Forslag til nytt prinsipprogram for SV: Endringsforslag innkommet innen fristen 10. januar 2011

Forslag til nytt prinsipprogram for SV: Endringsforslag innkommet innen fristen 10. januar 2011 Behandles på landsstyremøtet 21. og 22. januar.

Forslag #1 Forslagstiller: Anders Ekeland, Torgeir Salih Holgersen, Helge Ramstad, Marielle Leraand, Arne Overrein, Tore Linne Eriksen, Rune Skarstein, Tom Kristensen, Kim Runar Gjeldstenli Linjenummer: 1-156 Helhetlig alternativ tekst til Vår tids oppgaver : Menneskeheten skaper sin egen historie. Derfor har vi også mulighet til å styre den samfunnsmessige utviklingen. Utbytting, undertrykkelse, krig, nød, klimaendringer og ødeleggelse av miljøet er alt sammen menneskeskapte fenomener som menneskene kan fjerne. Men vi starter ikke med blanke ark, kapitalismen er det dominerende samfunnssystem i de fleste stater i verden og disse statene danner det imperialistiske verdenssystemet. Det er mulig å skape en rettferdig og miljøvennlig verden, men det forutsetter at det kapitalistiske profittjaget erstattes nasjonalt og globalt av et demokratisk og bærekraftig behovsstyrt økonomisk system. SVs eksistensberettigelse er å delta i denne verdensomspennende kampen for et slikt system. Den moderne kapitalismen har ikke bare skapt de vitenskapelige og teknologiske forutsetningen for slike grunnleggende samfunnsendringer, men også de samfunnsmessige kreftene som kan drive dem igjennom de folkelige bevegelsene og først og fremst den organiserte arbeiderbevegelsen. I det 21. århundre har arbeiderbevegelsen gått inn i en ny fase. I den første fasen var kampen mot nød og sult, for elementære demokratiske rettigheter det sentrale. I de mest industrialiserte landene er denne kampen midlertidig vunnet. Arbeiderbevegelsens kamp har sammen med teknologisk utvikling ført til store materielle forbedringer. Arbeiderbevegelsen brukte det politiske systemet til å skjerme viktige områder av samfunnsøkonomien fra profittjaget gjennom nasjonalisering av jernbane, energiproduksjon, ved å ha offentlig skole og helsevesen. Men kapitalismens logikk strider mot velferdsstaten derfor vil ingen seier være endelig under kapitalismen. En kapitalistisk økonomi forutsetter stadige nye investeringer og stadig vekst for å fungere. Når veksten i perioder stanser, blir det økonomisk krise med stor og voksende arbeidsløshet. En kapitalistisk økonomi som ikke er i krise, er derfor en økonomi som forbruker stadig mer naturressurser, og slipper ut stadig større mengder drivhusgasser og andre former for forurensning som truer liv og helse for millioner av mennesker verden over. Så lenge økonomien baseres på at private kapitalister skal stå for investeringene, må også en stadig større andel av verdiene konsentreres i hendene på noen få. Så

lenge økonomien forutsetter en stadig økende konsentrasjon av verdier i hendene på noen få, er det umulig å oppnå akseptable levekår for flertallet av verdens befolkning, uten å sprenge de rammene for ressursforbruk som planeten setter. En kapitalistisk økonomi kan derfor aldri være bærekraftig. Arbeiderbevegelsen går inn i en ny fase i det 21. århundre fordi de planøkonomiske ettpartistatene i Østblokken ikke lenger eksisterer som en alternativ utviklingsmodell. Om det finnes noen felles samfunnsvisjon på venstresida så er det den regulerte kapitalismen, velferdsstaten, ofte konkretisert som den nordiske modellen. SV mener at den nordiske modellen er det nærmeste en har kommet sosialismen som positiv visjon og ser forsvaret av den som utgangspunktet for den konsekvente gjennomføringa av velferdsstatens logikk nemlig avskaffelsen av profittjaget som den viktigste endringskraft i samfunnet. Stalinismen og maoismen er sterkt svekket og det åpner nye muligheter for samling av alle venstrekrefter. Denne andre fasen for arbeiderbevegelsen som vi nå går inn i kjennetegnes derfor av at kampen mot sult og nød, for organisering og demokrati er vunnet i noen land. Her er fedme et større problem enn sult. Samtidig dominerer fortsatt fattigdom, nød og autoritær kapitalisme store deler av verden. Vårt århundres og SVs - utfordring er at verken ressursgrunnlag eller klimaet tåler en fortsettelse og global utbredelse av dagens ekstremt fossilbaserte og skeivfordelte og kapitalistiske vekst. Bare hvis kampen for klimaet blir knyttet sammen med kampen for et system som sikrer arbeid og rettferdig fordeling kan en få menneskehetens utvikling inn på en bærekraftig bane. Bare når vanlig folk ser at miljøkampen ikke går på bekostning av arbeidplasser og grunnleggende velferd, men handler om å redusere kommersiell kjøpefest og begrense kapitalistiske profittinteresser, vil de virkelig aktivisere seg i kampen for å redde klimaet. SV vil mobilisere til innsats for fire store oppgaver: En fossilfri og økologisk bærekraftig velferdsstat: Hvis det skal være noe håp om at folk i verden skal kjempe for en fossilfri samfunnsutvikling er det av helt avgjørende betydning at noen viser at det i praksis er mulig. Det avgjørende for å få en utvikling i fossilfri retning er en kraftig heving av prisene på fossil energi. Men en slik økning i fossile energipriser kan bare gjennomføres når det samtidig gjennomføres radikale tiltak for økonomisk omfordeling som hindrer at fattige og vanlige arbeidsfolk ender med å betale kostnadene for den nødvendige omlegginga. Skal Norge kunne opprettholde velferdsnivået etter at oljealderen er over, er det avgjørende ikke å eie aksjer på verdens børser, men å ta vare på de fornybare

naturressursene og ha investert i utvikling av ny teknologi og nye næringer i Norge. Norge har alltid vært en fiskerinasjon, men skal vi lykkes med å fortsette å være det, må ressurspolitikken gjennomgå en total forandring. Vi må bort fra en politikk som prioriterer kortsiktig profitter for fiskeri- og oppdrettskapital, og over til en forvaltning som reflekterer at fiskeriressursene tilhører kystbefolkningene verden over, og at de skal brukes til å skaffe mat til flest mulig mennesker og samtidig sikre bosetting og sysselsetting langs kystene. Vår varierte natur gir oss et særlig naturlig fortrinn innen produksjon av nye fornybare energikilder. Markedskreftene har aldri sørget for, og vil aldri sørge for, tilstrekkelig investering i teknologisk utvikling. Både et sterkt og direkte offentlig eierskap, sterkere og mer systematisk satsing på forskning ved offentlige universiteter og offentlige støtteordninger til bedriftsrettet forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig for å sikre vårt framtidige livsgrunnlag. Forsvare og bygge ut velferdsstaten: Arbeiderbevegelsens kamp mot kapitalismens utbytting siden midt på 1800 tallet, og ikke minst de harde klassekampene i mellomkrigsårene, førte til et klassekompromiss. I klassekompromisset lå det at også borgerskapet og deres partier aksepterte oppbygginga av en rekke offentlige velferdsgoder og betydelig offentlig eierskap i økonomien. Vi fikk velferdsstaten som politisk konsensus. Samtidig gikk sosialdemokratiet med på først å utsette, og deretter å gå helt bort fra, målet om sosialisme at fellesskapet skal overta produksjonsmidlene. Etter hvert har sosialdemokratiet gått helt bort fra å fungere som samfunnsendrende kraft og har i stedet blitt systembevarende. I praksis betyr dette også at sosialdemokratiets lederskikt i økende grad er fanget inn i kapitalismens logikk og dens rådende ideologi, dvs. ny-liberal, ny-klassisk økonomisk tenkning. Derfor har en siden midt på syttitallet sett et stadig sterkere forsøk, både fra borgerskapets egne politiske organisasjoner og partier, men også i økende grad fra eliter knyttet til sosialdemokratiet, på å angripe på viktige velferdsgoder som folk tidligere har tilkjempet seg. SV må i dagens situasjon være det partiet som mest konsekvent og systematisk forsvarer de velferdsordningene som arbeiderbevegelsen har kjempet fram mot ethvert forsøk på svekkelse eller uthuling. Men samtidig erkjenner SV at dagens kapitalistiske velferdsstat ofte skaper komplekse og byråkratiske støtteordninger. Slike ordninger er nødvendige så lenge vi ikke har nådd målet om et sosialistisk samfunn hvor eiendoms- og inntektsforholdene er radikalt utjevnet, og hvor arbeid til alle som kan arbeide er garantert.

Demokratisering av samfunnet: Det er en grunnleggende motsetning mellom folkestyre og kapitalmakt. I det representative systemet har hvert individ en stemme, i den økonomiske sfæren har noen enormt mange flere stemmer og enormt mye mer strukturell makt gjennom eierskap og posisjoner. SV vil erstatte markedsmakt med avgjørelser i folkevalgte organer, la folkemakta styre både via det representative systemet og gjennom økt makt til arbeiderkollektivet på den enkelt arbeidsplass. Vi vil ha et demokrati som ikke stopper ved inngangsdøra til arbeidsplassen. Erfaring viser at statsapparatet på ulikt vis tjener de herskende eliter i samfunnet. Dette har blant annet gitt seg uttrykk i ulovlig politisk overvåkning, at fremmed lands etterretning har operert ulovlig på norsk jord osv. I ei tid da de teknologiske mulighetene for overvåking er dramatisk økt i forhold til den kalde krigens tid er en gjennomgående demokratisering av de sentrale statlige maktorganer, militæret, overvåkings- og sikkerhetsmyndigheter osv. viktig. SV mener at den operative ledelsen av slike organer bør bestå av representanter for alle politiske partier. Bare på den måten å kan en sikre den demokratiske kontrollen med dem. Kapitalismen viker sjelden tilbake for å svekke samholdet blant vanlige folk, derfor har forkjeller og motsetninger blitt utnyttet og forsterket, spesielt etter hudfarge, etnisk bakgrunn og religion. Som regel tar en slik splitt- og hersk- politikk utgangspunkt i motsetninger og undertrykkelsesforhold som har sine røtter i tidligere samfunnsformer. Kampen for menneskelig frigjøring gjør det nødvendig å føre en særegen kamp mot alle typer diskriminering for å utvikle et mest mulig mangfoldig og åpent samfunn, dvs. utvide normen for det «normale» og dermed øke den menneskelige friheten. Kamp mot det imperialistiske verdenssystemet: SV støtter de kampene folk verden over fører mot imperialistisk utbytting, mot imperialistiske invasjoner og okkupasjoner. Dette forutsetter et fullstendig brudd med Norges langvarige militære og politiske allianse med USA og de gamle kolonimaktene i Europa. Konkret handler dette om at Norge må melde seg ut av NATO. Norge må heller aldri må bli medlem av EU. Et viktig virkemiddel for å endre maktforholdene i verdensøkonomien er å arbeide for nye samarbeidsformer og internasjonale institusjoner som gjør det mulig for flere land å bryte med det frihandelsregiment som tjener de rike landene. Som et konsekvent anti-imperialistisk fredsparti, vil SV alltid kjempe mot at Norge deltar på imperialismens side i dens invasjoner og okkupasjoner. Det er helt sentralt at folkeretten blir respektert. Gitt at det er de enkelte lands herskerklasser som er

representert i FN, er et FN-mandat i seg selv ikke noen garanti for at en eventuell internasjonal militær inngripen i en konflikt vil fungere rettferdig og fredskapende. Men et FN-mandat er en ufravikelig forutsetning for at militær inngripen i et annet land kan fungere fredsskapende. Sosialisme er mulig! Det er viktige oppgaver som ligger foran oss. Mer enn noen gang er det nødvendig å skape grunnleggende samfunnsendring for å sikre menneskehetens framtid i et demokratisk, rettferdig og bærekraftig samfunn. Urettferdighet og undertrykking bygger på reelle maktstrukturer, det er eliter som har mye å tape, og som i arbeiderbevegelsens første fase vil det kreve utrettelig arbeid og harde kamper for å komme videre på veien mot menneskelig frigjøring. SV vet at en politikk for forandring for rettferdighet, frihet og bærekraftig utvikling ikke bare er nødvendig, den er mulig. Bli med i kampen for sosialismen! Forslag #2 Forslagstiller: Cecilie Bergseth Linjenummer: 1 Jeg synes programmet generelt er for filosofisk og for lite konkret. Folk vil se på det som lite gjennomførbart og urealistisk. Forslag #3 Forslagstiller: Alexander Harang Linjenummer: 7 et fredelig samfunn hvor...

Forslag #4 Forslagstiller: Sagene SV Linjenummer: 36-38 Endre "Mange miljøproblemer ble løst, men veksten førte til at utslipp av klimagasser økte og natur ble ødelagt." til "Mange sosiale problemer ble løst, men forbruksveksten bidratt til et samfunn med høye utslipp og ødeleggelse av natur." Forslag #5 Forslagstiller: Jens Kihl Linjenummer: 60-62 Endre "Ikke noen global utfordring er viktigere i vårt hundreår enn klima- og miljø." til "En helt sentral utfordring i vårt hundreår er klimaet." Forslag #6 Forslagstiller: Ingvild Bilstad Neraasen Linjenummer: 81-84 Endres til: Det er grunnleggende rettferdig at vi skal dele godene jevnere, og det er nødvendig for å bekjempe fattigdom og fjerne klasseforskjeller Forslag #7 Forslagstiller: Ingvild Bilstad Neraasen Linjenummer: 108-109 Frihet krever sterke rettigheter, en stat som ikke tar seg til rette ovenfor borgerne og et utvidet folkestyre, ( ) endres til Frihet krever sterke rettigheter og et utvidet folkestyre, ( )

Forslag #8 Forslagstiller: Tore Netland Linjenummer: 133 1. Sykkelveier i hver bydel 2. Egen kulturpolitikk i hver bydel 3. Filmworkshop for visuelle kunstnere i Oslo Forslag #9 Forslagstiller: Fylkesstyre i Møre og Romsdal SV Linjenummer: 155-156 Velkommen med i kampen for en frihetlig og demokratisk sosialisme. Forslag #10 Forslagstiller: Sagene SV Linjenummer: 157-396 I kapittel 1 ynskjer Sagene SV at det blir gjeve meir plass til næringspolitikken, som vi opplever som noko svak. Forslag #11 Forslagstiller: Ingvild Bilstad Neraasen Linjenummer: 166-167 Folks kunnskap og arbeidskraft er det viktigste for å skape en slik økonomi. endres til Disse endringene innebærer for det første å oppheve privat eiendomsrett. På den måten kan beslutningene bli tatt av fellesskapet. Folk sin kunnskap og arbeidskraft er også svært viktige for å skape en slik økonomi.

Forslag #12 Forslagstiller: Alexander Harang Linjenummer: 175 etter punktum: På tilsvarende måte må ikkevoldslinjen legges til grunn for all politikk for å oppnå sosial bærekraft. Forslag #13 Forslagstiller: Anders Ekeland, Bærum SV Linjenummer: 176-215 Forslag til erstatning for linje: 176 215: Et miljøvennlig Norge Hvis det skal være noe håp om at folk i Norge, i de rike og ikke minst de fattige landene i verden skal kjempe for en fossilfri samfunnsutvikling er det av helt avgjørende betydning at noen viser at det i praksis er mulig. Med en godt organisert arbeiderbevegelse, en sterk miljøbevegelse og veldig store vannkraftresurser harnorge et meget godt utgangspunkt og derfor et spesielt stort ansvar for å vise vei. Nøkkelleddet i miljøpolitikken er at den "regningen" som omlegging til en bærekraftig utvikling medfører må fordeles slik at vanlig folk vinner og overklassen taper på omleggingen. Derfor må SV gå inn for kraftige sosiale omfordelingsmekanismer som kan sikre et høyt omstillingstempo. Det er sosial rettferdighet som er nøkkelleddet i miljøkampen. Følgende hovedprinsipper må ligge til grunn for klima og miljøpolitikken: 1) SV avviser envher form for "kjøpe seg fri" politikk fra de imperialistiske landene som har et grunnleggende ansvar for ikke-bærekraftige utviklinga vi er inne i. Tiltak i andre land må helt klart komme som tillegg til kraftige tiltak nasjonalt. Kvotehandel er et opplegg for å unngå å gjøre noe som monner hjemme. Kvotehandel er i sin natur befengt med sosial urettferdighet, kontrollproblemer og direkte svindel. 2) Føre-var-prinsippet sier at tvilen skal komme naturen til gode når miljøkonsekvensene av et tiltak er usikkert, og at mangel på kunnskap ikke skal hindre tiltak for å redde truet natur. For klimaendringene betyr det at en raskest mulig må slå inn på en bane mot en fossifri framtid. Det finnes ingen

vitenskapelige holdepunkter for at 2 grader ikke fører til sammenbrudd i viktige økologisk næringskjeder. 4) Prinsippet on at miljøkostnadene skal tas hensyn til i alle beslutninger. Hvem som skal betale må vurderes konkret. Hovedprinnsippet er at belastningen skal oppfattes som sosialt rettferdig av folk flest. 5) Prinsippet om samlet belastning betyr at inngrep i naturen ikke skal vurderes isolert, men ut i fra tilstanden til og den totale belastningen for økosystemet. Det avgjørende for å få en utvikling i fossilfri retning er en kraftig heving av prisene på fossil energi. Først når prisen på fossil energi planmessig mangedobles vil de kapitalistiske markedskreftene få stimuli til en mer fossilfri teknologisk utvikling. Men teknologisk utvikling må ikke overlates til notorisk kortsiktige markedskrefter. Politiske styring, støtte til ikke-kommersiell FoU er helt sentrale virkemidler. Helt sentralt står innføringen av en global C02 avgift hvor inntektene delvis disponeres nasjonalt og delvis disponeres av FN for å fremme fossilfri teknologisk utvikling. Norge må gå i spissen gjennom en planmessig økning av C02 avgifter nasjonalt. Videre må en arbeide for en global avgift gjennom å få slike avgifter på nordisk, europeisk og OECD-nivå. En slik bør nå et slikt nivå at fossil energi ikke er lønnsom på de aller fleste områder av samfunnslivet om 20 år. En slik planmessig prisøkning på energi må gå hånd i hånd med radikale omfordelingsprogrammer, teknologioverføring osv. Hvis teknologier som fangst og lagring av C02 skal ha livets rett må kostnadene for utviklingen av slik teknologi dekkes av inntekter fra CO2-avgifter herunder et buffer for de lovmessige budsjettoverskridelser. Forslag #14 Forslagstiller: Terje Larsen Linjenummer: 198 Tillegg: Forvaltningen av våre biologiske ressurser er grunnlagt på økologisk kunnskap om samspillet mellom alle arter for å bevare et sterkt og mangfoldig livsmiljø.

Forslag #15 Forslagstiller: Terje Larsen Linjenummer: 198 Forvaltningen av våre lagerressurser må legges i et langsiktig tidsperspektiv, så vi ikke forbruker naturkapitalen på bekostning av våre barn. Det gjelder særlig olje- og gassvirksomheten. SV vil trappe ned tildelingen av nye letekonsesjoner, både av miljøhensyn og hensynet til en mer langsiktig uttapping av våre siste olje- og gassressurser. Forslag #16 Forslagstiller: Terje Larsen Grünerløkka Linjenummer: 198 Tillegg: Grunnprinsippet for vår bruk av naturressurser er at vi ikke utarmer naturgrunnlaget på bekostning av framtidige generasjoner. Forslag #17 Forslagstiller: Terje Larsen Grünerløkka Linjenummer: 198 Rettighetene vi har over store havområder gir oss et særlig ansvar for å ta vare på livet i havet. Det er nå truet av overbeskatning, forurensning, oljevirksomhet og uforsvarlig utvikling av havbruksnæringen. SV vil styrke håndhevingen av "førevar"prinsippet for all aktivitet som kan skade det marine livet. SV arbeider for en økologisk forsvarlig oppbygging av alle fiskestammer vi beskatter. Det vil også gi grunnlag for et størst mulig langtidsutbytte av fiskeriene. For å oppnå det trengs en vesentlig tilpasning av fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget, og en overgang til bruk av passive fangstredskap som ikke beskatter småfisk eller ødelegger havbunnen.

Forslag #18 Forslagstiller: Fylkesstyre i Møre og Romsdal SV Linjenummer: 201 Redusert energibruk, blant annet i bygg, er et viktig klimatiltak. Forslag #19 Forslagstiller: Fylkesstyre i Møre og Romsdal SV Linjenummer: 203-206 Gjennom energiøkonomisering og omlegging av energibruken kan vi erstatte fossile brennstoff med fornybar energi, redusere klimagassutslipp og spare naturen for unødvendige inngrep. SV vil arbeide for en nasjonal energiplan. Forslag #20 Forslagstiller: Fylkesstyret i Nord-Trøndelag SV Linjenummer: 203-205 Setningen erstattes med: Gjennom energiøkonomisering kan vi redusere bruk av fossile brennstoff, redusere utslipp av klimagasser og spare naturen for unødvendige inngrep. Forslag #21 Forslagstiller: Terje Larsen Grünerløkka SV Linjenummer: 203-206 Erstatt setning som begynner med "Gjennom..: Gjennom mer effektiv bruk av energitilførslene kan vi dekke våre behov for varme og få utført arbeid. Effektiv bruk demper etterspørselen etter fossile brensler og vi unngår de negative miljøeffektene som utstrakt bruk av natur til nye fornybare energitilførsler vil gi.

Forslag #22 Forslagstiller: Ingvild Bilstad Neraasen Linjenummer: 209-213 Et framtidsretta næringsliv basert på klimavennlig produksjon må erstatte olje- og gassutvinning, og fangst og lagring av CO2 må tas i bruk der fossil energi fremdeles brukes i stor skala. endres til: Et framtidsretta næringsliv basert på klimavennlig produksjon må erstatte olje- og gassutvinning så fort som mulig. Forslag #23 Forslagstiller: Ingvild Bilstad Neraasen Linjenummer: 222 Tillegg, nytt avsnitt: SV ser betydningen av å ha lovgivning som sikrer at vi får på plass miljøvennlige samfunnsløsninger og at de norske klimamålene blir innfridd. Vi vil derfor arbeide for en norsk klimalov. Forslag #24 Forslagstiller: Harald Johansen Linjenummer: 243... hverdagen. SV ønsker å erstatte dengens verneplikt med en ordning hvor alle mennesker i Norge har Miljøverneplikt. Dette Miljøvernet skal i innhold, oppgaver og organisasjon tilpasses virkeligheten i Norge på 2000-tallet.

Forslag #25 Forslagstiller: Fylkesstyret i Nord-Trøndelag SV Linjenummer: 251 En mye sterkere satsing på jernbane må til for å oppnå mer miljøvennlig transport av folk og gods. Forslag #26 Forslagstiller: Andreas C. Halse (Faglig leder i Sosialistisk Ungdom, fylkestingskandidat for Akershus SV), Anne Lise Fredlund (Faglig leder Oppland SV), Ommund Stokka (Rogaland SV) Linjenummer: 264 Nytt avsnitt: Norge har en industri som er verdensledende når det kommer til teknologi og miljøstandarder. For å sikre velferd også etter oljealderen, og for å kunne løse morgendagens miljøutfordringer, er det viktig at vi tar vare på og videreutvikler norsk industri. Derfor støtter SV opp om en aktiv industripolitikk hvor staten bruker sitt eierskap til å sikre investeringer i Norge. SV ønsker å føre energisektoren tilbake til det offentlige og utøve politisk kontroll over strømprisene for å sikre gode og langsiktige rammevilkår for næringslivet. Forslag #27 Forslagstiller: Alexander Harang Linjenummer: 278 etter punktum: Av samme grunn må det militærindustrielle komplekset nedbygges, krigsprofitterende industri motarbeides og subsiering av våpeneksporten avsluttes.

Forslag #28 Forslagstiller: Elisabeth Reehorst Linjenummer: 281-284 setningen strykes Forslag #29 Forslagstiller: Elisabeth Reehorst Linjenummer: 291 endres til: Næringslivet skal i størst mulig grad tilby faste stillinger med et godt lønnsnivå og best mulig arbeidsmiljø. Forslag #30 Forslagstiller: Fylkesstyre i Møre og Romsdal SV Linjenummer: 301 For å sikre lokal verdiskaping vil SV innføre en lokal ressursskatt på næringer som havbruk og vindkraft. Forslag #31 Forslagstiller: Kim Runar Gjeldstenli, Torgeir Salih Holgersen, Marielle Leraand Linjenummer: 306-312 Retten til mat er den mest fundamentale rettigheten menneskene har behov for og samtidig en av de mest neglisjerte. Vi lever i en verden der det allerede produseres nok mat til at alle kan spise seg mette, men der rundt en milliard mennesker går sultne til sengs. Dette vil SV gjøre noe med. Hvert land har rett og plikt til å strebe etter å produsere nok mat av ernæringsmessig god kvalitet til å mette egen befolkning, på en miljømessig, bærekraftig måte og deretter eksportere et eventuelt overskudd. Lokal resurssforvaltning og allmenningeretten trues i dag av en frihandels- og

privat eierskapstenking der store selskapers rett til frihandel går foran hensyn til miljø, arbeidsplasser, rettferdig resursfordeling, nasjonal og lokal styringsrett. Det er særlig gjennom forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon at denne agendaen presses fram. Dette er en hovedårsak til at SV ønsker å legge ned WTO. Reglene for handel med landbruksvarer må i stedet inn under FNs organsisasjon for mat og landbruk, FAO. SV vil i alle fora kjempe for stopp i alle eksportsubsidier og støtter retten til å bygge importvern for å beskytte egen matproduksjon. For å bevare naturmangfoldet i kulturlandskapet og stanse utviklinga mot at stadig mer av kjøttproduksjonen baseres på importert kraftfôr, vil SV arbeide for å øke tilskuddene til dyrka jord og beitemark. Driveplikta må også håndheves strengt. Den økende kjøttproduksjonen i verden legger beslag på altfor mye av verdens matressurser. Kjøttforbruket kan og bør reduseres gjennom en kombinasjon av ulike tiltak, blant annet med momsfritak på vegetariske matvarer og økt tilgjengelighet av vegetarisk mat. Det må også gjennomføres offentlige holdningskampanjer og andre tiltak for å hindre at forbrukerne kaster så mye mat som tilfellet er i dag. Samtidig må det legges bedre til rette gjennom blant annet tilskuddsordninger for å sikre at avfall fra næringsmiddelindustrien, matvarebutikker og storkjøkken i størst mulig grad benyttes som dyrefôr eller komposteres til gjødsel. SV ønsker å arbeide for å legge om større deler av den norske matproduksjonen til økologisk drift. SV vil også skjerpe kravene til dyrevelferd og miljø i det konvensjonelle jordbruket. Pelsdyrhold er en virksomhet som verken kan forsvares i et globalt ressursperspektiv eller ut fra dyrevernhensyn og bør avvikles. Norge har ansvaret for store havområder med rike fiskeriressurser som må forvaltes bærekraftig med tanke på den globale matvaresituasjonen, arbeidsplasser og bosettingsmønsteret langs kysten i dag og for framtidige generasjoner, og opprettholdelse av naturmangfoldet i havet og langs kysten. Dagens kvotesystem premierer store og kapitalsterke rederier som kan kjøpe omsettelige kvoter fra små og mellomstore fiskebåteiere. Enda verre er det internasjonalt hvor norske fiskerredere har vært med på å tømme havet gjennom overfiske med store båter i direkte konkurranse med lokale fiskere som har hatt dårlig beskytelse fra sine myndigheter. Veien fremover er en overgang til gratis ikke-omsettelige kvoter. Dette vil gi et bedre insentiv til mindre lokale aktører til å holde på fisket og vil senke hindrene for fiskere til å starte for seg selv. Offentlighet rundt beslutningsprosesser er i seg selv en viktig verdi i et fungerende demokrati. SV ønsker større åpenhet rundt innsyn i protokoller og referater for hvordan kvotesystemet fastsettes i Norge og i andre kystland.

SV ønsker å satse på line- og garnfiske som lønnsomme og driveverdige høstingsmetoder med kvoter som fastsettes etter hvilke mengder som det er forsvarlig å hente. Bunntråling er svært skadelig for økosystemet på havbunnen og må forbys. Oppdrett av laks og annen rovfisk har blitt en stor eksportnæring i Norge de siste tiårene, men i et globalt ressursperspektiv er denne næringa ikke bærekraftig i det omfanget den drives i dag. Det kreves mellom 3 til 5,5 kg. villfisk for å produsere 1 kg. oppdrettsfisk. Lakseoppdretten bruker i dag over halvparten av verdens totale produksjon av fiskeolje, og halvparten av fiskeressursene som brukes til fôr for oppdrettslaksen kunne vært mat for mennesker. Samtidig er store deler av fiskeforet vegetabilsk, og i hovedsak hentet fra matplanter som mais. Oppdrett av laks bidrar derfor ikke til å øke tilgjengeligheten av mat for verdens befolkning, men til å redusere den. Samtidig fører måten lakseoppdretten drives på i Norge og andre land til at kystens økosystemer forurenses og til sammenbrudd i lokale fiskebestander, blant annet for villaksen i Norge. SV vil derfor stanse all videre vekst i oppdrettsnæringa i Norge og stille krav om omlegging til fullrensing og lukka anlegg for alle eksisterende oppdrettsanlegg i Norge og tilsvarende for alle norskeide oppdrettsanlegg i utlandet. I mange land blir de som kjemper for rettighetene til småbønder, landarbeidere, fiskere og arbeidere i landbruks- og fiskeriindustrien forfulgt av næringslivet og myndighetene. Internasjonalt vil SV kjempe mot dette ved å jobbe for etiske og miljømessig forsvarlige standarder i internasjonale mellomstatlige organer for å sikre gode arbeidsvilkår for bønder, landarbeidere og fiskere og arbeidere. I Norge vil SV kjempe for at de som arbeider i matproduksjonen skal ha rett til inntekt for et årsverk som ikke er lavere enn i resten av arbeidslivet. Også utenlandske sesongarbeidere har rett til anstendige lønns-, bo og arbeidsforhold. I kampen for å nå disse målene ønsker SV å samarbeide nært med bondeorganisasjonene, fiskerne, samvirkebevegelsen, miljøbevegelsen, bistandsorganisasjoner og fagorganisasjoner. Forslag #32 Forslagstiller: Kim Runar Gjelstenli Linjenummer: 306-312 Linje 306-312 erstattes med et eget kapittel om landbruk, fiskeri og havbruk: Retten til mat er den mest fundamentale rettigheten menneskene har behov for og samtidig en av de mest neglisjerte. Vi lever i en verden der det allerede produseres

nok mat til at alle kan spise seg mette, men der rundt en milliard mennesker går sultne til sengs. Dette vil SV gjøre noe med. Hvert land har rett og plikt til å strebe etter å produsere nok mat av ernæringsmessig god kvalitet til å mette egen befolkning, på en miljømessig bærekraftig måte og deretter eksportere et eventuelt overskudd. SV ønsker å samarbeide nært med bondeorganisasjonene, fiskerne, samvirkebevegelsen, miljøbevegelsen, bistands-organisasjoner og fagorganisasjoner for å utvikle denne politikken, samt å sikre at et årsverk i landbruket ikke forblir belønnet dårligere enn et årsverk i resten av arbeidslivet. SV krever stopp i alle eksportsubsidier og støtter retten til å bygge importvern for å beskytte egen matproduksjon. Vi ser med bekymring på utviklinga der en stadig økende del av kjøttproduksjonen blir basert på importert kraftfôr i stedet for lokale beiteressurser. SV vil arbeide for å øke tilskuddene til dyrka jord og beitemark, spesielt i de delene av landet med som har opplevd størst brakklegging de seinere åra. Driveplikta må håndheves strengt. 40 prosent av de truede artene i Norge befinner seg i kulturlandskap. Mange av disse artene er truet av ikke-bruk. For å verne om disse artene må støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel styrkes kraftig i årene framover. Vi må sikre utenlandske sesongarbeideres rettigheter til anstendige lønns-, bo og arbeidsforhold. SV vil fjerne bunnfradraget som er belastende på små bruk. Det må sikres at små bruk ikke blir diskriminert når det gjelder tildeling av midler fra offentlige organisasjoner som Innovasjon Norge. Matproduksjon kan gå i to retninger: En kvantitativ forbedring og en kvalitativ forbedring. Den kvantitative forbedringa skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Derfor må vi ta en grundig gjennomgang av hvilke stoffer som tilføres gjennom foring og medisinering. Dersom det lokale næringslivet blir stimulert til det, kan lokale spesialiteter på matfronten bli ei ny vekstnæring som kan sette norske utkantregioner på kartet. SV ønsker å arbeide for å legge om større deler av den norske matproduksjonen til økologisk drift og se på mulighetene for skrittvise skjerpelser i kravene til miljøhensyn og dyrevelferd. Særlig bør kravene til konvensjonelt hold av svin og fjørfe samt havbruk skjerpes. I den grad dette vil medføre urimelige omleggingsutgifter for bøndene og oppdretterne må staten være villig til å subsidiere en omlegging til mer dyrevennlig drift. Det bør oppmuntres til å danne flere mobile, omreisende slakterier som slakter dyrene hjemme på gården og dermed fjerner behovet for stressende dyretransport. SV vil fjerne all statlig støtte til pelsdyroppdrett i Norge. Den økende kjøttproduksjonen i verden legger beslag på altfor mye av verdens matressurser. De offentlige kantinene må gå i bresjen for å servere økologisk, kortreist og vegetarisk mat. Staten bør fjerne momsen på frukt og grønnsaker. Det må innføres holdningskampanjer retta mot forbrukerne for å kaste mindre mat. Det må legges til rette for at avfall fra næringsmiddelindustrien, matvarebutikker og

storkjøkken i størst mulig grad benyttes som dyrefôr eller komposteres til gjødsel. SV er skeptisk til de siste årenes utvikling i WTO etter Doha- erkleringen av 2001, der lokal resursforvaltning og allmenningeretten blir truet av en frihandels- og privat eierskapstenking der store selskapers rett til frihandel går foran hensyn til miljø, arbeidsplasser, rettferdig resursfordeling, nasjonal og lokal styringsrett. Rettigheter som har blitt brukt for å garantere matvaresikkerhet og bærekraftig resursforvaltning for landets egen befolkning. Reglene for handel med landbruksvarer må derfor ut av WTO-avtalen og i stedet inn under FNs organsisasjon for mat og landbruk, FAO. Fiskeri og oppdrett er landets nest største eksportnæring. Derfor er det viktig å forvalte havet fornuftig med tanke på arbeidsplasser og bosettingsmønsteret langs kysten i dag og for framtidige generasjoner. Det er viktig å bevare bosetingsmønsteret for folk, mangfoldet i havet og sjøfuglbestanden. Fiskeri- og næringer som har ei god framtid framfor seg dersom vi klarer å forvalte havet langsiktig. Vi må stimulere til bærekraftig aktivitet og sysselsetting som ikke står i strid med miljøet. 2,6% av verdens arbeidsaktive befolkning jobber med fiskeri og havbruk. 45% av all fisk som kommer fra havet havner i dag på det internasjonale markedet ved at den krysser ei statsgrense etter å ha havnet på land. Livet i havet kjenner ikke nasjonale grenser, og fiskerimarkedet på land er internasjonalt. Derfor må vi tenke på kloden som et felles økologisk samspill der vi mennesker er en naturlig del. Global økologi og internasjonal solidaritet er viktige komponenter for en framtidsretta og bærekraftig matpolitikk. Dagens kvotesystem premierer store og kapitalsterke rederier som kan kjøpe omsettelige kvoter fra små og mellomstore fiskebåteiere. Veien fremover er en overgang til gratis ikke-omsettelige kvoter. Dette vil gi et bedre insentiv til mindre lokale aktører til å holde på fisket og vil senke hindrene for fiskere til å starte for seg selv.offentlighet rundt beslutningsprosesser er i seg selv en viktig verdi i et fungerende demokrati. SV ønsker større åpenhet rundt innsyn i protokoller og referater for hvordan kvotesystemet fastsettes i Norge og i andre kystland. Det er viktig å ha effektive kontrollorganismer og våkne aktører i bransjene og en miljøbevegelse som kan si ifra dersom bransjen eller kontrollorganene svikter i sitt samfunnsansvar. SV vil jobbe for etiske og miljømessig forsvarlige standarder i internasjonale mellomstatlige organer for å sikre gode arbeidsvilkår for bønder, landarbeidere og fiskere. Retten til medbestemmelse og faglig arbeid i disse næringene er en ukrenkelig rettighet. Forfølgelse begått av myndigheter eller næringslivet uten at de forfulgte får beskyttelse fra sine myndigheter er overgrep mot demokratiet og retten til eget liv. SV ønsker å satse på line- og garnfiske som lønnsomme og driveverdige

høstingsmetoder med kvoter som fastsettes etter hvilke mengder som det er forsvarlig å hente. Bunntråling er svært skadelig siden trålen som dras langs bunnen fører til stor skade på korallrev og tangvekster. Den feier også med seg så mye fisk av alle slag. Den tar også med seg mindre fisk som burde bli høstet på et seinere tidspunkt. Dessuten virvles det opp betydelige mengder sand som dreper mange organismer lengre nede på næringskjeden. Derfor ønsker SV å forby produksjon og import av bunntrålere og ønsker å modernisere de eksisterende bunntrålerne til linebåter, garnbåter eller moderne pelagiske trålere kan skille ut mindre fisk og som ikke rører havbunnen. Tråling etter sjøkreps er enda mindre effektivt enn tråling etter fisk og må erstattes av bærekraftige måter å høste kreps på, som teiner og garn. Dersom dagens matforbruk opprettholdes de neste 20 årene må man øke jordens samlende matvareproduksjon med 75%. Store deler av det maretime proteinet som går med i havbruksnæringa kommer fra villfiskens beitemarker og havfiskeriene. Her har naturen satt begrensninger. For første gang i menneskehetens historie har opplevd at produksjonen fra nautrens side har stagnert eller er på tilbakegang på globalt nivå. Siden 1989 har fangsten stabilisert seg på mellom 80-90 millioner tonn på verdensbasis. Det har siden 70-tallet vært problemer med overfiske i mange havområder. Norske bedrifter har vært med på å tømme havet gjennom overfiske med store båter i direkte konkurranse med lokale fiskere som har hatt dårlig beskytelse fra sine myndigheter. 27% av verdenshavets fiskebestander er overfisket og 47% er fullt utnyttet. Dette krever at vi må rasjonalisere matvareproduksjonen og se på hvor mye resurser som trengs for naturen og havbruksnæringen for å produsere matfisk. Dette krever et internasjonalt samarbeid der vi må ta et økologisk og solidarisk ansvar for en global forvaltning av havet og dets resurser. SV ønsker en kraftig styrking av den globale reguleringa av maritime resurser. 30% av all matfisk som produseres kommer fra oppdrettsanlegg. Av dette kommer 17,5 millioner tonn fra planteetende- og 2,1 tonn fra kjøttetende fiskearter. Førstnevnte har blitt oppdrettet i flere tusen år og lever hovedsakelig av avfall fra landbruk og spillvann fra slike oppdrettsanlegg brukes ofte til irrigasjon og gjødning. Sistnevnte, som produseres mest av i Norge, er avhengig av fiskemel og fiskeolje i foret. Ca. halvparten av fisken som fanges for å bli dyrefor er vanlig matfisk i Norge. Det kreves mellom 3 til 5,5 kg. villfisk for å produsere 1 kg. oppdrettsfisk. Store deler av fiskeforet (opptil 2/3) er vegetabilsk. Vegetabilsk for hindrer fiskens produksjon av omega3 fettsyrer og en overstimulans av produksjon av omega6, en uheldig kombinasjon for oss som konsumenter med tanke på dagens norske kosthold. SV ønsker å sette en midlertidig stopp i utvidelsen av omfanget i oppdrett da det i de siste årene har kommet klare signaler fra vitenskaplig hold på at oppdrettsnæringa beveger seg på ytterkanten av hva som er forsvarlig med hensyn til dagens råstofftilgang, teknologi og investeringsevne og -vilje. Utvidelse av