Livet Generelt. Eirik Bekkevar Nilsen. Eirik Bekkevar Nilsen 2012 45220216 Eirik.Nilsen1989@gmail.com

Livet Generelt Av Eirik Bekkevar Nilsen Eirik Bekkevar Nilsen 2012 45220216 Eirik.Nilsen1989@gmail.com

1 EXT. GÅRDSPLASS - DAG 1 Vi ser en svamp med såpe som glir sakte over en rød sykkelkropp. Personen som holder svampen er meget nøye. En oljeflaske spruter små skvetter med olje på sykkelkjedet. Pedalene svinges rundt slik at oljen skal gjøre utbytte. Deretter vaskes dekkene. Personen stikker nesen bort mot dekkene og lukter på de. Han trekker et dypt drag. Den samme svampen gnir forsiktig over styret. Vi ser et klistremerke som er festet på styret. Det står MAMMA. En hjelm settes på et hode. Reimen lukkes igjen og vi får etablert ansiktet til personen. Dette er. Han er i starten av 30-årene med antydninger til skjeggvekst kort hår og kraftig bygd. På ryggen har han en sekk. Hendene til Stian griper godt fatt om styret, frem og tilbake for å få et perfekt grep. Bremsene testes. Alt er klart. 2 TITTELSEKVENS 2 "LIVET GENERELT" 3 EXT. PARK - DAG 3 MAMMA skinner vakkert i solskinnet. Stian sykler gjennom en park. Han tester girene, pedalene og generelt sykkelens stand. Stian stopper opp ved et tre og setter sykkelen inntil for å låse den. Han tar av seg sekken. Så putter han nøkkelen i låsen. Den setter seg fast. Stian prøver febrilsk å få den opp. Vi hører lyden av noe som knekker. Stian holder sykkelnøkkelen opp foran ansiktet. Den er brukket i to. Han ser seg rundt. Så på sykkelen. Så på sekken. Han evaluerer, skal han la den stå? Han setter seg på sykkelen igjen, og sykler videre, forbi en person på en benk. Vi ENDRER FOKUS fra Stian til personen som sitter på benken. Dette er. Han er 25 år gammel, med skjeggvekst og lyst hår. Han er kraftig bygd og rundt 180 cm høy.

FORTSETTER: 2. Han er ikledd en SVART DRESS. Ved siden av seg har han en pose fra vinmonopolet. I fanget har han en liten SKRIVEBLOKK. Vi ser overskriften: TIL PAPPA. Ole Fredrik skriver, tenker, river av et ark, for så å skrive videre. Han klør seg bak øret med pennen, ser ned på blokka si, også ut i lufta. Tenker. Han skriver videre. En person kommer inn i bildet og setter seg ved siden av Ole Fredrik. Han har en pose i den ene hånden og lommeboken i den andre. Dette er TARJEI. Han er i starten av 30-årene, ikledd en mørke grå dress med slips, glattbarbert, litt vel brun for årstiden, og veltrent. Han har håret gredd bakover bak ørene, og et par meget stilige solbriller. Tarjei tar av seg solbrillene. Han legger de og lommeboken på benken. Så ser han seg rundt, som om han speider etter en person. Han fikser på utseende sitt. Han tar håret bak ørene, deretter tar han opp en eske fra posen. Den åpnes og vi får etablert en meget eksklusiv klokke. Han fester den rundt håndleddet sitt. Ser på den. Så trekker han dressjakken litt opp slik at den synes godt. Deretter fikser han mer på utseende sitt. Kjenner på huden osv. Han kjenner på ånden sin. Han er klar. Mobilen til Tarjei ringer. Han svarer. TARJEI Hei, skatten min. ANINE DU MÅ KOMME HJEM! Hva!? TARJEI ANINE DEN KOMMER NÅ! TARJEI NÅ!? Men... Jeg har et viktig møte... TARJEI! ANINE TARJEI Terminen din er jo neste torsdag!

FORTSETTER: 3. ANINE TERMINEN MIN ER NÅ! TARJEI Jeg kan ikke... ANINE (Hvisker truende)...hvis du ikke kommer deg hjem nå, kommer jeg til å føde i Cassis sofaen din... Anine... TARJEI Vi hører Anine i bakgrunnen. Hun stønner. En SUMMETONE dukker opp. Tarjei reiser seg raskt opp. Han løper avgårde. På benken blir LOMMEBOKEN hans liggende igjen. Ole Fredrik ser den. HEI, DU!! Han vifter med lommeboken. Flere ting faller ut. Ole Fredrik plukker det opp og blir oppmerksom på et visitkort. Han ser på det. TARJEI W. BRÅTHEN, SALES MANAGER for VANG & WILMHELMSEN. 4 EXT. GATE - DAG 4 Tarjei løper avgårde. Han ser seg frem og tilbake. Han er rådvill. Mot han kommer en TAXI kjørende. Han praier den. Han åpner bildøra og setter seg inn. TAXI Kort eller kontant? Han begynner å lete etter lommeboken sin. Han sjekker flere forskjellige lommer. Tarjei står utenfor taxien. Den kjører videre. Tarjei TAR SEG I HÅRET. Grubler. Så SNUR HAN SEG for å løpe tilbake til parken. Da stopper han opp. Han har oppdaget noe. Han ser på det Lenge... Han ser seg diskret rundt. Vi tilter ned til føttene hans. Han trekker sokkene sine opp over buksene, for deretter å gå ut av bildet. Bildet holdes.

FORTSETTER: 4. To andre føtter kommer inn. Vi tilter opp igjen, Stian står der, med en NY SYKKELLÅS i hånden og hjelmen på hodet. Blikket hans er tomt. Vi er tett på bakken. Stian dukker opp, han setter seg ned på knærne. Blikket hans er festet mot noe. Han tar det opp og holder det foran ansiktet. Et HÅRSTRÅ. 5 EXT. GATE - DAG 5 Klistremerket med navnet MAMMA, skyter fart gjennom byens gater. Det er sykkelen til Stian, som Tarjei har stjålet. Tarjei fortsetter bortover en annen gate i samme tempo. Forbi han kommer en dame gående. FOKUSET VÅRT går over på henne. Hun er 25 år, med brunt hår og pene ansiktstrekk. Dette er. Hun går videre. Tarjei forsvinner i bakgrunnen. 6 EXT. PARK - DAG 6 Ole Fredrik sitter med skriveblokken i fanget. Han skriver, tenker, for så å skrive videre. En stemme dukker opp. (Stresset) Beklager at jeg er så sen. Ole Fredrik ser opp. Det står en dame foran han. Hun setter seg ned på benken. Det var Tarjei ikke sant? Ole Fredrik ser på hun. Beat. Skulle ikke du ha på deg grå dress? Nei... Carina ser på han. Tydelig skuffet. Hun reiser seg opp og går litt unna. Hun ser seg frem og tilbake. Speider etter andre. Deretter tar hun opp mobilen og sjekker tiden. Ole Fredrik følger med på hun. Han ser ned på blokken sin. Vi ser overskriften. Til Pappa. Han ser bort på Carina. Så tilbake på skriveblokken. Han tenker. Lenge.

FORTSETTER: 5. Det ble svart dress isteden. Carina snur seg rundt og ser på han. Ole Fredrik stotrer. Jeg misforsto. Jeg mente ikke at... Jeg trodde... det var dressen du mente. Den er til vask... Den grå altså. Så det ble svart isteden. Carina ser på han. Forvirret. Ole Fredrik strekker ut hånden. Tarjei. Carina nøler. Carina. Hun setter seg ned på benken. Det blir stille. Lenge. Begge ser ut i luften. Tiden går. Carina tar opp telefonen. Sjekker tiden. Ole Fredrik prøver å bryte stillheten. Jeg tenkte vi skulle drikke litt vin i kveld... Carina ser uinteressert på han. Jeg vet ikke om jeg kan være så lenge. Ole Fredrik ser bort på hun. Oppgitt. Telefonen til Ole Fredrik ringer. Han tar den opp, ser på den for så å legge den ned i lommen igjen. Han ser bort på Carina. Carina ser på han. Kom igjen. Når du først er her? Det er snakk om et par timer. Beat. Ole Fredrik prøver en siste utvei.

FORTSETTER: 6. Vinen er jævlig god. Ole Fredrik ser bort på hun. Foran dem kommer en person med sykkelhjelm på hodet. Tydelig stresset. Det er Stian. Han henvender seg til dem. Har dere sett sykkelen min? Ole Fredrik og Carina ser på hverandre. Nei, beklager. 7 EXT. GATE - DAG 7 Tarjei fortsetter syklende bortover en annen vei, da han plutselig stopper opp. Han ser seg fremover. Vi ser det han ser. En veldig bratt bakke. Han ser på klokka si. Sjekker tiden. Han oppdager en flekk i glasset. Plutselig er klokken mye viktigere. Opp fra lommen kommer en pussefille. Han tørker glasset nøye. Han vender blikket opp igjen. Han manner seg opp, så begynner han å sykle opp bakken. Etter et par meter stopper han opp. Han slenger fra seg sykkelen og fortsetter løpende opp bakken. 8 EXT. GATE - TIDLIG KVELD 8 Stian småløper. Så får han øye på noe. Han løper ut av bildet. Hånden til Stian tar tak i jakken til en person, og vender vedkommende rundt. Vi får etablert en person. Han er stramt ikledd, med caps og tyggegummi, og med et meget autoritært oppsyn. (Annpusten) Du må hjelpe meg! Personen ser på han. Beat. Mamma er borte!

FORTSETTER: 7. PERSON Jaha, Hvordan ser hun ut? Hun er rød... Mhm... PERSON Litt gammel... Mhm... PERSON Og med shimano bremser... Beat. Politimannen smiler. PERSON Jaha? Det høres alvorlig ut. Jeg ville anmeldt det til politiet. Stian ser på personen med et forvirret blikk. Han skjønner ikke hva problemet er. Det er jo det jeg gjør nå! Vi får etablert capsen til politimannen. Det står SECURITAS. SECURITAS Jeg har ikke myndighet til å gjøre det. Men... jeg har DNA! Stian leter etter hårstrået i lommen sin. Securitasvakten ser uinteressert ut. SECURITAS I denne byen blir sykler stjålet hele tiden, min venn. Stian stopper å lete, og ser på Securitasvakten. Den sykkelen var mamma sin.

8. 9 EXT. BOLIGFELT - TILDIG KVELD 9 Vi får etablert en bil. En eksklusiv bil. Inn i bildet kommer Tarjei. Han går mot bilen. Kjapt. 10 INT. BIL - TIDLIG KVELD 10 Vi befinner oss inne i bilen. En bildør på den andre siden åpnes. Tarjei ser seg rundt. Han evaluerer. Han ser på de fine setetrekkene og bilens delikate interiør. Han kjenner på stoffet. 11 INT. BAGASJEROM - TIDLIG KVELD (MONTASJE) 11 Det er mørkt. Vi ser en bagasjeromsdør som blir åpnet. Tarjei står og evaluerer. En søppelsekk blir revet opp slik at den kan dekke et større område. Søppelsekken blir lagt over en del av bagasjerommet. En lenge med gaffateip blir løst fra rullen, og revet av. Søppelsekken festes. Vi ser Tarjei. Utslitt, men målrettet. Et hjørne av bagasjerommet blir pakket inn i plast, og festet med gaffateip. Tarjei ser seg rundt. Vi ser det han ser. Hele bagasjerommet er dekket av plast og gaffateip. Tarjei er ferdig, og fornøyd. Han snur seg rundt. TARJEI ANINE! BILEN ER KLAR!

9. 12 EXT. GATE - TIDLIG KVELD 12 Vi følger bilen til Tarjei som kjører avgårde langs en vei. Bilen kjører forbi en JOKER butikk. Utenfor butikken står Carina. Ole Fredrik kommer ut med et sett plastkopper i hånden. FOKUSET VÅRT går over på dem. De begynner å gå bortover. Plastkopper? Det var det eneste de hadde. De går videre. Det er stille. Telefonen til Ole Fredrik begynner å ringe. Han tar den opp, ser på den og putter den ned i lommen. Carina ser på han. Hvem er det som ringer deg hele tiden? Ingen. Beat. Selgere. De fortsetter bortover. Det er stille. På andre siden av gata kommer en mann gående imot dem. Carina ser han. Hun tar tak i Ole Fredrik. Ole Fredrik blir oppmerksom på mannen. Kom! Hun drar han med seg inn i en ny gate. Hva skjer? Carina svarer ikke. Hun ser seg tilbake. Stresset. De går videre. Beat. Hvem var det?

FORTSETTER: 10. De går videre. Eksen min. Carina humrer lett. (Ironisk) Du har et godt forhold til han eller? Vel. Hva skjedde? Carina ser ut i luften. Det blir stille. Lenge. Beat. Beat. Carina humrer. Han var... Egentlig perfekt, det bare funka ikke. Ingen mennesker er perfekte......utenom moren min. Vi ser Ole Fredrik og Carina fra avstand. De fortsetter videre bortover veien. Stemningen mellom de er mye mer avslappet nå enn før. Jeg tror plastkopper kommer til å fungere fint. I forgrunnen dukker det opp en person med sykkelhjelm på hodet. Han stopper opp, Det er. Kameraet snur seg 180 grader og vi ser ansiktet hans. 13 EXT. GATE - KVELD (MONTASJE) 13 Stian småløper bortover en vei. Han er blek og sliten. Han ser seg frem og tilbake.

FORTSETTER: 11. Stian fortsetter bortover en annen vei. Forbi han kommer en person på en sykkel. Han er tydelig fornøyd. Stian ser på sykkelen. Vi ligger tett på asfalten. Ansiktet til Stian kommer inn i bildet. Han vender nesen ned mot asfalten, og lukter. Stian fortsetter bortover. Blek og sliten. Han ser seg frem og tilbake. I forgrunnen ser vi flere forskjellige sykler inntil et sykkelstativ. I bakgrunnen dukker ansiktet til Stian opp. Han studerer de forskjellige syklene. Stian fortsetter bortover en ny vei. Forbi han kommer et kjærestepar syklende. De koser seg i hverandres selskap. Stian ser på sykkelen. Blikket hans er tomt. De forsvinner bak han. Han går videre. Så innser han noe. Han stopper opp, kaster fra seg sykkelhjelmen og setter seg ned på bakken. Han begynner å gråte. Intenst. Med hodet i armene. Vi ser hendene hans som folder seg sammen. Som om han skal be. Stian vender blikket opp mot himmelen. Vær så snill! Hjelp meg! 14 EXT. UTSIKTSPUNKT - KVELD 14 Vi ser Ole Fredrik og Carina sittende bakfra. I bakgrunnen ser vi byen som lyser opp kveldshimmelen. Vi ser de to forfra. Carina drikker vin fra et plastkrus, Ole Fredrik gjør det samme. Carina sitter sammenkrøket. Er du kald?...nei... det går fint.

FORTSETTER: 12. Ole Fredrik tar av seg dressjakken og legger den rundt skuldrene til Carina. Jeg kommer snart. Ole Fredrik går ut av bildet. Carina ser utover utsikten. Det er stille. Deretter trekker hun dressjakken tettere inntil seg. Hun merker noe som ligger i lommen. Carina tar opp en liten skriveblokk. Ser på den. For så og åpne den. TIL PAPPA I dag, På 50-års dagen din burde jeg overøst deg med gode ord. Om hvilken fantastisk og støttende far du har vært. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Da ville jeg blitt som deg. En løgner. En som gjemmer seg bak et skall......tilfeldigheter har gjort at vi er av samme kjøtt & blod, tilfeldigheter jeg helst skulle vært forunt. Men sånn er livet. Man kan ikke velge hva som skal skje, og hva som ikke skal skje......så jeg vil anvende denne anledningen til å si dette: Jeg håper at jeg aldri kommer til å bli som deg. Og selv om du er faren min, ser jeg på deg som en ukjent. Carina hører en lyd. Hun legger skriveblokken tilbake i lommen. Ole Fredrik kommer. I hånden har han en liten bukkett med blomster. Han setter seg ned. Sorry for i stad. Han gir henne buketten. Carina smiler når hun ser den stusselige buketten. For hva da?

FORTSETTER: 13. Når vi møttes i parken. Carina smiler. Hun ser ut i luften. Det blir stille mellom dem. Telefonen til Ole Fredrik ringer, igjen. Denne gangen tar han den ikke opp. Han klemmer på lommen så den stopper. Carina ser på han. Ole Fredrik ser ut i luften. Det er stille. Jeg skulle egentlig vært i bursdag i dag... Carina ser på han. Beat....Til Pappa. Jeg har aldri hatt noe godt forhold til han... Carina ser på han. Det blir stille. Lenge. Hun LUKKER ØYNENE og smiler, for å nyte øyeblikket. 15 EXT. GATE - KVELD 15 Vi ser Stian som går slukøret avgårde langs en gate. Han er sliten, blek og lei seg. Han fortsetter å gå bortover. Han runder et hjørne, idet han kommer rundt hjørnet stopper han opp. Ansiktet hans lyser opp. Han står stille. Lenge. Han har sett noe. Han smiler og begynner å le. Vi ser MAMMA i forgrunnen. I Bakgrunnen kommer Stian løpende imot sykkelen. Han løper over veien, da vi plutselig hører en tut fra en bil. Et mil lisekund senere kommer en bil inn fra siden og KRÆSJER MED. Vi går til svart.

14. 16 INT. SYKEHUS - KVELD/NATT 16 POV: To øyne åpnes. Alt er utydelig. Vi går til svart. Vi er tilbake på Stian. Han blir trillet bortover på en sykeseng. Vi går til svart igjen. Vi ser et glimt av en dame. Det er MOREN til Stian. Vi er tilbake på Stian. Han SMILER. Hei Mamma. Han lukker øynene. Vi ser en sykeseng som blir trillet gjennom bildet. En dør kommer til syne i bakgrunnen. Ved siden av døren står det en stol. Vi hører lyden av en fødsel. Ut fra døren kommer TARJEI. FOKUSET VÅRT går over på han. Han er svett og blek. Han setter seg ned i stolen, og river av seg slipset. Han blir sittende å stirre ut i luften. Lenge. En hånd prikker han på skulderen. SYKESØSTER Du kan gå inn nå. 17 EXT. FØDESTUE - KVELD/NATT 17 I bakgrunnen hører vi lyden av et barn som skriker. Inn døren kommer Tarjei. Han vender blikket opp, så stopper han opp. Han blir stående å se rett frem, på barnet sitt.

FORTSETTER: 15. POV BABY: To øyne åpner seg, bildet er uklart. Vi blir fraktet fra en person og til en annen. Det er Tarjei. Ansiktet hans kommer inn i fokus. Vi ser Tarjei som ser ned inn i øynene til ungen. Han er vettskremt. Han vet ikke hvordan han skal holde den. Barnet skriker. Han ser bort på de andre personene i rommet, uvitende om hva han skal gjøre. Barnet slutter å gråte. Tarjei ser tilbake på ungen. Blikket hans er roligere. Han begynner å vugge rolig på ungen, for å holde den rolig. Han ser inn i øynene på den. TARJEI Jeg må... ut. 18 EXT. BRO - KVELD/NATT 18 Tarjei står med hendene over gelenderet på en bro. Han stirrer tomt ut i luften. Han tar han opp mobiltelefonen sin fra lommen. Han begynner å skrive en melding. Vi ser ikke hva han skriver. 19 EXT. GATE - KVELD/NATT 19 Ole Fredrik og Carina går bortover en vei, med vinflasken i hånden. De drikker om hverandre. Det er stille. Han var ikke perfekt... Ole Fredrik ser på hun. Beat. Eksen min. Det blir stille en lengre stund. Carina begynner å ramse opp. Han brukte opp pengene mine, Han kom aldri hjem når han skulle... (Hvisker)...Også tror jeg han brukte dop. Carina smiler til Ole Fredrik, Ole Fredrik smiler tilbake. Ole Fredrik får øye på noe. Han tar tak i Carina.

FORTSETTER: 16. Kom! Klistremerket MAMMA ligger i forgrunnen. I bakgrunnen kommer Ole Fredrik og Carina. Det er stille i gatene. Ole Fredrik tar opp sykkelen og ser bort på Carina. Carina er nølende. Kom igjen! Ole Fredrik smiler til hun. De inntar plassene sine. De begynner å sykle avgårde i en tom gate. Det er stille. Stillheten brytes av Carina som får en melding. Hun tar opp telefonen, og ser på meldingen. Hun leser. TEKSTMELDING "...Jeg beklager at jeg ikke kunne møte deg..." "...Jeg er gift, og i dag ble jeg pappa. Tarjei." Carina ser opp på Ole Fredrik. Lenge. Så ser hun ned på telefonen igjen. Hun tenker. Hun får et lite smil om munnen. Hun ser ut i luften. Deretter legger hun ARMENE RUNDT LIVET på Ole Fredrik, og kinnet inntil ryggen hans. Ole Fredrik ser ned på armene til Carina. Han ser opp igjen og SMILER. 20 EXT. BRO - KVELD/NATT 20 Tarjei står fortsatt lent over gelenderet. Han ser ut i luften. Så ser han ned på klokken sin. Han begynner å løsne på reimen. Deretter tar han av seg klokken, og slipper den utenfor broen. Han ser på klokken som faller, for så og snu seg, for å begynne å gå. Vi ligger frontalt på Tarjei. Han går bortover veien. Tilbake til sykehuset. 21 EXT. STI UTENFOR BYEN - TIDLIG MORGEN 21 Ole Fredrik og Carina sykler avgårde under soloppgangen. SLUTT.