Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning



Like dokumenter
Norsk laboratoriekodeverk

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

C Erfaringer med innføring av ny norsk laboratoriestandard i primærhelsetjenesten

INNHOLD 2 1. INNLEDNING 3 2. OM FINANSIERING AV POLIKLINISKE LABORATORIEANALYSER 3 3. OMFANG AV ORDNINGEN 4 4. MOTTAKER AV REFUSJONEN 5

INNHOLD 2 1. INNLEDNING 3 2. OM FINANSIERING AV POLIKLINISKE LABORATORIEANALYSER 3 3. OMFANG AV ORDNINGEN 4 4. MOTTAKER AV REFUSJONEN 4

Hvordan få en enhetlig bruk av laboratoriekodeverk i Norge?

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Mandat for faglige referansegrupper og fagråd for de seks laboratoriefagområdene som omfattes av Norsk laboratoriekodeverk

Regler for fremsettelse av refusjonskrav for polikliniske laboratorieanalyser 2019 statlige helseinstitusjoner

E-helse i et norsk perspektiv

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

Norsk laboratoriekodeverk i medisinsk immunologi

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Én innbygger én journal

Nytt Lab-system i SØ Elektroniske rekvirering og svar

Orienteringsmøte til leverandører

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

EPJ-løftet. Presentasjon av prosjekt B, C og E v/egil Johannesen

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Norsk laboratoriekodeverk. Veileder

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Hvordan lykkes med Èn innbygger èn journal? ehelse 2019 Rune Simensen Direktør teknologi og e-helse

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Trygge digitale tjenester

A. Takster for private medisinske laboratorievirksomheter. Alminnelige undersøkelser

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

Status for noen av «våre» prosjekter

NKK INFORMERER Nr Oktober 2016

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Programmandat. Regional klinisk løsning

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl

IT og helse det går fremover

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Nasjonal e-helsestrategi

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10.

15. januar Christine Bergland

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Etablering av nasjonal kjernejournal

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

1"I Helsedirektoratet

Norsk laboratoriekodeverk. Veileder

Én innbygger én journal» og status for e-helse

- Hva hører inn under begrepet Grunndata, og hvilken rolle har Grunndata i denne sammenhengen

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Én innbygger én journal, hva skjer for legevakt? Status og utvikling innen e-helse

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Endrede rutiner for testing av gravide

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Erfaringer med elektronisk rekvirering fra primærhelsetjenesten

HOVEDINSTRUKS FOR Direktoratet for e-helse

Velkommen til Novembermøte 2014

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

Standardisering, utfordrende og nødvendig

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

Helsepoli(sk seminar om IKT

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Elektronisk pasientjournal - Hvor står vi og hvor går vi?

2016/18. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege

STRATEGI Fremragende behandling

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Formidling av pasientinformasjon, samhandling og sammenhengende pasientforløp. Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingskonferanse Førde

EPJ Løftet - Nidaroskongressen 2015

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept Bjørn Inge Larsen 1

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Svarrapportering av medisinske tjenester: Medisinsk biokjemi

Prosjekt IKT strategi HMN. Styremøte Helse Midt-Norge

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren - hvorfor?

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

KITH og Helsedirektoratet

Bioingeniører inn i fremtiden

«Én innbygger en journal»

Rekvirering av medisinske tjenester: Laboratoriemedisin v1.5

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

Standardisering hvorfor, hva, hvordan?

Kjernejournal. Ambulanseforum , Rune Røren

Transkript:

Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning

Formålet med Norsk laboratoriekodeverk Understøtte overordnede mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, definert i Meld. St. 9 (2012-2013) Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Herunder tilgang til prøvesvar i f.eks. Kjernejournal Behov for entydig terminologi Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester 2

Bruksområde Kodeverket benyttes til entydig identifikasjon av analyser og undersøkelser som utføres ved laboratoriene Én kode, ett norsk bruksnavn, en definisjon av analysen gir bedre pasientsikkerhet og oversikt over prøvesvar 3

NLK er et felles kodeverk for 6 laboratoriespesialiteter Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Klinisk farmakologi Medisinsk genetikk Patologi 4

Om norsk laboratorievirksomhet Offentlige og private laboratorier utfører analyser/ undersøkelser rekvirert fra primær- og spesialist-helsetjenesten. Laboratorieanalyser gjøres også i primærhelsetjenesten, - på fastlegekontoret, sykehjemmet eller helsestasjonen I dag finnes lokale analyse/undersøkelsesregistre som i liten grad samsvarer med hverandre. Identifikasjonskoden, navn, beskrivelser, metode o.a. er ulikt definert i de forskjellige IKT-systemene. Som eksempel kan hvite blodlegemer hete: Hvite, Leukocytter, Leucocytter, Leuk eller Leu. Hemoglobin kan angis som Hb, Hgb, blodprosent osv. 5

6 Brukere av laboratorier Interne Customer EPJ rekvirenter Interne Rekvirenter Blodbanksystem Primær helsetjenesten Andre sykehus Private Spesialister Telepatologistasjon Rekvirering og svar Rekvirering og svar Innmelding/Prøvemottak FAGSYSTEMER Med. biokjemi Farmakologi Immunologi Mikrobiologi Patologi Med. genetikk Andre systemer ANP Analytisk Plattform med analysering, kvalitetskontroll og kommunikasjon INSTRUMENTER Felles nasjonalt laboratoriekodeverk 6

Oppbygning av NPU- og NOR-koder (1 av 2) Hver analyse/undersøkelse har en unik kode. Analysene/undersøkelsene er definert gjennom hva som er system, komponent, egenskapsart og enhet. System angir hvilken del av pasienten (eller omgivelsene, som f.eks. luft) som er analysert Komponent angir hva som analyseres Egenskapsarten angir hvilken egenskap det som analyseres har Enheten angir resultatets måleenhet 7

Oppbygning av NPU- og NOR-koder (2 av2) Eksempler for koder med systemene spinalvæske, plasma, urin, blod, fæces og uspesifisert system er angitt under: Kode Norsk bruksnavn System Egenskapsart Enhet NPU12323 Sp-Borrelia burgdorferi IgG Spinalvæske rel.stoffk. =? NPU16132 P-HIV-1 RNA kvantitering Plasma antallk. 10E3/L NPU03958 U-Protein Urin massek. =? g/l NPU02699 B-Kvikksølv Blod stoffk. =? nmol/l NPU01393 F-Blod Fæces arb.innh.(proc.) =? NPU10289 Us-Kalsium Syst. Stoffk. =? mmol/l 8

Gevinstområder Økt kvalitet Standardisering av norsk laboratoriekodeverk Bedre meldingsutveksling Vekk fra papir Bedre pasientsikkerhet Bedre kommunikasjon God gjensidig og entydig analyseforståelse Laboratoriekodeverk som «ferskvare» Bedre teknisk løsning Sikker og forutsigbar teknisk forvaltning Effektiv adgang til dataene i henhold til behov Tilstrekkelig oppgraderingsfrekvens Bedre tilgang for nedlastning Oppdaterte og pålitelige data Løsningen vil ha versjonering, logg, tilgangsstyring 9

Plan for utbredelse av NLK 2015-2017 Vår 2015 Høst 2015 2016 2017 Prosjektarbeid Internasjonalt samarbeid Nasjonal forvaltningsenhet Funksjonell teknisk løsning EPJ-løftet (delprosjekt synonymordliste) Helsesektoren Strategi Spesialisthelsetjenesten for standardisering innen e-helse Primærhelsetjenesten: Allmennlegene Primærhelsetjenesten: Pleie og omsorg IKT-systemer (EPJ, pleie og omsorg, lab-fagsystemer) Løpende drift og forvaltning Internasjonalt samarbeid Faglige referansegrupper 10