy Standing, professor ved School of Oriental and African studies. I dag nyter den tidligere FN-rådgiveren suksess med boka Prekariatet, oversatt til 12 språk. Nå er den også oversatt til norsk av forlaget Res Publica, og i slutten av oktober ble den lansert under Globaliseringskonferansen. Personer i prekariatet veksler gjerne mellom arbeid og trygd, og ingen av delene er varig. De er alltid på jakt etter inntekt, og deres tilværelse er derfor alltid prekær. Prekariatets liv er utrygghet og stress. De fleste i prekariatet er kvinner, ikke menn, sa Standing på konferansen. Han fortsatte med at dette er den første klassen i historien som har bedre utdanning enn arbeiderne de erstatter. Men likevel må de jobbe på supermarkedet, som renholder, eller kjøre drosje. Prekariatet er desperate, maktes løse og har ikke noe håp om å komme seg oppover i samfunnet. De må gjøre masse ting de ikke har lyst til å gjøre, mens de ikke får BOKAKTUELL: Guy Standing, professor ved School of Oriental og African studies. gjøre det de har lyst til å gjøre. Dermed blir de dobbelt fremmedgjort. Det skaper både engstelse og sinne, sa Standing. Tekst VEGARD VELLE Foto: Stan Jourdan Medlemmene våre sier nei takk «Rett og slett katastrofalt for arbeidsmiljøet dersom det skulle gå gjennom.» Hun som sier dette er medlem, hjelpepleier og arbeider full stilling. Det er regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven (AML) hun sikter til. «Kommer det en ny arbeidsmiljølov, vil det faktisk bli luksus å dele et måltid med familien i løpet av dagen. Jeg kjenner jeg blir redd ved tanken på at ting kan bli endret så drastisk,» sa hun videre i et intervju i Dagsavisen. Å lese intervjuet med et av de modige, flotte medlemmene våre, bekrefter at innvendingene våre mot angrepene på AML er riktige. Med forslagene om mer overtids- og søndagsarbeid, flere midlertidige ansettelser og større frihet for arbeidsgiverne til å innføre andre turnuser enn det som er vanlig i dag, skapes frykt blant mange arbeidsfolk og ikke minst unge som skal ut i arbeidslivet. Mange av medlemmene våre har allerede usikre arbeidsvilkår. De arbeider deltid, men mange ønsker seg hele stillinger. De er ansatt som vikarer og ekstravakter, men ønsker seg fast jobb. Det er flere kvinner enn menn i midlertidige stillinger. Det er også flest kvinner som arbeider deltid. Likestillingsog diskrimineringsombudet peker på at det å være midlertidig ansatt gjør deg ekstra utsatt for diskriminering. Mette Nord, forbundsleder Midlertidighet er lik mer usikkerhet og større avhengighet av arbeidsgivers velvilje. Likestillingsombudet retter også oppmerksomheten mot det faktum at regjeringen vil endre bestemmelsene om fedrekvoten slik at det skal bli lettere for far ikke å ta sin del av fødselspermisjonen. Fedrekvoten er avgjørende for å fremme likestilling og er viktig i kampen for likelønn. Regjeringens forslag er et tilbakeskritt for mulighetene til å kombinere jobb og familie. Resultatet for mange blir mindre tid sammen med familien. Kvinners deltakelse i yrkeslivet blir redusert og likestillingskampen satt mange år tilbake. Fagforbundet sier nei takk til Høyres og FrPs påståtte frihet. Vi krever at regjeringen trekker endringsforslagene sine, og at de lytter til og tar arbeidstakerne med i utviklingen av et bedre arbeidsliv. 6 < Fagbladet 11/2014
Fagforbundet ga 100.000 til tv-aksjonen Fagforbundet bevilget 100.000 kroner til tv-aksjonen i NRK som i år går til Kirkens Nødhjelps arbeid for å sikre tilgang på rent vann og trygge sanitære forhold i flere land i Afrika og Asia. KVINNEKAMP: Toril Leirset og Eva Løe er særlig er bekymret for utviklingen for flyktningmødrene i Norge. Flyktningmødrene sviktes Mangfolds- og integreringskonferansen i Trondheim startet med at 200 deltakere reiste seg og sang «Ja, vi elsker», men det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer på arbeidsmarkedet i dette elskede landet. Verst er det nok for kvinner med lav utdanning eller analfabeter, sa Toril Sundal Leirset fra Levanger Kommune som var en av innlederne. Tema for Mangfolds- og integreringskonferansen i Trondheim i slutten av oktober var grunnlovens paragraf 110 som pålegger statsmyndighetene å føre en aktiv sysselsettingspolitikk for å unngå arbeidsledighet. Men fortsatt er det store utfordringer i dagens arbeidsliv, slo flere innledere fast på konferansen Tøffest for kvinnene Deltaker i integreringsutvalget, Toril Sundal Leirset fra Levanger kommune, er særlig bekymret for utviklingen blant flyktningmødrene, som på grunn av manglende utdanning ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. I Levanger er det disse kvinnene, ofte med store barneflokker, som er i arbeidsledighetsstatistikken. Det er disse som forblir den største gruppen arbeidsløse, i verste fall på livstid, hvis vi ikke greier å oppfylle Grunnlovens paragraf 110, sa hun. 20 prosent er analfabeter Leirset mente det er ille at de som har høy utdanning fra hjemlandet ikke får seg arbeid, men de har i alle fall større sjansen enn en kvinne som er analfabet. Per i dag er rundt 20 prosent av flyktningene som blir bosatt analfabeter; de fleste er kvinner. Det tallet tror jeg vi må forholde oss til i lang tid framover, sa hun. Hun fikk støtte fra den tidligere rektoren fra Steinkjer, Eva Løe, som nå jobber som seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Toril tok tak i noen av den viktigste utfordringen vi har akkurat nå. Vi må tenke nytt og annerledes om hvordan vi skal få integrert og sysselsatt disse kvinnene, sa Løe. Tekst og foto: NINA HANSSEN, FriFagbevegelse Ansatte raser mot kulturkutt for eldre I åtte år har eldre på institusjoner gledet seg over sang, musikk og underholdning av profesjonelle kunstnere. Dette har vært mulig takket være støtte fra Den kulturelle spaserstokken. Nå kutter Regjeringen pengestøtten og vil at de ansatte selv skal stå for kulturinnslagene. ENGASJERT: Kari Svendsen er blant mange kunstnere som har reagert på kulturkuttet. 341.463 var medlemmer i Fagforbundet 3. november. Det er 7065 flere enn på samme tid i fjor. Foto: Per Flakstad Fagbladet 11/2014 < 7
AKTUELT Filmen er laget av animasjonsstudioet Tilnærmet Lik. Fagforbundets ungdomsfi lm tok gull Fagforbundet Ungdoms nye film har vunnet gullmedalje i Nordens største konkurranse for grafisk designere, illustratører og animatører. Vi er stolt av at fagfolk i animasjonsbransjen setter like stor pris på filmen som vi gjør, sier Martine Grymyr, informasjonsrådgiver i Fagforbundet Ungdom og tydelig fornøyd med å ha kommet til topps i den såkalte Visuelt-konkurransen. Vi ønsket å samle det viktigste du trenger å vite om Fagforbundet og Fagforbundet Ungdom, og presentere det på en lettfattelig, fargerik og underholdene måte, sier Grymyr om filmen. Ifølge juryen er dette en informasjonsfilm du gjerne ser flere ganger. «Juryen falt for denne ukonvensjonelle og personlige vrien på informasjonsfilm, med sine tiltalende karakterer og rørende narrativ. Filmens smarte overganger, humor og rikhet i utførelse gjør at vi ønsker å se den flere ganger,» står det på Visuelts hjemmesider. NBM Ny og lettlest oppslagsbok om kommuneøkonomi I november lanserte Fagforbundets rådgiver Bjørn Kristian Rudå boka «Kommuneøkonomi», et nyttig oppslagsverk for tillitsvalgte, lokalpolitikere og andre interesserte. Gjennom arbeidet mitt har jeg sett at både tillitsvalgte og lokalpolitikere har behov for kunnskap om kommuneøkonomien, sier Rudå, som er sivil økonom. Lettlest og tilgjengelig Boka omfatter temaer som økonomiplan, årsregnskap, Robek-kommune, Kostra-tall og budsjettoverskridelser. I tillegg behandler Rudå den nye kommune reformen, inntektssystemet for kommunesektoren og tjenestepensjonsordninger; temaer som det erfaringsmessig kan være krevende å sette seg inn i. Jeg har forsøkt å gjøre stoffet så enkelt tilgjengelig og lettlest som mulig. Målet er at tillitsvalgte og lokalpolitikere skal kunne bruke den i sin praktiske hverdag, sier forfatteren. Spørsmål og svar Gjennom regneeksempler viser han hvordan vi skal forstå budsjettinformasjon og ta del i prosessene fram mot behandling i de folkevalgte organene som utvalg, formannskap og kommunestyre. Hva betyr konkurranseutsetting for de ansattes tjenestepensjon? Hvordan finner vi riktig årsresultat i kommunalt regnskap? Hvordan bruke kalkyler for å finne enhetskostnader i pleie- og omsorgssektoren? Dette er spørsmål som Bjørn Kristian Rudå stiller og svarer på i boka. SITATER FRA NETT Jeg står fast på at jeg aldri i mine 17 år i politikken har sett maken til budsjett med så bra sosial profil. Frp-nestleder Per Sandberg NYTTIG: Bjørn Kristian Rudå håper den nye boka hans kan bli et verktøy til å forstå sammenhengene i kommuneøkonomien. Oppslagsbok og verktøy I utgangspunktet skulle dette være en oppslagsbok og et verktøy til tillitsvalgte, men de siste årene har jeg reist rundt i mange kommuner i forbindelse med oppsigelser på grunn av stram økonomi, konkurranseutsetting og saker der kommunene har ønsket å endre tjenestepensjonsordningene, og da ha jeg opplevd at også mange lokalpolitikere har behov for mer kunnskap. Jeg håper derfor at denne boka også kan bli et verktøy for dem og for alle andre som er interesserte i kommuneøkonomi, sier Bjørn Kristian Rudå. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Vi har ingen interesse av å kaste noen i rennestenen. Frp-nestleder Per Sandberg Nå har jeg virkelig lært. Aldri mer Frp for meg. Uføretrygdede Mia Utheim Simonsen 8 < Fagbladet 11/2014
Tre utenfor Stortinget 1) Hvorfor mener du tannhelse må bli en del av egenandelsordninga? 2) Har du noen gang droppet å gå til tannlegen på grunn av økonomien? SAMMEN FOR TANN- HELSEREFORM: Patrick Austvik og Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ungdom, med underskriftene i kampanjen for å få tannhelse inn i egenandelsordninga. Samlet inn over 13.000 underskrifter for ny tannhelsereform Fagforbundet Ungdom har fått inn tusenvis av underskrifter til sin tannhelsekampanje. Det er godt å se at jeg ikke står alene i denne kampen, sier Patrick Austvik, som har slitt med dårlig tannhelse hele livet. Tidligere i høst snakket han åpent om sine tannhelseproblemer i Fagbladet. Patrick Austvik har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Det har ført til at han har slitt både fysisk og psykisk. Han er derfor glad for at Fagforbundet Ungdom siden før sommeren har samlet inn underskrifter i sin aksjon for å få tannhelsen inn i egenandelsordninga. I starten av november ble 13.400 underskrifter overlevert til KrFs Olaug Bollestad i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Det er en kjempebelastning å ha dårlige tenner. Derfor er det godt å se at jeg ikke står alene i denne kampen, sa Austvik til de frammøtte utenfor Stortinget da underskriftene ble overlevert. Heller tannhelse enn skattelette Flere organisasjoner og ungdomspartier har tilslutta seg kampanjen i løpet av høsten. I dag har altfor mange ikke råd til å gå til tannlegen. Vi mener at det må være like muligheter for alle. Derfor må tannhelse inn i egenandelsordninga, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. Hun erkjenner at det vil koste mye, men mener folk må være villig til å betale prisen. Jeg vil heller ha penger til en tannhelsereform enn skatteletter, sier Beck Jørgensen. Håper politikerne våkner For ungdommene i Fagforbundet er ikke kampen over. Dette er bare starten. Neste år satser vi på å få med oss flere. Denne kampen fortsetter til det er på plass, lover Beck Jørgensen. Selv om det ikke skjer noe nå, tror og håper jeg flere partier vil programfeste egenandelsordning for tannhelse før neste valg, sier Austvik, som håper andre slipper å oppleve det samme som han selv. Tekst og foto:simen AKER GRIMSRUD MARITHA HANSEN (26) 1) Fordi tennene er en del av kroppen, enkelt og greit. 2) Det hendte da jeg var student. LENE SOLBERG (26) 1) Fordi dårlig tannhelse påvirker deg både psykisk og fysisk. 2) Det har jeg gjort mange ganger. Ofte har jeg kun tatt det mest kritiske selv om det var andre ting jeg burde ha ordnet. ARE ØDBEHR (27) 1) Tennene er jo en del av kroppen, og egenandelordninga gjelder for alt annet. 2) Det har sittet langt inne mange ganger, men som regel går jeg til tannlegen og håper at alt går bra. Fagbladet 11/2014 < 9
Tema: hverdager tett på døden 83,6 Forventet levealder for nyfødte jenter og gutter er henholdsvis 83,6 og 79,7 år i Norge. 30 % hvor I Norge velger tre av ti kremasjon. Det er langt færre enn i våre naboland Sverige og Danmark flere enn sju av ti kremeres. 10 % av oss ønsker å få asken spredd. Med døden som jobb De fleste møter døden en sjelden gang. For noen er den en del av jobben. Graveren Tommy Carlsen står framoverlent i gravemaskinen, akkurat som en skihopper som nettopp har forlatt hoppkanten, med halve overkroppen ut av førerhuset. Han kikker ned i hullet i bakken mens han styrer grabben med millimeterpresisjon. Grava skal være 180 centimeter dyp. Det er ikke mye å gå på. Litt lenger ned ligger det nemlig en kiste fra før. Her er det plass til tre kister, forteller Tommy. Han har fylt et stort hengerlass med jord og leire og gir kollega Reza tegn om at han kan kjøre det bort. De er alltid to på plass når de skal grave. Vi gjør jobben vår med respekt for den døde og de pårørende, men vi må ha litt humor for å overleve. Det er nok alvor her, sier mannen med 21 års fartstid i gravferdsetaten i Oslo kommune. Nå er han ansvarlig for å grave gravene på Alfaset øst i hovedstaden. En jobb mange nok ville styrt unna. For Tommy har det meste blitt rutine. Men å se barnekister blir jeg aldri helt vant til; det ble verre etter at jeg fikk barn selv. Tommy Carlsen, graver Tommy peker ned i hullet. Leira begynner å bli blå. Han stanser gravemaskinen og hopper ut. Kollegaen stikker en tommestokk ned i hullet. Perfekt dybde. Det blå er et tegn på at vi nærmer oss neste kiste. Jeg har gravd noen graver, for å si det sånn, sier Tommy. Mellom 1000 og 1500 graver har det blitt opp gjennom årene. Han har også vært med på å grave lik opp igjen. Fram til begynnelsen av 1980-tallet ble likene svøpt i plast før de ble gravlagt. I leirgrunnen her har de ikke råtna, og for et par år siden ble det bestemt at vi skulle kalke gravene for å få i gang forråtnelsesprosessen. Det var både hud og hår inni plasten. Og stanken var forferdelig, erindrer han. Ramma som skal brukes til å senke kista ned i grava, bæres på plass. Kollegaen sjekker at teknikken fungerer. Et fat med jord og en liten metallspade blir plassert ved den ene enden. Om tre timer kommer gravfølget. Nå får vi gjøre andre ting fram til begravelsen er over og vi skal fylle igjen etterpå, sier Tommy. < 10 < Fagbladet 11/2014
«Å se barnekister blir jeg aldri helt vant til; det ble verre etter at jeg fikk barn selv.»
Tema: hverdager tett på døden 41.300 personer døde i Norge i 2013, omtrent like mange som det har gjort årlig de siste ti årene. 13.010 personer døde av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2012. 10.800 av kreft. 90 % av de som dør, har en kirkelig gravferd. «Kanskje vi får et for profesjonelt forhold til døden.» Krematøren Jeg kan ikke hele tida gå rundt og tenke på at det ligger et dødt menneske oppi. For meg er det en kiste, sier Lars Madsen. Han står i kjølerommet på Alfaset krematorium. Kistene ligger på rekke og rad i stativer på begge sider av rommet, fra gulv til tak. Sponkister, hvite trekister, farga kister og ekstra store kister. Alle med navn, et eget nummer og en unik ID-brikke som følger hele prosessen og til slutt havner oppi urna. Kollegaen trykker på en rød knapp på et kontrollpanel, og kista løftes opp. Ovnen åpner seg og kista skyves rolig og mekanisk inn i det glødende gapet. Det begynner å frese når den hvite lakken møter flammene. Så lukker døra seg. Det er over 800 grader inni kremasjonsovnen Det kan ta én til halvannen time, sier Lars, og forkarer at det blant annet avhenger av temperaturen i ovnen og størrelsen på kista. Lars er en av fire krematører i Oslo. I løpet av en arbeidsdag går opptil 20 kister inn i kremasjonsovnene på Alfaset. Du blir hardhuda av å jobbe på et sted som dette. Vi klarer å legge fra oss noen følelser, i hvert fall jeg. Kanskje vi får et for profesjonelt forhold til døden, undrer han. Han har plassert en kiste foran en av de fire blanke ovnene som står midt i forbrenningsrommet. Høstsola skinner inn gjennom de store vinduene vendt ut mot gravlunden. Kremasjonen gjemmes ikke bort i en mørk kjeller; den skal tåle dagens lys. Her kan forbipasserende se kista forsvinne inn i ovnen. Det er kanskje med på å ufarliggjøre det vi driver med, tror krematøren. lars madsen, krematør Kremasjonen i ovnen ved siden av er ferdig. Lars går på baksiden og åpner en luke. Han skraper ut aske og porøse beinrester med et tre meter langt spesialredskap. Restene blir liggende i et kammer lenger ned i ovnen til avkjøling mens neste kiste føres inn. Når restene er kjølt ned, blir proteser, gulltenner og andre synlige metaller fjernet. Til slutt knuses alt til pulver i en trommel og havner i en urne som forsegles. Det kan kanskje minne litt om et samlebånd, erkjenner Lars. Men alt blir ikke rutine. Utøya..., starter han. Plutselig lå det 20 30 kister med ungdommer i på kjølerommet. De var like gamle som mine egne barn. Det var tøft. < 12 < Fagbladet 11/2014
Det er stille på rom 330 på Lovisenberg Diakonale Sykehus. To elektroniske lys og en blomsterbukett står på nattbordet. Utenfor har høstløvet lagt seg. Det er alltid en helt spesiell ro i rommet, stemningen er høytidlig. Vi snakker til hverandre med lav stemme; stellet av den døde skal gjøres med verdighet og respekt, sier sykepleier Ane Tora Steine. Hun sitter på kanten av den tomme sykesenga. Rommet er gjort klart slik det blir når en pasient har gått bort. Det å jobbe med døden kan være intenst, forteller hun. Ane Tora og kollegene gjør alt de kan for at avslutningen på livet skal bli så fin som mulig både for pasienten og de pårørende. Ofte er dødsfallene ventet pasientene følges tett den siste tida. Noen har Ane Tora blitt godt kjent med. Det er folk i alle aldre. Alle dødsfall er forskjellige. Vi må ha en profesjonell distanse, men å komme for nær pasienter tror jeg ikke vi skal være redd for. Jeg må være sterk og trygg når noen dør, de pårørende må få lov til å slippe taket. En viktig del av jobben er å være der for de pårørende. Gi dem støtte og informasjon når det går mot slutten. Vi forklarer hvordan vi lindrer symptomer som ane tora steine, sykepleier Sykepleieren «Det er alltid en helt spesiell ro i rommet, stemningen er høytidlig.» smerter, kvalme og angst. Mange ønsker å forstå hva som skjer med den døende. Det har mye å si for de pårørendes opplevelse av situasjonen. Hvis ikke de pårørende er der når pasienten dør, er det vår oppgave å være til stede, sier hun. Det kan være sterke opplevelser, og vi som kolleger må ta vare på hverandre for at vi skal klare å håndtere jobben og ikke ta med for mye hjem. Etter at legen har konstatert at pasienten er død, begynner stellet. Det er alltid to sykepleiere som gjør jobben. Alt av medisinsk utstyr fjernes, pasienten får et lett stell, øynene lukkes og rommet gjøres klart til et siste farvel. Etter at de pårørende har gått, får pasienten på et hakebind for å holde munnen lukket før kroppen stivner. En navnelapp festes på høyre stortå, og kroppen pakkes i hvite laken. Det kan være en kontrast å gå ut av sykehuset, litt som to ulike verdener, sier Ane Tora. Å gå rett i middag med venninner kan kjennes rart. Hun får ofte høre at det virker trist å jobbe så tett på døden. Jobben min er langt fra trist. Stort sett er jobben utrolig meningsfull. Når vi klarer å bidra til at den siste tida blir så god som mulig, både for pasienten og de pårørende, føles det som en stor seier. 14 < Fagbladet 11/2014
Tema: hverdager tett på døden «Det å fortelle noen at barnet deres er drept, legger du ikke fra deg med en gang. Og det skal du heller ikke.» Presten Det er viktig å se ordentlig ut, sier Tor Eivind Erikstein og tar en siste titt i speilet. Det er bare litt over en halvtime siden han avsluttet dagens første bisettelse. Nå venter en ny. Han retter på stolaen, det lilla båndet han har utenpå prestekappa, åpner kofferten som ligger på pulten og tar ut manuset til minnetalen som han har skrevet ut fra samtaler med de pårørende. Alle forberedelser er unnagjort. Nå handler det om å være mentalt til stede. De pårørende skal føle at alt dreier seg om dem i dag, sier soknepresten i Ellingsrud og Furuset menighet i Oslo, vel vitende om at han selv har et tettpakket program. Med rolige skritt og et høytidlig uttrykk går Tor Eivind inn i kirka. Han blir stående foran kista noen sekunder, så hilser han på de pårørende på første rad. Orgelet begynner å spille. Arbeidskirka på Furuset er nesten fullsatt. De skal ta farvel med en mann i 60-årene. Bisettelsen tar nesten 50 minutter. Det stokka seg litt under minnetalen. Jeg føler ikke at det er så farlig, så lenge du er til stede og har kontakt med de pårørende. Han vet aldri hvordan en bisettelse eller begravelse vil arte seg. Plutselig kan det som for ham ser ut som en naturlig død, oppleves veldig dramatisk og vond for de etterlatte. Det kan ligge ting der som jeg ikke har forutsetninger for å vite noe om, sier Tor Eivind. En gang ba de pårørende ham bare skrive noe tor eivind erikstein, prest pent om den avdøde. Det var alt han fikk. Det var ikke så enkelt siden jeg ikke kjente den avdøde selv. Da kan det være like fint å minnes sammen i stillhet, mener han. Tor Eivind er en av tre prester som går i turnus i menigheten. Tjenestedagene fylles med begravelser, bryllup og gudstjenester. Det hadde vært tungt hvis arbeidsdagene bare bestod av gravferder. To dager etter en begravelse kan jeg ha en gudstjeneste med barnedåp. Det gjør godt, sier Tor Eivind. Men tjenesteuke betyr også at han må sove med jobbtelefonen ved sin side. Plutselig kan politiet ringe klokka tre om natta. Å gå med dødsbud er krevende. Det er noe vi gjør fordi noen må gjøre det, sier han. Tor Eivind tar en liten pause. Det å fortelle noen at barnet deres er drept, legger du ikke fra deg med en gang. Og det skal du heller ikke. Men en del blir rutine. Begravelser og bisettelser holdes innenfor kjente rammer. Jeg er profesjonell når jeg møter folk som står midt oppi det, men i mitt eget liv håper jeg ikke at jeg blir så kald. Han ser på klokka. Tor Eivind må videre til dagens tredje bisettelse. Men selv etter en maratondag, er det godt å koble av: I kveld har jeg tenkt meg på Rosenborg-kamp, jeg må bare forhandle litt med familien først, smiler han. Fagbladet 11/2014 < 15
statsbudsjett 2015 Ivana Peric (30) er enslig forsørger, har to deltidsjobber og to millioner i lån. Hun har ingen skattelette i vente neste år. Tekst: Sidsel Hjelme Foto: Monica Larsen Ivana kan bare drømme om skattelette 1600 kroner mer å rutte med i året. Det ville vi alle fått ekstra i lommeboka om regjeringens skatteletter ble likt fordelt på fattig og rik. Men slik er det ikke. Halvparten av skattelettene går til dem som har mest penger fra før. For eksempel vil Stein Erik Hagen alene få et skattekutt på over tre millioner neste år ifølge VG. Men langt fra alle har penger i banken eller på børsen. Ivana Peric har en tøffere hverdag enn de fleste. Hun er helsefagarbeider med to deltidsjobber og stort lån, og er enslig forsørger for Teodor på to og et halvt. Små marginer Hver måned får Ivana 25.000 kroner utbetalt. Når de faste utgiftene til avdrag og renter, strøm, telefon og barnehage er betalt, sitter hun igjen med ca. 5000 kroner som skal dekke mat og klær for henne selv og sønnen. Med så små marginer hjelper det godt å ha et lyst syn på livet: Med tre fire ekstravakter i måneden, går det fint. Teodor får mye leker og klær i gaver fra familien, og det hjelper godt. Men uten ekstravakter og støtte fra familien, hadde jeg aldri klart det Må ha to jobber Ivana er utdannet sykepleier i hjemlandet Serbia. I Norge er ikke sykepleierutdanningen godkjent. Her er Ivana helsefagarbeider, et yrke der det er langt mellom heltidsjobbene, og der hun må ha to deltidsjobber for å få endene til å møtes. Hverdagen er hektisk. Jeg har 50 minutters reise hver vei til jobben i Bærum. Det er umulig å levere og hente i barnehagen, sier Ivana. Hun har 80 prosent stilling på Eiksåsen MS-senter i Bærum og 20 prosent stilling i Bjerke bydel i Oslo. I tillegg tar hun tre fire ekstravakter for å ha litt å gå på. Grunnlønna som helsefagarbeider vil gi henne en skattelette på 600 kroner neste år. Disse pengene kommer hun aldri til å få glede av fordi prisen for Teodors barnehageplass vil koste henne 1200 kroner mer neste år. Ingen formue Reduksjon i formuesskatten hjelper heller ikke helsefagarbeideren som har mye gjeld. Jeg hadde flyttet tre ganger med Teodor før han fylte to, så jeg ville kjøpe leilighet for å få et mer stabilt liv. Tre ganger fikk jeg avslag på Husbankens startlån, men jeg fikk gjennomslag til slutt, smiler hun fornøyd. I juni i år signerte hun kontrakten på sin første leilighet, en treroms på Teisen i Oslo. Samtidig signerte hun på lånedokumentene som viser en saldo på drøyt to millioner. Dermed kan hun bare drømme om gjeldfrie dager og skattbar formue. I statsbudsjettet varsler regjeringen at de vil øke renta på lån i Husbanken med 0,75 prosent, noe som vil gi Ivana en betydelig økning i utgiftene hver måned. Ikke bekymret Er du bekymret for framtida? Nei, det er jeg ikke. En av grunnene til det er at jeg også har logopedutdanning fra Serbia, og regner med at jeg kan få en logopedjobb når jeg blir bedre i norsk. Dermed får jeg også bedre lønn. Jeg jobber hardt, føler meg sterk og tøff og finner alltid en løsning. Bare jeg får være frisk, så klarer jeg alt. IKKE SKATTELETTE: Ivana Peric er enslig forsørger, har to jobber og to millioner i lån. Hun får ingen fordeler av regjeringens varslede skattekutt i statsbudsjettet. 16 < Fagbladet 11/2014
Skatt 2015 for «folk flest» Siv Jensen gir med den ene hånda, og tar med den andre. Et gjennomsnittspar tjener to hundrelapper på skatteendringene. Frifagbevegelse.no har regnet på hvordan statsbudsjettet slår ut for en vanlig norsk familie: Mann 32 år, jobber som postbud, og tjener 365.500 kroner. Kvinne 31 år, nyansatt som 1. konsulent i staten og tjener 380.308 kroner i året. Paret har to barn en på fire år som går i barnehage, og en på seks år som er begynt på skole og SFO. De bor i en bolig som er verdsatt til tre millioner kroner, og har en gjeld på 2,2 millioner kroner. Endringene i skatter og avgifter: Minstefradraget økes med 1000 kroner til 87.950. Siden skattebesparelsen er på 27 prosent, får begge en reduksjon i skatten på 270 kroner hver. I tillegg blir trygdeavgiften redusert med 0,1 prosent. For ham og henne betyr det en reduksjon i skatten på henholdsvis 366 kroner og 380 kroner. Til sammen får ekteparet redusert skatten med 1286 kroner i året. Regjeringen foreslår å redusere formueskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte eller 2,4 millioner kroner for ektepar. Siden vårt ektepar har mer gjeld (likningsverdien av boligen er 25 prosent av markedsverdien) enn likningsverdien av huset, får de ingen nytte av disse endringene. Barnehagen blir dyrere Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage med reelt 100 kroner. Maksimalprisen blir da 2580 kroner i 2015. Vårt par betaler for barnehageplass i elleve måneder, og må derfor ut med 1100 kroner mer per år. Totalt sett får paret i vårt eksempel til sammen 186 kroner mer å rutte med neste år. Tekst: MORTEN HANSEN, Fri Fagbevegelse Fagbladet 11/2014 < 17
yrkes-nm Jenny Fossan er landets beste helsefagarbeider. Gullmedaljen fikk hun under Yrkes-NM i Trondheim i slutten av oktober. Neste år blir hun Norges deltaker i Yrkes-VM i Brasil. Tekst og foto: Greta Dalen Nå venter Florida ogbrasil Det var totalt uventet at jeg tok gull. Jeg var veldig fornøyd med å komme til finalen. Jeg trodde ikke det var mulig engang, sier en trøtt og sliten helsefagarbeider. Jenny Fossen jobber ved Balsfjord bo- og servicesenter og tok fagbrev som helsefagarbeider 2. oktober i år. Nå gleder hun seg til neste begivenhet; fra midten av november skal hun jobbe fire uker på et sykehjem i Florida. Neste års Yrkes-VM i Brasil har hun ikke rukket å tenke på ennå. Synliggjør fagabeiderne Over 300 lærlinger og fagarbeidere fordelt på 27 fag kjempet om de gjeveste medaljene og om tittelen Norges beste fagarbeider i Trondheim. Yrkes-NM ble arrangert sammen med Opplæringsdagan 2014 og hadde rekordstor oppslutning både i antall utstillere og deltakere. De ulike samarbeidspartnerne som står bak arrangementet (se faktaboks) satser store ressurser på at lærlinger og unge fagarbeidere skal konkurrere, forteller Tonje Thorbjørnsen i Fagforbundet. Vi trenger mange flere dyktige fagarbeidere, ikke minst i helsesektoren. Gjennom konkurranser synliggjøres lærlingenes og fagarbeidernes kompetanse. Vi får vist mangfoldet og muligheter som fins i de ulike fagene. I Kompetanseløftet 2015, som er regjeringens handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving, er et av tiltakene å øke rekrutteringen til helsefagarbeiderfaget, og Yrkes-NM er et ledd i dette arbeidet. De som deltar får vist fremragende yrkesutøvelse og det inspirerer forhåpentligvis andre ungdommer til å velge yrkesfag, sier Thorbjørnsen. Jentene ruler i ambulansen I ambulansefaget tok jentene nesten full pott. Åtte lag kjempet om norgestittelen, seks lag gikk til finalen, og fem av medaljevinnerne var jenter. Jeg er stolt av samtlige deltakere under Yrkes-NM. Alle er dyktige ungdommer og det har vært en fornøyelse å følge dem, sier rådgiver Hermann Albert i Fagforbundet. Han legger til at ambulansefaget nå er i rivende utvikling blant annet med mulighet for å ta en bachelor i prehospitalt arbeid paramedic. Gutta på vei inn i jentefaget For barne- og ungdomsarbeiderne var det guttas dag. Blant medaljevinnerne var det to jenter og fire gutter. Barne- og ungdomsarbeiderlærling Maiwand Jabarnhild tok bronsemedalje sammen med sin makker Hanna Putervold. Det har vært noen tøffe og nervepirrende dager. Vi har konkurrert med publikum i salen og med barn på scenen. Det har vært utfordrende og veldig lærerikt og i tillegg har jeg fått venner fra hele landet, sier 20-åringen fra Mandal som jobber i barnehage og skal ta fagbrev til sommeren. 18 < Fagbladet 11/2014
Dette er Norges beste fagarbeidere Helsefagarbeider Gull Jenny Fossan, Balsfjord kommune, Troms. Sølv Mari Røvik, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. Bronse Hanne Mette Hatle, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Barne- og ungdomsarbeider Gull Snorre Alexander Hammerstrøm og Arne Daniel Falles, begge fra Aurskog Høland kommune, Akershus Sølv Anne Martinsen, Stavanger og Battal Anli, Rogaland. Bronse Maiwand Jabarnhild og Hanna Putervold, Vest-Agder. Ambulansefaget Gull Siv-Ragnhild Bjørnstad og Silje-Katrin Mathisen, Helse Nord, Finnmark. Sølv Silje Mari Barstad og Amanda Fiskaa Øren, Helse Midt, Møre og Romsdal. Bronse Silje Guldbrandsen og Tobias Minde Brennar, Helse Sørøst, Oslo. FOrnØYDe VInnere: Dette er medaljevinnerne i barne- og ungdomsarbeiderfaget. til venstre sølvmedaljevinnerne anne Martinsen og Battal anli fra rogaland. I midten gullguttene Snorre alexander Hammerstrøm og arne Daniel Fallet, begge fra aurskog Høland i akershus. til høyre bronsevinnerne Maiwand Jabarnhild og Hanna Putervold fra Vest-agder. Yrkes-NM SKal Ut I VerDen: Snart er norgesmester i helsefag, Jenny Fossan, på vei til Florida der hun skal jobbe på et amerikansk sykehjem. neste år venter VM i Brasil. Trondheim 28. 30. oktober. 340 lærlinger og fagarbeidere fra 27 fag deltok. Arrangeres av WorldSkills Norway, en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. Bak organisasjonen står blant andre NHO, LO, Utdanningsdirektoratet, KS og en rekke landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner. Fagbladet 11/2014 < 19 fel_18-19.indd 19 06.11.14 10.11
Portrettet Tekst: vegard velle Foto: june witsøe Han er minoritetenes representant i Norge. Han er også jødenes talsmann. Han taler rasismen midt imot. Lyst sinn, mørk fortid Ervin Kohn Arbeid: Forstander i mosaisk trossamfunn, nestleder i Antirasistisk senter. Alder: 59 år Familie: Kone og tre barn. Aktuell med: Jødenes talsmann i Norge. Refser rasisme. Mot alle odds har Ervin Kohn kommet seg opp og fram. Slekten ble nesten utradert i andre verdenskrig. Moren slet psykisk, faren flyktet, og Ervin vokste etter hvert opp hos onkelen og tanta. I dag er han en svært vellykket far, nestleder på Antirasistisk senter og forstander i Mosaisk trossamfunn. Han er en klok mann, en mann du har lyst til å være enig med, selv om du ikke er det. Han er en religiøs mann. Og han er sterkt imot å slippe høyreekstreme til på offentlige talerstoler. Det virker som om vi har en berøringsangst for å håndtere hatefulle ytringer, og det er synd. November er en dyster måned i jødenes historie. Det var i denne måneden Krystallnatten, den dramatiske opptrappingen av jødeforfølgelsene, skjedde i Tyskland i 1938. Det var også denne måneden at 532 jøder ble uttransportert til utryddelse på skipet Donau. Kohns far overlevde slaveleiren i Ungarn, men mistet samtlige av sine elleve eldre søsken i konsentrasjonsleirene. Moren overlevde Auschwitz og Bergen-Belsen, men opplevde at alle hennes sju søsken ble utradert av nazistene. Selveste doktor Mengele pekte ut søsteren og niesen til utryddelse, mens hun selv ble dirigert i motsatt retning, til blodslit. Ervin fikk en tøff start på livet og ble tidlig moden. Familien startet på bar bakke. Ervin slet i skolen og fikk ikke den omsorgen han trengte hjemme. Kohns første store karrierehopp var som direktør i det nedstøvete kontorstolfirmaet Savo. Han mente hele firmaet måtte stråle av begeistring, siden dette ville gjøre arbeidsdagen bedre og smitte over på andre. Derfor fant han på noe han kalte morofilosofi. Når arbeidsgleden kom under 3,5 på entusiasmeskalaen, måtte firmaet sette inn førstehjelpstiltak. Til slutt strålte kontorstolbedriften så mye av glede at den rett og slett ble kåret til Norges beste arbeidsplass. Heller ikke på hjemmebane lente han seg tilbake, men fikk tre barn med sin norske kone, som etter hvert konverterte til jødedommen. Om du spør barna, som i dag er voksne, kan de fortelle om en fantastisk far, som alltid satte dem først. Da jeg var tidlig i 20-årene leste jeg noen intervjuer med menn i 50-årene. På spørsmålet om de angret på noe her i livet, svarte flere at de angret på at de ikke hadde tilbrakt mer tid med barna. Jeg bestemte meg for ikke å ende opp med samme svar. Når det skjedde noe viktig i barnas liv, sto den stolte barnefaren i første rekke med kameraet. Ved middagsbordet syntes han militærets avmelding var på sin plass. På spørsmålet om hvordan dagen hadde vært, lærte barna raskt at «bra» ikke var et tilfredsstillende svar. De to nesten jevnaldrende guttene og minstejenta måtte rapportere om undervisningen, om vennene sine og om hvordan de følte seg. Pappaen begynte til og med å spille golf med barna, siden golf tok så lang tid og han fikk være mye sammen med dem. 20 < Fagbladet 11/2014