FORORD. Rapporten er utarbeidet av Gustav Haver og Kine S. Horsbøl. Oslo 13/3-06. Cathrine Moksness Prosjektleder. Side 1/29

FORORD Dette er den første ordinære årsrapporten for prosjektet Gatejuristen. Prosjektet hadde sitt første saksmottak 17.januar 2005. I løpet av året har vi hatt en rekke saker, og opparbeidet oss en rekke erfaringer med det å drive et rettshjelpsprosjekt for tyngre rusavhengige. Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over driften av Gatejuristen i 2005. Hovedfokus i årsrapporten ligger på behandling av enkeltsaker, og de statistiske opplysninger vi har innhentet i denne forbindelse.dette skyldes for det første at arbeidet med saksbehandling har stått svært sentralt i 2005, samtidig som det er dette arbeidet vi har best dokumentasjonsrutiner i forhold til. Vi har imidlertid også forsøkt å få fram andre sentrale sider av dette første driftsåret. Det første driftsåret av et prosjekt vil naturlig nok være spesielt. For å dokumentere arbeidet med oppstarten av prosjektet, ble det skrevet en egen rapport, Oppstarten av prosjektet Gatejuristen forprosjektet og halvårsrapport. Denne dekker forprosjektet som startet høsten 2004 og oppstarten av selve prosjektet fram til 17.juli 2005. Denne rapporten går også grundigere inn i bakgrunnen for og målsettingene ved Gatejuristen. Det vises til nevnte rapport for en mer detaljert framstilling av denne perioden. Vi som har skrevet denne årsrapporten, jobber begge som frivillige ved Gatejuristen. Mye av innholdet i rapporten springer ut av våre egne erfaringer. I skriveprosessen har vi også forsøkt å trekke inn andre personer tilknyttet prosjektet, og da særlig prosjektleder Cathrine Moksness. Det er vårt håp at vi på denne måten har klart å gi en representativ framstilling av virksomheten i 2005. Gatejuristen kunne aldri ha blitt en realitet dersom ikke en rekke aktører hadde stilt opp både økonomisk og faglig for prosjektet. Vi vil med dette benytte anledningen til å takke alle som på ulike måter har bidratt til å gjøre prosjektet mulig. Vi vil også rette en takk til Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Professor Kristian Andenæs for lån av statistikkprogram. Rapporten er utarbeidet av Gustav Haver og Kine S. Horsbøl. Oslo 13/3-06 Cathrine Moksness Prosjektleder Side 1/29

FORORD...1 KAPITTEL 1: OM GATEJURISTEN...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Gatejuristen sine hovedmålsettinger:...3 1.3 Kort gjennomgang av arbeidet i 2005...4 KAPITTEL 2: SAKSBEHANDLING...6 Saker fordelt på sakstyper...7 Mottakssted...8 Antall klienter fordelt på mottaksmåned...9 Antall saker fordelt på mottaksmåned...9 Klienthenvendelser fordelt på kjønn...10 Saksområder fordelt på kjønn...11 Klientenes nasjonalitet...12 Klientenes bosted...13 Klientenes inntektsgrunnlag...14 Hvordan har klientene fått vite om Gatejuristen?...15 Har klienten vært i kontakt med advokat/rettshjelper i denne saken?...16 Antall saker fordelt på saksområder...16 KAPITTEL 3: DRIFT...22 3.1 Organisering...22 3.2. Frivillige og ansattes arbeidsinnsats...22 3.2.1 Nedlagt arbeid i 2005...22 3.2.2 Nærmere om arbeidets art...23 3.3 Rekruttering og opplæring av frivillige...23 3.4 Saksmottak...23 3.5 Utvikling av rutiner...24 KAPITTEL 4: RETTSPOLITIKK OG MEDIEOPPMERKSOMHET...25 4.1 Rettspolitikk...25 4.1.1 Høring i forhold til NOU 2005:11...25 4.1.2 Bortvisningsprosjekt...25 4.1.3 Studentarbeid...25 4.1.4 Foredrag og lignende...26 4.2 Medieoppmerksomhet...26 KAPITTEL 5: ØKONOMI...27 5.1 Budsjett og regnskap for 2005...27 5.2 Kommentarer til regnskapet...27 5.2.1 Inntekter...27 5.2.2 Utgifter...28 KAPITTEL 6: OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER VIDERE...29 Side 2/29

KAPITTEL 1: OM GATEJURISTEN 1.1 Bakgrunn Gatejuristen eies av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Fransiskushjelpen. Prosjektet ble startet etter initiativ fra prosjektleder Cathrine Moksness, som iverksatte et forprosjekt høsten 2004. Dette forprosjektet resulterte i oppstarten av Gatejuristen i januar 2005. Moksness hadde en tese om at den tradisjonelle juridiske rettshjelpen synes å fungere dårlig for tyngre rusavhengige. Hun mente at dette hadde flere grunner, men at en av hovedgrunnene trolig var at terskelen for å oppsøke juridisk bistand for mange er svært høy. Hun mente også at det kan skyldes at en del rusavhengige har negative erfaringer knyttet til hjelpeapparatet ved forespørsler om hjelp. Mange rusavhengige er allerede i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet og de rettsområder som de berører vil da kunne være gjenstand for den rettshjelp som Gatejuristen tilbyr. Hun antok også at mange rusavhengige hadde et rettshjelpsbehov særlig innenfor de rettsområdene som ikke dekkes av den offentlige rettshjelpsordningen. Forskning viser at behovet for rettshjelp øker når en beveger seg nedover i den sosiale lagdelingsstrukturen. De fattige har et større udekka rettshjelpsbehov enn de rike eller mannen i gata 1. Erfaringer fra juridisk hjelp på gateplan i Danmark, som er et land vi trolig kan sammenlikne oss med, viser at det er et stort behov for hjelp innen velferdsrett 2. Gatejuristen vil også arbeide med problemstillinger tilknyttet retten til å oppholde seg i det offentlige rom hvor målgruppa i utstrakt grad befinner seg. Vi ser at dette er en problematikk som kommer opp hver vår. Begrunnelsen for å sprenge og rydde Plata synes å fokusere mer på hvordan man kan slippe å se miljøet mer enn å ta tak i selve rusproblematikken. Før oppstart hadde Moksness også en plan om at prosjektet i første rekke skulle gi juridisk førstehjelp, i den forstand at man skulle gi kort info til de rusavhengige om hva de hadde krav på og hvordan de skulle få oppfylt sin rett. Imidlertid viste det seg raskt at behovet for oppfølging var stort, og sakene mer kompliserte enn antatt, se mer i kapittel 2. I utgangspunktet skal prosjektet ikke avgrenses til visse rettsområder. Hvilke sakstyper en vil arbeide med, er avhengig av hvilke problemer klientene erfarer, og den hjelp eller bistand de faktisk etterspør. 1.2 Gatejuristen sine hovedmålsettinger: Gatejuristen arbeider for større respekt, omsorg og rettferdighet for rusavhengige. Visjonen er et rettssystem som bidrar til å sikre gode levekår for denne gruppen, dvs. at rettsreglene både er utformet og praktiseres på en måte som ivaretar dette. Viktige tiltak for å nå målene vil bl.a. være Yte rettshjelp ved klientmottak og oppsøkende virksomhet på gateplan i Oslo. Informere brukerne og andre om rettigheter, særlig på helse- og sosialrettens område. Samle og systematisere informasjon om hvordan rettssamfunnet fungerer i forhold til rusavhengige. 1 Rettshjelp og samfunnsstruktur av Ståle Eskeland, Arild Eidesen og Thomas Mathiesen (red.), Oslo 1975 2 Opplysning gitt av Nanna Gotfredsen som driver Gadejura, et rettshjelpstiltak som er rettet mot rusavhengige i København. Side 3/29

Bidra til at virksomheten kan spres til andre byer der det er behov for det, herunder å utvikle systemer for opplæring og kvalitetssikring, rekruttering og organisering. Påvirke holdninger og heve kompetansen i hjelpeapparatet og hos andre myndigheter. Bygge opp et kompetansemiljø innen rettsområder som særlig angår rusavhengige. Skape interesse for disse rettsområdene blant jurister og skape et miljø for gatejurister. Heve statusen for disse fagene innen jussen som fag. Bygge nettverk med miljøer som arbeider for samme sak. Være en seriøs aktør i viktige fora. Bruke kunnskap til å initiere og påvirke beslutningsprosesser som fører fram til rettsregler som har særlig betydning for rusavhengige. Rapportere om regler og praksis som ikke fungerer godt nok. Sikre Gatejuristen et godt omdømme. Videreutvikle systemer for å sikre kvalitet i det juridiske arbeidet i Gatejuristen. Oppstarten av prosjektet Gatejuristen har også fått og ventes å få flere positive ringvirkninger. For eksempel vil mennesker innenfor målgruppa kunne få et bedre selvbilde ved at de blir tatt på alvor gjennom rettshjelpen. De vil kunne få en opplevelse av at de selv er med på å definere sin egen situasjon, og dette har en verdi i seg selv. I tillegg vil vi forhåpentligvis etablere en konstruktiv dialog mellom brukerne og hjelpeapparatet, noe vi antar vil bidra til en bedring i kommunikasjonen, og en generell kompetanseheving i hjelpeapparatet. Ved å sette fokus på denne gruppas juridiske vansker, er håpet at dette vil føre til økt forståelse for de rusavhengige sin livssituasjon også i de juridiske kretser. Dette må antas å ha en særlig stor verdi fordi de rusavhengige ofte møter jurister og advokater både gjennom forvaltningen, påtalemyndigheten, domstolene og det private. 1.3 Kort gjennomgang av arbeidet i 2005 Felles for hele året er at vi har jobbet mye med den administrative driften. Det er lagt ned mye arbeid i å skaffe midler til prosjektet slik at vi også kunne fortsette driften i 2006. I tillegg har det blitt laget egne rutiner for prosjektet etter hvert som Gatejuristen har utviklet seg. I og med at Gatejuristen er et nytt prosjekt er det naturlig at det går mye tid med på å utvikle administrative rutiner, og etter hvert som prosjektet har vokst seg større er det stadige forbedringer som må foretas. Nedenfor vil vi gå igjennom rettshjelpsarbeidet delt inn i tre perioder. Grunnen til at vi har valgt å dele året inn i tre perioder på denne måten, er at situasjonen i forhold til antall saksbehandlere har vært svært varierende. Siden rettshjelpen er helt avhengig av hvor mange saksbehandlere som er tilgjengelig, synes det naturlig å foreta en slik inndeling. I 2005 har Gatejuristen tatt i mot 318 klienter, og behandlet 448 saker 3. «Juss-Buss-perioden» Den 17. januar startet Gatejuristen opp med saksmottak. Fra 17. januar og fram til 18. februar var 20 medarbeidere fra Juss-Buss med som saksbehandlere i Gatejuristen, hver medarbeider med fire dager hver. Hovedformålet i denne perioden var å gjøre prosjektet Gatejuristen kjent i rusmiljøet, og lage et grunnlag for videre drift for Gatejuristen drevet av frivillige. I tillegg fortsatte også pilotgruppa, som ble nedsatt i forbindelse med forprosjektet i 2004, sitt arbeid, se mer om dette arbeidet i rapporten Oppstarten av prosjektet Gatejuristen forprosjektet og 3 Se nærmere på side 6 om registrering av antall saker Side 4/29

halvårsrapport. Det var således 24 medarbeidere fra Juss-Buss som arbeidet med Gatejuristen i denne perioden. Juss-Buss overførte også mange av saksbehandlingsrutinene sine til Gatejuristen, slik at man raskt kunne sikre en effektiv og sikker behandling av både klienter og klientopplysninger. I denne perioden kom det inn 89 saker fordelt på 61 klienter. Det ble avholdt saksmottak fire dager i uka, fra kl 12 til 16. Som tidligere nevnt gikk mye av arbeidet med på å gjøre prosjektet kjent i miljøet, og saksbehandlerne var daglig ute i rusmiljøet for å profilere prosjektet. For en mer detaljert gjennomgang av denne perioden viser vi her til rapporten Oppstarten av prosjektet Gatejuristen forprosjektet og halvårsrapport. «Vår-semesteret» Etter 18. februar startet arbeidet med å få «egne» frivillige inn i prosjektet. Flere saksbehandlere la i perioden fram til 17. juli ned mye arbeid som frivillige. Flere av de frivillige jobbet fulltid i perioder. De frivillige var stort sett nyutdannede jurister, og etterhvert som de fikk seg fast jobb, ble noen gradvis borte fra Gatejuristen, mens andre fortsatte som frivillige på kveldstid. Fra april ble det holdt åpent for klienthenvendelser i Fred Olsens gate hver dag fra 09.00 til 16.00. Etter hvert som pågangen ble stor, måtte vi kutte åpningstiden med to timer, slik at kontoret holdt åpent fra kl 12-14 hver dag. Fra midten av mai ble kontoret stengt for nye saker. Gatejuristen måtte nå konsentrere seg om de sakene som allerede var under behandling. Kontoret var ikke helt stengt fra nye saker, da vi tok i mot alle klientene som kom innom, men vi gikk ikke aktivt ut og markedsførte tilbudet. De klientene som kom innom ble enten henvist til andre instanser eller organisasjoner, eller tatt inn av en saksbehandler som jobbet med saken på Gatejuristen. I denne perioden tok Gatejuristen inn 188 saker fordelt på 126 klienter. «Høst-semesteret» Fra september hadde Gatejuristen en viss saksbehandlingskapasitet på dagtid. Fra midten av oktober begynte vi også med organisert saksmottak hver torsdag fra kl 17-19. På torsdagsvaktene har det vært 5-10 frivillige hver gang. I denne perioden tok Gatejuristen inn 171 saker fordelt på 131 klienter Side 5/29

KAPITTEL 2: SAKSBEHANDLING Alle klienthenvendelsene som Gatejuristen mottar deles inn i to hovedkategorier: representasjonssak eller veiledningssak. Veiledningssaker I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfellet. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning slik at klienten selv kan ta aktivt del i sine egne juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for rusavhengige. Ofte har de vært i kontakt med motparten før uten at problemet har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til hjelpeapparatet ofte med god grunn. I tillegg er det ikke alltid like enkelt å holde avtaler for en rusavhengig. Dette betyr at selv enkle juridiske saker ofte vil ta lenger tid enn i forhold til andre grupper av befolkningen. Representasjonssaker I representasjonssaker vil Gatejuristen på vegne av klienten være i skriftlig eller muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager til den offentlige forvaltningen, for eksempel sosialkontoret, men også til private motparter, typisk utleiefirmaer og inkassobyråer. I representasjonssakene er styrkeforholdet mellom partene ofte enda skjevere enn i veiledningssakene. Skjevheten består ofte i at motparten selv har eller besitter egen juridisk kompetanse. Disse sakene er som regel de mest krevende sakene og prosessen kan være lang. I saker hvor eneste mulighet for klienten å gå videre med saken er å gå til søksmål, overfører vi klienten til Advokatbanken, men tanken er at også Gatejuristens egne advokater kan ta sakene videre. Vi skal således ikke ha noen begrensning på hvor langt vi kan følge sakene. I forbindelse med TV-aksjonen i 2004, Hjerterom, ble det mobilisert blant Advokatforeningens medlemmer til å gi gratis rådgivningstimer til aksjonen. Til sammen ble det gitt ca 6500 gratis advokattimer, og dette blir administrert av Advokatbanken. Timene ble likt fordelt imellom Kirkens Bymisjon og Rådet for Psykisk Helse. Gatejuristen har tilgang til disse timene gjennom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Kort om grunnlaget for tabellene Tabellene bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle sak. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysninger skrives inn. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klienten. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har villet gi disse opplysningene. Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hva slags rettsområde den aktuelle sak befinner seg i. Det er saksbehandler som fyller ut dette på klientskjemaet. Imidlertid kan en sak berøre ulike fagområder og problemstillinger, hvilket ofte medfører at det blir registrert flere sakskoder på samme sak. Slik statistikkprogrammene som Gatejuristen benytter seg av virker, vil dette bli registrert som én sak per sakskode. Det som for en saksbehandler naturlig framstår som én sak, vil derfor kunne framstå som flere saker i statistikken. I det følgende vil vi likevel omtale hver sakskoderegistrering som en sak. Det er imidlertid viktig å være klar over at de sakstallene vi opererer med i denne rapporten ligger en del i overkant av det faktiske antall saker etter en normal språkforståelse Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper sakene vi tok inn i 2005 fordelte seg på. Side 6/29

Saker fordelt på sakstyper Antall saker 300 250 200 150 100 50 0 239 117 58 30 4 veiledning representasjon henvist på vent avvist I 2005 fordelte sakene seg med 239 veiledningssaker, 117 representasjonssaker. I 58 saker ble klienten henvist til et annet organ, tiltak eller lignende, som oftest et offentlig kontor eller et annet gratis rettshjelpstilbud. Eksempler på slike instanser er Juss-Buss, Helse- og sosialombudet eller klientens sosialkontor. Det offentlige har på mange rettsområder til dels omfattende veilednings- og bistandplikter. I saker hvor klienten henvises til det offentlige, skyldes dette normalt at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de offentlige bistandsordninger som allerede er etablert. For det første viser disse tallene at det har vært svært stor pågang i de første ukene som Gatejuristen var operativ. For det andre viser de at i hele 26 % av sakene gikk Gatejuristen inn og representerte klienten skriftlig overfor motparten. Likevel viser de 239 veiledningssakene at klientenes rettshjelpsbehov ofte består i uvitenhet eller usikkerhet rundt sin rettsposisjon. I slike tilfeller vil klientens behov være dekket ved at vedkommende får redegjort for sin rettslige stilling og sine muligheter. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssaker, som igjen er mer arbeidskrevende enn henvisningssaker. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet, og også innenfor de ulike sakskategoriene er det store variasjoner hva gjelder arbeidsinnsats. På sikt ønsker Gatejuristen at de rusavhengige selv kan få tilgang til et eget kontor hvor de kan ta kontakt med diverse kontorer i samarbeid med en medarbeider fra Gatejuristen, og på denne måten selv bidra til å løse sine juridiske problemer. En slik ordning fordrer at Gatejuristen har større lokaler og flere ressurser, da dette er mer tidkrevende. 25 av de 30 sakene som er registrert på vent, har i realiteten fått en saksbehandler og skulle vært registrert under en annen sakstype. Grunnen til at dette ikke har blitt gjort, skyldes at registreringen av sakene har blitt foretatt i to etapper. Da de 25 sakene senere fikk tildelt en saksbehandler, var sakene allerede registrert, og med dagens registreringsrutiner var det ikke mulig å registrere de uten at sakene ble dobbeltregistrert. I realiteten var der derfor bare fem saker som ved årsskiftet var satt på vent. Side 7/29

Dette skyldes at sakene kom inn utenfor saksmottaksstid og således ventet på å få tildelt saksbehandler ved første saksmottak etter årsskiftet. Fire av sakene er registrert avvist. Avviste saker er saker hvor det ikke gis noen bistand. Dette er som regel fordi den som tar kontakt ikke er rusavhengig. Selv om de som tar kontakt ikke er rusavhengig, vil man normalt forsøke å hjelpe vedkommende med å henvise til en relevant instans. Dette medfører at en del av henvisningssakene reelt sett er personer som ikke er rusavhengige. Det er en svakhet ved statistikken at vi ikke kan skille fra hverandre de som faller innenfor og utenfor Gatejuristens målgruppe. Av de 117 sakene som er registrert som representasjonssaker er over 30 av sakene overført til Advokatbanken. Mottakssted Antall klienter 200 150 100 50 0 188 96 Gatejuristen Telefon Offentlige væresteder 10 7 1 7 2 Private væresteder Faks Annet Ikke oppgitt Som det framgår av tabellen, er så å si alle henvendelsene i 2005 mottatt ved personlig oppmøte i Fred Olsens gate eller på telefon. I første kvartal 2005 ble det drevet oppsøkende virksomhet, dvs. at saksbehandlere fra Gatejuristen gjennomførte saksmottak andre steder enn i Gatejuristens lokaler, først og fremst på offentlige og private væresteder. Ved oppstarten av rettshjelpen gikk mye av tiden for saksbehandlerne med på å være tilgjengelig og markedsføre prosjektet ved å dele ut løpesedler i typiske områder i sentrum hvor flere rusavhengige oppholder seg, særlig i området rundt Skippergata. I realiteten var dermed flere klienter i første omgang i kontakt med Gatejuristen på gateplan, men av praktiske årsaker, samt hensynet til klientenes personvern, har ingen saksmottak blitt gjennomført på gata. Klienten oppfordres til å bli med ned på kontoret i Fred Olsens gate eller komme innom en annen dag de har tid. Sakene blir dermed først registrert innkommet på Gatejuristen. På grunn av manglende arbeidskapasitet og perioder med helt eller tilnærmet saksinntaksstopp, har det ikke vært drevet systematisk oppsøkende virksomhet etter prosjektets fem første måneder. Siden vi startet med faste saksmottak i høst, har det ved en del anledninger vært drevet informasjonsvirksomhet i området i nærheten av Fred Olsens gate parallelt med saksmottaket. Side 8/29

Antall klienter fordelt på mottaksmåned Antall klienter 70 60 50 40 30 20 10 0 19 59 30 23 14 28 16 25 28 29 22 11 7 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember ikke oppgitt Antall saker fordelt på mottaksmåned 100 92 Antall saker 80 60 40 20 28 48 31 20 36 21 35 40 45 25 17 10 0 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember ikke oppgitt Som tabellene ovenfor viser, mottok Gatejuristen 318 henvendelser som resulterte i 448 saker i 2005. I gjennomsnitt er det 1,4 sak per klient, og 37,3 saker per måned. Februar var måneden det kom inn flest saker og henvendelser. Ca 21 % av sakene kom inn denne måneden, og 18,5 % av klientene. Dette skyldes hovedsakelig at Juss-Buss var inne i prosjektet i tre uker i februar med fire saksbehandlere fire dager i uka. I denne perioden ble det drevet omfattende markedsføring av prosjektet gjennom utdeling av flyers i området rundt Skippergata. I tillegg hadde Gatejuristen sin første sak for retten i februar, den såkalte bortvisningssaken. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, og ikke minst i det rusavhengige miljøet. Den bidro i så måte å gjøre prosjektet kjent i rusmiljøet, se mer om saken og perioden forøvrig i Oppstarten av prosjektet Gatejuristen forprosjektet og halvårsrapport. Selv om det var saksmottaksstengt fra 23. mai og fram til september kom det likevel inn mange saker. Som nevnt ovenfor var hadde vi ikke faste saksmottak på væresteder etter 23. mai. At vi også i tiden etter 23. mai har hatt stor pågang av nye klienter, tyder på at målgruppa likevel er oppmerksomme på tilbudet. I tillegg må det også nevnes at Gatejuristen får god hjelp fra andre som arbeider med rusavhengige ved at følger klienter til våre lokaler. Særlig Side 9/29

Uteseksjonen og Oppsøkende tjeneste 4 er flinke til å informere eventuelle klienter om tilbudet vårt. Som det framgår av oversikten, har antallet henvendelser variert en del i løpet av året. I perioden juni til oktober har det vært lengre perioder med begrenset eller ingen saksbehandlingskapasitet, hvilket har resultert i perioder med saksinntaksstopp. De ressursene vi har hatt i denne perioden har gått med på å behandle de sakene som allerede har kommet inn. I løpet av oktober ble det gradvis etablert en ordning med fast saksmottak på Gatejuristen torsdager mellom kl 17 og 19. Personer som har henvendt seg utenfor mottakstiden har normalt fått beskjed om å komme tilbake ved førstkommende saksmottak, eventuelt fått tilbud om å bli ringt opp. Klienthenvendelser fordelt på kjønn Antall klienter 250 200 150 100 50 0 205 105 1 Mann Kvinne Ikke oppgitt Nesten 2/3 av dem som har henvendt seg til Gatejuristen for juridisk bistand, har vært menn. Brukerundersøkelsene til Rusmiddeletaten 5 viser at det er en tilsvarende skjevhet mellom kjønnene blant deres brukere. Det er vanskelig å tallfeste antall rusavhengige i Norge, og dermed også hvordan fordelingen er blant kjønnene generelt. Selv om flere undersøkelser viser en skjevhet tilsvarende den vi har, er det viktig for oss å nå ut til enda flere kvinner enn det vi har gjort. Innspill vi har fått fra klienter går ut på at døgnrytmen og arbeidsomfanget for rusavhengige som arbeider som prostituerte gjør det vanskelig å oppsøke Gatejuristen i saksmottakstidene. Det kan også tenkes at kvinnelige rusavhengige generelt opplever terskelen for å oppsøke Gatejuristen høyere enn mannlige, dette til tross for at det har vært et flertall av kvinnelige saksbehandlere tilknyttet prosjektet hele året. En tredje forklaring kan være at kvinner kanskje ikke har det samme akutte behovet for rettshjelp som menn siden de har større muligheter for å tjene penger gjennom prostitusjon. Oversikten over antall saker vedrørende sosial- og helserett viser at mange av sakene her dreier seg om å få hjelp til å få gjennomslag for pengeytelser. Dette er det rettsområdet hvor Gatejuristen har hatt flest saker. På tross av at det 4 Seksjonen Oppsøkende i Rusmiddeletaten i Oslo kommune, består av Uteseksjonen som driver rusforebyggende arbeid blant unge rusavhengige i sentrum, og Oppsøkende tjeneste som driver oppsøkende arbeid i rusbelastede miljøer og hjem, samt gir akutthjelp til personer i rus eller abstinens som av ulike årsaker er ute av stand til å ta vare på seg selv. 5 Undersøkelser som foretas utenfor sprøyteutdelinga, omtrent en gang i året. Side 10/29

i utgangspunktet er flere menn som oppsøker oss, er menn overrepresenterte på dette området i forhold til andre rettsområder. Frykt for å bli meldt til barnevernet og miste omsorgen, eller samvær med barn, kan være ytterligere en forklaring på at kvinnelige rusavhengige har vanskelig for å oppsøke offentlige kontorer. Det kan tenkes at samme hensyn gjør seg gjeldende for å oppsøke Gatejuristen også. Man kan også dra paralleller til Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) sitt prosjekt på PRO-senteret, hvor det gjennomføres faste saksmottak, men hvor man til nå har mottatt svært få saker. Gatejuristen rekrutterer en del klienter fra prosjektet Lønn som Fortjent, hvor det er flest menn. Prosjektet Lønn som Fortjent har en kvinneandel på 20 %. 6 Endelig kan det være grupper blant kvinnelige rusavhengige som frykter for represalier fra personer som står i et overordnet maktforhold til dem. Dette kan være en grunn til at vi har fått svært få henvendelser fra utenlandske prostituerte. Det er ved utgangen av 2005 ikke gjort noe systematisk arbeid fra Gatejuristens side med tanke på å nå ut til flere kvinner i målgruppa. Det foreligger imidlertid planer om å opprette en egen kvinneenhet for å nå ut til flere kvinnelige rusavhengige. Saksområder fordelt på kjønn 120 112 Antall saker 100 80 56 60 41 40 33 27 25 14 18 13 7 13 20 7 8 10 2 7 9 4 2 2 7 6 1 2 3 3 3 5 2 1 2 1 1 1 0 Arverett Familierett Avtaler - forbrukerrett Fast eiendom Boligrett Erstatning og forsikring Trygd og pensjon Sosial og helserett Gjeldsrett Straffe-, politi- og fengselsrett Skatter og avgifter Arbeidsrett Utlendingsrett Annen forvaltningsrett Diverse Psykiatri Vergemålsloven Ikke oppgitt Mann Kvinne Ikke oppgitt Mannlige klienter er i klart overtall i forhold til alle de store sakskategoriene. Blant disse saksområdene er det innenfor kategorien gjeldsrett hvor antallet saker for hvert kjønn er nærmest likt. Innenfor de mindre kategoriene, er det vanskelig å trekke særlig mye ut av statistikken i forhold til kjønnsfordeling, ettersom det totale antallet saker innenfor den enkelte kategori er 6 Opplysninger gitt av Nina Brekke Rese, som er medarbeider i prosjektet Lønn som Fortjent. Prosjektet drives av Kirkens Bymisjon. Side 11/29

såpass lavt. Det er imidlertid verdt å merke seg at kvinnelige klienter er i overtall i sakskategorien familierett. Mye av forklaringen på dette ligger antagelig i at de fleste registrerte sakene innenfor denne kategorien gjelder barnerett og barnevern. Det er sosial- og helserett som utgjør det største rettsområdet, både når det gjelder kvinner og menn. For menn er det rettsområdene straffe-, politi- og fengselsrett og gjeldsrett som kommer henholdsvis på andre og tredjeplass. Det er de samme rettsområdene som er nest hyppigst representert for kvinner, bare at gjeldsretten kommer på andre plass og straffe-, politi- og fengselsrett på tredjeplass. Klientenes nasjonalitet Antall klienter 300 250 200 150 100 50 0 252 Norge 27 Nord- Europa 7 2 9 7 7 Sør- Europa Øst- Europa Afrika Asia Ikke oppgitt Som det framgår av tabellen, har de aller fleste henvendelsene kommet fra nordmenn og nordeuropeere. Selv om dette ikke er overraskende, må antallet henvendelser fra personer fra andre deler av verden, særlig Øst-Europa, sies å være påfallende lavt. Det er i 2005 ikke gjort systematiske tiltak for å finne ut årsakene til dette, eller for å forsøke å få kontakt med flere klienter av ikke-vestlig opprinnelse. Tilbakemeldinger vi har fått av klienter, andre rettshjelpstiltak og offentlige instanser tyder på at det generelt er vanskelig å nå ut til rusavhengige med ikke-vestlig bakgrunn. Erfaringsmessig har mange av de rusavhengige med ikke-vestlig bakgrunn et dårlig sosialt nettverk. I noen kulturer er rusavhengighet dessuten forbundet med så stor skam at det er tilnærmet umulig for dem å oppsøke hjelp. For å kunne få kontakt med denne gruppa er det nødvendig å drive oppsøkende virksomhet spesielt rettet inn mot dem. Ved utgangen av 2005 foreligger det planer om å opprette en egen utlendingsenhet som vil arbeide aktivt for å nå denne målgruppa. Side 12/29

Klientenes bosted Antall klienter 250 200 150 100 50 0 201 Oslo Akershus 24 Buskerud 42 7 7 4 3 2 2 2 1 1 1 1 13 Østfold Telemark Rogaland Hordaland Vestfold Oppland Møre og Romsdal Nordland Troms Aust-Agder Uten fast bopel Ikke oppgitt Tabellen er laget med utgangspunkt i den postadressen klienten oppgir å kunne nås på ved første gangs henvendelse til Gatejuristen. Det er således ikke nødvendigvis samsvar mellom bostedsadresse og folkeregistrert adresse. De aller fleste henvendelsene kommer fra personer bosatt i Oslo og Akershus. Dette er ikke overraskende siden det kun er i dette området det er drevet oppsøkende virksomhet og systematisk markedsføring blant rusavhengige, samt at man i dette området har god kontakt med andre tiltak som er rettet mot og/eller benyttes av rusavhengige. Som det framgår av tabellen har det imidlertid kommet en del henvendelser, som regel per telefon, fra klienter i andre deler av landet, noe som viser at prosjektet har gjort seg bemerket langt utenfor Oslo. En ikke ubetydelig del av klientene har oppgitt å være uten fast bopel. Det er ikke foretatt noen registrering av hvor i landet disse personene oppholder seg, men det er naturlig å anta at også de fleste av disse befinner seg i Oslo og omegn siden de har møtt opp personlig i våre lokaler. For øvrig er trolig gruppa av personer uten fast bopel større enn det som framgår av statistikken; dette da en del klienter uten fast bopel erfaringsmessig benytter seg av en poste restante-adresse, klienter som har en midlertidig bolig med postadresse eller benytter seg av postadressen til bekjente. Side 13/29

Klientenes inntektsgrunnlag Antall klienter 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 11 90 89 5 16 5 9 1 1 20 64 Skattbar inntekt Uføretrygd Sosialstønad Arbeidsledighetstrygd Rehabiliteringspenger Pensjon Attføring Studielån Annet Ikke inntekt Ikke oppgitt Tabellen beror på klientens egne opplysninger om inntekt, og gjelder bare offisielle/lovlige inntektskilder. Enkelte klienter har flere inntektskilder, for eksempel både arbeidsinntekt og uføretrygd (ved delvis arbeidsuførhet). Som det framgår av tabellen, lever en svært stor del av klientmassen helt eller delvis av trygde- og sosialytelse, mens svært få er i betalt arbeid. Klientenes inntektsgrunnlag gjenspeiler seg også i hvilke saksområder som opptrer hyppigst. Se nedenfor i oversikten for saksområdene innenfor sosial- og helserett på side 17. Ytelsen uføretrygd er det hyppigst forekommende inntektsgrunnlaget for våre klienter. Det er hele 90 klienter som oppgir uføretrygd som sitt inntektsgrunnlag. Side 14/29

Hvordan har klientene fått vite om Gatejuristen? Antall klienter 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Annen privat 85 Venner 57 56 Det offentlige 28 27 9 8 Media Markedsføring/flyers Har alltid visst om det Har brukt Gatejuristen før Advokat 36 2 2 1 Annet Internett Ikke oppgitt Den viktigste informasjonskilden i 2005 er Annen privat. Hele 27 % klienter oppgir dette som informasjonskilde. Med annen privat menes private og offentlige væresteder som for eksempel Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen eller andre private organisasjoner. Informasjonskilden Det offentlige utgjør 18 %. Sammenlignet med rapporten Oppstarten av prosjektet Gatejuristen forprosjektet og halvårsrapport kapittel 5, ser man at denne informasjonskilden økte utover året. Dette kan skyldes at Gatejuristen har tatt inn flere saker hvor det offentlige er motpart, og det offentlige på denne måten har fått kjennskap til rettshjelpstilbudet. At så mange klienter blir henvist til Gatejuristen fra det offentlige, tyder på at prosjektet har gjort seg bemerket hos det offentlige. Samtidig vil det alltid være en fare for at slike tilbud kan bli en sovepute for det offentlige i forhold til de plikter de selv har overfor målgruppa. Det som imidlertid er positivt med den hyppige henvisningen, er at Gatejuristen dermed kommer i kontakt med en del klienter som prosjektet kanskje ikke ville nådd ut til uten det offentliges hjelp. Vi tenker da spesielt på de rusavhengige som har kontakt med hjelpeapparatet, men som ikke er så synlige i bybildet. Den nest største informasjonskilden oppgis å være venner. Dette utgjør ca 18 % av informasjonskildene. At venner utgjør en så viktig informasjonskilde tyder på at Gatejuristen har opparbeidet seg tillit i rusmiljøet. I denne perioden oppga 9 % av klientene media som informasjonskilde. De vanlige media som TV, rikspresse og juridiske magasiner er således kanskje ikke de rette fora for å nå ut til de rusavhengige. Imidlertid har det vært svært viktig for Gatejuristen å få rikspresse, samt å komme inn i ulike juridiske fora for å gjøre Gatejuristen kjent, rekruttere frivillige og få inn pengestøtte. Mediehåndteringen er antakeligvis også grunnen til at så mange personer oppgir at de har fått vite om Gatejuristen gjennom Annen privat og det offentlige. Gatejuristen hadde en tosiders reklame i Erlik Oslo, som er Oslos gateavis på slutten av året. Dette er nok et mer egnet forum for å nå ut til rusavhengige. Side 15/29

Har klienten vært i kontakt med advokat/rettshjelper i denne saken? 18 83 210 Ja Nei Ikke oppgitt Av 311 klienter oppgir 210 at de aldri har vært i kontakt med advokat/rettshjelper, mens 83 oppgir at de har vært i kontakt med advokat/rettshjelper. Omtrent 27 % av våre klienter har oppsøkt advokat med samme sak. Dette tyder på at advokatterskelen er forholdsvis høy. Imidlertid hadde vi en antakelse om at terskelen skulle være høyere. Mange av de 83 personene som tidligere har vært i kontakt med advokat, opplyser at de ikke har fått hjelp med saken sin der. Dette skyldes ofte at saken faller utenfor den offentlige fri rettshjelpsordningen eller at advokater henviser klienten til det offentlige grunnet det offentlige sin veiledningsplikt. En av grunnene til at det er 83 klienter som har opplyst at de har vært i kontakt med en advokat, kan også være at mange av klientene har vært i kontakt med en advokat i en straffesak, og at de da samtidig har tatt opp andre juridiske saker som de skulle hatt hjelp med. Antall saker fordelt på saksområder Antall saker 200 150 100 50 0 153 81 6025 20181616151410 6 3 3 2 2 2 2 Sosial- og helserett Straffe-, politi- og fengselsrett Gjeldsrett Erstatning og forsikring Familierett Arverett Trygd og pensjon Utlendingsrett Boligrett Diverse Annen forvaltningsrett Arbeidsrett Psykiatri Skatter og avgifter Avtaler - forbrukerrett Fast eiendom Vergemålsloven Ikke oppgitt Side 16/29

Sosial- og helserett har det største sakstilfanget med 153 saker. Dette utgjør ca 34 % av det samlede antall saker i 2005. Dette er et område hvor det offentlige ofte er motpart. De fleste av disse sakene faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen. Begrunnelsen for at disse sakene ikke er omfattet av den offentlige rettshjelpsordningen er at staten anser at det offentliges veiledningsplikt i disse sakene er tilfredsstillende. Det nest største saksområdet er straffe-, politi og fengselsrett. Her mottok Gatejuristen 81 saker i alt, noe som utgjør ca 18 % av samlet antall saker. Gatejuristen mottok 60 saker hvor klienten har juridiske problemer i forhold til gjeld, noe som utgjør ca 13 % av antall saker. De fleste sakene vi har er av offentligrettslig karakter. Nedenfor følger en oversikt over hvilke sakstyper som går igjen innenfor de enkelte saksområdene. Tallene som står foran representerer sakskodene vi bruker på Gatejuristen, og antall saker er oppført etter saksområdene. Sosial- og helserett 8.0 Annet sosial- og helserett 12 8.01 Stønad til livsopphold 18 8.02 Andre pengeytelser, TT-kort 9 8.05 Tvangsinngrep, tvungen forvaltning 5 8.07 Betaling for opphold i institusjon 1 8.09 Pasientrettigheter 22 8.10 Konflikt mellom off. instanser vedr stønad 1 8.11 Rett til bolig 21 8.14 Metadon/Subutex 28 8.15 Hjelp til avrusning 9 8.16 Tannlegebehandling 12 8.17 Nødhjelp 3 8.18 Bytting av sosialkontor 3 8.19 Ønske om å bo et annet sted 5 8.20 Bytte fastlege 4 På området sosial- og helserett er det spørsmål knyttet til behandling med metadon/subutex som utgjør den største delen av sakstilfanget. Selv om metadon/subutex systematisk kunne vært et område under pasientrettigheter, valgte vi å skille dem ut for å synliggjøre omfanget av disse sakene. Den vanligste problematikken i forhold til behandling med metadon/subutex er spørsmålet om sidemisbruk. Flere klienter kommer til Gatejuristen etter å ha blitt fratatt metadon/subutex, eller de uttrykker angst for å bli fratatt metadon/subutex på bakgrunn av bruk av preparater som ikke er foreskrevet av lege. I tillegg viser de mange henvendelsene at det er stor uvitenhet om rettighetene når det gjelder behandling med metadon og subutex. Det er også et vanskelig rettsområde, siden det ligger i grenseområdet jus og medisin. Pasientrettigheter har også ofte sammenheng med behandling med subutex og metadon. Også en del saker vedrørende sidemisbruk i forbindelse med behandling med metadon og subutex har blitt registrert her. Side 17/29

Stønad til livsopphold og rett til bolig utgjør også områder hvor mange klienter henvender seg til Gatejuristen. Dette er en naturlig konsekvens av at rusavhengige ofte sliter med økonomiske problemer. Vi mottok 12 saker vedrørende tannlegebehandling. Dette er generelt saker av stor økonomisk og velferdsmessig betydning for klientene. Trygderett 7.0 Annet trygd og pensjon 3 7.02 Uførepensjon 6 7.08 Attføringsytelser 2 7.11 Arbeidsledighetstrygd 2 7.14 Trekk i trygd 1 7.18 Rehabiliteringspenger 2 Gatejuristen mottok til sammen 16 saker som omhandlet trygderett. Ved oppstarten av prosjektet hadde vi forventet at trygderett ville utgjøre en større andel av sakene. Gjeld og tvangsfullbyrdelse 9.0 Annet gjeld 14 9.01 Utlevering av gjeldsmateriale 1 9.02 Forhandling med kreditor 4 9.04 Utenomrettslig inndriving - inkasso 16 9.05 Rettslig inkasso - forliksrådet/namsmannen 4 9.06 Klage på utleggstrekk 5 9.07 Forsøke-selv-vilkåret 13 9.08 Tvangsfullbyrdelse 2 9.10 Lånekassa 1 Som nevnt ovenfor utgjør gjeldssakene 13 % av det samlede antall saker som Gatejuristen mottok i 2005. En stor del av klientene oppgir at gjelden stammer fra husleie, forbrukslån og legeregninger. Som en følge av de rusavhengiges dårlige økonomi, er det naturlig at gjeldsretten utgjør en så stor prosentandel. Arverett 1.0 Annet Arverett 3 1.01 Rett til arv, pliktdel m.m. 5 1.02 Testamenter 5 1.04 Arveoppgjør 4 På arverettens område kom det inn 17 saker. Problematikken som går igjen her er at klienten føler at de blir lurt for arv av familiemedlemmer. Ofte føler klienten at hun eller han har blitt forbigått i forbindelse med skifteoppgjøret, slik at vedkommende ikke har fått den arven han eller hun mener å ha krav på. Det er ikke usannsynlig at rusavhengige ikke får sin rettmessige arv på bakgrunn av at familier prøver å gjemme under arv i frykt for at alle pengene vil bli brukt opp på rus. Samme tendens oppgir Juss-Buss å se gjennom sitt rettshjelpsarbeide for psykiatriske pasienter, se Side 18/29

Juss-Buss sin årsrapport 2003. 7 Begrunnelsen vil ofte bero på en frykt for at psykiatriske pasienter eller rusavhengige ikke er i stand til å ta vare på sin arv. Det kom inn relativt få saker innenfor dette rettsområdet, men felles for disse sakene er at de som oftest er av stor økonomisk betydning. Familierett 2.01 Skilsmisse 2 2.03 Bidrag 1 2.07 Samværsrett og reisekostnader 9 2.09 Oppløsing av samboerforhold 1 2.14 Barnevern 7 På familierettens område er det samværsrett og reisekostnader som utgjør den største delen. Typisk sak her er ønske om samvær med barn for dem som ikke har noe samvær i det hele tatt. For dem som har samvær omhandler sakene enten søknader om mer samvær, eller å få dekket reisekostnader for å møte barn som ofte bor langt fra Oslo. I 2005 kom det inn 20 saker på familierettens område. Mange av disse sakene overføres til advokat gjennom Advokatbanken. Når det gjelder barnevern, har klientene krav på fri rettshjelp uten behovsprøving, det vil si at klientene er unntatt fra inntekts- og egenandelsregelen. Utlendingsrett 13.0 Annet utlendingsrett 4 13.04 Familiegjenforening 2 13.05 Reisedokument, hjemlandets pass 1 13.07 Asyl 2 13.08 Utvisning 7 På utlendingsrettens område dreide 7 av 16 saker seg om utvisning. I utgangspunktet er det få saker som omhandler utlendingsrett, fordi vi som tidligere nevnt har problemer med å nå ut til denne gruppa. At de fleste sakene Gatejuristen har tatt inn dreier seg om utvisning er naturlig, dels fordi rusproblemer ofte fører til brudd på straffeloven og i neste omgang utvisning. Dels også at vilkårene for oppholdstillatelse på familiegjenforeningsgrunnlag faller bort dersom klienten ikke bor sammen med herboende (personen med oppholdstillatelse i Norge). Det kan ofte være vanskelig å opprettholde samboerskapet dersom en av partene har rusproblemer. I siste halvdel av 2005 ble mange av sakene som ble tatt inn innenfor dette rettsområdet overført til Juss-Buss. Straffe-, politi- og fengselsrett 10.0 Annet Straffe- politi- og fengselsrett 15 10.01 Veitrafikk, førerkort og promillekjøring 4 10.02 Beslag (førerkortbeslag er pkt 10.01), inndragning 2 7 Årsrapport 2003 Juss-Buss, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, stensilserie nr 94, Kine S. Horsbøl Side 19/29

10.03 Politisaker (eks misnøye), uoppgjorte forhold, forelegg 15 10.04 Varetekt, straffeprosessuelle spørsmål, gjenopptakelse 10 10.05 Benådning 1 10.08 Løslatelser (1/2 -tid, 7/12-tid, 2/3-tid) 2 10.14 Bortvisning fra gata 4 10.15 Soningsberegning 2 10.16 Helsetjenesten 1 10.19 Spørsmål om saksbehandling, praksis 3 10.22 DNA-registrering 4 10.23 Utsatt for tyveri 7 10.24 12-soning 6 10.25 Spørsmål om anke 1 10.26 Voldsanmeldelse 3 10.27 Utsatt soning 1 Dette rettsområdet utgjør 18 % av det samlede antall saker som ble tatt inn i 2005. Erfaringsmessig kommer rusavhengige relativt ofte i kontakt med politiet, så dette antallet er ikke overraskende. Mange av sakene som vi tok inn omhandlet forelegg. Gatejuristen tar ikke saker hvor klienten har rett til offentlig forsvarer, og vi har flere ganger henvist klienten til den oppnevnte advokaten. Medarbeidere i Gatejuristen har ved flere tilfeller vært med klientene til avhør hos politiet, da i saker hvor klienten ikke får oppnevnt offentlig forsvarer. Erstatnings- og forsikringsrett 6.0 Annet erstatning og forsikring 3 6.01 Alminnelig erstatningsvilkår 2 6.02 Erstatningskrav i kontraktsforhold 1 6.03 Forsikringspolise - dekningsområde 2 6.05 Personsskade 1 6.06 Billighetserstatning 5 6.07 Pasientskadeerstatning/Voldsoffererstatning 11 På erstatnings- og forsikringsrettens område knyttet 11 av 22 saker seg til pasientskadeerstatning eller voldsoffererstatning. Ikke overraskende dreier sakene vedrørende voldsoffererstatning seg for det meste om seksualisert vold. Sakene om Pasientskadeerstatning omhandler ofte feilmedisinering. Det er saker om erstatning fra det offentlige som dominerer. I saker mot private må man vurdere prosessrisikoen for klientene. Side 20/29