1 Dimensjoneringsgrunnlag



Like dokumenter
Håndbok 185 Eurokodeutgave

Statiske beregninger og dimensjonering

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 3. Bruer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Statiske Beregninger for BCC 800

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Statiske Beregninger for BCC 250

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

2.1 Omfang av grunnundersøkelser

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Praktisk betongdimensjonering

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Jernbaneverket BRUER Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Focus 2D Konstruksjon

Vei til parkeringsareal, Hageveien 11 Lillehammer kommune PRO Geoteknikk beskrivelse av grunnforhold, vei og stabilitet

DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET...

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

5 Kontrollklasser - prosjektering og utførelse 4. 8 Geotekniske dimensjoneringsparametere 6

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Håndbok N400 Bruprosjektering

G-PROG RAMME Betongdimensjonering. (Ver. 6.0 Oktober 2008) Brukerdokumentasjon. Betongdimensjonering

Bruer/Prosjektering og bygging/betongkonstruksjoner

Design Basis. Beskrivelse av prosjekteringsforutsetninger. Prosjektnr: Prosjektnavn: Skjøljavatnet bru

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok N400 Bruprosjektering

Statens vegvesen. Det henvises til trafikklaster i håndbok N400 Bruprosjektering og V421 Støttemurer.

Håndbok N400 Bruprosjektering

STANDARD SVEISER OG ARMERING

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

FORPROSJEKT ÅRGÅRDSBRUA

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

FORUS NÆRINGSPARK AS FORPROSJEKT FOR FORUS GANG- OG SYKKELVEIBRUER

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Håndbok N400 Bruprosjektering

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Denne rapporten danner grunnlag for prosjektering av alle bærende konstruksjoner. Den omhandler både myndighetskrav og spesifikke prosjektkrav.

Dato: ps DIMENSJONERING

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

OPPDRAGSLEDER. Suresh Shrestha OPPRETTET AV. Suresh Shrestha

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

Håndbok 185 Eurokodeutgave

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

Statens vegvesen. Notat. Vidar Jacobsen Andreas Roald. E16 Stanghelle aust - Revurdert notat vingemur Vips 11000

2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

Schöck Isokorb type K

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Nedre Bjørdalsbrune bru. Nedre Bjørdalsbrune bridge

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Områderegulering Søberg vest

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101

Lørenskog Stasjonsby- Formtoppen Felt B1-3

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Kap.: Betongarbeider Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Byggherre: Trondheim Kommune Prosjekt: Ingeborg Ofstads veg Dokument: Bygningsteknisk beskrivelse RIB

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Teknisk regelverk fra Bane NOR

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41

Hva er nytt i Prosesskoden?

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

Håndbok N400 Bruprosjektering

Originalt dokument TRIM ERBK TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

PROFILLINJE E18 SNITT B - B 1:200 OPPRISS A - A ANM.: PROFILLINJE E18 PLAN 1:2 SKOGSBILVEI ANTATT FJELL 1:400

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

Geometriske toleranser

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

KVINESDAL KOMMUNE PELE BÆREEVNE NOTAT

Transkript:

1 Dimensjoneringsgrunnlag 1.1 Innledning 1.1.1 Generelt Støttemuren ligger langs ny gang- og sykkelvei som skal bygges langs Mastemyrveien. Langs en strekning på ca. 60 m skal det etableres en støttemur i betong. Bak muren ligger en bygning ved den høyeste delen av muren og Sagmesterveien blir liggende bak den laveste delen av muren. Bygning og vei er fundamentert på fjell. 1.1.2 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjoneringen av muren baserer seg på dokumentene angitt under pkt. 1.7, Referanser. De viktigste grunnlagsdokumentene her er Lastforskriftene, /1/, Prosjekteringsreglene, /2/ og Prosesskode - 2, /3/. 1.2 Redigering av beregningene Beregningene av muren redigeres i følgende hovedkapitler: Kap. Nr. Innhold 1 Dimensjoneringsgsgrunnlag 2 Dimensjonering 3 Vedlegg L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 1

1.3 Orientering 1.3.1 Konstruksjonen Terrenget bak muren er skrånende langs muren og høyden på murveggen varier fra 8-2 meter. Muren avsluttes med en tverrvegg inn til fjellskjæringen ved den høyeste delen. Veggtykkelsen er 300 mm i toppen. Baksiden er vertikal, forsiden har helning 20:1. Muren deles med vertilale fuger i veggen med avstand ca. 20 m. Såletykkelsen varierer med murhøyden fra 500-700 mm 1.3.2 Fundamentering og grunnforhold Eksisterende grunnforhold er en fjellskjæring som skal utvides ytterligere for etablering av gang-/sykkelveg. Fundamentet for muren etableres på en pute av pukk på fjell. Bak muren legges det drensledning og det settes utsparinger for drenering ved underkant vegg. Det forutsettes tilbakefylling mot muren med drenerende sprengsteinsfylling. L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 2

1.4 Materialer 1.4.1 Materialfaktorer Materialfaktorer for betong og armeringsstål benyttes i henhold til NS3473, /5/, tabell 4: Betong: Armering: Bruddgrensetilstand: γ c = 1.4 γ s = 1.25 Bruksgrensetilstand: γ c = 1.0 γ s = 1.0 1.4.2 Betong Betongkonstruksjonene prosjekteres i fasthetsklasse B45 i henhold til NS 3473, /5/ og etter betongspesifikasjonen SV 40 i henhold til Prosesskode - 2, /3/. Fasthetsklasse Karakteristisk sylinderfasthet Karakteristisk terningfasthet Konstruksjonsfasthet for trykk Strekkfasthet Konstruksjonsfasthet for strekk B45 N f cck := 45 f ck := 55 N N f cn := 34.3 N f tk := 3.35 N f tn := 2.30 L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 3

1.4.3 Slakkarmering Alt armeringsstål utføres i kvalitet B500NC iht. NS 3576-3. N Flytespenning f sk := 500 1.4.4 Overdekning for armering Mimimumsoverdekning skal i følge NA-rundskriv nr. 2008/04 velges iht. håndbok 185, /2/, pkt. 2.6.1.5. Konstruksjoner over vann som ikke er utsatt for saltbelastning: minimumsoverdekning 40 mm. For bestemmelse av toleranser benytes Publikasjon 78, "Nye regler for sikring av overdekning", /6/. Toleranser: Hovedarmering +/- 15 mm. Monteringsarmering +/- 5 mm uten tillegg av - verdi. Dette gir følgende generelle armeringsplassering: ø12 monteringsarmering: Tillatt avvik: Nominell overdekning for konstruktiv armering: Tillatt avvik: 40 mm (+/- 5 mm) 55 mm (+/-15 mm) For armeringmontasje regnes det med stangens byggemål: Nominell stangdiameter: ø10 ø12 ø16 ø20 ø25 ø32 mm Maksismal stangdiameter 12 15 20 25 30 40 mm 1.4.5 Rissvidder Eksponeringsklasser bestemmes iht. NS 3473, /5/ Muren betraktes som en utendørs konstruksjon som er drenert/over vann og som ikke utsettes for veisalter på bakside mur som er belastet med strekkrefter i dette tilfelle. Dette gir eksponeringsklasser XC2 og XF1. I følge tabell 12 blir krav til karakteristisk rissviedde: w d = 0,4 mm L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 4

1.5 Lastantagelser Laster angis og beregnes generelt iht. /1/ og /2/. 1.5.1 Permanente laster Muren belastes med egenlaster fra konstruksjonen, tyngde av overliggende fyllmasser og jordtrykk fra tilbakefylling mot muren. Egenlaster G Armert betong, egenlast medtas på grunnlag av konstruksjonens tverrsnittsareal. Fyllmasser av sprengstein (Geoteknikk i vegbygging, /9/, figur 3.3) γ b := 25 kn m 3 γ j := 19 kn m 3 Horisontalt Jordtrykk J Jordtrykk på muren beregnes etter håndbok 016, Geoteknikk i vegbygging, /9/. Det forutsettes tilbakefylling mot vegg med tilført sprengstein/kult. Fyllingen utføres drenert. Bruddgrensetilstanden: materialkoeffisient γ m : Figur 0.1 Skadekonsekvens: meget alvorlig og Bruddmekanisme: nøytralt brudd gir materialfaktor: γ m1 := 1.5 Bruksgrensetilstanden: mobiliseringsgrad, f : Figur 0.2 Undergrunn: fast/fjell og Konstruksjonsstivhet: stiv gir mobiliseringsgrad: f := 0.6 og 1 f = 1.67 For dimensjonering av kulverten benyttes samme jordtrykk i brudd- og bruksgrensetilstand. Den største verdien av γ m og f benyttes som dimensjonerende for jordtrykket. Materialfaktor blir da: 1 γ m := max γ m1, f γ m = 1.67 L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 5

Punkt 3.5.1, figur 3.3, anbefalte jordparametere ved dimensonering av landkar og støttemurer: Karakteristisk indre friksjonsvinkel for sprengstein/kult: φ := 42 og tanφ := 0.90 Dette gir : tanρ := tanφ γ m tanρ = 0.54 Punkt 5.2.1, figur 5.4, effektivspenningsanalyse - jordtrykkskoeffisienter ved horisontalt terreng: Ruhet velges r := 0 Avlesing i figur 5.4 gir en aktiv jordtrykkskoeffisient lik: K a := 0.38 Ved kontroll av eksentrisitet om såle benyttes γ m = 1,0 og tanρ = 0,90 Avlesing i figur 5.4 gir en aktiv jordtrykkskoeffisient lik: K a1 := 0.20 L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 6

1.5.2 Variable laster Q Trafikklast T Muren belastes med terrenglast eller trafikklast på fylling bak muren og tilhørende jordtrykk fra lasten. Trafikklast på vegfylling Det forutsettes trafikklast bak muren med vegghøyde 2-6 m ved Sagmesterveien. Trafikklasten forutsettes å ha intensitet 20 kn/m 2. Ved muren med vegghøyde 6-8 m ved bygning forutsettes en terrnglast på 5 kn/m 2. Lasten på fyllingen bak muren gir et horisontalt jordtrykk på veggen. Jordtrykket regnes bare effektivt over en høyde på 5 m fra overkant fyllig og ned. For last på fylling benyttes jordtrykkskoeffisient k = 0,5 som inkluderer virkningen av komprimering fra trafikken. Pveg := 20 kn Pterr := 5 kn k := 0.5 m 2 m 2 Jveg := k Pveg Jveg = 10 kn m 2 Jterr := k Pterr Jterr = 2.5 kn m 2 L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 7

1.6 Dimensjonerende lastvirkning 1.6.1 Lastkoeffisienter for bruddgrensetilstanden Prosjekteringsregler, /2/, del II, pkt. 4.2.2. Muren kontrolleres for lastkombinasjon a i bruddgrensetilstanden. Kombinasjonen er den ugunstigste med de aktuelle lasttypene. Karakteristisk last Lastkombinasjon a Egenlaster G (P) 1,2/1,0 Horisontalt Jordtrykk J (P) 1,0 Trafikklaster T (Q) 1,3 1.6.2 Lastkoeffisienter for bruksgrensetilstanden Prosjekteringsregler, /2/, del II, punkt 4.2.3. Muren kontrolleres for lastkombinasjon b i bruksgrensetilstanden. Kombinasjonen gjelder kontroll av rissvidder, typiske deformasjoner og forskyvninger. Karakteristisk last Lastkombinasjon b Egenlaster G (P) 1,0 Horisontalt Jordtrykk J (P) 1,0 Trafikklaster T (Q) 0,5 1.7 Referanser /1/ Håndbok 184, Lastforskrifter for bruer 1995, med rettelser 2001-1 /2/ Håndbok 185, Prosjekteringsregler for bruer 1996, med rettelser 2001-1 /3/ Håndbok 026, Prosesskode - 2 2007 /4/ Håndbok 100, konstruksjoner i fylling. Plasstøpte kulverter 1996 /5/ NS 3473, Prosjektering av betongkonstruksjoner, 6.utgave 2003 /6/ Publikasjon nr. 78, "Nye regler for sikring av overdekning", Statens vegvesen, 1995 /7/ NS 3490. Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet 2004 /8/ Statens vegvesen. Getoteknikk i vegbygging, Håndbok 016, 2005 /9/ Sivilingeniør Ove Sletten, Beregningsprogrammet BTSNITT versjon 5.6.6 L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 8

2 Dimensjonering 2.1 Pålitelighet, kontroll og toleranser Pålitelighetsklasse: 2 Kontrollklasse for prosjekteringskontroll: Kontrollklasse for utførelse: Normal Normal Geometriske toleranser for betongkonstruksjoner: I henhold til Prosesskode-2, tabell 84.1 og 84.2. Nøyaktighetsklasse: B 2.2 Minimumsarmering 2.2.1 Generelt Det skal minimumsarmeres for å sikre en minste tverrsnittskapasitet og for å bidra til å sikre en god rissfordeling. Det velges tilsvarende minimumsarmering som er benyttet for de ferdigarmerte kulvertene i Håndbok 100, konstruksjoner i fylling eller minimumsarmering etter NS 3473 hvis denne gir mer armering. Bruhåndbok 100 viser for kulverter en lengdearmering ø16 c150 på begge sider. 2.2.2 Kontroll etter NS 3473 Ved dimensoneringen benyttet følgende effektive betongtverrsnitt: Vegg 6-8 m: Vegg 4-6 m: Vegg 2-4 m: t 1 := t 2 := t 3 := 650 mm 550 mm 450 mm L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 9

Veggene kontrolleres etter NS 3473 punkt 18.5.2. For armeringen horisontalt i vegger skal armeringen minst tilsvare et tverrsnittsareal: Vegg 6-8 m A c1 := 1000 mm t 1 A smin_6_8 := 0.6 A c1 f tk f sk A smin_6_8 = 2613 Vegg 4-6 m A c2 := 1000 mm t 2 A smin_4_6 := 0.6 A c2 f tk f sk A smin_4_6 = 2211 Vegg 2-4 m A c3 := 1000 mm t 3 A smin_2_4 := 0.6 A c3 f tk f sk A smin_2_4 = 1809 Oppsummering minimumsarmering Velger armering som i håndbok 100 med ø16 c150 som gir A s =1340 /m på hver side. Den samme armeringsmengden benyttes også i fundamentene. L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 10

2.3 Dimensjonering av betong 2.3.1 Generelt Muren deles i tre høydeintervaller på 6-8 m, 4-6 m og 2-4 m. Muren dimensjoneres for gjennomsnittshøyden i hvert intervall på henholdsvis 7 m, 5 m og 3 m. 2.3.2 Dimensjonering Murens tverrsnitt og armering kontrolleres og bestemmes med programmet BT-snitt støttemur. 2.3.3 Valgt armering Veggene og fundamentene armeres generelt med ø16c150 i begge retninger og på begge sider etter Håndbok 100. Unntak er vegg med høyde 6-8 meter som armeres med vekselsvis ø20c150 og ø25c150 for bakkant vegg vertikalt for nedre del av veggen. Fundamentet for vegg med høyde 6-8 meter armeres med ø20c150 i overkant tverretning. 3 Vedlegg Vedlegg 1: Dimensjonering av betong, vegghøyde 6-8m Vedlegg 2: Dimensjonering av betong, vegghøyde 4-6m Vedlegg 3: Dimensjonering av betong, vegghøyde 2-4m L:\1090359\7-PROD\Konstruksjon\Ber\Mur_2-8m.mcd Side 11