TRONDHEIM SYMFONIORKESTER SESONGSTART: URBAŃSKI MED BEETHOVEN OLAVSHALLEN TORSDAG 1. SEPTEMBER 2016 KL. 19.30 DIRIGENT SOLIST KONSERTMESTER KRZYSZTOF URBAŃSKI NAREH ARGHAMANYAN, KLAVER ANNA GEBERT
PROGRAM Edvard Grieg Peer Gynt Suite nr. 1 (1843 1907) Morgenstemning Åses død Anitras dans I Dovregubbens hall Béla Bartók Klaverkonsert nr. 3, Ess-dur (1945) (1881 1945) Allegretto Adagio religioso Allegro vivace PAUSE L.v. Beethoven Symfoni nr. 7, A-dur, op 92 (1770 1827) Poco sostenuto. Vivace Allegretto Presto. Assai meno presto Allegro con brio GRIEG Grieg innrømmet at det var økonomiske grunner til at han takket ja da Henrik Ibsen selv i 1874 anmodet ham om å skrive musikk til Peer Gynt fra 1867, som i en forkortet utgave skulle settes opp på Christiania Theater. Grieg var ikke begeistret for oppgaven da han ikke fant seg vel til rette i den musikkdramatiske formen, og hadde mange tunge stunder. Et år etter Ibsens henvendelse karakteriserte han skuespillet som «et forferdelig umedgjørlig emne». Like fullt omfatter denne scenemusikken hans mest inspirerte komposisjoner. Urpremieren på Peer Gynt i februar 1876 ble en stor suksess. Griegs musikk, som har sin del av æren for dramaets store utbredelse i årene som fulgte, vant straks gjenklang på egen hånd. Da Griegs forlegger i Leipzig ville utgi de 23 orkesternumrene komplett, sa komponisten at han heller ville lage et spesielt arrangement til konsertbruk. Slik ble Peer Gynt-suitene til, den første i 1888 og den neste i 1893. Den vakre Morgenstemning hever seg over tid og sted, og kan like godt være en norsk solrenning som skuespillets morgen ved den afrikanske kyst. I scenen der Peer besøker sin dødssyke mor Åse valgte han en skarp kontrast. I stedet
for å karakterisere hans lystige innfall og skrøner, tegner musikken et bilde av døden. Den lyriske Anitras dans hentet fra Peers eksotiske utflukt til Arabia der han opplever magedans, karakteriserte Grieg overfor kapellmester Johan Hennum som en «bløt, liten dans som jeg vil skal klinge riktig fint og vakkert. Om De vil behandle den pent». I det velkjente Dovregubbens hall fra andre akt blir Peer både pint og hånt av trollene i fjellet. Og Griegs ord igjen: «Så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall som jeg ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og segselvgodhet.» Med sin bevisst monotone oppbygging til et tordnende klimaks synes den å foregripe Ravels Bolero et halvt århundre senere. BARTÓK En septemberdag i 1945 besøkte den ungarske emigranten Tibor Serly sin landsmann og lærer, Béla Bartók i New York. Denne siste kvelden satt de sammen og arbeidet med de avsluttende taktene i et nytt verk, klaverkonsert nr. 3 som Bartók skrev til sin kone Ditta Pásztory, som var pianist. Hustruen var for spinkel til å klare de store kravene som hans to foregående klaverkonserter stilte (i den andre prøver han ut pianoet som slagverksinstrument). Planen var derfor å overraske henne med et verk hun kunne opptre med selv, og som kunne være en pen liten inntektskilde for henne. Dagen etter ble Bartók kjørt til sykehuset, der han døde bare få dager senere. Hans kreftsykdom, leukemien, hadde tvunget ham i kne. Det er lett å forestille seg at den syke komponisten så evigheten i øynene da han skrev musikken, men slik var det nok ikke. For Bartóks klaverkonsert nr. 3 er både elegant og optimistisk, ja, uten spor av dødsangst eller noe musikalsk testamente. Her er det lite av den radikale og eksperimentelle Bartók. Det er ikke mange skjeve og krasse akkorder i hans tredje klaverkonsert. Men han har ikke droppet forbindelsen til den kjære ungarske folkemusikken, som ble en drivkraft som satte sitt fingeravtrykk i alle hans verker. I den tredje klaverkonserten smelter folkemusikken sammen med den klassiske tradisjonen på en ny måte. Grieg har vært en inspirasjonskilde, og også den klare Mozart er blant ingrediensene i Bartóks flotte musikkmikstur. I midten av konserten står en helt eksepsjonell sats. Den innledes med noe som høres ut som en salme, høytidelig spilt av pianisten. For første gang bruker han tittelen religioso i et stykke musikk. Det er da ikke så farlig, tenker du? Nei, men for en ikke-troende modernist som Bartók, var det store ord. Det var anledninger nok for komponisten til å tenke i religiøse baner når han skrev verket. Verdenskrigen var nettopp slutt, og tanker om å vende tilbake til Ungarn meldte seg. Han trodde også at han var over sykdommens verste utslag. Det var altså plass til en sats som en takk for livet. Det manglet å skrive inn 17 takter i partituret da Tibor Serly banket på døren. De fullførte Serly, slik han også fullførte Bartóks Bratsjkonsert.
BEETHOVEN Symfoni nr. 7 er et fabelaktig stykke musikk. Den er skrevet i 1809 da Napoleon falt, og freden undertegnet. Den første offentlige fremføring fant sted i Wien 8. desember 1812 på en veldedighetskonsert for soldater som var blitt såret i kampene mot Napoleons tropper. Komponisten Louis Spohr, som så Beethoven dirigere for første gang, har i sine memoarer skrevet hvilket merkelig inntrykk han gjorde: «Han benyttet de mest eiendommelige kroppsbevegelser, veivet med armene i fortissimo og ved pianoangivelsene bøyde han seg lenger og lenger ned jo svakere det skulle være. Ved crescendo reiste han seg gradvis opp for ved forte å strekke seg i hele sin lengde». Skissebøker røper at da Beethoven skrev sine tre strykekvartetter, Rasumovskij op.59, noterte han ideer som fant veien til syvende symfoniens allegretto. På premieren måtte denne satsen gjentas etter at applausen «steg til ekstatiske høyder». Beethoven satte selv sin syvende symfoni meget høyt, og omtaler den i flere brev, bl.a. til sin agent Johann Peter Salomon i London, som «et av mine beste verk». Det finnes en kraft og vitalitet i den syvende som gjør verket så umiddelbart fengslende. I hver av de fire satsene benytter Beethoven én enkelt rytmisk figur, som han bygger opp med voldsom kraft. Publikum har til alle tider tolket alt mulig inn i denne livsglade musikken. Var Beethoven beruset, er det et drikkelag, et karneval, et bondebryllup? Uansett er det dansen og leken med alle sine rytmiske betoninger som vektlegges. Andre igjen ser på symfonien som et filosofisk skrift der Beethoven har villet skildre tidsånden i det kaotiske og krigsrammede Europa. I det wagnerske hjem danset de til symfonien akkompagnert av svigerfar Liszt, som, nær sagt selvfølgelig, hadde arrangert en versjon for klaver. Etter den langsomme innledningen, som er en slags prolog, setter treblåserne inn med et av symfonilitteraturens mest betagende temaer, som tas opp av hele orkesteret. Fri og uavhengig av alle konvensjoner slipper Beethoven løs hele sitt eruptive temperament og ubendige vitalitet. Andre sats har karakter av en sørgemarsj, men i musikkens fremadskridende variasjoner fornemmer man oppbyggingen av en ny kraft, og ikke en begravelse av de døde. De to siste satsene forsøker å overgå hverandre i livsglede og overstadighet. Finalen er robust inntil håndgripelighet der den stormer frem og kulminerer etter voldsomme energiutladninger i et forte fortissimo. Få steder finner vi maken til livsutfoldelse og dionysisk glede som i denne symfonien. Myten om den innesluttede Beethoven er et godt stykke unna her. Thomas Ramstad
NESTE KONSERTER OLAVSHALLEN TORSDAG 8. OG FREDAG 9. SEPTEMBER KL. 19.30 URBAŃSKI MED BRAHMS Dirigent Krzysztof Urbański Solist Yi-Jia Susanne Hou, fiolin Beethoven Fiolinkonsert Brahms Symfoni nr. 2 OLAVSHALLEN TORSDAG 22. SEPTEMBER KL. 19.30 TRULS MØRK SPILLER SCHUMANN Dirigent Solist Han-Na chang Truls Mørk Rossini Willhelm Tell, ouverture Schumann Cellokonsert Prokofjev Symfoni nr. 6 Mat & Musikk Mat & Musikk To Rom og kjøkken kl. 17.00 GJØR KONSERTEN TIL EN HELAFTENS OPPLEVELSE Vi møtes på restuaranten TO ROM OG KJØKKEN kl. 17.00 til en herlig middag og tilhørende drikke. Vi byr også på en liten introduksjon til konserten, før vi spaserer til Olavshallen for en førsteklasses musikkopplevelse med TSO. Mat & Musikk PRIS: Meny (inkl. 2 enheter og kaffe)+ konsert: 730 kr + avg. Dersom du allerede har billett til konserten, kan du kjøpe restaurantpakken til 570 kr + avg. Fås kjøpt i Olavshallens billettluke.
KRZYSZTOF URBAŃSKI «Jeg håper å utvide mine egne og orkesterets musikalske horisonter, og å skape uforglemmelige opplevelser med hver eneste fremføring», sa Krzysztof Urbański da han tiltrådte som sjefsdirigent for TSO i 2010. Vi gleder oss over den kunstneriske utviklingen som Urbanski har igangsatt og utviklet til det beste for orkesteret. Sesongen 2016/17 er hans siste. I de seks sesongene han har ledet TSO, har han introdusert oss for solister i verdensklasse, for spennende polsk musikk, vist seg som en god fortolker av de store klassikerne, og som en dirigent som både beriker, begeistrer og beveger et stort publikum. «That he is no mere flashy wunderkind of the baton was shown by the freshly invigorated playing he drew from the CSO his keen musical instincts and vigorous way of translating his ideas into orchestral sound that has both shape and meaning» Chicago Tribune Urbański er i sin femte sesong som musikalsk leder for Indianapolis Symphony Orchestra og han holder posten som første gjestedirigent i NDR Elbphilharmonie Orchester i Hamburg. I de årene han har vært TSOs sjefdirigent har Urbańskis internasjonale karriere tatt av. Han har debutert med Berliner Philharmoniker, Münchener Philharmoniker og Chicago Symphony, og i desember 2014 steppet han inn for dirigent Christoph von Dohnany med New York Philharmonic. Urbański har gjestet London Symphony Orchestra og Philharmonia Orchestra, Münchner Philharmoniker, Orquesta y Coro Nacionales de España, Rotterdam Philharmonic, Toronto Symphony, Finsk Radios Symfoniorkester, Sveriges Radios Symfoniorkester, Oslofilharmonien, Det franske radioorkesteret, Nederlands radioorkester og Tonhalle-Orchester Zürich. I USA har Urbański dirigert Cleveland Orchestra, Los Angeles Philharmonic, Pittsburgh Symphony, San Francisco Symphony og Washington National Orchestra. Han ble tildelt Leonard Bernstein Award for 2015. Det ble toppnotering i CD-revyen i Svensk P2 tidligere i år for hans innspilling av Witold Lutoslawskis orkesterverker med Nordtysk Radios Symfoniorkester (NDR).
NAREH ARGHAMANYAN «Elegance, humour, deliciously burbling trills and fiery imagination. This introduced me to a major, major, major talent. Pianists don t come any better than Nareh Arghamanyan. Another potential superstar has arrived!» Arghamanyan er født i Armenia i 1989, og er en av sin generasjons fineste pianister. Hun har fått mye oppmerksomhet etter at hun vant Montreal International Music Competition i 2008. Hun hadde sin USA-debut i New York i 2010 og i San Francisco Performances i «Young Master Series» i 2011. I årene som fulgte har hun spilt med en rekke amerikanske orkestre. Arghamanyan har vært solist med Moskva Kammerorkester, Wien Symfoniorkester, Vancouver Symfoniorkester og medvirket ved Portland International Piano Series, Singapore International Piano Festival, Marlboro Festival og Tanglewood music festival. Hennes diskografi inneholder Franz Liszts to klaverkonserter, hans store b-mollsonate samt sonater av Rachmaninov. Nareh Arghamanyan startet sine studier i ung alder i Jerevan. I 2004 ble hun tatt opp som student ved Musikkuniversitetet i Wien som den hittil yngste, og mottok stipend fra Herbert von Karajan Foundation. Musical America and American Record Guide Samarbeidspartnere
Malt av Håkon Bleken trondheim symfoniorkester & oper a DIDO & AENEAS oper a i tre akter av henry purcell RINGVE MUSIKKMUSEUM TORSDAG 15. OG FREDAG 16. SEPTEMBER KL. 19.00 LØRDAG 17. SEPTEMBER KL. 18.00 Musikalsk leder: Andrea Marchiol Regi, scenografi, kostyme: Zuzana Gilhuus Dido: Ann-Beth Solvang Aeneas: Mads Wighus Belinda: Vibeke Kristensen Sorceress: Maija Skille Trondheim Vokalensemble Musikere fra TSO Tidlig Basert på regi av Randi Stene BILLETTSALG: Olavshallens billettluke ticketmaster.no tso.no F.o.m. 15. september kl. 14.00 selges billetter kun g jennom Ring ve Musikkmuseum, tlf. 73 87 02 80