bladet for nordmenn i australia NYE PRESTEVIKARER Sjømannskirken ønsker velkommen GITARMAKER i Melbourne REISEMINNER FRA ØRKENEN

bladet for nordmenn i australia NYE PRESTEVIKARER Sjømannskirken ønsker velkommen GITARMAKER i Melbourne REISEMINNER FRA ØRKENEN Følg Nora og Malcolms spennende reise NR: 03.2009

B A T E S C I T Y Foto: Nic Osborne INNHOLD NR.03.2009 Redd for å havne på feil sykehus i utlandet? 04 Prestens side 05 Aktuelt: Nyheter fra Sjømannskirken 07 Reportasje: Reiseminner fra ørkenen 09 Reportasje: Lekegruppe på kirken 12 Intervju: Norske jordomseilere 14 Intervju: Gitarmaker i Melbourne 16 Bokanmeldelse: De beste blant oss 17 Nyttig infomasjon og adresser 10 Aktuelt: Australia rundt 19 Nye utsendte ved ambassaden i Canberra 11 Intervju: Solrun Hoaas 19 Nordic Film Festival 07 09 11 Europeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi deg den beste hjelpen uansett hvor du befinner deg i verden. Europeiske har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde deg unna. Derfor kan du føle deg trygg med oss. Regionalt servicekontor - Sydney Euro-Center tlf. +61(2) 9247 2700 sydney@euro-center.com tlf. +47 815 33 121 12 14 2 SYDKORSET NR.3 2009 3

nyheter fra Sjømannskirken Tekst: astrid beate madsen Foto: torunn momtazi AKTUELT Sjømannskirkens magasin i Australia. Nummer 03/2009 www.sjomannskirken.no/sydney Redaktører for dette nummeret Håkon Knutsen Astrid Beate Madsen Kontakt The Norwegian Church in Sydney 37 White Street, Balgowlah NSW 2093 Tlf: +61 2 9949 2319 Fax: +61 2 9949 1475 Grafisk Design og Layout Limi Design post@elisabethlimi.com www.elisabethlimi.com Forsidefoto Nora Hunt Sjømannskirken i Sydney Besøkstjeneste Dersom du vil ha besøk av en fra kirken, er det bare å ta kontakt med oss. Vi har alle taushetsplikt og er tilgjengelige både i forbindelse med medgang og motgang. Vi tar gjerne en prat også over telefon. Kirkebutikken Kjersti Dahl tar imot matbestillinger og sender pakker i posten. Ønsker du å få varer tilsendt hjem i posten, kan du sende bestilling via e-post til Kjersti: kjersti.dahl@sjomannskirken.no, eller send brev til Sjømannskirken. Det koster $5 for pakker under 3 kg, og $10 for pakker over 3 kg. Porto kommer i tillegg. Ordren må være på minimum $60. Vi sender ikke ost i posten. En fullstendig prisliste over kirkebutikkens varer finnes på vårt nettsted: www. sjomannskirken.no/sydney Håkon Knutsen Vikarprest Dere Australiere gir oss varme og glede Japan kalles for den oppgående solens land. Australia kan kalles for smilets land. Etter å ha vært her i Australia i ti uker, kjenner vi oss takknemlige for alt vi har fått og opplevd. Det er ikke sikkert dere som bor her til daglig opplever det samme som oss turister? Vi gleder oss nemlig over at dere smiler mer og oftere enn vi gjør i Norge. Jeg har hatt mange fine joggeturer her i Manly. Det gir meg overskudd i hverdagen. Men når jeg, uten å be om det, opplever så mange smil og så mye vennlighet på min joggetur, så gir det mye varme og glede i mitt hjerte. Da vi reiste til Sydney, kjøpte jeg Det Bestes magasin for juni. De har et kapittel om vennlighet. Jeg siterer: Nå viser vitenskapen at vennlighet ikke bare gjør oss lykkelige, men til og med forlenger livet. Gode gjerninger og et smil gir fysisk velvære. På den måten får vi positiv energi og det gir energi, varme, ro og selvrespekt til oss selv og andre mennesker. Dere kan være takknemlige over å bo i Australia, i et slik miljø.marit og jeg vil takke for en fin tid som vikarer her i Australia. Uten møtet med den enkelte av dere hadde ikke oppholdet blitt så rikt. Vi tar det med i våre hjerter, hjem til Norge alt vi fikk av dere. Gud velsigne dere og bevare dere. Han som gir dere fred og nåde. Håkon Knutsen Vikarprest nettkirken Visste du at sjømannskirken har en egen nettkirke? Ta en tur innom www.nettkirken.no. Hver dag sendes det ut en liten tankestrek via e-mail. Her er et eksempel på en tankestrek: Dagens betraktning: Overganger Det er ikke få små førsteklassinger som med pennal i sekken og sommerfugler i magen går over i en ny livsfase denne uken. Det er en stor overgang å gå fra barnehage til skole. Nytt ansvar. Nye muligheter. Forventninger og frykt i en salig blanding. Overganger kommer gjerne med en påminnelse om at vi mennesker er laget av et materiale som ikke alltid takler endringer like godt. Men overgangene i livet bringer oss videre. Derfor bør de feires og markeres. Så et høyt hurra i dag for alle som begynner på noe nytt og særlig for førsteklassingene! Hilsen Idun, nettprest. Fiskeboller er den største favoritten sier Kjersti Dahl som er ansvarlig for den norske butikken på kirken i Sydney. Vi sender over hele Australia og New Zealand og tar i mot bestilling på epost: Kjersti.Dahl@sjomannskirken.no ~ nye Prestevikarer ~ Morten Volland fungerer nå som prestevikar-assistent. Han er 23 år og studerer teologi i Sydney. Tidligere har han jobbet to år i det norske forsvaret. Morten blir fast på leseværelset torsdager og lørdager. Han skal også forrette Gudstjenestene inntil nytt vikarprestepar Åse og Sverker Lindberg ankommer. Vi ønsker Morten velkommen på laget! Sjømannskirken har ansatt Åse og Sverker Lindberg som nytt vikarprestepar i Australia. De tiltrår i stillingen når visum er i orden og blir til juni 2010. Svenske Åse (prest) og Sverker (husvert) har jobbet for den norske Sjømannskirken i Singapore. Der fikk de mye ros for sin innsats, blant annet for oppfølgingen etter tsunamien i 2004. Nå gleder de seg til nye oppgaver i Sydney. Filmkveld den siste torsdagen i måneden Se hvilken norsk film som vises på Sjømannskirken i Sydney ved å sjekke www.sjomannskirken.no/sydney eller nyhetsbrevet. Dørene åpnes og popcornsalget starter kl. 19, filmen starter kl. 19.30. Hvis mulig vises filmene med engelske undertitler. Ønsker du nyhetsbrev fra sjømannskirken? Vi sender ut faste nyhetsbrev på e-post. Ønsker du å få denne informasjonen kan du gå inn på våre sider (www.sjomannskirken.no/sydney) og melde deg på: MOTTA NYHETSBREVET. Du kan også ta kontakt med oss på epost: sydney@sjømannskirken.no Ombygging Sjømannskirken i Sydney har fått en ansiktsløfting. Dette var nødvendig siden det nå bare skal være ett prestepar tilknyttet Sjømannskirken i Australia og de skal bo på kirken. Derfor er det blitt innredet egen leilighet for dem der det tidligere var kontor. Vinterpresten (prestevikar Håkon Knutsen, som også er snekker) har satt opp et lite kjøkken i en del av leiligheten. En annen forbedring er at selve stuen i kirkedelen er blitt større. En vegg er tatt ned og det er blitt åpent inn til den andre lille stua. Butikken er nå flyttet hit. Begge stuene er blitt malt i lysere farger. Kommentarer fra de faste besøkende er at det er blitt mer helhet over bygget og fint å kunne sitte mer samlet. Vinterens prestepar Marit og Håkon Knutsen i storstua etter ombyggingen. Ny fast ansatt prest fra juli 2010 Lena Rebekka Risnes er ansatt som ny studentprest/sjømannsprest i Australia. Ektefellen Ole Jakob Risnes vil gå inn i en vertskapsrolle på kirka i Sydney. Lena Rebekka er for tiden i foreldrepermisjon og paret vil overta ansvaret på kirka etter vikarpresteparet Åse og Sverker Lindberg. Sjømannskirken og Sydkorset kommer tilbake med en presentasjon av de nye presteparene senere. Kom på Julebasar 14. november! Kjøp julebakst og andre varer på Sjømannskirken i Sydney lørdag 14. november kl. 10.00-16.00. Ta gjerne med australske venner, her er det alltid god stemning. 4 SYDKORSET NR.3 2009 5

REPORTASJE Reiseminner fra ørkenen Tekst & Foto: nora hunt Vi har...sett: luftspeilinger i det fjerne, solens røde sødme, aboriginere male på bakken, digre flaggermus sove i treet, firfirsle pile over veien, kenguru hoppe over gjerdet, gamle gravplasser forfalle, skjell gjemt i sanden. Hørt: skjærer skrike, veitog suse forbi, vinden ule, tilskuere heie, kjøleskapet brumme, fyrverkeri sprake, kameler brøle. Luktet: stekt biff på grillen, smeltet sjokolade i hanskerommet, ørkensand virvle, død kenguru i veikanten, eukalyptusblader på bålet, rekeskall på tallerkenen, søt vin i glasset. Lest: lokale aviser, skilt, brosjyrer, bøker, menyer, priser, historie, kart, veiforhold, dieselmålere. Og tatt med oss: gode minner, steiner, suvenirer, kongler, sand, brosjyrer, skittentøy, gaver. H erlighet, hør på dette, ler jeg mens jeg leser lokalavisen ved frokostbordet i Mount Isa. Gjett hva Buckle up for the Knuckle up, Don t Panic, Howling Gail, Old Raggie Boy og Loose Lips er for noe? Malcolm ser rart på meg. Det er navnene på kamelene som skal være med i kamelveddeløpet i Boulia til helgen! Og vi er der, er vi ikke? Jo, svarer Malcolm: Where men are men and women love it! Vi er på en seksten dagers tur med bobil fra Cairns for å utforske det øde landsskapet i Queensland. Før vi kommer til gruvebyen Mount Isa er vi innom havnebyen Karumba ved Gulf of Carpentaria for å nyte et spann med reker og kald hvitvin på Sunset Tavern, mens solen dypper seg i havet og gir oss en rødglødende himmel. Turen går så videre sydover. Vi kjører på en dirt road og beundrer termittuene som popper opp overalt. Tuene er laget av leire, treflis, gress og ekskrementene til termitten, og blir holdt sammen av klebrig spytt. En idyllisk rasteplass venter oss ved Chinaman s Creek Dam piknikområde. Vi rigger oss til ved vannkanten for å spise lunsj og oppdager et skilt som forteller oss at her finnes ferskvannskrokodiller som kan bli aggressive og forårsake skade. Vi må ikke nærme oss eller forstyrre dem. Men så står det så kjekt til slutt: Vær forsiktig hvis du svømmer. Jo, det er akkurat hva vi har lyst til etter å ha lest skiltet! Kamelveddeløp Tyve mil syd for Mount Isa kommer vi til Boulia som vanligvis har 300 innbyggere. På grunn av kamelveddeløpet har tettstedet økt til over 2000 som har kommet fra fjern og nær for å oppleve en helg utenom det vanlige. Ute ved veddeløpsbanen har folk begynt å slå seg ned i ørkenen. Vi kjører gjennom den løse sanden og rigger oss til under et storslått eukalyptustre. Et 400 meters twilight kamelveddeløp starter rett etter solnedgang samme kveld. Vi rusler bort i god tid og ser folk sitte rundt på gressvollen i medbrakte campingstoler. En klovn på stylter underholder barna. Det er satt opp boder med bushfood, som blant annet damper, et brød som blir kokt i en gryte over glørene, og duftende grillmat. I tillegg ser vi all slags krimskrams, godteposer og billige plastikkleker. Et band spiller og synger countrymusikk som ljomer fra høyttalerne. Solen går ned klokken 18.15 og løpet starter. Kvinnelige jockeyer sitter på Old Raggie Boy og Loose Lips. De er blant de fire kamelene som skal løpe. Jockeyene sitter bak pukkelen og holder seg fast i ett tau med den ene hånden mens de pisker kamelen med den andre. Det er blitt bekmørkt. Vi ser såvidt kamelene spurte mot målstreken. Har du sett en kamel løpe noen gang? Det er et komisk skue. Bena spriker i alle retninger. Og hvem vant? Jo, det var Old Raggie Boy! Så er det tid for steer riding (rodeo). De som vil kan melde seg på. En jente er tøff nok og klarer å sitte på oksen i hele tre sekunder, til stormende jubel fra publikum. En av oksene vil ikke forlate arenaen etter at han har kastet av en modig turist. Hver gang en av oksepasserne nærmer seg for å få ham til å gå mot utgangen, kommer oksen stormende mot ham. Tilskuerne gisper hver gang en av guttene løper mot og opp på gjerdet like før oksen når dem. Til slutt må de hente inn familien til oksen, en ku med to kalver, og selv da tar det en stund før han ufrivillig rusler etter dem og ut av porten. Det begynner å bli skikkelig kaldt. Vi hutrer oss tilbake til bilen og går nesten på et tre mens vi ser opp på den fantastiske stjernehimmelen. Det er tett i tett med blinkene små lys og like over campingbilen gynger nymånen! Om morgenen sitter vi rundt vårt nylagde bål før solen gir varme. Tenk å sitte i ørkenen ved et knitrende bål med en varm kopp te og nyte solstrålene fra en skyfri himmel. Det er livet. Vi får med oss to kamelløp til før vi kjører videre sydover førti mil til Birdsville, som ligger like ved grensen mot South Australia. Små sanddyner ligger på tvers av veien med omtrent én kilometers avstand. Innimellom sanddynene er det gibber -ørken, som består av små runde steiner som sitter fast i tørr leire. Solen og den virvlende ørkensanden har formet dem gjennom tusener av år. Ett av høydepunktene på turen er Big Red utenfor Birdsville. Steiner skvetter unna når bilen kjører sakte på den humpete vaskebrettveien innover Simpson-ørkenen. En av de høyeste sanddynene i Australia befinner seg her. Big Red er den første av ellevehundre. Det er som å være i Sahara og vi er helt alene. Føttene våre synker ned i den myke sanden. Vinden suser, ellers høres ikke en lyd. Vi nyter tilværelsen og den australske naturens store mangfold. Du kan lese mer om turen på Noras side, www.onefootahead.blogspot. com eller ta kontakt via email: onefootahead@bigpond.com 6 SYDKORSET NR.3 2009 7

REPORTASJE ok SJENERT: Litt sjenerte til å begynne med, men de fleste kjenner hverandre fra før NORSK LUNSJ: Lunsj med innslag av brunost, makrell i tomat, hvitost og kaviar sammen med selvlagede boller og vafler smaker godt for liten og for stor. HOPP OG SPRETT: Det er lov til å løpe, hoppe, sprette og synge høyt på lekeklubben i Sjømannskirken. Alexandra på fire år hopper så høyt hun kan mens de andre barna ser på. Lek og norske barnesanger Tekst: Rune Kr. Ellingsen / Astrid Beate Madsen Foto: Rune Kr. Ellingsen / Sjømannskirken LEKEKLUBB: Hver torsdag er det lekeklubb for de minste på Sjømannskirken. Her møtes de minste til lek, sang og bollebaking. Flere tusen nordmenn bor i Australia i forbindelse med jobb og studier Skal vi synge en sang, dere? Jaaa, roper mange små stemmer begeistret i kor. Vi er på lekegruppa på den norske Sjømannskirken i Sydney. Hver torsdag formiddag møtes barn og foreldre for å kose seg med norsk kultur og språk som tema. Bor dere langt fra Sjømannskirken og har lyst til å starte en norsk barnegruppe? Her er noen tips: Mange kommer hit fast, men nesten hver uke dukker det opp nye fjes. Det er veldig hyggelig, synes de ansvarlige på Sjømannskirken. På kirken i Manly finnes det også et eget lekerom for de minste. Der kan barna velge seg bøker, leker, spill, musikkinstrumenter og annet morsomt de kan kose seg meg. På lekegruppa er det lov å hoppe, danse og synge så høyt man bare vil. Eva Frengstad fra Orkdal i Trøndelag er en av mødrene som ofte er innom sammen med barna Lukas og Maren. Vi kommer hit fast, og jeg er veldig glad for dette tilbudet som Sjømannskirken har for småbarnsforeldre. Hjemme hos oss er det bare jeg som snakker norsk. Her får jeg og barna snakket og sunget på norsk sammen med andre i samme situasjon. Jeg vurderer også å sende min australske mann på norskkurs her på kirka etterhvert, ler hun. Langbord Det er tydelig at mange av barna kjenner hverandre, og er glade for å se hverandre igjen. Og noen får nye venner som de kan leke med. Etter at barna har lekt en stund, er det tid for å synge. Kjente og kjære barnesanger høres ut gjennom vinduene på kirken, helt ut i forstaden Manlys gater. Bjørnen sover er en gjenganger. Etter hvert er det tid for lunsj og langbord. Denne gangen er barna med på å bake boller, andre ganger steker de vafler. På lunsjbordet finnes det også norske varer som brunost og jordbærsyltetøy, makrell i tomat og kaviar i tillegg til salat, frukt og grønnsaker. Det er god stemning rundt bordet og enighet om at det aller viktigste er å komme sammen og gi barna en smak av Norge og norsk språk og identitet gjennom sanger, mat og annen kulturarv. Start gjerne opp med at barna blir kjent gjennom lek. Senere kan dere synge sammen i ca 15 minutter. Sangkort i en hatt der barna trekker kort og bestemmer hvilken norske sang som skal synges er gøy. Fortsett med leker, tegning eller andre aktiviteter inne eller ute. En liten historie eller eventyr kan leses av en av de voksne før lunsj. Langbord er sosialt og inkluderende. Gjør måltidet enkelt med brød og pålegg eller stek for eksempel vafler sammen med barna. (Fint å gjøre ute hvis dere har en lang skjøteledning.) 2-3 voksne er ansvarlige hver gang etter en liste der man også kan bytte innbyrdes. Disse kommer før de andre for å stelle i stand. Ta med en film barna kan se på mens de voksne tilrettelegger. Lykke til! SYDKORSET NR.3 2009 9

AKTUELT NYHETER AUSTRALIA RUNDT intervju Melbourne Friends of Norways yngre garde Tekst: Torunn Momtazi Foto: Privat Tospråklige Emil på 20 måneder og August på 3 år blir med pappa Tietse i foreldregruppa den fjerde tirsdagen i hver måned. Jeg er mer observant og legger merke til mer av det som er rundt meg når jeg reiser med motor sykkel istedet for bil, forteller Randi. Den norske klubben Friends of Norway i Victoria har fått ny president. Tietse Stelma ser stort potensiale i klubbens framtid og ser frem til å skape mer aktiviteter rundt klubben. De norske klubbene gir en flott mulighet til å videreføre og å holde språket og kulturen levende. Tietses to gutter er begge tospråklige. - Jeg ble med i Friends of Norway i 2007 slik at de to guttene mine kunne møte andre norsk talende, sier Tietse. -Vi går sammen til foreldre gruppa som møtes den fjerde tirsdagen i måneden mellom klokken 11 og 14 i den svenske kirken. Med Tietse som ny president etter Torgil Sørlie ser klubben et generasjons skifte. - Jeg hadde som mål å rekruttere yngre folk som kunne lede og gi innspill til Friends of Norways vei videre. Foreldre gruppa, vår nye generasjon, kan spille en viktig rolle for alle generasjoner sier Torgils Sørlie. For mer informasjon se klubbens nettsider: www.friendsofnorway. asn.au Queensland: 3000 km for lørdagsgrøt på kirken Foto: Randi Svanøe Tekst: Torunn Momtazi og Randi Svanøe I mars reiste Randi og Paul fra Brisbane med MC klubben Ulysses på langtur sørover. Ulysses klubben har navnet sitt etter Tennysons dikt om den greske helten Ulysses som var kjed av tingene rundt seg og hadde lyst ut på eventyr igjen. Som en klubb for de over 50 (med junior adgang fra 40 og oppover) beskriver Tennysons dikt godt den type person som har gnist til å fortsette farte, alder ingen hindring. - Som passasjer på motorsykkel får jeg et helt annet inntrykk av landskapet og naturen rundt meg, forteller Randi. - Et av høydepunktene var turen inn til sjømannskirken for lørdagsgrøt. Og spesielt moro og overraskende var det å møte Nora. Jeg synes det var noe kjent med henne, også viser det seg at vi var naboer på Nesodden i Oslo for over 15 år siden! Randi er med i The Norwegian Club of Queensland som har mange aktiviteter på gang. Den 17. oktober feirer klubben 40 års jubileum med elvecruise på Lady Brisbane. Se klubbens nettsider for mer informasjon: www.nsc.asn.au Allsidig norsk kunstner og oversetter i melbourne Den japanske forfatteren Kenji Miyazawa regnes som en av de store i Japan. Over sytti år etter sin død er han mer aktuell enn noensinne. Novellesamlingen En natt på Melkeveien jernbane er nå utgitt på norsk og oversatt av den Melbournebaserte kunstneren Solrun Hoaas. Jeg oppdaget dikteruniverset til Kenji Miyazawa på søttitallet, og har vært opptatt av ham siden, forteller Solrun Hoaas. I tillegg til oversettelse fra japansk har hun stått for valg av noveller i boka En natt på Melkeveien jernbane. Det er første gang den folkekjære japanske forfatteren og dikteren utgis på norsk. Solrun Hoaas forteller at han leses av alle aldersgrupper i Japan og har inspirert alt fra kjente animasjonskunstnere til pønkeband. Novellene kan beskrives som fabelfortellinger eller filosofiske eventyr. De formidles med mye fantasi og kunnskap om astronomi, geologi, oppvekst og menneskenaturen generelt. Forut for sin tid Kenji Miyazawa (1896-1933) var forut for sin tid og opptatt av at mennesker, dyr og planter skulle leve i harmoni og kunne lære av hverandre, kommenterer oversetteren. Hun mener at novellene er universelle og ikke så typiske for japansk litteratur. De kan leses på flere måter, men i tillegg til originalitet, humor og grenseløs fantasi, er alle dypt filosofiske. Selv var forfatteren buddhist, internasjonalt orientert og opptatt av å bedre vilkårene til de fattige bøndene på hjemstedet. Tittelnovellen En natt på Melkeveien jernbane er en poetisk fortelling om vennskap og døden, og inspirert av tapet forfatteren opplevde da den yngre søsteren døde. I novellen Gauche med celloen følger vi en mislykket musiker som viser seg å få gode råd av små dyr som oppsøker huset hans om natten. Dyr og planter som kan snakke går ofte igjen i fortellingene. Prisbelønt filmskaper Selv er Solrun Hoaas født i Trøndelag, men tilbrakte store deler av oppveksten i Japan. Etter universitetsstudier i Oslo kom hun senere tilbake til Kyoto i Japan som statsstipendiat innen teatervitenskap. Der oppdaget hun også filmkameraets muligheter. Hoaas er mest kjent som filmskaper, med japanske kvinners situasjon og tokulturelle kjærlighetsforhold som viktige temaer. Filmene hennes har vunnet mange priser og er vist på festivaler og tv over hele verden, blant annet i Australia og Norge. Hennes film Sacred vandals ble nylig vist i forbindelse med Film Fanatics i Sydney. Solrun Hoaas har bodd i Australia siden begynnelsen av 1970-tallet og trives godt i Melbourne som hun mener er en spennende og pulserende kulturby i internasjonal sammenheng. Nå aktuell som billedkunster I de senere år har Solrun Hoaas arbeidet som billedkunstner med en spesiell teknikk der hun tar utgangspunkt i filmruter fra tidligere filmer. For alle kunstinteresserte i Sydney: I perioden 2. 23. oktober 2009 har den internasjonale norske kunstneren separatutstilling med tittel Finding the frame på Albion Street Gallery. Adresse: 105 Albion street, Surry Hills, eller se: www. albionstreetgallery.com 10 SYDKORSET NR.3 2009 11

INTERVJU I Thor Heyerdahls fotspor på Påskeøya, Rano Raraku. Mektige skulpturer ble et minne for livet. Et åpent sinn Tekst: Astrid Beate Madsen Foto: RUne Kristian Ellingsen "Det er ikke på havet vi har funnet meningen med turen, men på land, sier jordomseiler Rune Kristian Ellingsen fra S/Y Underveis. Fergeturen fra Manly er fantastisk. Jeg er imponert over hvor vakker storbyen Sydney er, sier Rune Kristian Ellingsen på entusiastisk nordnorsk. Han er en av mange jordomseilere som er innom de norske sjømannskirkene for å oppleve et lite stykke Norge. I Sydney var Sjømannskirken første stoppested. Vi ønsker å besøke alle sjømannskirkene på reiseruten og har gode minner og vaffelopplevelser også fra London, Paris, Lanzarote og Las Palmas, fortsetter han. Eventyreren er opprinnelig journalist og har gjort mange intervjuer med nordmenn underveis for norske medier. Som takk har han latt sjømannskirkene få benytte tekst og bilder i sine publikasjoner. Dramatisk start Jordomseilingen vår ble planlagt i seks år og er en gammel drøm. Jeg reiser sammen med min barndomskamerat fra Røst i Lofoten, Finni Divali, som er en tur hjemme i Norge. Vi kjenner hverandre godt og utfyller hverandre på mange måter, forteller han. I september 2006 kastet de loss fra Røst, men fikk en dramatisk start og havarerte mellom Bergen og Shetland. Etter berging og reparasjon av båt var de mange erfaringer rikere og klare for videre seilas. To-tre år senere har de utforsket en rekke land og steder. Listen er lang, og de har blant annet vært innom Marokko, Trinidad, Colombia, Galapagos, Påskeøya og Tahiti før S/Y Underveis nådde australske kyster. Leve som lokalbefolkningen Bortsett fra besøkene på Sjømannskirken har vi vært mer opptatt av å bli kjent med lokalbefolkningen der vi har gått i land enn å oppsøke landsmenn. Vi har forsøkt å reise, bo, spise og leve på deres premisser. Det er krevende, men først og fremst veldig berikende, understreker han. Tiden på havet beskrives som nødvendige transportetapper. Fra landjorden forteller Rune om mange fine menneskemøter. Julekortlisten og antall Facebook-venner vokser stadig. Noen av de aller sterkeste opplevelsene hadde de på en øy som tilhører republikken Vanuatu, nordøst for Australia. Vi gikk i land på et tilfeldig sted etter å ha blitt med en liten lokal lastebåt. Vi ante ikke hva vi kom til, men ble tatt imot med den største vennlighet. De to hundre innbyggerne levde svært isolert uten strøm, vann og telefon og flere hadde ikke sett hvite mennesker før. Barna løp skremt av gårde da kom, men ble kjent med oss etterhvert. Vi bodde og spiste som de innfødte og kunne kommunisere fordi flere av dem snakket engelsk det hadde de lært av misjonærene som hadde vært der før oss, smiler han, og etterlater liten tvil om at menneskene på Vanuatu har fått en plass i hjertet. De norske seilerne bestemte seg også for å sponse en av jentene, Bellina på syv år, med to års skolegang. Nå kan hun lære å lese og skrive og være sammen med de andre barna. Færre fordommer Annet som har gjort sterkt inntrykk? Rasismen på Trinidad. Der reiste vi rundt i tre måneder og ble blant annet nektet servering. Blant de sorte på Trinidad fins det et sterkt hat mot de hvite. Det var veldig frustrerende, men i etterkant tenker jeg at det var en nyttig erfaring som alle privilegerte hvite ville ha godt av å oppleve, sier han. Trinidadoppholdet krevde mye tålmodighet og godt humør. Men tre måneder var nok. Jeg hadde ikke klart så mye mer uten å eksplodere. Har turen forandret deg? Jeg håper og tror at jeg har kvittet meg med noen fordommer. Samtidig er jeg blitt mer åpen for at vi i Europa og Vesten ikke nødvendigvis kan eksportere hva-som-helst til hvem-som-helst og hvor-som-helst. Man må være ydmyk og spørre: Hvorfor er ting som de er? Ofte finnes det gode grunner for at de har valgt andre løsninger enn oss, sier han, og tror uansett at det er lurt å stille med et åpent sinn: Vi hadde mange drømmer og forestillinger før vi dro. Det er ikke mye som er blitt som jeg hadde trodd, men det har stort sett betydd positive opplevelser, fortsetter den utadvendte jordomseileren. Foreløpig ligger de ett år etter opprinnelige planer. Verden blir stadig mindre er et kjent uttrykk. Vi har oppdaget at den fremdeles er veldig stor, avslutter Rune Kristian Ellingsen før han setter kursen mot Cairns og nye opplevelser. Tre måneder senere: Mens Finni har vært hjemme i Norge for å jobbe og støtte sin gravide samboer, har Rune soloseilt Darwin-Christmas Island- Singapore (2.350 sjømil) alene. På turen til Christmas Island brakk forstaget og han dro til Singapore for å få det fikset. Og ikke minst, i følge ham selv: For å kunne kose seg med vaf ler og risengrynsgrøt på Sjømannskirken. Rune og Finni har nådd vulkanen Chico på Isla Isabela, Galapagos, etter en dagsmarsj i vulkansk månelandskap. Finni med fargerik middagsfangst: Mahe Mahe-fisk tatt med stang. Gutta fra landsbyen Malfakal elsket å avkjøle seg i den nærliggende floden. De hadde aldri prøvd sjampo før, og såpet seg inn både tre og fire ganger med sjampoen vi hadde med oss, til latter og stor forlystelse. Du kan leses mer om reisen til Rune og Finni på www.underveis.net 12 SYDKORSET NR.3 2009 13

INTERVJU Lidenskapelig gitarmaker i Melbourne Hans-Jørgen Jahr spiller på egne strenger. Det går sakte, men resultatet er vakkert. Den norske ildsjelen har gitarmakeri som hobby. Halua gitarene gir ham avbrekk fra dataskjermen. Tekst: Margit Vea Foto: Morten Warholm Haugen Det er blitt mange lange kvelder med gitarspikkeri i bakhagens vedskjul i utkanten av Melbourne. Hans-Jørgen Jahr har hjemmekontor og jobber for Teamwork reklamebyrå i Norge. Arbeidssituasjonen gir fleksibilitet. I tillegg til å ha tid til å mekke gitarer, får Jahr også tid til å være sammen med datteren Yumi, snart tre år. Kona Rebecca traff Hans-Jørgen da han studerte grafisk design i Newcastle (1999-2002). Familien Jahr har også bodd seks år i Norge, før de reiste tilbake til Australia og bosatte seg i Melbourne. Vakre gitarer som lyder bra I forhold til å bli en god gitarist er toget gått for min del. Jeg er glad i musikk, men hadde aldri spilt gitar før jeg begynte på slide gitarprosjektet. Dette er det nærmeste jeg kommer å kunne produsere god musikk, røper Hans-Jørgen. Den første Halua-gitaren så dagens lys i et kontorfelleskap på St.Hanshaugen, Oslo, i 2004. Hans-Jørgen laget sin første akustiske slide gitar basert på en Weissenborn Style 1. Det som er særegent for denne type gitarer er at gitarhalsen er hul, noe som gir en spesiell klang. Det er opprinnelig en Hawaii-gitar, og de ble laget av Koa tre, et lokalt tre som nå er fredet. I dag benyttes vanligvis tradisjonelle treslag. Jahr lager sin versjon av karbonfiber. Jeg var nysgjerrig på materialet karbonfiber som gir fritt spillerom i forhold til form, forteller håndverkeren som ikke bare er opptatt av lyd. Jahr har et visuelt utgangspunkt for utformingen og vil lage gitarer med lekker design. Hver gitar vil i fremtiden få en unik grafisk dekor, og jeg etterkommer gjerne ønsker, forklarer Jahr, og viser oss et av designutkastene han har lagret på maskinen. Den optimale slide gitaren Jahr har fått hjelp av den norske musikeren Knut Hem, som kanskje er den beste slide gitaristen i Norge. Markedet for slide gitarer i hjemlandet er økende og blir stadig større. Akustisk slidegitar brukes i flere stilarter som blues, bluegrass, country, roots og rock. Knut Hem er ikke den eneste gitaristen som har vist interesse for Halua gitarene til Jahr. Via sin webside ble han kontaktet av gitarteknikeren til Ben Harper, Randy Freedman. Ben Harper er en amerikansk musiker som blant annet er godt kjent for sin dyktighet på slide gitar. Harper er nå i besittelse av to Halua gitarer. For tiden er jeg også i dialog med Jerry Douglas som har prøvd gitaren og er veldig interessert. Han har bedt meg gjøre et par forandringer, forteller Jahr, som streber etter å få laget en optimal gitar med både gode akustiske og elektriske egenskaper. Et praktisk instrument Halua gitaren støpes for hånd i karbonfiber. Hans-Jørgen støper i en negativ form. Epoxy smøres i formen før en matte med karbonfiber legges på. Antallet lag med karbonfiber varierer, og avhenger av behovet for styrke i de ulike delene av gitaren. Formene han jobber med nå er produsert maskinelt etter at Jahr tegnet den nye modellen i Rhino3d på datamaskinen. I tillegg til å ha et eksepsjonelt styrkevekt forhold, har karbonfiber også gode akustiske egenskaper. Materialet påvirkes ikke av fuktighet og temperatur, noe som gjør Halua gitaren til et praktisk instrument, lett og sterkt, forklarer Hans- Jørgen, som også lager kasse til gitaren. Hans-Jørgen er den første, og eneste, som lager Weissenborngitarer i karbonfiber. Den optimale betaling Man blir ikke rik av å lage gitarer for hånd på hobbybasis. Så snart det blir en jobb mister det sin sjarm, drivkraften blir borte om det blir jobb, produksjonen større og forventingene høyere, sier Jahr. Han tar rundt $3000 for en gitar. Til nå har Hans-Jørgen Jahr kun rukket å lage syv-åtte gitarer. Dette er nybrottsarbeid, og produksjonen går sakte. Den lidenskapelige gitarmakeren har for tiden en e-postliste med rundt 70 interesserte. Den siste Halua gitaren ble utstilt på The Museum of Making Music i Carlsbad, California. Musikeren Henry Kaiser kjøpte gitaren mens den var på utstilling. Jeg kunne gjerne tenkt meg å få noen musikere jeg beundrer til å spille på mine gitarer, til og med live. Etter det kan jeg legge opp. Den optimale betalingen er å høre en god musiker spille på en av gitarene jeg har laget, røper Jahr, som også gjerne vil få gitaren analysert av et gitarmagasin. Enn så lenge, om ikke analysert, så visualisert i Sjømannskirkens magasin Sydkorset. Er du nysgjerrig, kan du gå inn på nettsiden: www.halua.no og se videoklipp eller lytte til lydklipp. 14 SYDKORSET NR.3 2009 15

ANMELDELSE Leselysten? Lene har lest: Helene Uri de beste blant oss 2006. Gyldendal forlag tips og informasjon Nyttige nettadresser: Det blir stadig lettere å finne andre med norsk tilknytning i ditt lokalområde. Her er noen tips hvis du ønsker å utforske de sosiale mulighetene på internett: Sjømannskirken på Facebook De beste iblant oss var Helene Uris store gjennomslagsroman sommeren 2006. Den er nå ute i heftet utgave; lett tilgjengelig for oss som bor noen kiloer og frimerker unna. Handlingen er fra universitetet i Oslo der forfatteren selv jobbet på Instituttet for lingvistiske fag i over ti år. Men, nå er språkviteren forfatter på heltid, og det med en ny produksjon hvert år. De beste iblant oss byr på mange overraskelser både i stil og handling. Jeg skal ikke røpe mer enn at selve plottet dreier seg om forskning og språk, og prosjektet heter REV 21. På Futling, Instituttet for futuristisk lingvistikk, forsker man på hvordan det norske språket vil bli i fremtiden. Nå skal det sies at Instituttet for futuristisk lingvistikk er et institutt i Uris roman og bare der, men et institutt jeg tror hun gjerne skulle sett. Fem etasjer. Blankpusset granitt, stål og glass. Selv falt jeg for inngangspartiene og de svære rulletrappene hvor den ene veggen består av et akvarium hvor dataanimerte fisker...svømmer rundt i en virtuell verden av koraller og glitrende hvit sand. Imens den andre veggen...er viet vitenskapelige sitater. Hver gang noen publiserer noe, legges det inn i instituttets elektroniske bibliotek... Forfatteren blir under registreringen bedt om å merke en setning eller to, som så legges ut på den store skjermen ved rulletrappen.... Sitatene er i forskjellige farger, himmelblått, mørkeblått, sitrongult, limegrønt og sølv, og de flyter sakte rundt på veggen så de nesten ser ut som fisker de også. Helene Uri dveler ikke for lenge ved metaforene, og vi er snart tilbake til beskrivelsen av den forfengelige menneskenaturen der den er på vei nedover rulletrappa på Futling... Når de ansatte tar rulletrappen på vei til eller fra kantinen, kan de kikke etter sitater fra kolleger eller studenter; de fleste benytter imidlertid anledningen til å nyte sine egne gullkorn. Her er ikke bare gullkorn, men også mange små morsomme historier som den om Hevnens korridor og glimt fra internasjonale konferanser som i tillegg til fag kan by på både erotikk og politikk. Min eneste kritikk av De beste iblant oss må være at forfatterstemmen til tider har for mye kontroll; og kanskje særlig av tid, hvor Uri ved å gi oss små drypp om hva som vil skje i fremtiden, tar fra oss noe av leserøyeblikket og nærheten til teksten og karakterene. Men historien er god og Uri er en solid forteller. Om det er karakteren Edith Rinkel eller Helene Uris språk noe er det som minner meg om Ayn Rand og første gang jeg leste romanen Atlas Shrugged. Særlig beskrivelsene av karakterene og fokuset på hva som blir sagt og gjort. For meg var det en helt ny leseropplevelse da jeg leste Atlas Shrugged og ble totalt opphengt i utbyggingen av jernbanelinjer. Også i De beste iblant oss er det menneskenes handlinger som står i fokus og beskriver hvem de er. Vi møter karakterer som er oppslukt av et prosjekt, et fag, en interesse, en pasjon, men samtidig er dette en historie om menneskenaturen beskrevet med Uris særegne og langt mer realistiske penn sammenlignet med Ayn Rands til tider idealistiske objektivisme. I De beste iblant oss sier forfatterstemmen allerede på side enogtjue at historien: Den dreier seg om hovmod, ærgjerrighet og om vitenskapens rene idealer. Den dreier seg om begær, om kjærligeht, om sjalusi og misunnelse. Om bedrageriets besettelse og dumhetens arroganse. www.heleneuri.no Les også: Uri s webside byr på gode smakebiter ifra alle romanene hennes, så ta en titt på: www. heleneuri.no Forfatterskapet er ekstensivt. Her er det bøker for barn og ungdom, romaner og faglitteratur i skjønn forening. Hennes siste roman Den rettferdige kom ut i mai i år og siste barnebok er Mamma morgenheks som kom ut i 2008. Hun har også tre populærvitenskaplige utgivelser; Kroppsspråk, Den store faktaboka om språk og Snakk om språk. Lene Skaug Språkpedagog og oversetter Lene Skaug forteller om aktuelle norske bøker og forfattere. Hun tar for seg samtidslitteratur som byr på gode, men kanskje også uventede leseopplevelser. Selv sier Lene: Etter mer enn ti år i utlendighet er ny norsk litteratur og prosadikt blitt en viktig identitetskilde. Bøkene gir meg en oppdatering jeg ikke kan få gjennom tradisjonelle nyheter, og det er berikende å lese på norsk. Har du tips til Lene? Send henne gjerne en mail om bok og forfatter. Epost: l_skaug@hotmail.com På en måned har Sjømannskirken fått 5 000 tilhengere, og antallet øker stadig. Det gjelder også Sjømannskirken i Sydney, som har egen vennegruppe. Mye tyder på at Sjømannskirken er den norske frivillige organisasjonen med flest tilhengere på Facebook. Her kan du komme med kommentarer, spørsmål og historier og få nyttig informasjon. Er du medlem på Facebook (www.facebook.com)? Da er det bare å søke etter Sjømannskirken i Sydney eller Sjømannskirken i søkevinduet. Med et klikk er du med. Møt nordmenn i Australia på Facebook Hvis du er registrert på Facebook: Søk etter Nordmenn i Australia i Facebook søkevinduet. Facebookgruppen har allerede over 200 medlemmer. Her kan du lete etter andre i området ditt og ta direkte kontakt. Nyhet: www.ozwegians.com Dette er et alternativ eller tillegg til Nordmenn i Australia. Ozwegians.com er relativt liten og ung, men vokser stadig. Bli med i den lokale gruppen i ditt område i Australia der alle kan sende meldinger til de andre i sin gruppe. Du kan lett organisere treff eller ha diskusjoner med lokale nordmenn, chatte med andre som er pålogget eller blogge, registrere events, opplaste bilder og videoer og mye mer. Informasjon og nyheter for nordmenn i Australia: www.sjomannskirken.no/sydney (Her kan du også bestille nyhetsbrev på mail.) www.norway.org.au Har du tips om flere nyttige nettadresser for nordmenn i Australia? Send gjerne en mail til: sydney@sjomannskirken.no 16 SYDKORSET NR.3 2009 17

informasjon fra den norske ambassade i canberra Nye utsendte ved ambassaden i Canberra GEARBULK Australasia Pty Ltd Suite 7, 1st Floor, Pier 35, 263 Lorimer Street Port Melbourne, VIC 3207 Phone: +61 3 9646 8344 Scandinavian Design Homewares Fabrics Jewellery Lifestyle Den norske ambassaden i Canberra får ny ambassadør. Ny ambassadør blir Siren Gjerme Eriksen. Hun tar over etter Lars Albert Wensell. Siren Gjerme Eriksen har jobbet i Utenriksdepartementet siden 1989. I 1994 og 1995 var hun stasjonert ved ambassaden i Canberra som førstesekretær. Gjerme Eriksen hadde sin første arbeidsdag som stasjonsleder ved ambassaden mandag 7. september. Formell anerkjennelse fra australske myndigheter som Norges representant i Australia mottok hun 17. september. Ny ambassadesekretær ved ambassaden i Canberra er Martine Aamdal Bottheim. Hun tar over stillingen etter Oddbjørn Lunde. Martine Aamdal Bottheim har arbeidet i Utenriksdepartementet siden 2005. Hun tiltrådte som ambassadesekretær 10. august. Give your home style and functionality from Australias greatest collection of Scandinavian design. The Inaugural Nordic Film Festival - 16th October to 3rd November 2009 Nordic Fusion, 2 Wentworth St, Manly, ph 02 9976 6033 Nordic Fusion, 922 Military Road, Mosman, ph 02 9960 6609 www.nordicfusion.com.au The Nordic Embassies are proud to announce that the inaugural Nordic Film Festival in Australia will be held between 16th October and 3rd November. The festival will feature some of the finest of new Norwegian, Swedish, Danish and Finnish films. Many have never been screened in Australia before, so moviegoers can look forward to an exciting spring. Dates and locations: 16-21 October in Sydney at Dendy Opera Quays 23-26 October in Canberra at Dendy Canberra 30th October - 3rd November in Melbourne at Cinema Nova More information on: www.dendy.com.au and www.cinemanova.com.au Two Norwegian films will be screened throughout the festival; Max Manus Man of War (by Joachim Rønning and Espen Sandberg with Aksel Hennie) (http://en.wikipedia.org/wiki/max_manus_(film) & http://www.maxmanusfilmen.no) Mannen som elsket Yngve - The Man Who Loved Yngve (by Stian Kristiansen with Rolf Kristian Larsen) (www. mannensomelsketyngve.no) SYDKORSET NR.3 2009 19