Studieplan for figurteater 1 (30 studiepoeng)

Studieplan for figurteater 1 (30 studiepoeng) Godkjent av rektor 01. 03. 2007. Små justeringer godkjent av dekanen 14. 07.2009. Nye justeringer godkjent av dekanen 28. 06.2011. Innledning Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer. Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i produksjonsarbeid. Studiet består av fire hovedområder: 1. Spill med figurer 2. Figuren i det sceniske rommet 3. Figurteatret og fortellerteknikker 4. Fagteori og fagdidaktikk Figurteater 1 kan tas som en frittstående enhet, eller som del av en 3-årig bachelorgrad (180 studiepoeng). Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere. Opptakskrav er generell studiekompetanse, fullført årsstudium i drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og drama og teaterkommunikasjon dramaturgi (30 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Læringsutbytte Kunnskap: - har kunnskap om figurteatrets muligheter kunstnerisk og didaktisk - har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater - kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater - har kunnskap om oppbygging av en forestilling - har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering - har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller. Ferdigheter: 1

- har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter - kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk - kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater - kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom - kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid - kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid - kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling. Generell kompetanse: - kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe - kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et heltidsstudium på dagtid over et halvt studieår og er arbeidskrevende. Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. Det blir utarbeidet undervisningsplaner med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanen angir krav om tilstedeværelse i undervisning, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved studiestart. Studiet er prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Læringen er i stor grad basert på praktiske øvelser og arbeid med kunstneriske prosjekter i samarbeid med andre. Det forutsettes derfor at studentene i hovedsak er til stede i undervisningen og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studentene vil få veiledning i produksjonsfasene. Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid. Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer. Studie- og arbeidskrav Det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse i følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner: - verksteds- og forestillingsarbeid - interne gruppevisninger - forelesinger med inviterte gjestelærere I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum 10 minutter for et barne-, ungdomseller voksenpublikum. En viktig del av studiet er å oppleve og vurdere profesjonelle figurteaterforestillinger. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, vil ikke få avlegge eksamen. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. 2

Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Undervisningsplanene vil gi nærmere informasjon om arbeidskrav og frister. Vurdering Studentene skal delta aktivt i vurderingen der egne og andres prosesser blir gjenstand for kritisk gjennomgang. Forutsetningen for å få avlegge eksamen og få avsluttende vurdering er at alle arbeidskrav er innfridd, at resultatet er godkjent og at studenten ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet "Studie- og arbeidskrav). Arbeidskrav vurderes til Godkjent/ Ikke godkjent. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet, avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Gjennom studieforløpet inngår kontinuerlige vurderingsprosesser som involverer både studenter og faglærere. Den løpende vurderingen av studentenes resultater og studieinnsats skal stimulere til videre faglig utvikling. Avsluttende vurdering omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren: 1. En individuell utviklingsoppgave om figurteater Oppgaven skal ha et omfang på maks 20 sider og vurderes av intern sensor. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering er om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd, om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske, om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori. 2. Praktisk utøvende eksamen. En forestilling i gruppe av ca. 30 min. varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis fire ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor og teller 60 prosent av karakteren. Vurderingen foretas på grunnlag av estetiske og etiske kriterier, kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til målgruppe. Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen. Praktisk utøvende eksamen regnes som muntlig eksamen. Faglærerne kan i enkelte tilfeller kreve at studenter gjennomfører praktisk utøvende eksamen alene. Faglige begrunnelser vil være årsak til en slik avgjørelse. Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Resultatene slås sammen til en avsluttende karakter. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger en eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på en eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 3

I forbindelse med eksamen kan det klages på karakteren på komponenten En individuell utviklingsoppgave om figurteater. Det kan ikke klages på karakter ved muntlig eksamen. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig og sendes avdelingsadministrasjonen ved Avdeling for estetiske fag. Se for øvrig forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Pensum Pensum utgjør om lag 3000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Alfsen, K. (2005): Mastergradsoppgave (utdrag). Oslo: Universitetet i Oslo (150 sider) Dale, E. L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal (100 sider) Gladsø, S., Gjervan, E.K., Hovik, L., Skagen, A. (2005): Dramaturgi forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (150 sider) Grue, M. (2004): En dukkemager læser H. C. Andersen. Gråsten, DK: Drama (95 sider) Gundersen, S. (2000): Arbeidet med en forestilling om Laterna magica. Hamar: Opplandske bokforlag (20 sider) Hamre, I. (1997): Marionet og menneske Animasjonsteater. Gråsten, DK: Drama (200 sider) Handagard, I. (2003): Stemmer det? Stemmebruk og fremføring i radio og tv. (Utdrag) Kristiansand: IJ-forlaget (250 sider) Helgesen, A. (1999): Figurteatrets historie - Europeisk teaterhistorie fra en annen kant. Vollen, Asker:Tell forlag (200 sider) Helgesen, A., red. (2006): Ibsen og figurteatret Figurteatret og Ibsen. Oslo: UNIMA-Norge (100 sider) Hernes, L., Horn, G., Reistad, H. (1993): Teater for Barn. Vollen, Asker: Tell forlag(150 sider) Juell, E., Norskog, T.J. (2006): Å løpe etter stjernene: om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget (160 sider) Jurowski, H. (1988): Aspects of Puppet Theatre. London: Puppet Centre Trust (100 sider) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner. Oslo: Universitetsforlaget (140 sider) Kolar, E. (1996): The Puppet theatre: A form of Visual or Dramatic Art. Praha: (100 sider) Malmanger, M. (2005): Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til det 19. åehundre. (Utdrag.) Oslo: Aschehougs forlag (250 sider) Meschke, M. (1989): En estetik för dockteater. Stockholm: Carlssons Bokförlag (160 sider) 4

Mykle, J., Mykle, A. (1995): Dukketeater Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (170 sider) Paulsen, Brit (1992): Når dokkene tar ordet.. Teaterdokker i pedagogisk sammenheng. Oslo: Ad Notam Gyldendal (115 sider) Rasmussen, O. B. (1999): Indføring I dukkespill. Fåreveile, DK: Forlaget Emil (100 sider) Rodari, G. (1998): Fantasiens gramatik. København: Hans Reitzel (100 sider) Øyen, T. (2001): Grunnutdanning for skuespillere. Vollen, Asker: Tell forlag (100 sider) Tilleggslitteratur Abildstrøm, J. (1986): Dukketeater. København: Politikens forlag (48 sider) Arntzen, K. O. (1984): Nye tendenser i teatret.: Parateater og visual performance. Oslo: Spillerom no 10-3 (5 sider) Craig, E. G. (1956): The Actor and the Über-Marionette On the Art of Theatre. London (100 sider) Currell, D. (1999): Puppets and Puppet Theatre Ransbury. England: The Ceowood Press (175 sider) Hagnell, V. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber (100 sider) Hlavaty, K. (1970): Dukketeater, hånddukker bygging, dekorering, spill. Oslo: Cappelens forlag (110 sider) Mykle, B. (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Forlag (150 sider) Rasmussen, O. B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Rasmussen, O. B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Sandvei, K., red. (1969): Vi spiller dukketeater. København: Politikkens forlag (350 sider) Szatkowski, J., Kjølner, T. 1990: Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. Exe, Christoffersen m.fl: Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Århus Universitet s.9-90 (81 sider) Wiig, M. (2002): Akademi for figurteater som kom, vant og forsvant? (utdrag) Oslo: Universitetet i Oslo (50 sider) Ånd i hanske, tidsskrift (2000-2011): Diverse artikler. Oslo: UNIMA-Norge 5