Lærerveiledning for grunntrinnet Marianne Heske tour Retour 29.10.2014 20.02.2015 VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen www.afmuseet.no
Marianne Heske - tour Retour Vi ønsker alle elever hjertelig velkommen til et møte med Marianne Heskes kunst! Heskes Prosjekt Gjerdeløa har blitt stående som et nøkkelverk i norsk kunsthistorie generelt og historien om norsk konseptkunst spesielt. En omvisning i utstillingen tour Retour kan danne grunnlaget for diskusjoner om hva som kjennetegner et konseptuelt eller et idébasert kunstverk. Hennes kunstverk åpner for refleksjoner om forskjellen mellom en original og en kopi samt kan gjøre elevene kjent med begrepet ready-made, et allerede eksisterende hverdagsobjekt som blir til et kunstverk ved en forflytning. Marianne Heske benytter et moderne, kunstnerisk utrykk til å utforske typisk «norske» fenomener som ei løe eller landskapsmotiver som fjell og fjorder. Utstillingen kan dermed benyttes til å bli kjent med sentrale problemstillinger innen samtidskunsten og gjøre elevene kjent med en av Norges mest kjente kunstnere! Om Prosjekt Gjerdeløa og tour- Retour: I 1980 ble Marianne Heske invitert til å stille ut på den ellevte Paris-biennalen for unge kunstnere. 91 kunstnere under 35 år fra hele 42 land deltok i utstillingen som ble vist fra 20. september til 2. november i 1980. Som sitt kunstneriske prosjekt til biennalen flyttet Heske den 350 år gamle Gjerdeløa fra Tafjord på Sunnmøre til Paris, der den ble stilt ut som en installasjon i det nye Pompidou-senteret. Løa ble akkomapagnert av foto, video, kart og beskrivelser av reiseruta. Publikum i Pompidou-senteret kunne gå inn og ut av løa, og de bygget videre på løas nesten 300-årige grafittihistorie ved å risse inn sine egne inskripsjoner i tømmerstokkene. Etter at løa hadde vært utstilt på Paris-biennalen, ble Heske invitert til å vise den på Henie Onstad Kunstsenter, så løa ble flyttet fra Paris til Høvikodden, før den ble fraktet tilbake til Tafjord og montert på sitt opprinnelsessted nøyaktig ett år etter den første demonteringen.
Den opprinnelige løa er datert til ca. 1630 og er et laftehus bygget av furustokker som er kløyvd med øks og kile. Lafteteknikken der trestokkene stables oppå hverandre, gjør at konstruksjonen lett kan demonteres og monteres igjen på nye steder. Det var derfor vanlig med flytting av slike laftehus før i tiden, og utløer slik som Gjerdeløa kunne enkelt flyttes etter slåtteforholdene. I moderne tid har det ikke lenger vært bruk for slike løer så de har enten blitt fredet som kulturminner eller rett og slett forfalt. I Gjerdeløa finnes også inskripsjoner fra forbipasserende som har oppholdt seg i den eller gått forbi den på fjellet. Inskripsjonene danner en graffitihistorie som spenner over mer enn 300 år, den eldste daterte inskripsjonen er fra 1687! Heske fikk låne Gjerdeløa av en bonde i Tafjord, der hun selv hadde vokst opp. Løa var lokalisert omtrent 500 meter over havet på Setrebakken ved Øyen gård i Tafjord Med Prosjekt Gjerdeløa tok Marianne Heske i bruk det man kaller en ready-made eller et objet trouvé, et allerede eksisterende objekt uten opprinnelig kunstnerisk funksjon. Ved å flytte løa fra sitt naturlige habitat og inn i gallerirommet, approprierte hun dette funnede objektet inn i en kunstkontekst. Dermed utfordret hun publikums forestilling om at kunstverket har en iboende essens som gjør at vi kan definere det som kunst, og påpekte heller kontekstens betydning for hva vi oppfatter som kunst. Dette konseptuelle grepet gjorde Prosjekt Gjerdeløa til et nøkkelverk i historien om norsk konseptkunst. I Heskes utstilling på Astrup Fearnley Museet høsten 2014 gjenopptar og videreutvikler kunstneren Prosjekt Gjerdeløa ved nok en gang å flytte den fra sitt tilholdssted i Tafjord til Astrup Fearnley Museet i
Oslo. Her stilles den originale Gjerdeløa ut sammen med en nyprodusert avstøpning av løa i hvit, gjennomskinnelig kunstharpiks, og sammen danner de et nytt verk. De to løene fungerer som to komplementære størrelser. Den ene er naturlig, den andre syntetisk - en er organisk, den andre uorganisk. Den ene er ekte og den andre er uekte, en original og en kopi. Den ene er historisk og den andre er fra vår samtid, de representerer henholdsvis fortid og nåtid. Installasjonen inneholder også et maleri av den norske kunstneren Adolph Tidemand (1814-1876), utlånt fra Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur. Forflytning og forskyvning av kontekster har vært et gjennomgangstema i Heskes kunst. Et hovedgrep i Prosjekt Gjerdeløa i 1980 var forflytningen fra løas status som et bruksobjekt til en annen kulturell sammenheng der løa ble betraktet som kunstverk. I tour Retour flyttes løa igjen fra dens naturlige habitat til en kulturell institusjon men det er først og fremst sammenkoblingen med den hvite avstøpningen som danner det nye verket. Heller enn å spille på betrakternes ulike kulturelle oppfatninger av objektet, har det nye verket tour-retour en selvrefleksiv natur som peker på kunstverkets status i møtet mellom originalen og kopien. tour - Retour er en prosess, en transformasjon og en forskyvning, som tar opp i seg temporalitet og selve begrepet kunst. I tillegg til dens selvreflekterende natur, introduserer den historiske referanser og fortellinger som inkluderer den norske nasjonalromantikken og selvbiografiske elementer. Utstillingen tour - Retour er kuratert av Gunnar B. Kvaran og Therese Möllenhoff.
Formidlingstilbud: Vi tilbyr 3 gratis omvisninger daglig (tirsdag-fredag) kl. 11, 12 og 13 (maks 35 elever per gruppe). Påmelding minst én uke i forveien til omvisning@fearnleys.no Målsetting: Målet er å motivere elevene til samtaler rundt kunstverkene og dermed lære mer om verdien av kreativ virksomhet og kunstneriske uttrykk. Møtet med samtidskunst vil kunne bidra til en høyere refleksjon rundt kunstens betydning i samfunnet og egen kreativ utfoldelse. Vi benytter dialogbasert formidling med fokus på flerstemmighet, deltagelse og selvrefleksjon, slik beskrevet i boken Dialogbasert formidling: Kunstmuseet som læringsrom (2012) av Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn. Kunstformidling tilpasset de ulike trinnene: Våre dyktige formidlere tilpasser den dialogbaserte omvisningen til de ulike alderstrinnene med begreper og vinklinger som de kan forstå og relatere seg til. Under er forslag på samtaler vi ønsker å sette i gang med elevene, men vi er også åpne for innspill og spesielle tematikker. Grunntrinnet/mellomtrinnet: Men hvorfor er det kunst? Marianne Heske lager kunst av helt vanlige ting som et dukkehode, videoopptak av landskap og ei gammel hytte. Kan hverdagsgjenstander være kunst? Vi ser på Marianne Heskes Gjerdeløe, og ser på gamle bilder som viser hvordan kunstneren flyttet den fra Tafjord til Paris i 1980. Hvorfor gjorde hun dette, og hva brukte man løa til opprinnelig? Til den nye utstillingen har kunstneren laget en eksakt kopi av den opprinnelige løa i plastikk. Er det lettere å se på denne kopien i plast som et kunstverk siden den er en etterligning av den opprinnelige løa? Vi filosoferer sammen med elevene om hva man kan kalle kunst og grensen mellom original og kopi! Vi ser også på andre eksempler av kunstnere som bruker hverdagsgjenstander i sine kunstverk, og hvordan disse objektene brukes til å lage helt nye fortellinger! Ungdomstrinnet: readymade Marianne Heske lager kunst av helt vanlige ting som et dukkehode, videoopptak av landskap og ei gammel hytte. Kan hverdagsgjenstander være kunst? Utstillingen tour Retour gjør elevene kjent med den norske kunsthistorien der Prosjekt Gjerdeløa er et tidlig eksempel på konseptkunstens utvikling her i landet. Gjennom en dialogbasert omvisning vil vi diskutere selve ideene bak Prosjekt Gjerdeløa samt hvordan Heske har arbeidet videre med verket i avstøpning av løa i tour Retour. Utstillingen vil også ta for seg hva man legger i begrepet konseptkunst ved å snakke om begrepene ready-made og objet trouvé. Vi vil også se på flere kunstnere i Astrup Fearnley Samlingen som bruker
konseptuelle strategier i sin kunst, og dermed se på konseptkunstens aktualitet i samtidskunsten. Vi ser også på andre eksempler av kunstnere som bruker hverdagsgjenstander i sine kunstverk som Bruce Nauman og Jeff Koons. Forarbeid: Kunst av hverdagsgjenstander Diskuter med klassen; kan en hverdagsgjenstand være et kunstverk? Hvordan kan helt vanlige ting som f.eks. en kopp, en colaflaske eller en gammel hytte være et kunstverk? Mange tenker at et kunstverk må enten vise at kunstneren mestrer et håndverk eller viser til kunstnerens indre følelser. Konseptkunsten utfordrer manges oppfatninger av hva kunst er og hvordan en kunstner arbeider. Mange tenker at dette er en veldig moderne måte å jobbe som kunstner, men den franske kunstnere Marcel Duchamp lekte seg faktisk med hva som kan kalles kunst ved at han presenterte både en krakk, et sykkelhjul, flasketørkere og et pissoar som skulpturer på starten av 1900-tallet! Her er to videoer som kort forteller om Marcel Duchamp, konseptkunst og hva en readymade er: https://www.youtube.com/watch?v=lrwxbe0rjdu https://www.youtube.com/watch?v=mfsie6whvru&list=plcleu-dllwbkkfjt7ayy3iipt42ee1av Les mer på nettsiden: http://www.afmuseet.no/utstillinger/2014/marianne-heske Velkommen på omvisning! Formidlingskoordinator: Ida Sannes Hansen, i.sannes@fearnleys.no Booking: omvisning@fearnleys.no