Tekst og foto: JJJ Consult AS
En by som Trondheim, hvis sentrum ligger på en halvøy, har i dag mange broer. I tidligere tider var antallet broer av forsvarsmessige grunner begrenset til kun en bro. I Middelalderen lå denne ene broen i nærheten av der Elgeseter bro i dag ligger
Ved byreguleringen etter bybrannen i 1681 ble Gamle Bybro bygget og broen ved Elgeseter revet. Flytting av broen hadde i Cicignions plan foruten sin "trafikkmessige" grunn, også sin forsvarsmessig grunn idet Gamle Bybro kunne bestrykes fra Kristiansten festning som ble bygget på samme tid
Kart over Trondheim Byen hadde bare en bro inntil midt på 1800 tallet. Først kom jernbanebroen ved Elgeseter i 1862, mens den andre gangog kjørebroen over elven kom med Bakke bro i 1887. Siden har flere broer kommet til - naturlig nok i en by omslynget av en bred, stilleflytende elv. Men gamle Bybro er stadig selve Bybrua i Trondheim, med sin røde Lykkens portal
Gamle Bybro 2002 Gamle Bybro Gamle Bybro ble oppført i årene 1683-85 som et ledd i Cicignons regulering. Broen hadde opprinnelig tre spenn, og frem til 1816 en port på bysiden, slik at broen kunne lukkes om natten. I 1861 ble denne broen erstattet av nåværende bro, tegnet og konstruert av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. Broen ble i 1950- årene utvidet i bredden av hensyn til biltafikken.
Elgeseter bru Elgeseter bro 2002 En bro over elven ved Elgeseter er kjent fra 1100- tallet. Broen ble brukt og holdt ved like helt frem til 1680- årene. I 1853 ble det bygd en jernbanebro på trepæler, kalt Kongsgårds bro, litt vest for den gamle (og den nåværende) brotraseen.
Her gikk det jernbanetrafikk til og fra byen frem til 1884. Broen ble da tatt i bruk som veibro. I 1913 ble broen ombygd og forsterket før forlengelsen av sporveien til Elgeseter. Broen før 1951
Fra åpningen av broen 1951 Med trikkeskinner på broen ble det svært trange forhold for gående og kjørende, og en ny bro på dette stedet var noe av det første byen tok fatt på av oppgaver etter krigen. Dagens vakre bro, 23,4 m bred, 200 m lang og 16.5 m høy, sto ferdig i 1951.
Skansenbrua Skansen bru 2002 Med en vippebro i Chicago som forbilde, ble denne jernbanebroen reist i 1918-19 i forbindelse med anleggelse av Dovrebanen og ombyggingen til normalspor. Broen avløste en fastbro som hadde stengt det vestre kanalløpet siden 188
Bakke bru Bakke bru ble bygd som en klaffebro i tre. Den gikk i mange år etter at den ble åpnet i 1887 under navnet Nybrua. Ombygd til stålbro og fikk sitt nåværende særpregede utseende i 1928. Bakke bru 2002
Gangbrua ved Nidarø Bygd som fotgjengerbro til messeområdet /skøytebanen på Nidarø i 1901-02. Etter flere års forfall ble den karakteristiske gule og røde trebroen revet i 1994 og erstattet med en kopi. Gangbrua ved Nidarø 2002
Nidareid bru Nidareid bru Gangbro over Nidelva fra Ila ved Ilen kirke til Øya ved Nidarøhallen, oppkalt etter gården Nidareid, som ligger opp for broen. Broen ble oppført som gangbro til Trøndelagsutstillingen 1930, da den forbant utstillings-området PÅ Nidareid med fiskeriutstilling på Skansen.
Nidelv bru Kombinert vei og jernbanebro mellom Brattøra og Lademoen, åpnet i 1972. Jernbanen krysset elveutløpet på samme sted også tidligere. Den gamle jernbanebroen, med gangbane på sørsiden, ble bygd som en del av Meråkerbanen, offisielt åpnet sommeren 1882. Nidelv bru 2002
Jernbanebrua Oppført i 1881. Navnet var da "Meråker Bro" fordi den førte over til Meråkerbanens nye stasjon på Brattøra. Offisielt omdøpt til Jernbanebrua i 1950. Jernbanebrua 2002
Brattørbrua Denne broen ble også bygd som en del av stadsingeniør Dahls havneplan tidlig i 1880 årene. Ombygd i 1938-39 med rullende broklaffer. Broen har tre spenn og totallengde på 32m. Brodekket skiftet i 2000 med aluminiumsdekke. Brattørbrua er med i nasjonal verneplan for bruer
Verftsbrua (Blomsterbrua) Dette er siste tilvekst av broer Trondheim, ferdigstilt i 2003. Verftsbrua er en gangbro. Østre del er en rullebro som muliggjør åpning for båttrafikk
Stavnebrua Broen ble påbegynt og langt på vei fullført av tyskerne under krigen. Stålkonstruksjon i 25 meters høyde og 186 meters lengde. Tatt i bruk i 1957 som en del av Stavne-Leangenbanen. Ny gang og sykkelbane 1994. Stavnebrua 2002
Ceciliebrua Forbindelse mellom Nidelvens østre og vestre bredd ble oppnådd ved Marienborg. (RITbrua) Åpnet 2001.
Stokkanbrua Den gamle steinbroen ved universitetet på Dragvoll er restauret. Det er usikkert fra hvilken tid den stammer. Noen mener den er fra 1500 tallet, andre tidfester den til 1700 tallet. Broen inngikk som en del av den gamle riksveien fra Trondheim til Selbu og Tydal. Stokkanbrua
Sluppenbrua. Bygd i 1883 som jernbanebro til åpningen av Størenbanen i 1864. Den opprinnelige broen var en tømmerkonstruksjon på fire steinkar, en 185 m lang og 28 m høy viadukt. Gikk ut av bruk og ble revet da jernbanen ble lagt vest for byen i 1884. I 1954 ble en 82 m lang veibro bygd på de gamle brokarene og brukt som en del av riksvei 50, senere E6 frem til 1975.
Kroppanbrua Todelt veibro på ca 400 m. Første byggetrinn, dagens nordgående felt, sto ferdig i 1975, mens vestre del av broen ble åpnet i 1990.
Hoemsbrua Karakteristisk bro på Gråkallbanen som ble bygget i 1924.
Munkvollbrua (Gråkallbanen) I forbindelse med forlengelse av Båsvegen ble det i 1997 (?) bygget ny bro for Gråkallbanen ved Munkvoll. Konstruksjonsprinsippene har endret seg i forhold til Hoemsbrua
Gangbrua City Syd