39. ÅRGANG 6 2014
Vi fornyer oss Vi takker bibliotekene for at vi fortsatt får levere nye og nyttige løsninger til bransjen. ebokbib har blitt tatt imot med åpne armer av både bibliotekene og ikke minst av lånerne selv! Bibliofil får stadig tilført ny funksjonalitet til glede for publikum og bibliotekene. Vi har også fått levere selvbetjeningsenheter og rfid-løsninger til mange bibliotek i Norge. Vi fornyer oss nå og vi er stolte av vårt nye utseende. Vi er allikevel de samme, og vi vil fortsatt være her for dere! Bli medlem i NBF du også! Det koster nå kun kr 425 for 2014 og 2015. norskbibliotekforening.no/bli-medlem 6 14 Ett år med debattbibliotek 19 Debattbiblioteket vokser fram...6 Myten om pengesluket: intervju med Svanhild Aabø...12 Debattbibliotek, lokalavis og lokaldemokrati: intervju med Sven Egil Omdal...14 Den store uniformsdebatten...16 Databaser: et tilbakeblikk...19 Bibliotekaren som journalist: intervju med Anders Ericson...22 Webløft bibliotekenes egen nettløsning...24 Nettsider er også bibliotek...26 MOOCs og det papirløse bibliotek...27 Litteratur til den samiske ungdommen?...28 Fra samlingsstørrelse til relevans om brukerstyrt innkjøp ved NTNU UB...30 Nytt fra Norsk Bibliotekforening...32 Entusiastiske regningsbetalere: intervju med Tidsskriftformidlingen...34 Bibliotek gir bedre helse...38 Ja til skolebibliotek!...39 En ny begynnelse Bibliotekforum legger inn årene. Dette siste bladet tar for seg noen tendenser i bibliotekene akkurat nå: brukerstyrt innkjøp, MOOCs, bibliotekenes behov for gode nettsider og ikke minst debattbiblioteket. Nesten et år er gått siden det ble vedtatt at bibliotekene skal gå lokalavisene i næringen, eventuelt gjøre felles sak med dem: vi skal ta de små og de store debattene. Svømmehallbygging, fiskeoppdrett, kommunesammenslåing, islamisme og integrering har de siste månedene vært debattert i et bibliotek nær deg. Det kan du lese om i dette bladet. Bok og Bibliotek blir over nyttår medlemsblad for Norsk Bibliotekforening, med egne medlemssider. Bruk dem! Norsk bibliotekvesen er ett blad mindre, men vi er like mange stemmer. Og bibliotekene er i media, hele tida. Det er opp til oss om det skal fortsette å være slik. Vidar Kvalshaug sa på NRK P2s Kulturnytt fredag 7. november: «Bibliotekene er nå i akkurat samme endring som Vinmonopolet var for en del år siden: fra et støvete, hemmelig, skrankehøyt sted til InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdIn- Databasenes historie Innhold Bibliotekvennen Sven Egil Omdal 28 Samisk ungdomslitteratur Audun Stokke Hole Kst. redaktør ninnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnhold- et åpent landskap med masse kunnskap som vi skal elske like høyt som Vinmonopolet.» Jeg synes sammenlikningen er fabelaktig. Folkebiblioteket er et offentlig sted og en tjeneste som regelmessig må gjenoppfinne seg selv. Og akkurat nå skjer dette. For å parafrasere Hans Rosling, så vil det kanskje ta et tiår eller to før vår image endrer seg før ikke-brukerne forstår hva biblioteket i dag faktisk er. Slikt kan vi ikke bry oss om. Jeg overtok etter Ingrid Grønli Åm i juni, og fortsetter nå som redaktør i bladet Folkemusikk. Jeg vil takke for tilliten, og takke alle dere bidragsytere og lesere jeg har møtt dette halvåret. Det har vært en fantastisk tid å være bibliotekjournalist, og jeg gleder meg til å følge bibliotekenes kamp framover. Fortsett å rope enda høyere! Bibliotekforum 6 14 3
Lederen har ordet smartlocker smartlocker fra Bibliotheca er døgnboksen som gir mulighet for lånerne til å hente og avlevere bibliotekets materialer - hvor som helst og døgnet rundt. Gjør biblioteket enda mer synlig smartlocker kan plasseres på alle innendørs arealer, og gir en markant økt tilgjengelighet til bibliotekets ressurser, for de lånerne som har lang vei til det lokale biblioteket. Velegnede plasseringer kan være stasjonen, kulturhuset, idrettshallen, dagligvarebutikken, på skolen og biblioteket. Fleksibel og integrert løsning smartlocker gir biblioteket mulighet til å sette sammen og utvide systemet i samsvar med bibliotekets behov. smartlocker kommuniserer direkte med bibliotekssystemet, og sikrer på den måten at utlånsperioden begynner samme dag, som materialet blir avhentet. smartlocker har plass til 20 bøker i hvert rom. Selvhenting og innlevering av materialer - nå også utenfor bibliotekets åpningstider Se mer om smartlocker på www.axiell.no Mariann Schjeide leiar Norsk Bibliotekforening Debattbiblioteket er lokalt! I skrivande stund nærmar vi oss årsdagen for den nye formålsparagrafen. Store og toneangivande bibliotek som Stavanger, Kristiansand og Oslo har gått høgt og synleg ut med arrangement som har fått mykje merksemd og mye diskusjon rundt seg. Stor takk til synlege og tydelege biblioteksjefar der! Fellesnemnaren for alle desse tre er at det har handla om rasisme/nazisme/framandfiendtlege grupperingar. At det er eit viktig tema er det ingen tvil om. No er tida komen for å riste litt i prinsippa våre rundt ytringsfridom. Kva slags ytringsfridom? Den vi kan stille oss bak sjølv? For dei vi er samde med? For dei vi ser på som undertrykte, men som fortener ein talarstol og eit publikum? Kva med dei vi skulle ønske berre kunne halde kjeft? Dei som vil snakke om ting som rokkar ved alt vi står for? Er vi da like villige til å opne dørene våre? Det var fleire som demonstrerte mot Lars Vilks sitt foredrag utanfor Deichman 23. oktober, deriblant fleire studentar ved bibliotekarutdanninga i Oslo. Kva demonstrerte dei mot? Var det ein demonstrasjon mot Lars Vilks? Då kunne eg også ha vore blant demonstrantane. Var det ein demonstrasjon mot at Deichmanske bibliotek opna dørene for Lars Vilks? Då ville eg IKKJE vore blant demonstrantane, same kor ueinig eg er med den som står på talarstolen. Dette er eit viktig skilje! Du som les dette sit no kanskje som biblioteksjef, kanskje også einaste tilsette, inst i ei fjordarm på Vestlandet eller i ei grend i Trøndelag. Du les om demonstrasjonar utanfor Deichman og biblioteksjefar som uttaler seg til media, og du lurer på korleis i huleste du skal kunne leve opp til dette kravet i formålsparagrafen. Korleis skal du toppe dette? Svaret er at det skal ikkje eingong tenke på det er ikkje det som er meininga. Skal du lykkast, skal du skal ta utgangspunkt i din kommune, din by, di grend, DITT nærmiljø. Som vår nye nasjonalbibliotekar seier: det er ikkje meininga at kvart bibliotek i dette landet skal få besøk av ein nazist! Eg er overtydd om at det riktige er å ta utgangspunkt i det lokale. Det har vi god tradisjon for i dette landet. Kva er folk opptekne av hos deg? Eg vil tippe at det kan handle om forslag til skulenedlegging, kultivering av laksevassdrag, «att angöra en brygga», tildeling av vegnamn, flytting av kommunegrenser og samanslåingar. Ved å ta utgangspunkt i lokalmiljøet gjer vi oss interessante for våre brukarar. Derfor skal du ikkje bekymre deg for at du ikkje finn ein uttalt rasist i ditt lokalmiljø. For så lenge grendeskulen står i fare for å forsvinne, eller folk er redde for å møte frittgåande kyr på sjølvstyr i turområdet sitt, så er det nok å ta tak i! Utgiver Norsk Bibliotekforening Ansvarlig redaktør: Mariann Schjeide Redaktør: Audun Stokke Hole Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: 23 24 34 30 E-post: nbf@ norskbibliotekforening.no Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Petter von Krogh Randi Nilsen Even Hartmann Flood Anders Ericson Forsideill. Tora Marie Norberg/Svovel Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3300 ISSN 0806-4725 Dette er siste nummer av Bibliotekforum. Fra 2015 vil alle medlemmer av Norsk Bibliotekforening motta bladet Bok og Bibliotek, utgitt av ABM-media. Hvis du abonnerer på Bibliotekforum i dag, anbefaler vi å melde deg inn i Norsk Bibliotekforening. Slik vil også du få Bok og Bibliotek tilsendt. Hvert nummer av Bok og Bibliotek vil inneholde seksjonen Nytt fra Norsk Bibliotekforening, tilsvarende s. 32-39 i dette nummer av Bibliotekforum. Ansvarlig redaktør for denne seksjonen er leder Mariann Schjeide (tlf. 41 54 46 47, epost: mariann.schjeide@norskbibliotekforening.no), redaktør er kommunikasjonsrådgiver Kristin Storrusten (tlf. 23 24 34 30, epost: kristin.storrusten@norskbibliotekforening.no). Ansvarlig redaktør for Bok og Bibliotek er Odd Letnes (tlf. 41 33 77 86, epost: odd.letnes @bokogbibliotek.no). Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. sal - 2650 Hvidovre - tlf. +45 33382525 - www.axiell.no - axiellno@axiell.com Bibliotekforum 6 14 5
Debattbiblioteket vokser fram For ett år siden vedtok Stortinget «debattbiblioteket». Nå øker kreativiteten og dristigheten i bibliotekene. I april i år diskuterte et topptungt panel bibliotekene som debattarena ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Fra venstre: Aslak Sira Myhre, Osmund Kaldheim, William Nygaard, Mariann Schjeide og Svein Arne Tinnesand. (Foto: Ingrid Grønli Åm) Tekst: Anders Ericson Det var i november i fjor at Mariann Schjeide, daværende biblioteksjef i Ålesund, nå leder i Norsk Bibliotekforening, tok bladet fra munnen. I et leserinnlegg i Aftenposten uttalte Schjeide at biblioteka bør arrangere «debattar som det sprutar av, som gjer oss til ein viktig demokratisk premissleverandør». Biblioteka i Kristiansand, Stavanger og nå sist Oslo har alle fått oppslag i riksmedia om sine dristige arrangementer. De har åpna dørene for eksterne arrangører eller sjøl invitert ekstremister til debatt, men samtidig sikra sterke motdebattanter. Denne linja har fått støtte fra blant annet PEN-leder William Nygaard og mediekommentator Sven Egil Omdal (se eget intervju med ham på s. 14 i dette bladet). Men det fins flere mindre omtalte, men virkelig gode arrangementer i både små og større kommuner. Her skal vi presentere noen av disse. Vi begynte med å se på de 33 prosjekta i kategorien «Bibliotek som møteplass» som Nasjonalbiblioteket (NB) har støtta økonomisk. Vi har lagt vekt på dem som har sett ut til å planlegge reelle debatter, ikke bare foredrag med anledning til å stille spørsmål. Ikke alle de vi presenterer her, har fått NB-støtte til debattene sine. Dette er ingen fullstendig eller systematisk analyse, men vi kan se noen tendenser. Det arrangeres både debatter om lokale tema og «riksdebatter». Klima er et populært tema, og det samme er ytringsfrihet og demokrati, ofte i tilknytning til religiøs fundamentalisme. Vi ser eksempler på modige bibliotek som har tvunget politikerne «ut av lukka partirom» (Gran). Samarbeid med ulike organisasjoner er utbredt, både om enkeltmøter og om hele serier. Vi fant et eksempel på samarbeid med et idrettslag, om temaet integrering (Skedsmo). Det varierer i hvilken grad biblioteket deltar både på planlegging og det praktiske, eller bare stiller lokaler til rådighet. Mange gjør begge deler. Flere samarbeider med lokalavisene og drar nytte av deres kompetanse. Men aviser kan ha bindinger til autoriteter og maktgrupperinger. Kan biblioteka bli påvirka til å ikke gjennomføre debatter som lokalsamfunnet trenger? Kanskje er det en idé for biblioteka å etablere «redaksjonsråd» av vanlige, engasjerte folk fra ulike miljøer i lokalsamfunnet? Det kan virke som om det er mest aktivitet der fylkesbibliotek har tatt initiativ og også søkt og fått støtte fra NB. Flere sier de er avhengige av å kunne søke ekstern støtte for å lykkes. De må skaffe gode ordstyrere som veit å forberede seg, og for å få publikum til å komme, må de i mange tilfeller skaffe kjente trekkplastre som paneldeltakere og innledere. Der det er langt til ekspertmiljøene, kan dette bli kostbart. Debatten ser ut til helt å ha stilna når det gjelder bibliotekets og biblioteksjefens uavhengighet av eierne, altså kommuneledelsen, som debattredaktør. Flere sier uoppfordra at deres overordna har fått med seg Drammen kommunes politiske behandling av debattbiblioteket, der biblioteksjefens uavhengighet ble slått fast. Kulturministerens klare uttalelse om det samme har også nådd ut. Men det er fortsatt mange som ennå ikke har tatt poenget med «debattar som det sprutar av». Mange legger nok fortsatt større vekt på leseopplevelser enn på samfunnsengasjement, på bokbad heller enn politisk debatt. Lenvik bibliotek hadde i april lansering av boka «Det gode liv i nord», om bolyst, etablering og inkludering i Nord-Troms. I disse dager arrangerer de sin første debatt. (Foto: Arne-Harald Steilbu) 6 Bibliotekforum 6 14 Bibliotekforum 6 14 7
Alta: Bibliotekdebatt tvang parter sammen og løste floker Nes i Akershus: Bibliotekdebatter supplerer grendehusmøter Over: På Alta bibliotek tok de debatten om oppdrettsnæringas framtid i Altafjorden. (Foto: Benjamin Fredriksen / Altaposten) T.h.: Konsulent John-Harald Skum (t.v.) og bibliotekar Ole David Østli ved Alta bibliotek håper å få midler fra Nasjonalbiblioteket til å drive reklame for framtidige debatter. (Foto: Alta bibliotek) Karin Valen-Sendstad, biblioteksjef i Nes, ser fram til å ta den førti år gamle debatten om ny svømmehall i kommunen. (Foto: privat) I Vi ringer biblioteksjef Karin Valen-Sendstad når hun er i gang med forberedelsene til et folkemøte om ny svømmehall. Svømmehallsaken nærmer seg 40 år, og det er nå tverrpolitisk enighet om å bygge den. Selv om kommunen har store økonomiske utfordringer på flere områder, så er det politisk umulig å snu nå. Men kostnadene rundt hallen er uklare. Er svømmehalldebatten dårlig dekket av lokalpressa? Nei, de skriver mye om dette. Vi gikk sammen med avisa Raumnes om initiativet til dette møtet. Biblioteket og avisa inngikk en partnerskapsavtale (OPS) på vårparten, og søkte støtte fra Nasjonalbiblioteket sammen med Ullensaker og Eidsvoll bibliotek, som vi fikk. Vi ønsker nå å etablere biblioteket som det sentrale åstedet for åpne debatter om viktige spørsmål, i alle fall sånne som angår hele kommunen. Det fins en tradisjon her med lokale møter i grendehusa, men godt forberedte møter i biblioteket på Årnes er en verdifull nyvinning. Og dette er noe dere gjør uavhengig av kommuneledelsen? Jeg har informert rådmannen og kommunalsjefen for kultur og samfunnsutvikling om tema, tid og sted, og begge syntes det var et bra tiltak. Hun tror debattinteressen vil nå nye høyder når spørsmålet om kommunesammenslåing starter i 2016. De hadde planer om debattmøte om sentralisering av legevakta, men denne ble uaktuell da tusenvis av raske underskrifter gjorde at forslaget ble trukket. Ny eller rehabilitert ungdomsskole er et hett tema, sentralisert eller desentralisert boligbygging et annet. Et ungdomsutvalg har også lagt fram et ønske om øko-hussatsing i utkantene, noe biblioteket vurderer å ta tak i. I det Bibliotekforum praktisk talt står på trykkeritrappa, melder både NRK Finnmark og Altaposten at debatten dagen før om oppdrettsnæringa ikke bare var interessant, men bokstavelig talt matnyttig! For den dreide seg om oppdrettsnæringas framtid i Altafjorden satt opp mot hensynet til villaksen og miljøet i fjorden og elva. Rømming av oppdrettslaks har vært et stort problem, men ingen har tatt skikkelig fatt i det før nå. Til Altaposten oppsummerer Høyres stortingsrepresentant for Finnmark, Frank Bakke-Jensen, som satt i panelet, «at man i debatten fikk løftet frem kunnskapen man har i Alta i de forskjellige miljøene, og at dialogen var det mest verdifulle de kom frem til. Det er ofte sånn at når partene får møtes og tid til å sitte sammen og drøfte, blir man ofte enig om veien fremover». «Det mest konkrete og håndfaste resultatet av den nye dialogen blir en ny beredskapsgruppe som skal gjøre det enklere å ta grep hvis oppdrettslaks rømmer», konkluderer lokalavisa. Alta bibliotek har vært aktiv med debatter i flere år. Bibliotekar Ole David Østli sier at biblioteket som demokratisk premissleverandør er en klar målsetning: Vi samarbeider med lokale medier, og for dem er nok høy temperatur i debattene et større poeng enn det er for oss. Vi håper at litt av begge verdener skal bli en pangsak. Det er en selvfølge at temaene vi tar opp skal være engasjerende og aktuelle, men om vi kan involvere nye kloke stemmer i det daglige kjekleriet, tror vi det er verdifullt. Jeg mener Mariann Schjeide har helt rett i at lokal forankring er alfa og omega. Vi drømmer jo om at folk skal bli vant til at vi har debatter, og at de sjøl begynner å ta initiativ til å debattere ting de er opptatt av. Debattmøter har vært tidkrevende og uvant, men etter gårsdagen føler vi oss trygge på at vi er i stand til å levere noe veldig bra. I går var det 32 tilhørere, men det burde vært flere, så vi har noe å lære når det gjelder PR. Vi hadde for få plakater, men hvor mye hadde det å si? Vi har ingen egne midler til dette, noe som særlig har gått ut over annonseringa. I den kommende prosjektsøknaden til NB (Alta biblioteks første) vil vi legge inn annonsering på Facebook, ikke bare oppretting av vanlige «hendinger». Trondheim: Tok debatten da lokalpressa sjøl var en part I Adresseavisa 12. mars finner vi en notis om et realt rabaldermøte i den ærverdige Rådhussalen ved Trondheim folkebibliotek. Vi får tak i rådgiver Lene Romstad, som har ansvar for debattarrangementene ved biblioteket. Vi arrangerte et møte vi kalte «Mediene i demokratiet», en debatt om ytrings- og pressefrihet. Utgangspunktet var «Kyander-saken»: Lederen ved kunstmuseet i byen, Pontus Kyander, mente at lokalpressa utøvde urimelig stor makt, og i tillegg fokuserte på person og ikke sak. Dette ble også en «rikssak», da kulturminister Widvey etter manges mening gikk for langt i å blande seg inn i saken. Det ble en heftig debatt i en fullsatt storsal med hundre tilhørere. Det eneste negative sett fra vår kant, var at vi burde ha sluppet til salen i større grad men sånt lærer vi av. Vi jobber stadig med å utvikle oss som debattarena, og på nyåret skal bibliotekansatte delta på debattkurs. I høst har vi ikke arrangert egne debatter, men vi har vært arena for mange debatter i regi av andre. Temperaturen ble høy da Trondheim folkebibliotek satte mediene sjøl under debatt i mars. (Faksimile: Adresseavisen 12.3.2014) 8 Bibliotekforum 6 14 Bibliotekforum 6 14 9
Gran: Tvang politikerne til å debattere Debattansvarlig Aslak Storaker og biblioteksjef Wenche Nyaas tvang politikerne til debatt om kommunesammenslåing. (Foto: Gran bibliotek) Biblioteksjef Wenche Nyaas på Gran i Oppland forteller at de alt i 2013 begynte å arbeide med ideen om debattmøte om mulig sammenslåing av Gran og Lunner kommune. De inviterte lokalpolitikerne til debatt. Men vi fikk til svar at siden ingen av partiene hadde behandla spørsmålet internt ennå, ønska de ikke å stille. De oppfordra oss om å ta debatten på et seinere tidspunkt. Vi rådførte oss med redaktøren i lokalavisa Hadeland, som vi alt hadde engasjert som debattleder. Vi bestemte oss for likevel å følge skjemaet vårt, fordi vi ønska å løfte diskusjonen opp fra lukka partirom til offentlig samtale. Vi fikk etter hvert booka nok representanter til at den kunne avholdes. Da ombestemte også begge ordførerne og den ene varaordføreren seg, og stilte i panelet. Møtet fikk god forhåndsomtale i pressa, og en lederartikkel i Hadeland oppfordra folk til å sende inn spørsmål til debattlederen. Egen «hending» på Facebook og andre steder, ga resultater, og 90 tilhørere fra begge kommuner kom. Engasjementet var stort, sier Nyaas, og debatten så ut til å fortsette livlig også etter møteslutt. Både Oppland Arbeiderblad og Hadeland skreiv om møtet dagen etter. Vi er spesielt fornøyde med at vi fikk være med på å sette agendaen i en sak som ble mye omtalt og skapte stort engasjement. Tidligere på året samla biblioteket nesten like mange deltakere på et folkemøte om klima og miljø. Der endte panelet hovedsaklig opp med lokale politikere, da to stortingsfolk ble syke og andre partier valgte å ikke stille med sentrale folk. Skedsmo: Samarbeid med idrettslaget om integrering Biblioteksjef Elisabeth Engø på hovedbiblioteket på Strømmen kan skilte med i alle fall to debattmøter det siste året som må kunne sies å ha hatt rimelig «sprut». Folkemøtet «Skedsmo flerkulturell kommune» ble planlagt av prosjektet «Skedsmo dialog», der jeg representerer biblioteket, sier hun. Her har også Strømmen Idrettsforening deltatt. De er opptatt av å inkludere innvandrerbarn og -ungdom i aktivitetene, med vekt på fotballen. Det er ikke ofte et idrettslag reklamerer for aktiviteter på biblioteket. I forbindelse med debatten på biblioteket, skreiv Strømmen IF på sine nettsider: «Folkemøtet skal ta opp utfordringer knyttet til den nye beboersammensetningen, hvorfor vi trenger møteplasser til den raskt voksende befolkningen og hvordan man kan bygge broer mellom det gamle og nye Skedsmo. Fotballen er en slik arena, men hvordan skal vi ellers komme hverandre i møte?» På dette møtet deltok 40 personer, forteller Engø. Det var stort engasjement, og de fleste frammøtte tegna seg til innlegg i plenumsdebatten. Biblioteket hadde også et møte med tittelen «Er demokratiet vårt truet?» Det var fire innledninger med forskjellig innfallsvinkel til temaet, etterfulgt av plenumsdebatt. En ansatt i kultursektoren, en politiker og tre fra innvandrerforeninger deltok i planleggingen, mens biblioteket sto for alt det praktiske. 35 personer kom, og debatten var livlig. Vi er i startfasen som debattarena. I disse to møtene fikk vi trent oss på rollen, sier biblioteksjefen. Jeg håper at vi skal bli en av de viktigste debattarenaene i kommunen. Ledelsen i kultursektoren og politikerne er klar over bibliotekets nye oppgaver. Neste år kommer vi til å ta egne initiativ til debatt om aktuelle temaer, kanskje i forbindelse med kommunevalget. Det er nok ikke ofte man ser reklame for et bibliotekarrangement på hjemmesida til en idrettsforening. (Skjermdump: www.strommen-if.no 24.9.2014) Levanger: Å være dagsaktuell er krevende Konstituert biblioteksjef Siri Okkenhaug Bævre forteller at Levanger bibliotek er spesielt opptatt av ytringsfriheten. I søknaden til NB kalte de prosjektet «Rett til å si det debatt for folk flest», og fikk kr 50 000 i støtte. Så langt har vi hatt ett debattarrangement. Det hadde tittelen «Hvordan påvirkes ytringsfriheten av innvandreres religion og kultur?» I panelet satt blant annet den kjente islamist-kritikeren Walid Al-Kubaisi. Vi trakk fullt hus, omlag 70 mennesker, og det ble en god debatt med til tider oppheta stemning. I etterkant skreiv Espen Leirset, Statsviter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, en kronikk i Trønder-Avisa. Her berømma han biblioteket for å ha satt en så viktig debatt på dagsorden, så langt unna Litteraturhuset i Oslo. Samarbeidet med lokale aktører, spesielt Levangeravisa, har vært nyttig. De sitter på kompetanse og nettverk som vi kan dra nytte av, og de er til enhver tid oppdatert på hva som rører seg i lokalsamfunnet. Samtidig har det vært vanskelig å skaffe innledere og debattanter. Mange har vært opptatt det er kanskje en ulempe med at vi bestreber oss på å være så dagsaktuelle. Budsjettet for 2015 har nå en egen post for arrangementer. De planlegger tre debatter neste år, men når prosjektmidlene er brukt opp, vil nok honorarene til innledere måtte nedjusteres. Lenvik bibliotek: Ja til opplæring og «redaktørplakat» for biblioteket Kristin Strand Iden er biblioteksjef i Lenvik, og har ferskt nytt å fortelle: Vi kjører vår første debatt mandag 24. november. Og den skal det sprute av! Kommunesammenslåing er temaet, og vi er sikre på fullsatt sal og høyt engasjement. Prosessen er i gang og debatten går høyt i media, dette er en sak som vekker mange følelser og går dypt i lokalsamfunnene. Vi bringer aktørene sammen og skal stille med et sterkt panel. Lokalavisa Folkebladet ser likhetene mellom bibliotekets og avisas samfunnsoppdrag, og de er svært positive til å utvikle debattarenaen sammen med oss. Sjefsredaktøren har god erfaring som debattleder, så dette ser vi fram til. Vi planlegger ny debatt foran valget til høsten, og har åpning for å kjøre en debatt når det dukker opp en egna sak. Vi har fått støtte fra fylkeskommunen, og det er viktig. En lokal statsviter berømmer Levanger bibliotek for å ha tatt ytringsfrihetsdebatten. (Faksimile: Trønder-Avisa 24.4.2014) Men vi trenger også hjelp til utstyr og opplæring. Og så ser vi fram til den «redaktørplakaten» for biblioteka som Mariann Schjeide snakker om. Foto: Arne-Harald Steilbu 10 Bibliotekforum 6 14 Bibliotekforum 6 14 11
Svanhild Aabø, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HIOA, har dokumentert at folk flest er villige til å betale for å beholde bibliotekene. (Foto: Ulla Gjeset Schjølberg) Myten om pengesluket Bibliotekforkjempere trenger gode argumenter i kampen mot politikernes sparekniv. Professor Svanhild Aabø kan gi deg noen av dem. Tekst: Ulla Gjeset Schjølberg og Audun Stokke Hole Det kan være vanskelig å sette tall på hvilken økonomisk gevinst bibliotekene gir. Return on investment (ROI) blir en stadig mer sentral del av det offentliges begrepsapparat, og presset øker for å begrunne kommunale tjenester med deres økonomiske nytteverdi. I juli 2011 hevdet Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde at Oslo kommune, for hvert utlån ved Deichman, betalte 56 kroner i subsidier. Politikeren anså bibliotekene som en utgiftspost, og argumenterte for at brukerne skulle betale for lån av bøker. I januar i år fikk Rauma folkebibliotek kuttet en full stilling. Åndalsnes avis siterte 26. september kultursjef i Rauma, Øystein Valde, på at han gjerne skulle ha ansatt en bibliotekar til: «Men utfordringa er at biblioteket ikke genererer inntekt. Et minimumskrav er at vi får aktivitet på huset som gir inntekt til å gå rundt.» Bibliotekvenner har følgelig behov for å ruste seg med motargumenter. Heldigvis finnes det forskning på området. Svanhild Aabø, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HIOA, undersøker hvilken nytte og verdi bibliotekene gir. Etter finanskrisen i 2008 er det blitt viktigere å sette kroneverdi på offentlige tjenester. Stramme budsjetter fører til hardere press på kommunene for å dokumentere verdien av tilbudene de yter befolkningen. Det blir stadig viktigere å formulere også økonomiske argumenter for hvorfor vi trenger bibliotekene, sier Aabø. Hvor mye er du villig til å betale? Metoden Aabø har brukt, som lå til grunn for hennes doktorgradsavhandling i 2005, kalles betinget verdsetting. Metoden går i korte trekk ut på å spørre et representativt utvalg av befolkningen om hva de ville være villige til å betale for å beholde sitt lokale bibliotek i en tenkt nedleggingssituasjon. Det vi fant, var at folk i snitt var villige til å betale fire ganger så mye som kommunene bruker på folkebibliotek per innbygger. Her ble bibliotek bl.a. satt opp mot andre antatt viktigere tjenester som barnehage og eldreomsorg. Bare tre prosent svarte at de ville lagt ned biblioteket dersom det kom husstanden til gode. Det er interessant at dette tallet synes å være stabilt verden rundt. I 2009 gjorde Aabøs fagmiljø ved HIOA en metastudie av førti internasjonale studier, hvorav tretti tok for seg verdsetting av folkebibliotek. Et snitt av folk over hele verden verdsetter offentlige bibliotektjenester til 4 5 ganger mer enn det myndighetene bruker på dem. Det er store ulikheter fra 1,3 til 10 ganger på verdsetting av enkeltbibliotek men tendensen er veldig tydelig. Samtidig som denne metastudien ble gjennomført i 2009, ble en liknende studie av betinget verdsetting av bibliotek gjennomført i Sør-Korea, forteller Aabø. Hun nevner dette som eksempel på at den norske forskningen er del av en global tendens. Offentlige tjenester er i en liknende presset situasjon verden over, noe som bidrar til at forskningsfeltet vokser. Det kommer stadig nye slike studier fra Polen, Latvia, USA, Australia, Asia og atter andre steder, og ønsket om mer forskning er stort. I januar ble jeg invitert til det finske sentralbibliotekmøtet i Helsinki for å snakke om dette. Siden ble jeg invitert IFLA-presidentens møte i samme by. I november i fjor snakket jeg også på en konferanse i Litauens parlament, da landet hadde presidentskapet i Europarådet. På det siste møtet var det EU-politikere til stede forhåpentlig tok noen av dem med seg noe kunnskap herfra, legger Aabø til. Et tverrsnitt av samfunnet Men Aabø er like opptatt av at man ikke ser seg blind på denne forskningen. Vel så viktig mener hun det er at den ikke-økonomiske nytteverdien av bibliotek framholdes. Den er heller ikke dårligere dokumentert. Det er gjort en rekke studier verden over som viser viktigheten av det brede spekteret av litteratur som offentlige bibliotek tilbyr. Faglitteratur til læringsbruk er én ting, og naturligvis barnebøker. Men også når det kommer tilgangen på skjønnlitteratur for voksne, er biblioteket unikt. Låneren tar ingen økonomisk risiko ved å låne en bok, slik hun tar dersom hun kjøper den i bokhandelen. Slik leses det mer og bredere i befolkningen. Aabø har vært engasjert i prosjektet PLACE, sammen med blant andre HIOA-professor Ragnar Audunson. Gjennom observasjonsstudier, i blant annet tre svært ulike Deichman-filialer, fant de at bibliotekrommet har noen sterkt sosialt utjevnende virkninger. Et eksempel: Sitter det flere personer ved hver sin datamaskin i samme del av biblioteket, kan man ikke uten videre se hvem av dem som tilhører en marginalisert gruppe og hvem som er en etablert forfatter. Denne dimensjonen ved biblioteket er med på å motvirke følelsen av sosial eksklusjon blant sosialt svake grupper, og fremmer sosial integrering. Bibliotekbrukerne er et tverrsnitt av samfunnet. Det er også godt dokumentert at grupper med bestemte behov, som barn, nye innvandrere, eldre og funksjonshemmede, har mer nytte av bibliotek enn andre, forteller Aabø. Skoletapere kan også fanges opp av biblioteket og dra nytte av den brede informasjonsmengden som finnes her. Folk som dropper ut av skolen, er negative til læring. Når de på biblioteket er ferdige med å spille dataspill eller har lest ut en fantasy-bok, befinner de seg i et rom fullt av kunnskap. Da skjer det faktisk at de kommer over informasjon om noe annet de er interessert i og lærer noe. Enten det gjelder digital kompetanse og e-borgerskap, arbeidslivsinformasjon for arbeidsløse, ressurs for frivillighet eller organisering av bibliotektjenester for skole og barnehage, finnes det forskning som underbygger bibliotekenes viktighet. Aabø ser gjerne at forskningens funn brukes mer aktivt i forsvaret av bibliotekene. Ved å vise til forskningen, kan man gi ens egne gode argumenter økt tyngde, avslutter Aabø. 12 Bibliotekforum 6 14 Bibliotekforum 6 14 13