Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling



Like dokumenter
Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Veien til et klimavennlig samfunn

Bærekraft. Et vanskelig begrep å forstå og å bruke. NFR, Oxford, Per Arild Garnåsjordet, Forsker SSB

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo Telefon: e-post: fivh@fivh.

Hva er bærekraftig utvikling?

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Kan bærekraftig utvikling måles?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Indikatorer for en politikk for bærekraftig utvikling

Rio +20: Gjør vi nok?

Viktige signaler om samfunnet

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

ØstSamUng, Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

LOs prioriteringer på energi og klima

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo,

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai Camilla Skjelsbæk Gramstad

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Miljø, forbruk og klima

Varme i fremtidens energisystem

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Globale utslipp av klimagasser

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Budsjettet for Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Nittedal kommune

Årsregnskap. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Norsk industripolitikk fremover og prosessindustriens muligheter

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Jeg vil fortsette å bidra

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Energisparing som alternativ. Olav Hjeljord Institutt for naturforvaltning, UMB

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Klimapolitikken og biogass

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

4/2008. Samfunnsspeilet 4/ årgang. Natasza P. Sandbu Samfunnsspeilets intervju: Lang vei til felles global miljøstatistikk...

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Årsregnskap. Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Hva gjør vi etter Mongstad?

Høring av NOU Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Årsregnskap Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging

Energilandskapet Olje og gass

Beredskap sett fra WWFs ståsted

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S ( )

Transkript:

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Soria Moria Norge skal bli foregangsland Regjeringen presenterte en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet 2008 Oppfølging i budsjetter og meldinger fra departementene Statistisk sentralbyrå rapporterer årlig om utviklingen NOU om bærekraftig utvikling i offentlige beslutninger ventes i 2009 Strategien følges opp i Nasjonalbudsjettet for 2009

Finansdepartementets rolle Finansdepaertementet er ansvarilg for å koordinere Regjeringens arbeid og for strategien Bærekraftig utvikling knyttet til viktige politiske prosesser og dokumenter Ansvarlig for grønne skatter og utslippsfremskrivninger Fagdepartementene ansvarlig for å følge opp på sine områder Indikatorsettet brukes i departementenes rapportering til Finansdepartementet

Bærekraftig utvikling solidaritet og miljømessig ansvarlig økonomisk utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling Brundtlandkommissionen (1987): meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. Solidaritet - over tid og generasjoner - innenfor dagens generasjon i fht. fattige land og mennesker FN: Hovedutfordringer for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom og miljøødeleggelser Hindre irreversible endringer i klimaet, naturmangfoldet og som følge av skadelige kjemikalier. Globalt og nasjonalt perspektiv Vi må forvalte til beste for framtidige genereasjoner ikke bare vår økologiske kapital men også vår finanskapital, vår sosiale kapital og vår menneskelige kapital.

Indikatorene for bærekraftig utvikling Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom Indikator 1 Offisiell norsk bistand som andel av bruttonasjonalinntekt Indikator 2 Handel med minst utviklete land og utviklingsland samlet Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger Indikator 3 Norske utslipp av klimagasser relatert til Kyotomålet Indikator 4 Langtransporterte luftforurensinger og utslippsforpliktelser under Gøteborgprotokollen Biologisk mangfold og kulturminner Indikator 5 Bestandsutviklingen for hekkende fugl i økosystemer på land Indikator 6 Vannsystemer med god eller svært god økologisk status, ferskvann Indikator 7 Vannsystemer med god eller svært god økologisk status, kystvann Indikator 8 Tilstandsgraden i fredete bygg

Indikatorene for bærekraftig utvikling forts. Naturressurser Indikator 9 Samlet energibruk pr. enhet brutto nasjonalprodukt Indikator 10 Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens føre var grenseverdi for torsk og sild Indikator 11 Irreversibel avgang av produktivt areal Helse- og miljøfarlige kjemikalier Indikator 12 Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer. Bærekraftig økonomisk utvikling Indikator 13 Netto nasjonalinntekt pr. innbygger fordelt på kilder Indikator 14 Utvikling i inntektsfordeling Indikator 15 Generasjonsregnskapet: innstrammingsbehov i offentlige finanser som andel av brutto nasjonalprodukt Indikator 16 Befolkning fordelt etter høyeste utdanning Indikator 17 Langtidsarbeidsledige og mottakere av uføreytelser Indikator 18 Forventet levealder ved fødselen

Norges viktigste bidrag til en mer bærekraftig verden i 2009 Utvikling av teknologi for fangst og lagring av karbon 1,9 mrd. Offisiell utviklingshjelp -1 prosent av BNI. Totalt 26,2 mrd. Tiltak mot avskoging i utviklingsland 1,5 mrd. NOK og tilsagn om ytterligere bevilgninger på 1,5 mrd. kroner.

Viktige tiltak for bærekraftig utvikling i 2009-budsjettet Oppfyller 1-prosentmålet for bistand Øker markedstilgangen for utviklingsland Bidrar til globale reduksjoner i utslipp av klimagasser Bidrar til å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO 2 Enova tilføres 1,5 mrd. kroner til arbeid for fornybar energi og energieffektivisering. Regjeringen øker grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 10 til 20 mrd. kroner. Jernbanen får en økning på 1,3 mrd. kroner. Økning på 117 millioner til klimatiltak over MDs budsjett Videre omlegging av bilavgiftene for å stimulere til klimavennlig atferd Utjevner inntektsforskjeller Styrker arbeidet mot tap av biologisk mangfold Følger opp klimaforliket

Andre miljøsatsinger 300 mill. kroner mer til bevaring av naturens mangfold og friluftsliv Nytt skogvern og nasjonalparkvern Styrket forvaltning av verneområdene 25 mill. kroner mer til arbeid mot miljøgifter 70 mill. kroner mer til forskning, kartlegging og overvåking av miljøet 50 mill. kroner mer for å stanse forfallet i fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Kapitalen i Kulturminnefondet økes med 200 mill. kroner

Globale og regionale CO 2 -utslipp mot 2030 i IEAs referanse-scenarie Utslipp av CO2 Milliarder tonn CO2 45 40 35 30 25 20 15 Andre utviklingsland Kina Øst-Europa og Russland OECD 10 5 0 1990 2002 2003 2010 2015 2020 2025 2030 Source: World Energy Outlook,2006

Statens pensjonsfond utland - investering i framtida Andeler i mer enn 7 000 selskaper Langt tidsperspektiv Petroleumsinntekter skal komme framtidige generasjoner til gode En god langsiktig avkastning Investeringene skal ikke bidra til uetiske handlinger inkludert alvorlige miljøødeleggelser