LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Like dokumenter
Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Kompetansemål etter 4. årssteget

Lokal læreplan i kroppsøving 8

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Læreplan i breddeidrett - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Læreplan i sikkerhetsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Mal for vurderingsbidrag

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Læreplan i kroppsøving

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Regional samling for ledere i grunnskoleopplæringen for voksne

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Kroppsøvingsfagets verdi i videregående skole

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag

Tyngdekraft og luftmotstand

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Minilæreplan i Helse- & oppvekstfag

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Læreplan i kroppsøving

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Mal for vurderingsbidrag

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Musikk, dans og drama

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

Høring forslag til endringer i læreplan for Vg2 maritime fag, Vg3 matros og Vg3 motormann

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

K R O P P S Ø V I N G

Vurdering på. Løren skole

Vurderingsveiledning 2008

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Håndball for alle. Barnehåndball Øvingsforslag

Transkript:

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Utdanningsdirektoratet ønsket høringsinstansenes syn på : Forslag til revidert formål Sammenheng mellom formål, hovedområder og kompetansemål Om grunnleggende ferdigheter er reflektert på en hensiktsmessig måte Om enkelte grunnleggende ferdigheter bør vektlegges mindre i faget Presisjonsnivå og progresjon i komp.mål

Formålet Formålet med faget legger premisser for hvordan elever og lærere skal jobbe med kompetansemålene Formålet er kortere og mer presist Innsats nevn i formålet: elevene skal forstå betydningen av innsats for å oppnå egen mål Fremme alternative bevegelsesaktiviteter

Sterkere fokus på helse Fair play i aktivitetene skal fremmes Gjennom bevegelsesglede, allsidig idrett, «fair play», dans og friluftsliv gi elevene kompetanse til å oppleve livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger

KOMPETANSEMÅLENE Sammenheng med formålet En rød tråd gjennom hele skoleløpet Forsøkt gjort tydligere

GRUNNLAGET FOR VURDERING Samme vurderingsgrunnlag i grunnskole og videregående skole Elevenes forutsetninger bør ikke være en del av grunnlaget for vurdering i faget, men noen kompetansemål får en innretning hvor elevenes forutsetninger inngår i kompetansemålet der det er aktuelt

Direktoratet viser ellers til opplæringsloven 1-3, og til at opplæringen skal tilrettelegges etter den enkeltes forutsetninger og behov Det foreslås at innsats forskriftsfestes i 3-3 andre ledd som en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving.

Innsats er definert som det å prøve og løse faglige utfordringer etter beste evne uten og gi opp, vise selvstendighet og utfordre egen fysisk kapasitet i læringsarbeidet. Samarbeide med andre når det er felles oppgaver, og bidra til at andre lærer i faget.

Konkret betyr vektlegging av innsats at det har betydning å fortsette og øve også når eleven ikke får resultater i form av bedre prestasjoner eller ferdighetsutvikling, fordi det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppen er en del av formålet med faget

Læringsprosessen er et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving, og det er avgjørende om eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp.

FRITAKSORDNINGER 3-23 utvides til også å gjelde grunnskole Gjeldende paragraf avgrenser fritaket til vurdering i praktisk del av faget, foreslås endret til å gjelde hele faget. Kroppsøving er et praktisk fag Rektor skal treffe et enkeltvedtak

Paragrafen er i første rekke aktuell for elever som ikke har et enkeltvedtak om spesialundervisning Eleven må søke rektor og legge fram legeerklæring om at opplæringen er til skade, og at tilpasset opplæring ikke er mulig

FRILUFTSLIV Hovedområdet friluftsliv omfatter kompetanse som trengs for å kunne ferdes i og verdsette opphold i naturen. Det skal legges vekt på lokale friluftstradisjoner, bruk av nærmiljøet og hvordan man kan orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.

Kompetansemål etter 4. årstrinn leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det

lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel

Kompetansemål etter 7. årstrinn orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng fortelje om lokale friluftslivstradisjonar vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve planleggje og gjennomføre overnattingstur

praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp

Kompetansemål etter 10. årstrinn orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

Kompetansemål VG1,VG2,VG3 praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv planleggje og gjennomføre og vurdere turopplegg ved bruk av kart og kompass og andre måtar å orientere seg på