Årsmelding
Innhold Innhold Styret ansatte kontrollutvalget... 4 Styrets beretning... 5 Resultatregnskap... 8 Balanse... 9 Noter til regnskapet... 10 Revisjonsberetning... 13 Frøverksdrift... 14 Forvaltningsoppgaver... 21 Foredlingsprosjektet ved skog og landskap... 28 Miljø-, kompetanse- og kvalitetssikring... 32 Historien til Åsen frøavlsgård i Trøndelag...34 Skogfrøverkets fagtur til Polen... 37 Forsiden: Skogmiljø i Mt. Rainier nasjonalparken i Washington State, USA. I lysninger under gigantene Douglas, Pseudotsuga menziesii, og Vestamerikansk hemlokk, Tsuga heterophylla, vokser «Vine Maple», Acer circinatum som en busk. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Bilde side 2. Anton Øyvindsson i en rotvelte med Kjempetuja, Thuja plicata, i Mt. Rainier nasjonalpark. Foto: Øyvind Meland Edvardsen Baksiden: Ragnar ved avkomforsøk med contortafuru, Pinus contorta (frøplantasjematerialer Braset) i Koppang. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 3
Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Olav Kaveldiget, leder Det norske Skogselskap Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Knut Ivar Løken Fylkesmannen i Vestfold Landbruks- og matdepartementet Benthe Lørenskiold Norskog Det norske Skogselskap Bjørn Hageberg Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Jon Olav Brunvatne til 17.06.13 Fylkesmannen i Telemark Fylkesskogselskapene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det norske Skogselskap Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Magne Gullord Graminor Det norske Skogselskap Merete Larsmoen til 17.06.13 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesskogselskapene Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Merete Larsmoen fra 18.06.13 Kjersti Kinderås Vararepresentanter: Aud Irene Vatland fra 18.06.13 Terje Dahl Ansatte Øyvind Meland Edvardsen, daglig leder Astrid Johannessen Jan Ulitzsch Frode Murud Ragnar Johnskås Bjørn Hageberg Marte Friberg Myre, ansatt fra 21. august Heidi Røsok Bye, 70 % stilling Arne Steffenrem, 50 % stilling Torstein Myhre, prosjektengasjement i 50 % stilling Arjan Besemer, årsengasjement i 50 % stilling Gwidon Tyczynski, årsengasjement i 67 % stilling Terese Heppner, årsengasjement i 16 % stilling Diana Floor, årsengasjement i 40 % stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) 4 Mari Mette Tollefsrud, leder Norsk institutt for skog og landskap Torfinn Kringlebotn Fylkesmannen i Hedmark Ellen A. Finne Fylkesmannen i Vestfold
Styrets beretning Styrets beretning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk, i dagligtale Skogfrøverket, ligger i Hamar. Stiftelsens drift er nedfelt i formålsparagrafen som lyder: «Stiftelsens formål er å sørge for landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. Stiftelsen skal også drive rådgivning vedrørende frø- og planteforedling.» Skogfrøverket har dessuten ansvaret for oppbygging, drift og forvaltning av skogfrøplantasjer i hele landet. Styret har i meldingsåret avholdt 5 styremøter hvorav 2 telefonisk, og behandlet 26 saker. Økonomi Resultatregnskapet for viser et overskudd på kr 953 708,- etter finansinntekter Overskuddet på drift var kr 672 904,-. Hovedårsaken til dette er at Skogfrøverket har solgt tjenester og frø til Sverige for i underkant av 2 millioner kroner dette året. Etter styrets mening gir det framlagte resultatregnskap med balanse og tilhørende noter, god informasjon om stiftelsens drift og stilling pr 31.12. basert på god regnskapsskikk og regnskapsloven. Styret legger til grunn at driften ved Skogfrøverket skal fortsette. Skogfrøverkets framtidige lokalisering Styret startet drøftingene om Skogfrøverkets framtidige lokalisering allerede vinteren 2008. Ut fra dette ble det i 2010 utarbeidet en fyldig rapport fra Skogfrøverkets side som ble oversendt Landbruks- og matdepartementet. Med bakgrunn i den tilsendte rapporten opprettet Landbruks- og matdepartementet tidlig i 2011 en utredningsgruppe for å vurdere Skogfrøverkets modernisering og framtidige lokalisering. Utredningsgruppen avga tidlig i en innstilling med 4 alternative løsninger. Alternativet med å foreta en rehabilitering av Birkebeinerveien 11 ble prioritert høyest, og i begrunnelsen heter det: «Rehabilitering av Birkebeinerveien 11 er det rimeligste og minst risikofylte alternativet. Dette er en fleksibel løsning, der valg av tiltak og tidshorisont kan vurderes underveis i rehabiliteringen og i forhold til finansiering. Dette kan også gi fleksibilitet i forhold til viktige investeringer i nye skogfrøplantasjer og skogplanteforedling i årene som kommer.» Med bakgrunn i utredningsgruppens innstilling og prioritering, og senere kontakt både med Landbruks- og matdepartementet og Det norske Skogselskap har styret behandlet saken på nytt. Styrets innstilling er at Skogfrøverket kjøper Birkebeinerveien 11 av Det norske Skogselskap for den sum som er fastsatt i avtalen mellom Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap av 15. november 1995 nemlig 1,5 mill kr. Ut fra dette er det etablert kontakt med Det norske Skogselskap om overdragelse av eiendommen. Saken ventes sluttført tidlig i 2013. Vedlikeholds-/oppgraderingsarbeider For å sikre frølageret ble det i 2011 i verksatt arbeid med å bygge nytt fryselager. Dette arbeidet er fullført, og det nye lageret er satt i drift. I løpet av året har Skogfrøverket koblet seg til fjernvarmenettet i Hamar der ledningsnettet går rett utenfor bygget. Det er en betydelig investering, men som vil være et viktig miljømessig pluss for virksomheten, men vil belaste resultatet i årene som kommer. Kongleplukking og frøsalg Det er ikke gjennomført kongleplukking av noe omfang verken i naturbestand eller i frøplantasjeanlegg dette året. Det betyr at det blir viktig å etterfylle frølageret så snart det blir et frøår av noe omfang. Frøsalget innenlands ble noe bedre enn budsjettert. Dette gir signal om noe oppgang i skogkulturaktiviteten i de kommende årene, og det er å håpe at det kommer en ytterligere økning om de politisk opptrukne mål skal nås. Som omtalt foran ble det en betydelig eksport av granfrø til Sverige dette året. Det er en positiv utvikling for Skogfrøverket samtidig som det gir utfordringer i arbeidet med fordeling av frøet fram til høsting av nytt frø kan skje. Etterspørselen av frøplantasjefrø er på samme høye nivå som de foregående årene. For gran utgjør salget av frøplantasjefrø 79 % for landet sett under ett, mens for Østlandet er andelen 97 %. Verdien av å benytte godt frø fra frøplantasjer er betydelig, og dette er nevnt i flere av den siste tidens utredninger om behovet for å øke skogplantingen. Prisene på frøplantasjefrø er justert mer enn for øvrige frøpartier, noe som også skal avspeile verdien av å benytte slikt frø. 5
Styrets beretning Planteforedling Samarbeidet mellom Skog og landskap og Skogfrøverket er videreført etter samme avtalemønster som for tidligere år. Det er ikke etablert nye frøplantasjeanlegg dette året, men det foregår kontinuerlig supplerings- og vedlikeholdsarbeid i de eksisterende anlegg. Leieavtalene for flere av de eksisterende frøplantasjeanleggene går mot slutten, og det er satt i gang arbeid for å forlenge flere av avtalene. Samtidig gjøres en vurdering av om det er behov for å videreføre alle avtaler. Det er også satt i gang arbeid for å kartlegge mulige nye anlegg for frøplantasjevirksomhet. Kontrolloppgaver Laboratoriet gjennomfører årlige spireanalyser av alle frøpartier som selges eller legges inn på lager. Ved byggingen av nytt lager legges det opp til mer rasjonell prøvetakning av de frøpartier som skal testes. Alt testarbeid skjer etter regelverk godkjent av International Seed Testing Association (ISTA). Alle kontrolloppgaver 6 skjer på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Innkjøp av nytt røntgenutstyr og oppgraderte spirebord er verdifulle hjelpemidler i dette arbeidet. Informasjon Med den fokus frøforsyningen har fått for å kunne bygge opp en god skog både for virkesproduksjon og i klimasammenheng, er det et mål å drive aktiv kunnskapsformidling til hele bransjen. Skogfrøverket og Skog og landskap har i fellesskap etablert nettsiden www.skogplanteforedling.no Dette nettstedet brukes aktivt, og er et positivet bidrag i informasjonen fra Skogfrøverket. Administrasjonen fronter også planteforedling og frøforsyning gjennom fagartikler, foredrag og deltakelse på fagsamlinger både i inn- og utland. Øvrig arbeid Skogfrøverket vektlegger å ha god kontakt til både nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Kontakten til forskningsmiljøet ved Skog og landskap er meget be- Presentasjon av Skogfrøverket under «kick off» for Arena Heidner. Foto: Øyvind Meland Edvardsen
Styrets beretning tydningsfullt. Samarbeidet fungerer meget godt. Samarbeidet med skogplanteskolene er godt, og ivaretas i hovedsak gjennom deltakelse på fagsamlinger og fordrag ved disse. Den internasjonale kontakten skjer i hovedsak gjennom deltakelse i nordiske arbeidsgrupper på frø- og plantesektoren og ved direkte kontakt til fagrelevante institusjoner i Norden. Det er også god kontakt innad i ISTA-systemet, og til ISF. Ansatte Skogfrøverket har 9 fast ansatte hvorav 1 i 70 % stilling. I tillegg kommer en planteforedler/forsker i delt stilling med Skog og landskap. Skogfrøverket har dessuten flere personer i engasjement på 40 50 % stillinger. En av disse jobber med praktisk planteforedling og frøplantasjedrift nordafjells. Likestilling Av de fast ansatte er det 3 kvinner. Daglig leder er mann. Styret består av 7 personer, 3 kvinner og 4 menn. Det er ikke iverksatt særskilte tiltak på dette området, men styret er opptatt av best mulig likestilling på alle områder i virksomheten. Helse og miljø Arbeidsmiljøet ved Skogfrøverket er tilfredsstillende. Sykefraværet i er på 56 dagsverk. Dette utgjør 3,1 % av den totale arbeidstiden. Skogfrøverket gjennomfører nødvendige tiltak innen helse, miljø og sikkerhet. Det har ikke vært arbeidsuhell verken i frøframstilling eller i feltarbeid. Stiftelsen arbeider etter bærekraftige prinsipper, og påvirker ikke det ytre miljø i nevneverdig grad. Samarbeidet i styret er konstruktivt og godt for å nå opptrukne mål. Hamar, 27. februar 2013 Olav Kaveldiget Styreleder Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem Kjersti Kinderås Nestleder Knut Ivar Løken Styremedlem Tore Frisli Hov Styremedlem Merete Larsmon Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) 7
Resultatregnskap Resultatregnskap 2011 Salgsinntekter Note 1 5306102 3335657 Forvaltningsmidler 7 7323943 7978342 Andre driftsinntekter 0 10250 Sum driftsinntekter 12630045 11324249 2 Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad 3 Avskrivning 4 518281 312101 132866 218728 6125301 5149918 430271 411763 4750422 4758897 11957141 10851407 Driftsresultat 672904 472842 Annen renteinntekt 265132 215339 Annen finansinntekt 16249 16819 Annen rentekostnad 0 0 Annen finanskostnad 577 0 Resultat av finansposter 280804 232158 Årsresultat 953708 705000 0 272343 Annen driftskostnad Sum driftskostnader Disponering av årsresultatet Til/fra (-) Annen Egenkapital 9 Til/fra (-) frøsikringsfondet 6 63667 59628 Til/fra (-) vedlikeholdsfond 9 890041 373029 953708 705000 Sum disponering Hamar, 27. februar 2013 8 Olav Kaveldiget Styreleder Kjersti Kinderås Nestleder Merete Larsmon Styremedlem Knut Ivar Løken Styremedlem Bjørn Hageberg Styremedlem (ansattes representant) Øyvind Meland Edvardsen Daglig leder Tore Frisli Hov Styremedlem Benthe Løvenskiold Kveseth Styremedlem
Balanse Balanse Eiendeler Note 31.12.12 31.12.11 4500915 3444337 4 4500915 3444337 4500915 3444337 5358134 5973359 Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 2 Fordringer Kundefordringer 0 81629 Andre fordringer 326436 401820 Sum fordringer 326436 483449 9470593 8152410 Sum omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 15155163 14609218 Sum Eiendeler 19656077 18053555 31.12.11 31.12.10 Innskutt grunnkapital 200000 200000 Sum innskutt egenkapital 200000 200000 1972898 1909231 12737716 12737716 Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Frøsikringsfond 6 Annen egenkapital Vedlikeholdsfond Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital 5,9 1263070 373029 15973684 15019976 16173684 15219976 1027850 1710551 494406 372595 1960137 750433 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum Gjeld og Egenkapital 3482393 2833579 3482393 2833579 19656077 18053555 9
Noter til regnskapet Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med stiftelsesloven, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små foretak gjeldende pr. 31. desember. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av frø. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Tilskudd inntektsføres for det år de er tildelt for. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Note 2 varer 31.12.12 31.12.11 Beholdninger: Handelsvarer, frøimport Ferdigvarer 376528 473472-96944 4981606 5499887-518281 Konglelager Sum varer 0 0 0 5358134 5973359-615225 Verdsettelsen av ferdigvarelageret vurderes til variabel tilvirkningskost. Ved verdsettelse av ferdigvarelageret inngår kun frøpartier med tilfredsstillende spireprosent. Ved nye tester i laboratoriet vil det kunne forekomme at partier oppnår bedre spireprosent enn ved tidligere. Hvis denne oppgangen antas å være av forbigående art, taes ikke partiet med. Minimum spireprosent for gran er 90% og for furu 85%. Dette er uforandret fra 2011. Det er ingen forhold som tilsier at grensene for kvalifisering til oppføring av varelageret skal endres i årsregnskapet for. Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. 2011 4706559 3933956 Folketrygdavgift 744791 626303 Pensjonskostnader 424704 375133 Andre ytelser 249247 214526 6125301 5149918 10 10 Lønninger Lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk: Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter «først inn - først ut»-prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er anskaffelseskost for råvarer, direkte lønn samt andel av variable indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr. årsslutt. Se også omtale under note 2. 10 Endring Selskapet er pliktig til å ha obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets har en pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse som tilfredsstiller lovkravene til obligatorisk tjenestepensjon. Godtgjørelser (i kroner) Lønn Daglig leder Styret 609052 96500 Ytelse til pensjonsforpliktelser 64787 - Annen godtgjørelse 15721 - Revisor: Kostnadsført honorar til revisor for utgjør totalt kr 39.500 hvorav kr 8.9 00 i annen bistand. Beløpene er eks. mva.
Noter til regnskapet Note 4 Varige driftsmidler Bygningsmessig anlegg Transportmidler Driftsløsøre mm. Anskaffelseskost 01.01 2144481 388000 Tilgang driftsmidler 1193483 109281 Avgang driftsmidler - Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivning 31.12 Bokført verdi pr 31.12 Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan 31.12.12 Sum 31.12.11 Sum 2492804 5025285 4010722 145085 1486849 1014563 - - - - 3337964 497281 2637889 6512134 5025285 235920 190081 1585218 2011219 1580948 3102044 307200 1052671 4500915 3444337 235920 49281 145070 430271 411763 10 år 10 år 3-20år Lineær Lineær Lineær Årets tilgang driftsmidler: Nytt fryseanlegg Fjernvarmetilknytning ATV kjøretøy 1108383 85100 109281 Prevac 100 liter 90435 Traktorklipper 23296 Bensinskap 15525 Datautstyr 15829 Sum: 1447849 Note 5 Fri egenkapital Stiftelsens egenkapital pr 31.12 er hovedsakelig bundet i varelager og likviditetsreserve. Denne reserven er ansett å være nødvendig til delvis dekning av kommende konglesankinger. Note 6 Frøsikringsfond Bokført verdi 31.12.11 Note 7 Offentlige forvaltningsmidler Stiftelsen mottar forvaltningsstøtte fra Landbruksdepartementet til dekning av forvaltningsoppgavene. For ble stiftelsen tildelt kr 7.150.000 til forvaltningsoppgaver. Utover dette tilskuddet er det inntektsført kr 75.000 i rentemidler fra fylkesmenn samt kr 98.943 i støtte til prosjekter. 1909231 Avsetning til frøsikringsfond iht til styrevedtak - Renter frøsikringsfond 63667 Bokført verdi 31.12.12 1972898 Note 8 Bundne midler I bankinnskudd er det bundne midler til skattetrekk med kr 252.399. Note 9 Egenkapital Grunnkapital Egenkapital 31.12.11 Frøsikringsfond Vedlikeholdsfond 373029 Annen egenkapital 12737716 Sum 200000 1909231 15219976 63667 890041 0 953708 200000 1972898 1263070 12737716 16173684 Årets endring i egenkapital: Åresesultat Egenkapital 31.12. 11
Noter til regnskapet Note 10 - Aktivitetsbasert resultatregnskap Frøverksdrift Konglesanking Refusjon fra LMD Frøplantasjedrift Foredlingsoppgaver -2100000-2900000 Andre tilskudd -550000-75000 Driftsinntekter -5260689 Finansinntekter -63667-45413 Kostnader 2876757 59403 2435686 3408448 677780 Resultat -2447599 59403 290274 433448 127780 Kontrolloppgaver Refusjon fra LMD Informasjon drift -900000 Sum drift/ forvaltning -250000 * FOU- gaver aktiviteter Sum -6700000-450000 Andre tilskudd -75000-237919 Driftsinntekter -5306102-5306102 -63667-63667 Finansinntekter Kostnader 948921 335944 10742940 Resultat 48921 85944 Svartor Trearkiv Trøndelag Inntekter/bidrag -40500 Kostnader 24386 Til balansen 16200 Skogfrøv. egenandel Hovedfinansiering Konglesanking Wood Res Ny-frøet Østlandet -149419 400000 91583 86 400000 16940 4269 NFR FMLA NFR 290274 Foredlingsoppgaver 433448 Skog og landskap 127780 Kontrolloppgaver 48921 Informasjonsoppgaver 85944 1045770-312919 Sust Breed -48000-450000 456827 11740004 138976 138976 448121-953708 Stratifisering fjelledelgran GUS Sum FOUaktiviteter -687919 20000 48000 GUS 59403 Bærekraftig skogpl.fored. 4269 74776 Frøplantesjedrift Sum bidrag til forvaltning -1401829 NFR-Klima Gran M-N -7150000 997064 Til balansen 12 Samarbeid Skog og landskap 997064 138976 6827 20000 NFR EGET 448121 Note 11 Skogfrøverkets bidrag til forvaltningsoppgaver Inntekter fra frøverksdriften skal etter avtale med Landbruks- og matdepartementet være med på å finansiere de av forvaltningsoppdragene som klart gir et bidrag til frøverksdriften. Dette fremkommer ved at det er lagt et pristillegg på foredlet frø på 25 % av grunnprisen. Fra 1. november er dette pristillegget økt til 30%. For er det ført et aktivitetsbasert regnskap, samtidig som det er innført et timeregistreringssystem. Dette gir en mer presis kalkyle av bidraget til forvaltningsoppgavene.
Revisjonsberetning Revisjonsberetning 13
Frøverksdrift Frøverksdrift BLOMSTRING OG FRØSETTING Konglesettingen var i følge rapportene i all hovedsak dårlig på Østlandet og dårlig til god på Sør og Vestlandet. Nordafjells var konglesettingen stort sett dårlig. Det registreres blomstring og frøsetting på lauvtrær og utenlandske treslag i enkelte kommuner. Rapportene er variable og det er ikke mulig å generalisere en trend regionvis for de ulike treslagene. Det var dårlige forhold for frømodning i hele landet i. Det var kun i lavereliggende strøk det ble registrert varmesummer høye nok for en tilfredsstillende frømodning. Skogfrøverket mottar årlig blomstringsrapporter fra kommunene. Styrken på blomstringen/frøsettingen registreres i en skala fra 0-3. 0 = ingen blomstring/ ingen tilgang på kongler og frø, 1 = dårlig, 2 = god og 3 = meget god. Når det gjelder furu, så tar vi inn rapporter både over årets blomstring og tilgangen på furukongler. Furua har som kjent en 2-årig syklus. Det var stort sett meldt om dårlig blomstring på gran i hele landet, men situasjonen var noe bedre i Nord-Norge. Det er vanskelig å bedømme blomstring på furu og rapportene ble som vanlig svært variable. Vekstenheter Sted 14 Tabell 1 Gran trenger ca 290 vekstenheter for tilstrekkelig modning av frø, furu noe mer Kommune H.o.h Venstenheter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Trysil vegstasjon Trysil 360 393 374 376 408 319 Flisa II Åsnes 185 575 524 467 446 442 517 386 Kise Ringsaker 128 522 475 435 419 407 459 371 Lillehammer Lillehammer 242 548 483 454 414 409 457 355 Venabu Ringebu 940 287 214 221 198 210 173 Haugedalshøgda Åmot 240 567 504 450 427 433 461 356 Rygge Rygge 40 580 493 507 482 456 505 438 Tryvasshøgda I Oslo 514 412 328 328 311 285 312 265 Vest-Torpa II Nordre Land 550 433 318 328 317 296 315 246 334 323 316 327 261 629 515 529 519 526 531 467 533 488 579 548 503 Løken i Volbu Øystre Slidre 525 Kongsberg V Kongsberg 168 Gvarv-Nes Sauherad 93 Byglandsfjord Bygland 212 579 445 487 458 498 393 408 Mjølfjell UH Voss 695 409 277 308 286 286 286 219 Soknedal Midtre Gauldal 299 394 428 333 Selbu II Selbu 160 Værnes Stjørdal Nordli-Holand Lierne Namskogan Namskogan 140 Varntresk Hattfjelldal 406 Hjartåsen Rana Bardufoss Målselv Alta lufthavn Alta 410 390 399 448 347 12 466 401 408 389 373 414 336 433 346 285 270 280 266 339 224 384 386 283 436 316 280 258 243 273 238 283 188 400 343 254 76 282 323 230 299 263 314 214 3 261 288 206 275 242 285 201
Frøverksdrift KONGLESANKING OG FRØFRAMSTILLING FRØSALG Dårlig konglesetting og frømodning ga ikke noe grunnlag for større konglesankinger i. Det er derfor fortsatt behov for supplering av frøbeholdningen. Det gjelder spesielt i en del frøplantasjer. I Nord-Norge ble det imidlertid sanket 287 kg furukongler fra bestand i X1 området som har gitt to partier med en totalvekt på 4,1 kg. Det ble bra kvalitet på disse partiene med henholdsvis 95 % og 90 % spiring etter 14 dager. Det blev også sanket 478 kg kongler og tilvirket et parti furufrø på 4,7 kg i Ø1 området i Finnmark. Den har lavere men likevel tilfredsstillende spiring (sankeområdet tatt i betraktning) med 81% etter 14 dager. Frøsalget i gikk som forventet og det ble solgt 356,6 kg frø totalt. Innenlands salg fra Skogfrøverket ble på 302,95 kg. Det ble eksportert 51 kg granfrø til Sverige, ellers ble det solgte mindre mengder frø av forskjellige treslag til kunder i Danmark, Island og Østerrike. Når det gjelder innenlands salg av granfrø ble det en økning med ca. 23 kg mot 2011, hvilket motsvarer en økning på 10 %. Salg av furufrø var med 9,78 kg omtrent på samme nivå som året før. Plantasjefrø av gran utgjorde 198,39 kg eller hele 72 % av salget. For levering til Østlandet er andel frøplantasjefrø 96,8 % - en økning med 2,8 %. Etter gran og furu utgjør frø av edelgranartene Abies lasiocarpa og Abies nordmanniana det viktigste salget med 20,47 kg dette er en nedgang på ca. 40 % i forhold til 2011. En grunn for reduksjonen kan være begrenset tilgang på spesielt ettertraktede provenienser. Salg til juletreproduksjon forventes å øke i årene fremover dersom tilgangen på frø av ønskede provenienser bedres. FRØIMPORT Det ble importert 5,15 kg frø, hvorav det meste (5 kg) var gran fra Harz 7 området i Tyskland. I tillegg ble det importert 150 g frø av hybridlerk på vegne av en kunde. Tabell 2 Konglesanking og frøframstilling Treslag Sankeområde Sanket kongler Høydelag Spiring (%) kg kg partier 14d X 1 88 1,00 1 90 Furu X 1 199 3,10 1 95 Furu Ø 1 478 4,70 1 81 764 8,80 3 734,19 10 Furu hl. Frøproduksjon SUM Andre treslag SUM Leiekleng Furu Sverige 1637,6 Fjelledelgran --- 2 SUM 1637,6 734,20 12 Tabell 3 Frøimport Treslag Proveniens Ant.kg Gran Picea abies Harz 7 / Tyskland 5,00 Hybridlerk Larix eurolepis FPL Mørkov 205 / Danmark 0,15 SUM 5,15 Spiring (%) 14d 21d 84 84 28d 94 15
Frøverksdrift Tabell 4 Frøsalg innenlands Treslag Antall kg Andel % Gran norsk opprinnelse Picea abies 232,58 76,77 Gran utenlandsk opprinnelse Picea abies 30,70 10,13 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 14,08 4,65 Furu Pinus sylvestris 9,78 3,23 Nordmannsgran Abies nordmanniana 6,39 2,11 Lavlandsbjørk Betula verrucosa 2,50 0,83 Contortafuru Pinus contorta var. latifolia 2,00 0,66 Fraseredelgran Abies fraseri 1,60 0,53 Japansk lerk Larix leptolepis 0,95 0,31 Sibirsk lerk Larix sibirica 0,85 0,28 Nobelgran Abies procera 0,70 0,23 Serbergran Picea omorika 0,40 0,13 Hybridlerk Larix eurolepis 0,15 0,05 Sitkagran Picea sitchensis 0,10 0,03 Valbjørk Betula verrucosa carelica 0,05 0,02 Sibirsk edelgran Abies sibirica 0,04 0,01 Svartor Alnus glutinosa 0,03 0,01 Lutzgran Picea lutzii 0,03 0,01 Fjellhemlokk Tsuga mertensiana 0,02 0,01 302,95 100,00 SUM FRØBANK Skogfrøverket har et stort frølager. Hva som regnes som salgsvare er først og fremst avhenging av kvaliteten på frøet på lager og tilgangen på nytt frø. For gran regnes frø som salgsvare når spireevnen er bedre enn 90 %, med mindre frøtilgang og spesielle forhold tilsier annet (for eksempel frø for høyereliggende områder som vanligvis har dårlige modningsforhold). For furu gjelder tilsvarende kriterier, men ved en spireevne bedre enn 85 %. Frø av dårligere kvalitet enn salgsvarekriterier, men som likevel kan gi tilfredsstillende resultat ved flerfrøsåing, lagres som en beredskap for uforutsette hendelser. Jan Ulitzsch fikk en kald jobb med inventering av lagerbeholdning i fryselager før omorganisering og flytting til nytt fryselager. Foto: Bjørn Hageberg Tabell 5 Frøsalg gran Antall kg fordelt på frøkilder og landsdeler Landsdel Midt-Nord-Norge Sørlandet Utvalgt bestand Frøplantasje Import Sum 37,62 8,70 10,30 0,00 56,62 1,00 4,50 0,80 0,00 6,30 Vestlandet 3,02 0,00 4,00 4,00 11,02 Østlandet 6,05 0,00 183,29 0,00 189,34 47,69 13,20 198,39 4,00 263,28 SUM 16 Ordinær sanking
Frøverksdrift Tabell 6 Frøeksport Mottakerland Treslag Østerrike Danmark Island Sverige Kg totalt Antall kg Gran Picea abies Lavlandsbjørk Betula verrucosa 0,02 0,59 Fjelledelgran Abies lasiocarpa 0,50 0,50 Contortafuru Pinus contorta var. latifolia 0,30 0,30 Douglasgran Pseudotsuga menziesii var. glauca 0,10 0,10 Bergfuru Pinus mugo var. rostrata 0,06 0,06 Fageredelgran Abies amabilis 0,05 0,05 Nordmannsgran Abies nordmanniana 0,05 0,05 Nobelgran Abies procera 0,05 0,05 Spisslønn Acer platanoides 0,05 0,05 Lutzgran Picea lutzii SUM 0,02 1,10 50 0,57 51,12 0,05 0,02 1,67 1,18 0,05 50,05 52,92 3000,00 3000,00 2500,00 2500,00 2000,00 2000,00 Serie4 >90 1500,00 1500,00 Serie3 >80 Serie2 >70 Serie1 >60 1000,00 1000,00 500,00 500,00 3- B A- A- B B 1-2 1 3- N 4 1 O N 1-2 O 1 1 O - 2 3-4 O 3 P - 4 1-2 P 1-2 P 3 P 3 Q 1 Q 1 R 1 R 1 W 1 W 0,00 4 B 1-2 5- A- B A- 6 3-4 B A- 7- B 8 5 A - 6 B - B C, 9 7 D, - 8 E, F 1-2 B 9 C, C E 3-,D, 4 E, C C,E F 5-6 3-4 C C 5 7-6 C 9 C 7 FP L C 9 Hm 1 FPL K Hm 1-2 1 K K 3-1 - 2 4 K K 3-5- 6 4 L 1 K 5-6 - 2 L 1 L 3-2 - 4 L 3 M 1-4 - 2 M M 1 3-2 - 4 M 0,00 Figur 1. Kg granfrø på lager med spire-% etter 14. dag 17
Frøverksdrift 300,00 3000,00 250,00 2500,00 200,00 2000,00 >90 Serie4 150,00 1500,00 >80 Serie3 >70 Serie2 >60 Serie1 1000,00 100,00 500,00 50,00 B 1 A- - 2 B 3- A- 4 B 5 A- - 6 B 7-8 B 9 C, D, E C,,F E 3-4 C 5-6 C 7 C 9 FP L Hm 1 K 1-2 K 3-4 K 5-6 L 1-2 L 3-4 M 1-2 M 3-4 N 1 O 1-2 O 3-4 P 1-2 P 3 Q 1 R 1 W 1 0,00 B A- 2 B 3- A- 4 B 5 A- - 6 B 7-8 A C, 9 E, F 1 - C, 2 E 3-4 C 6 FP L Gm 2 Hm Ii, 1 Ii, Im 1 Im -, I 2 y 3-4 Ji, Jm Iy, J 1 y Ji, 1-2 Jm 3-4 K 1-2 K 3-4 K 5-6 L 1 N 1-2 N 3 T 1 V 1 X 1-2 Z 1 Æ 1-2 Ø 1 0,00 Figur 2. Kg furufrø på lager med spire-% etter 14. dag FRØBEHANDLING Vitalisering blir utført på frøpartier med lav spirehastighet for å gi en raskere spiring. Raskere spiring vil gi et bedre planteutbytte ved at frøene spirer jevnere. Vitalisert frø er en ferskvare som må håndteres varsomt. IDSbehandling av frø gjør det mulig å fjerne dødt frø fra et frøparti slik at spireevnen forbedres. Denne metoden har best effekt på furufrø. Eldre frø som i utgangspunktet er godt fysiologisk utviklet egner seg best for IDSbehandling. Det er vitalisert/ids behandlet ett parti i. Ny prevac ble innkjøpt i og etter litt tilpasninger fungerer den veldig bra. Det ble kjørt prevac på all furu som ble klenget for en kunde i Sverige. LEIEOPPDRAG 18 Herdighetstesting av planter Formålet med testen er i hovedsak å finne riktig tidspunk for innlegging av planter på fryselager. Kravet til herdighet oppnås stort sett innen midten av oktober, men dette kan variere fra slutten av september til midten av november alt etter treslag, proveniens, klimatiske forhold, såtidspunkt og gjødslingsrutiner. Det er viktig for plantenes evne til å beholde vitaliteten under lagring, at innleggingen ikke starter før plantene har nådd et visst stadium i innvintringen. Testmetoden bygger på frysing av plantedeler med etterfølgende måling av ionelekkasje fra skadet vev. Metoden blir også brukt for måling av frosttoleranse før høstplanting og effekten av kortdagsbehandling. Høsten leverte 6 planteskoler salgsplanter for herdighetstesting, og det ble testet til sammen 37 plantepartier. De første partiene ble testet den 2. oktober og det siste partiet ble testet den 23. oktober. I år viste testene en ca.1 2 uke tidligere innvintring enn i 2011. På grunn av en litt senere start på testing og god herdighetsutvikling ble antall tester omtrent halvert i forhold til 2011.
Frøverksdrift Andre leieoppdrag Skogfrøverket tilbyr leiekleng av kongler og leielagring av frø for kunder som har sanket kongler for egen regning og bruk. Skogfrøverket tok i på seg et stort klengoppdrag fra Sverige. Omtrent 75 tonn med kongler av svensk furu fra forskjellige områder ble klenget i Hamar. I oppdraget inngikk også rensning og Prevac behandling av frøet samt pakking etter kundens ønsker. Alt i alt ble det tilvirket 10 partier med en totalvekt på ca. 735 kg fra Sverige. For en privat kunde ble det også klenget og renset 2 mindre partier med fjelledelgran. Leielagring av frø utgjorde ved utgangen av til sammen 141,11 kg frø fordelt på 19 kunder og 34 frøpartier. Det ble utført 122 frøanalyser i laboratoriet på oppdrag for kunder. FORSKNING OG UTVIKLING Skogbruket og juletrenæringen er avhengig av god tilgang på frø av høy fysiologisk og genetisk kvalitet. For å sikre dette deltar Skogfrøverket i forsknings og utviklingsprosjekter innen genetikk, planteforedling og frøfremstilling. Arbeidet omfatter blant annet studier av granas fenologi og klimatilpassing som er viktig i et klima i endring, studier av resistens mot rotråte og blåvedsopp, utvikling av genetiske markører for bruk i praktisk foredling, utvikling av databasesystemer og analyseverktøy, og utvikling av metoder for frøbehandling. Furukongler på lastebil fra Sverige for klenging i Hamar. Foto: Øyvind M. Edvardsen Prosjektet «Foredling av gran for høy virkeskvalitet og resistens mot angrep av rotråte og blåvedsopp» (WoodRes) har som formål å studere genetisk variasjonen i resistens, og hvordan en gjennom foredling kan øke resistensen mot granas rotråte og barkebilleassosiert blåvedsopp. Prosjektet skal også forbedre kunnskapen om genetisk variasjon for viktige virkesegenskaper, og hvordan vi kan forbedre disse mest mulig effektivt. Prosjektet som startet opp i 2010 er finansiert av Norges Forskningsråd og Skogfrøverket som et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB). Skogfrøverket bidrar også med viktig materiale fra foredlingsprogrammet som skal brukes i forskningen. Forsøk med masseinokulering er gjort på foreldretrær i Møystad frøplantasje og på avkom fra de samme foreldretrærne i feltforsøk på Braset (Hamar) og Jord (Vestby). Inokuleringer og måling av virkesegenskaper på foreldre og avkom blir gjort for å studere graden av nedarving. Et viktig element er om det er muligheter for å ta «snarveier» gjennom testing direkte på foreldrene i frøplantasjer og klonarkiver, framfor den mer standardiserte testingen på avkom i langsiktige avkomforsøk. Testing gjennom avkom er kostbart og tar lang tid, derfor er det ønskelig å gjøre så mye som mulig direkte på foreldrene. Men slike snarveier kan vi ikke ta dersom det ikke er et godt dokumentert grunnlag for det. Prosjektet avsluttes i 2013 og har et totalt budsjett på 8.6 mill. kr. «Bevaring av utsatte og verdifulle svartorpopulasjoner i Nord-Trøndelag» er et prosjekt som har til formål å bevare viktig materiale fra de nordligste populasjonene med svartor i Norge. Et delmål er å produsere svartorfrø for Nord-Trøndelag og Nordland. Med bakgrunn i tidligere avkomforsøk med bl.a. avkom fra populasjoner ved Salsvatnet i Nærøy, og med støtte fra Norsk Genressurssenter, ble det sanket inn podekvist i februar 2011 fra Hende, en av populasjonene ved vatnet. Disse ble podet siste uka i april i arkiv ved Skogplanter Midt-Norge sitt anlegg Kvatningen. Tidligere og nye podinger ble fulgt opp i august med klippinga av grunnstammekvist. Samarbeidsparter er Skogplanter Midt-Norge, Skog og landskap og Ketil Kohmann. 19
Frøverksdrift «Bærekraftig skogplanteforedling (Sustbreed)» er et forskningsprosjekt som Skog og landskap skal gjennomføre i perioden 2015 i samarbeid med Skogfrøverket. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Skogfrøverket. Skogfrøverket «tjuvstartet» i 2011 med å gjennomføre en forsknings-konglesakning i en del frøplantasjer etter et kaldt og dårlig blomstringsår. Det var ikke grunnlag for en ordinær konglesakning dette året. Det ble hentet inn frø- og DNA-prøver fra alle kloner med konglesetting i Kaupanger, Kilen og Jordtveitmonen frøplantasjer. Nå skal bl.a. prosjektet bruke disse materialene for å se på hvordan den genetiske strukturen i foredlingspopulasjonen er i gode og dårlige blomstringsår, i eldre og yngre frøplantasjer, for å gi råd om klontall og sankerutiner i framtidige norske frøplantasjer. Prosjektet skal gi en bedre kartlegging av genetisk diversitet både i frøplantasjefrø, frø fra ordinære bestand, og ulike årganger av frø. Formålet er å etterstrebe en balanse mellom genetisk diversitet og gevinst ved skogplanteforedling. «An integrated approach to major disease and weed problems in an expanding Norwegian Christmas tree industry» (IPM-juletre) er et prosjekt drevet av Bioforsk og som støttes av Skogfrøverket. Skogfrøverket har bistått med informasjon og korrekturlesning av publikasjoner. 20 «Klimatilpassing hos gran i Midt-Norge - naturlig tilpassing og muligheter gjennom skogplanteforedling» (Klimatilpasset gran i Midt-Norge) skal studere genetisk og epigenetisk variasjon og forbedre grunnlaget for å gi god veiledning for bruk av frøplantasje- og bestandsfrø. Prosjektet skal sammenfatte kunnskap og data fra en rekke forsøksserier i landsdelen etablert tilbake til 1970-tallet. Prosjektet, som eies og styres av Skog og landskap, har et totalt budsjett på 800 000 kr i perioden 2014. I følge opprinnelig prosjektplan skulle prosjektet gjennomføres innen utgangen av 2013, men på grunn av andre oppgaver må prosjektet forlenges til 2014. Det er ALLSKOG SA (gjennom Skogtiltaksfondet), Skogbrukets utviklingsfond (SLF) og Skogfrøverket som stiller med finansiering. Skogfrøverket bidrar både med data fra tidligere datainnsamlinger, og en betydelig egeninnsats gjen- nom nye datainnsamlinger i prosjektperioden. Skog og landskap gjennomfører foredlingsoppgaver som finansieres av Skogfrøverket. En del av disse oppgavene har FOU-preg da de bidrar til ny utvikling av selve foredlingsmetoden. Dette arbeidet er videre beskrevet under «Foredlingsprosjektet ved Skog og landskap». På Østlandet ble det i 2010 etablert et prosjekt kalt «Bedre veiledning for planteproduksjon og for optimal bruk av provenienser av skogfrø». Her studeres årgangseffekter for vekstrytmeegenskaper hos Østlands-provenienser. Prosjektet startet i 2010 og blir finansiert innenfor Skog og trestrategien i Hedmark og Oppland. Prosjektet har en kostnadsramme på 450.000 kr, der 270.000 kr kommer fra Fylkesmennene i respektive fylker mens resten dekkes av Skogfrøverket. Prosjektet gjennomføres av Skogfrøverket i samarbeid med Skog og landskap og Granli planteskole. Et planteskoleforsøk ble etablert på Granli planteskole i Kongsvinger i 2010 og registreringer er blitt gjort der i 2010 og 2011. Plantene ble etter hvert flyttet til Ås der de ble klargjort for utplanting i to feltforsøk. Disse ble i anlagt som korttids innmarksforsøk på Hoxmark i Ås og langtids skogsmarksforsøk i Ringsaker. Både Skogfrøverket og Granli planteskole bidrar med betydelig egeninnsats for å gjennomføre prosjektet.