Vurdering av alternative arealer for utbygging Fjord Base. Desember 2012

Vurdering av alternative arealer for utbygging Fjord Base Desember 2012

Table of Contents Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering 4 2. Sammendrag 5 3. Basen i Florø 7 3.1. Kort om aktiviteter 7 3.2. Framtidsplaner og utfordringer 9 4. Markedet Nordlige Nordsjø 10 4.1. Generelle utviklingstrekk 10 4.2. Statoil 11 4.3. BG Norge 12 4.4. GdF Suez Norge 12 4.5. Andre aktører sine framtidsplaner 13 4.6. Arealbehov som følge av økt aktivitet 13 4.6.1. Grunnlag for estimat 13 4.6.2. Estimert behov 15 4.6.3. Historisk utvikling i areal 18 5. Alternative baser og areal 19 6. Beskrivelse av potensielle nye arealer 20 6.1. Alternativ mot vest 22 6.1.1. Alternativ 1 (inklusiv Langholmen) 22 6.1.2. Alternativ 2 (eksklusiv Langholmen) 23 6.2. Alternativ mot øst 24 7. Vurderinger 25 7.1. Samfunnsmessige perspektiver 25 7.1.1. Avgrensing 25 7.1.2. Næringsliv og sysselsetting 25 7.1.3. Utdanning 28 7.1.4. Visuelle effekter 29 7.1.5. Infrastruktur 30 7.1.6. Oppsummering 30 7.2. Forhold knyttet til HMS 31 7.3. Investeringsmessige konsekvenser 32 7.3.1. Kjøp av grunn/areal 33 7.4. Driftsmessige konsekvenser 34 7.4.1. Lagring av rør 34 7.4.2. Nye operatører med serviceselskap 35

Table of Contents Vedlegg 37 1 Beskrivelse av prosjektet 37 2. Eksterne bidragsytere 38 3. Interne bidragsytere 39 4. Intervjuguider 39 5. Skriftlig kildemateriale 40

Oppsummering 1. Oppsummering PwC har gjennomført en vurdering av alternativer for utvidelse av Fjord Base. Denne vurderingen viser at de skisserte alternativer knyttet til utvidelse mot vest er klart fordelaktig når man tar hensyn til samfunnsmessig perspektiv, helse, miljø og sikkert, samt investeringskostnader og driftskostnader for hvert alternativ. PwC sin vurdering er oppsummert i tabellene nedenfor. Alle vurderte alternativ for utvidelse mot vest er fordelaktig i forhold til vurderte alternativ mot øst. Område Vurdering Vest Øst Nøytralt 1. Samfunnsmessig perspektiv 1.1 Næringsliv og sysselsetting Lengre tid med mangel på areal kan føre til at Fjord Base ikke har kapasitet til å ta imot potensiell aktivitet med tilhørende samfunnsmessige følger. I verste fall kan man risikere at dagens aktivitet blir redusert. Vest alternativene har betydelige lavere utbyggingstid enn Øst. Utbyggingstid er avgjørende for sysselsettingen på Fjord Base og for aktivitetsnivået for næringslivet for øvrig. Alternativer vestover vil øke sannsynligheten for ny aktivitet. 1.2 Utdanning 1.3 Visuelle effekter Utbygging mot vest eller øst er ikke av direkte betydning, men aktivitetsnivået påvirkes av hvilket areal som velges. Følgelig vil det på sikt kunne ha konsekvenser for utdanning. En utbygging mot vest vil være synlig fra bykjernen, og en utbygging mot øst vil gi visuelle endringer for Grønenga sine omgivelser. Det er ulike meninger om i hvilken grad det er positivt eller negativt med industriaktivitet tett opp til sentrum. Asplan Viak gir ingen klar anbefaling av hvorvidt en utvidelse bør skje mot øst eller vest, verken når det gjelder den visuelle effekten eller det totale vurderingsbildet. 1.4 Infrastruktur Det er ikke mulig å kombinere basedrift med offentlig trafikk. 2. HMS Kortere avstand i alternativ vest vil medføre lavere CO2 utslipp fra kjøretøy, samt at kortere kjøretid vil redusere risikoen for uhell og skader på både personell og utstyr. 3. Investeringskostnader 4. Driftskostnader Alternativer vestover har betydelig lavere utbyggingskostnader enn alternativ Øst. Alternativ Vest uten Langholmen er beregnet til NOKm 314 lavere enn alternativ øst, mens alternativ Vest med Langholmen er beregnet til NOKm 210 lavere. Avstand og samordning med dagens basedrift gjør at driftskostnadene vil være lavere for alternativene i Vest uansett hvilke aktiviteter som blir lokalisert på nytt område. Kostnaden for alternativ Vest er beregnet til NOKm 11,5 lavere første år og over en 10 års periode vil driftskostnadene være NOKm 40 lavere. Page 4 of 40

Sammendrag 2. Sammendrag Leteaktivitet og planlagt utbygging i Nordsjøen rett utenfor Sogn og Fjordane medfører et betydelig potensial for økt virksomhet på Fjord Base. I tillegg har Statoil sitt nasjonale logistikksenter for OCTG (Oil Country Tubular Goods - rørvirksomhet) på Fjord Base, noe som gjør at aktivitet på resten av norsk sokkel også medfører økt aktivitet på Fjord Base. De siste årene har flere små aktører startet letevirksomhet. Dette har vært med på å øke aktiviteten, og disse aktørene er avhengig av å gjennomføre raskere utbygging for å få positiv kontantstrøm. Dette vil medføre at det tar kortere tid fra funn til utbygging og aktivitetsnivået kan forventes å være høyt fremover så lenge oljeprisen ikke faller vesentlig. Fjord Base har et konkurransefortrinn i forhold til andre baser når det gjelder den nordlige delen av Nordsjøen. Dette henger sammen med geografisk plassering og avstand til feltene. De to områdene som er spesielt viktig for Fjord Base er lete- og boreaktivitet og subsea- relatert aktivitet. Viktigheten av lete- og boreaktivitet henger sammen med at Statoil sitt nasjonale logistikksenter for OCTG virksomhet er lokalisert på Fjord Base. Når det gjelder subsea-relatert virksomhet er det et sterkt voksende marked for vedlikehold og feltutbygginger fremover vil i større grad bli gjort med Subsea-installasjoner. Rørvirksomheten har gitt mye aktivitet og har vært med på å utvikle et tjenestespekter som dekker de fleste tjenestene knyttet til leting, drift og utvikling av olje- og gassfelt i Nordsjøen. Til sammen er det over 50 selskaper på basen innen områder som service, rørhåndtering, borrekjemi, logistikk, subsea, testing, utbygging, mekaniske tjenester og engros. Dette har vært med på å skape et betydelig antall arbeidsplasser i Florø og regionen. Per i dag er det ca 550 arbeidsplasser på basen. I tillegg har Folkeuniversitet etablert et årsstudie i petroleumslogistikk i Florø og det er etablert en oljeretta ingeniørutdanning i Florø med oppstart høsten 2013. Dette vil være viktig i forhold til subsea clusteret som er i ferd med å etablere seg på basen, og det vil skape enda flere kompetansearbeidsplasser ved at nye operatører velger å lokalisere driftavdelinger, innkjøps- og logistikkfunksjon til Fjord Base. For å sikre dagens aktivitet og skape ytterligere aktivitet er basen avhengig av mer areal. I dag har basen ca 700 mål og nesten alt tilgjengelig areal er disponert. Aktiviteten fremover er forventet å bli høy og dersom Fjord Base ikke klarer å tilby mer areal vil man kunne risikere at aktiviteten minker på basen og i verste fall vil Statoil kunne flytte deler av sin rørvirksomhet til andre baser. Vi har i denne rapporten vurdert 3 hovedalternativ: 1. Alternativ Vest Gaddholmen, Langholmen og Persholmen (275 mål) 2. Alternativ Vest Gaddholmen og Persholmen (200 mål) 3. Alternativ Øst - Grønenga (243 mål) Med utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå og forventning til fremtidig aktivitetsnivå er det foretatt en beregning av fremtidig arealbehov på Fjord Base. Arealbehovet i 2023 er beregnet til ca 310 mål. Nytt areal kombinert med effektivisering og bruk av avlastningsareal vil dekke det fremtidige arealbehovet. Eksempler på aktuelle avlastningsområder er Lutelandet, Sløvåg eller Trollebø. En eventuell senere utbygging av Botnastranda (145 mål) vil også kunne dekke deler av et fremtidig arealbehov. Siden Fjord Base allerede i dag har behov for økt areal så er raskest mulig tilgang på arealutvidelse avgjørende for ikke å miste potensiell aktivitet på basen med tilhørende arbeidsplasser. Per i dag har man ikke tilgjengelig areal for å kunne ta i mot større prosjekt som eksempelvis skifte av risere, anker, kjettinger og linepipe, samt vedlikehold og ombygging av plattformer. Ved vurdering og sammenligning av de to utvidelsesalternativene fremkommer det at Vest er det foretrukne alternativet. Området er raskere å opparbeide, utbyggingskostnadene er lavere og uavhengig av hvilke aktiviteter som blir lokalisert på et nytt område så vil driftskostnadene være lavere på alternativ Vest. Det siste henger sammen med avstander og lokalisering av aktiviteter på basen i dag. Dette er avgjørende for at Fjord Page 5 of 40

Sammendrag Base skal være en kostnadseffektiv base og hevde seg i konkurransen med andre baser. En annen fordel med alternativ Vest er at dersom STX lykkes med sin riggsatsing vil de ha behov for mer areal, og Langholmen vil da være et godt egnet areal. Dette er en satsning som vil kunne generere betydelig aktivitet og arbeidsplasser til regionen. Når det gjelder samfunnsmessige perspektiver ved de to alternativene så er det konsekvensene av lengre utbyggingstid ved alternativ Øst som har størst betydning. Det er forventet en betydelig lengre utbyggingstid, og lengre tid med mangel på areal kan føre til redusert attraktivitet, med tilhørende redusert aktivitet og dermed arbeidsplasser som ellers ville ha blitt lagt til Fjord Base. Alternativet Vest gjør at baseutvidelsen kommer nærmere Florø sentrum, men her er det planer for gode skjermingstiltak som vil redusere de visuelle konsekvensene. Med tanke på infrastruktur er det vanskelig å kombinere basedrift med offentlig trafikk og følgelig vil det være mer kostbart å legge til rette for offentlig infrastruktur i alternativet Øst enn Vest. Når det gjelder Helse, Miljø og Sikkerhet så er det mest vesentlige at økt avstand ved alternativ Øst medfører økt kjøretøyutslipp. Bortsett fra dette så er det ikke identifisert vesentlige forskjeller. Page 6 of 40

Basen i Florø 3. Basen i Florø 3.1. Kort om aktiviteter Utbyggingen av basen i Florø startet i 1981, og basen er i dag sentrum for et sterkt miljø innen oljeindustrien. Oljemiljøet i Flora, og miljøet rundt Fjord Base, representerer en verdikjede som dekker de fleste tjenestene til drift og utvikling av olje- og gassfelt i Nordsjøen. Til sammen arbeider de over 50 selskapene på basen innen områder som service, rørhåndtering, borrekjemi, logistikk, subsea, testing, utbygging, mekaniske tjenester og engros. Basen i Florø er Europahavn og logistikksenter for rør til Statoil. Saga Fjordbase AS har i dag følgende forretningsområder: Basedrift o Materialflyt: Varemottak, lagerhold, terminal, returbehandling o Interntransport: Lasting og lossing (kaikontor), interntransport (transportkontor), bulk og gateway Logistikksenter for rør og transport on- og offshore Tekniske tjenester innen subsea Fjord Base AS er eiendomsselskapet som eier basen med bygninger og leier ut areal til aktørene lokalisert på basen. Selskapet har hatt en spennende utvikling siden oppstarten tidlig på 1980-tallet, og bildene nedenfor illustrerer godt hvordan virksomheten har vokst. Bildene viser situasjonen i henholdsvis 1981, 1987, 1992 og 2008 (bilder fra Fjord Base). Fjord Base sitt tilgjengelige areal er i dag nesten fullt utbygd. Bildene på neste side viser hvordan basen ser ut per september 2011, med perspektiv mot både vest (til venstre) og øst (til høyre). Page 7 of 40

Basen i Florø Tabellen nedenfor viser hvordan Fjord Base sitt tilgjengelige areal blir disponert pr november 2012: Type areal Størrelse Disponibelt areal 728.000 m² Planert uteareal 575.000 m² Veger, kaier, fellesareal 102.000 m² Ikke utleibart areal 23.000 m² Bygninger (kontor, lager) 51.300 m² Kaianlegg (6 stk, inkl. leid kai fra kommune) Ro-ro kai Kai Botnastranda 450 m 30 m 150 m 55 ulike selskaper er etablert eller representert på fjordbasen i dag, og over 550 personer jobber her. Grafen nedenfor viser et eksempel på utviklingen i aktivitet, i form av utgående dekkslast over kai som er et viktig nøkkeltall for aktivitetsnivået på Fjord Base. 250000 Utgående dekklast over kai (tonn) 200000 150000 100000 Dekklast 50000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Page 8 of 40

Basen i Florø 3.2. Framtidsplaner og utfordringer Fjord Base sin beliggenhet er svært sentral i forhold til olje- og gassvirksomheten i nordlige del av Nordsjøen. Det foreligger flere planer for leting og utbygging av oljefeltene direkte utenfor kysten, og det er dermed et åpenbart potensial for vekst i oljeindustrien i Florø. Bildet nedenfor viser Florø sin beliggenhet i forhold til aktiviteten i nordlige Nordsjøen. Reisetid med både båt og helikopter er kort, noe som er et stort konkurransefortrinn for Fjord Base. De foreliggende framtidsplanene for aktiviteter i Nordsjøen viser at det er store muligheter for Fjord Base til å vokse og utvikle seg (mer om dette i kapittel 4). Veksten forutsetter tilgang på nytt areal. Industrien er plasskrevende, med behov for store lagerplasser og store kaiområder. Det vil være svært utfordrende for Fjord Base å tilrettelegge for både eksisterende og nye operatører og andre aktører med mindre en har et større område tilgjengelig. Arealbehovet beskrives nærmere i neste kapittel, som omhandler markedet og utviklingen av aktivitet i nordlige Nordsjø, som er havområdet rett utenfor Florø og Sogn & Fjordane. Page 9 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø 4. Markedet Nordlige Nordsjø 4.1. Generelle utviklingstrekk Som vist i bildet i forrige kapittel, er det mye spennende olje- og gassvirksomhet i den nordlige delen av Nordsjøen, som ligger rett utenfor kysten av Sogn & Fjordane. Tall fra Oljedirektoratet viser at det fremdeles er mye utvinnbare ressurser tilgjengelig på norsk sokkel. Figuren øverst til høyre viser at kun 43% av de antatt utvinnbare ressursene på norsk sokkel er solgt og levert til nå. Figuren nede til høyre viser at tilsvarende tall for nordlige Nordsjø er 54% (Kilde: Presentasjon fra Oljedirektoratet på Petroleumskonferansen Vekst i Vest, Florø 25. september 2012). Resterende er enten reserver, betingede ressurser i felt eller i funn, eller uoppdagede ressurser. Ifølge Oljedirektoratet så er det flere utbyggingsplaner for felt og funn i nordlige Nordsjø i tiden fremover. Et eksempel er at Snorre-feltet og andre deler av Tampen-området står overfor en situasjon med både utfordringer og muligheter. Det er et modent felt med mange brønner og innretninger, og der det anslås at mulighetene for økt utvinning er store. Feltet vil sannsynligvis kunne produsere utover år 2040, men da kreves nye innretninger og løsninger som sikrer tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet. Det er også store forventninger knyttet til Gjøa, der man ser på en samordnet utbygging av nye funn, i og med at flere rettighetshavere og operatører er involvert. I følge Oljedirektoratet er det fremdeles er stor interesse for leting i området nordlige Nordsjø. I de følgende kapitlene presenteres kort dagens aktiviteter og noen av framtidsplanene til de tre operatørene som allerede er etablert på Fjord Base, i tillegg til noen andre som kan være aktuelle i framtiden. Page 10 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø 4.2. Statoil Dagens aktivitet: Figuren under viser Statoil sin aktivitet ut fra Fjord Base. Basen i Florø er Statoil sitt logistikksenter for OCTG (Oil Country Tubular Goods) til norsk sokkel, dvs bore-, forings- og produksjonsrør. I tillegg til distribusjon av rør til andre baser, har man forsyninger av OCTG materiell direkte ut til feltene, samt andre typer forsyninger. I 2012 har Statoil hatt seks fartøy som har operert kontinuerlig med forsyningsaktivitet fra Florø. Fremtidsplaner: Jfr presentasjon på Petroleumskonferansen Vekst i Vest 25. september 2012 utgjør norsk sokkel 50% av ressursbasen til selskapet. Dette er primært fordelt på Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det ble presentert flere store prosjekter fremover som vil generere betydelig virksomhet: Gudrun, Valemon, Dagny og Eirin, Aasta Hansteen og Johan Sverdrup, samt Skrugard og Havis. Ser man dette sammen med antall rigger som Statoil opererer betyr dette et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fremover. I bladet Offshore & Energi utgitt av Offshore Media Group har man i utgaven nr 2 2012 (oktober) en oversikt over rigger i det norske markedet. Oversikten viser 48 rigger i Norge og av disse har Statoil leid 27. Wittemann E&P Consulting Norway har gjennomgått 650 lisenser i Norge og UK. Dette omfatter da ikke bare Statoil, men gir likevel et bilde av aktiviteten fremover tatt i betraktning at Statoil er den klart største aktøren på norsk sokkel. Deres undersøkelse viser at det er planlagt 84 lete- og avgrensningsbrønner i Norge de neste årene, samt at det skal det tas avgjørelser om boringer av 89 brønner på eksisterende lisenser innen 2014. I tillegg kommer nye funn og tildelinger. Dette underbygger at det vil bli høy aktivitet fremover. Page 11 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø Under har vi en oversikt over hva dette betyr for Fjord Base, samt konkrete prosjekt som vil kunne generere betydelig aktivitet til basen: Som logistikksenter (OCTG/sentralhavn) for bore-, forings- og produksjonsrør nasjonalt og prosjektaktivitet internasjonalt vil aktivitetsnivået beskrevet over medføre betydelig mulighet for økt aktivitet på basen. Andre konkrete kjente prosjekter: o o o 4.3. BG Norge 4-5 nye subsea felt som fast track, det vil si at raskere utbygging. Videreutvikling av Snorre. Ikke besluttet hvordan man skal bygge ut/oppgardere. Kan bli en ny plattform og/eller bruk av subsea løsninger. Videre leting og utbygging av Peon-funnet og Astero-funnet BG Norge er den siste operatøren som har etablert seg på basen. I forkant av etableringen ble det i 2010 foretatt et lokaliseringsstudie i forbindelse med utbygging av Knarrfeltet. Selskapet valgte å etablere seg på Fjord Base i Florø og vil ha behov for betydelig areal i forbindelse med utbygging av feltet. Forboring på feltet vil starte medio 2013 og i løpet av første halvår 2014 vil produksjonsskipet vist under være på plass. Båten er eid av og driftet av Teekay. 4.4. GdF Suez Norge GdF Suez Norge har flere store posisjoner langs norskekysten, med Gjøa i nordlige Nordsjø som aktuell i sammenheng med Fjord Base. Som nevnt i innledningen til dette kapitlet, er det knyttet store forventninger til Gjøa områdene. En forutsetning for å få til en utvikling her, er at videre utbygging samordnes mellom GdF Suez Norge og andre aktører med rettigheter i området. GdF Suez Norge er leder av områdeforum for Gjøa, og står blant de fremste for utviklingen rundt dette feltet. På Petroleumskonferansen Vekst i Vest 2012 uttalte GdF Suez Norge sin leder at selskapet vil ha en betydelig økt satsing på leting rundt Gjøa framover, og at man ønsker å ta rollen som operatør for feltutbygging. Per i dag er GdF Suez Norge driftsoperatør for Gjøa, mens Statoil har vært operatør i utbyggingsfasen. Page 12 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø 4.5. Andre aktører sine framtidsplaner Det er gjort flere funn på sokkelen rett utenfor Sogn og Fjordane hvor man vurderer utbygging og som gjør at man vil kunne få mye aktivitet på Fjord Base. Wintershall fant Skarfjell, som ligger 17 km sørvest for Gjøa. I det samme området ligger Astero (Statoil), Grosbeak (Wintershall) og Titan (Statoil). Dersom aktuelt er Gjøa plattformen bygd med kapasitet til å ta imot utbygginger i området, men Wintershall har også meldt at Skarfjell funnet har potensial til å bli et knutepunkt i området, noe som betyr selvstendig utbygging. I det samme området har man feltene Peon (Statoil), Agat (VNG), Afrodite (Eni) og Fram H-Nord (Statoil). Endelig valg av utbyggingsløsning er ikke avklart og de ulike operatørene jobber med ulike alternativer. I tillegg har SunCore funnet Beta Brent, Lundin har gjort funn på lisens 519 (Albert) som er et område som de vurderer som interessant, samt at Total nylig gjorde et funn på lisens 554 (Garantina). Antall letelisenser og funn utenfor Sogn og Fjordane gjør at det er forventet stor aktivitet innen leteboring fremover, noe som også vil kunne generere mye aktivitet på Fjord Base. Lengre vest på britisk sektor er det også betydelig aktivitet, og for deler av denne sektoren er avstanden fra Florø kortere enn fra Storbritannia. Dette vil også kunne generere aktivitet til Florø. 4.6. Arealbehov som følge av økt aktivitet 4.6.1. Grunnlag for estimat For å kunne gjøre en beregning av Fjord Base sitt fremtidige arealbehov er det gjennomført intervju med eksisterende og potensielle nye aktører på basen. Intervjuene har omfattet de tre operatørene som er lokalisert på basen i dag og sentrale oljeserviceselskap som er eller har vært lokalisert på basen. Det understrekes i denne sammenheng at alle intervju har vært konfidensielle. Det estimerte fremtidige arealbehovet er basert på PwC sin vurdering med utgangspunkt i historiske tall knyttet til arealbehov, kombinert med forventninger til effektivisering og offentlig tilgjengelig informasjon om fremtidsplaner og -vurderinger. Det understrekes videre at det alltid er usikkerhet knyttet til fremtidige estimat, og at usikkerheten øker jo lengre frem i tid man går. For å illustrere dette er det for enkelte parametere utarbeidet sensitivitetsanalyser. Grunnlaget for å estimere fremtidig arealbehov er en vurdering av hvor mye areal operatører og serviceselskap trenger i de ulike fasene knyttet til olje og gass utvinning. Det vil være store variasjoner i arealbehovet alt etter hvilke type rigger man bruker og valgte løsninger for utbygging og drift. Tallene under er basert på erfaringstall fra Fjord Base, samt kvalitetssikring gjennom intervju med eksterne aktører lokalisert på basen. Det er her delt inn i de tre fasene letefase, utbyggingsfase og driftsfase. Driftsfasen inkluderer boring av brønner og subsea. Kvm Operatør Serviceselskap Totalt Letefase 5.000 7.000 12.000 Utbyggingsfase 3.000 12.000 15.000 Driftsfase 25.000 5.000 30.000 Arealbehovet er per operatør og serviceselskap per fase, og en operatør kan ha flere letefaser som pågår samtidig. I hver fase er det for operatører og serviceselskap estimert arealbehov knyttet til kontorplasser, lager, utelager, OLF område og verksted. Det vesentligste arealbehovet er i alle fasene knyttet til lager både inne og ut, samt lagring og bearbeidelse av rør. Page 13 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø Tabellen under viser operatører som er etablert på basen i dag og et utvalg av mulige nye operatører som basert på aktivitetsnivå og konkurransedyktigheten til Fjord Base kan komme til å etablere seg: Operatører / selskap Statoil GDF SUEZ BG Norge Status Etablert på Fjord Base i dag Etablert på Fjord Base i dag Etablert på Fjord Base i dag ENI Lundin Total Wintershall Suncore RWE VNG (nye operatører er ikke rangert etter sannsynlighet) Eksempel på serviceselskap: Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Aktuelt med etablering på Fjord Base Type Navn Kommentar Drillingselskap Det er mange rigg selskap. Eksempel er Sevan Drilling, Prosafe, Seadrill, Dolphin Drilling, COSL, Saipem, Transocean. De aller fleste er eller har vært på basen. MUD (boreslam) Andre serviceselskap Halliburton, Schlumberger-MI, Baker Hughes. Safari, Swire, Bring, Kuehne & Nagel, SAR, Panalpina, Veolia, Saga Fjordbase, Haug Offshore service. Tuboscope, Petroleum Services, Ramco, ITM. FMC, Aker Solution, GE (Vetco), Cameron. Alle selskapene er på basen Eksempel på serviceselskap innenfor logistikk, avfallshåndtering, verkstedstjenester, sertifisering og kontroll. Flere av disse er på basen i dag. Eksempel på serviceselskap knyttet til rør som er lokalisert på basen. Eksempel på aktører innenfor subsea som er og vil kunne etablere seg. 4.6.1.1. Letefasen Operatøren har ansvaret for det aller meste av utstyret som brukes av drillingselskapene. Serviceselskapene består av drillingselskap, som må ha noe eget areal, MUD selskap og andre serviceselskap innenfor logistikk, rør, sertifisering og kontroll. Hvor mye areal man trenger er avhengig av langsiktighet og om operatøren har rammeavtale med andre serviceselskap enn de som er etablert på basen i dag, samt kapasiteten til eksisterende leverandører på basen. Det er lagt til grunn at eksisterende aktører ikke har tilstrekkelig kapasitet til å dekke veksten og at det vil komme inn nye aktører på basen, blant annet som følge av at nye operatører kan ha rammeavtale med andre serviceselskap. 4.6.1.2. Utbyggingsfasen Operatøren dekker alt areal i denne fasen, men ca 80% av arealet blir brukt av serviceselskapene. Dette blir brukt til mellomlagring av prosjektmateriell som for eksempel eksportledning, spools, subseautstyr, anker, mv). Estimatet er basert på historiske tall fra Fjord Base. Page 14 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø 4.6.1.3. Driftsfasen Denne fasen består av borefasen, driftsfasen og subsea. Disse fasene vil gå parallelt i tid. Operatørene vil ha behov for areal til rør og annet materiell i forbindelse med produksjon, samt subsea. Det er videre lagt til grunn at man vil ha en rigg som kontinuerlig gjennomfører produksjons- og løpende leteboring. I den forbindelse har man behov for tjenester fra MUD selskap og andre serviceselskap. I driftsfasen er det lagt til grunn et totalt arealbehov på 30 mål, og dette tilsvarer arealet som GDF har i dag. Når vi vet at GDF ikke selv gjennomførte boringen på Gjøa, kan dette estimatet være noe lavt. Det er imidlertid lagt til grunn at utbyggingen av noen av de nye funnene omtalt i kapittel 4.5 kan bli gjennomført samtidig og dermed gi samordningsfordeler for operatører på Fjord Base. 4.6.2. Estimert behov I dag er det aller meste av tilgjengelig areal i bruk. Dette er en utfordring da det er viktig for en base å alltid ha tilgjengelig areal for prosjekt som skifte av risere, anker, kjettinger og linepipe, samt vedlikehold og ombygging av plattformer. Slike prosjekt er plasskrevende og man bør ha et tilgjengelig areal på mellom 20 og 50 mål. Vi har ikke tatt høyde for dette i estimert behov og forutsetter at areal som er ledig i dag blir regnet som prosjektareal. Avlastningsområder vil også kunne benyttes til slike prosjekter. Arealbehovet i grafen på neste side viser behovet fra 2012 til 2023. Ser man 3 år frem i tid (til og med 2015) og kun estimert behov knyttet til aktører som er på basen i dag, dvs Statoil, GDF og BG, har vi estimert et behov på ca 100 mål. I 2023 er behovet økt til ca 310 mål. Veksten i denne perioden er knyttet til Statoil sin OCTG virksomhet og er en følge av generell økt aktivitet på norsk sokkel og spesifikke prosjekt utenfor Sogn og Fjordane. Videre har vi estimert at GDF, BG og tre nye operatører med underleverandører vil trenge areal fremover i forbindelse med eksisterende aktivitet og planlagte utbygginger. Areal behov 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Samlet arealbehov GDF, BG og 3 nye operatører med underleverandører Statoil 4.6.2.1. Vesentlige forutsetninger: Generelle: I vurderingen av arealbehov er det lagt til grunn at rammevilkårene for aktiviteter på norsk sokkel vil være som i dag. Den understrekes for ordens skyld at dersom oljeprisen skulle reduseres vesentlig vil dette kunne påvirke aktivitetsnivået på norsk sokkel og dermed også arealbehovet på basen i forhold til nye operatører og Statoil sin virksomhet knyttet til rør. Statoil Statoil har signalisert en betydelig fremtidig vekst i sine aktiviteter på norsk sokkel. Statoil sitt logistikksenter for OCTG er lokalisert på Fjord Base, og dette betyr bore- og brønnrør nasjonalt og prosjektaktivitet Page 15 of 40

Kvm Markedet Nordlige Nordsjø internasjonalt. Dette medfører at Statoil sin vekst utenfor områder servet fra Fjord Base (Tampen) vil medføre en prosentvis vekst i Statoil sine OCTG aktiviteter på Fjord Base. På den andre siden vil økt turnover av rør, eventuell standardisering og effektivisering (eksempelvis større bruk av lagring i stu (lagre rør på bakken i hauger )) kunne redusere behovet for areal. Arealbehovet knyttet til OCTG aktiviteter er sensitivt i forhold til budsjettert vekst fremover og hvor mange kg rør man klarer å lagre per kvm. Det er viktig å understreke at selv om lagring i stu krever mindre areal er det betydelig dyrere. Når rør er lagret i bukkesett trenger man en person til å kjøre trekkvogn når man flytter rør, mens når det er lagret i stu kreves det et team på 4 mann, en trekkvogn og en heisekran. I tillegg medfører lagring i stu 2 ekstra operasjoner i forhold til bukkesett da man må laste av og på i forbindelse med flytting inn og ut av lager. Dette øker faren for uhell/skader på personell og maskiner da det er mer omfattende operasjoner og flere personer involvert. Fjord Base har vurdert dette og funnet det mest hensiktsmessig å lagre rør med dimensjon 13 3/8 tommer og høyere i stu, mens rør med lavere dimensjon er lagret i bukkesett. Grafen under viser estimert behov til og med år 2023. Sensitivitet - kg per kvm og justering av forventet vekst tonn rør 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-350 400 450 500 550 600 650 700 Kg 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % Den røde linjen i figuren er benyttet i vårt estimat for areal behov. Den forutsetter at man kan lagre 500 kg per kvadratmeter og en vekst i tonn rør på 10% i 2013, 10% i 2014 og deretter 5% hvert år. Den grønne linjen i figuren viser arealbehov når forventet vekst er justert ned med 10% hvert år, dvs 9% i 2013, 9% 2014 og deretter 4,5% hver år. Ved estimering av Statoil sitt behov for fremtidig areal har vi tatt utgangspunkt i signaler om økte aktiviteter på norsk sokkel, samt konkrete prosjekt som er presentert i kapittel 3. Arealet over er i det vesentligste knyttet til Statoil sin OCTG virksomhet og noe mindre areal knyttet til subsea. Hvor mye areal man trenger til de andre prosjektene er avhengig av hvilke utbyggingsløsninger man velger, samt når de kommer. Man har noe kapasitet innenfor dagens areal og vi har forutsatt at man kan benytte prosjektareal på basen til enkelte av prosjektene. GdF Suez Norge GdF Suez Norge er i dag kun etablert på Fjord Base i Norge. Operatøren ønsker å satse betydelig på leting rundt Gjøa, samt at de ønsker å ta rollen som operatør for feltutbygging. Dersom selskapet lykkes med dette vil de ha behov for betydelig mer areal. Per i dag er GdF Suez Norge driftsoperatør for Gjøa, mens Statoil har vært operatør i utbyggingsfasen. Vi har lagt til grunn at selskapet vil få samme arealbehov som en ny operatør vil ha ved etablering på basen. Page 16 of 40

Markedet Nordlige Nordsjø BG + 3 nye operatører BG etablerer seg på Fjord Base i forbindelse med utbygging av Knarr feltet. I tillegg er det gjort mange funn rett utenfor Sogn og Fjordane, så potensialet for at nye operatører etablerer seg på basen vurderer vi som stort. I estimatet er det lagt inn 3 nye aktører, som etablerer seg henholdsvis i Q3 2015, Q3 2017 og Q3 2019. Som grafen under illustrerer vil arealbehovet svinge i de tre ulike fasene. For både BG og hver av de nye operatørene er det lagt til grunn at man i snitt vil ha 2 rigger i forbindelse med en letefase, noe som betyr 24 mål. Deretter vil behovet minke i utbyggingsfasen til 15 mål. Når man har kommet i drift forutsetter man at operatøren med serviceselskap vil ha et behov på 30 mål, som også inkluderer en rigg til å drive både letevirksomhet og produksjonsboring. BG, GDF og 3 nye operatører 200 000 150 000 100 000 50 000-2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 BG med underleverandører GdF med underleverandører Operatør 1 med underleverandører Operatør 2 med underleverandører Operatør 3 med underleverandører GDF, BG og 3 nye operatører med underleverandører Dersom nye operatører skulle etablere seg tidligere/senere eller ikke velge Fjord Base i Florø, vil dette endre tidspunktet og behovet for areal på basen. Grafen på neste side illustrerer hvilken fase de ulike operatørene er i til enhver tid. Det understrekes at denne grafen ikke inkluderer Statoil og GDF. Operatører per fase 5 4 3 2 1-2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Letefase Utbyggingsfase Borefase, Driftsfase og Subsea Page 17 of 40

Kvm Markedet Nordlige Nordsjø I driftsfasen vil operatør også ha en rigg som driver leteaktivitet. Fordelingen av areal mellom operatører, serviceselskap og aktivitet knyttet til rør er illustrert i grafen under. Fordeling areal - Operatør, serviceselskap og Statoil rør virksomhet 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Operatører (GDF, BG, 3 nye) Serviceselskaper knyttet til operatører Statoil - rør 4.6.3. Historisk utvikling i areal Den blå linjen i grafen under viser historisk utvikling i planert areal på Fjord Base. Vi har estimert en årlig gjennomsnittelig vekst fra 2012 til 2023 på 3,5 %, som er lavere enn historisk vekst fra 1985 til 2012 og 1985 til 2008 som var henholdsvis på 7,7 % og 7,2%. Fjord Base har opplyst at i hele perioden har man leid ut det aller meste av tilgjengelig areal til enhver tid. Planert areal 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - År Historisk vekst Estimert vekst Estimert utbyggingstid Det vil ta tid å få nytt areal klart til bruk som følge av reguleringsprosess og utbygging. Vi har lagt til grunn at nytt areal kan være klart til bruk om 2 år for alternativ Vest og 5 år for alternativ Øst. Fjord Base har behov for areal allerede neste år og dermed vil mangel på areal kunne medføre at man mister virksomhet som naturlig ville blitt lokalisert på Fjord Base i Florø. Dette kan illustreres med arealet mellom linjen estimert utbyggingstid og estimert vekst, som er markert med rød sirkel. For alternativ Vest utgjør dette etter 2 år ca 85 mål, mens for alternativ Øst utgjør dette etter 5 år ca 160 mål. Arealene reflekterer betydelig virksomhet med arbeidsplasser som Fjord Base kan miste hvert år fremover. Se kapittel 7.1.2 for nærmere beskrivelse av sysselsettingseffekt. Page 18 of 40

Alternative baser og areal 5. Alternative baser og areal Det aller viktigste konkurranseelementet for oljebaser er tilgjengelig areal, avstand til felt herunder infrastruktur og pris, som betyr kostnader til både leie av areal og drifting av aktivitet på basen. Dette forutsetter at man har en base som kan tilby et stort spekter av tjenester som etterspørres for olje- og gass virksomhet. Den viktigste og mest relevante faktoren knyttet til denne rapporten er arealtilgang. Hvorvidt en base har muligheter for å utvide sitt areal, er alfa og omega i forhold til operatører og andre aktører som vurderer hvor de skal etablere seg. De aktuelle konkurrentene til Fjord Base, som vises i kartet til høyre, er Mongstadbase, Vest base i Kristiansund, og Coast Center Base (CCB) ved Ågotnes i Bergen. Alternative baser har kapasitet og/eller tilgang på arealutvidelse. Både Mongstad base og CCB er i gang med utbyggingsarbeider, og Vest Base har store arealer disponible. Således har disse basene på det nåværende tidspunkt et konkurransefortrinn i forhold til Fjord Base. Vest Base Fjord Base Mongstadbase Coast Center Base Flere operatører og andre aktører ønsker å etablere seg eller utvide sin virksomhet på Fjord Base på grunn av både beliggenheten og basen sine konkurransedyktige vilkår. Dette fordrer imidlertid at Fjord Base får økt kapasitet og tilgang på nytt areal som fortsatt tilfredsstiller operatører og andre aktører sine krav til kostnadseffektiv og sikker drift. I tillegg til nevnte alternative baser så finnes det tilgjengelig avlastningsareal på Lutelandet, Sløvåg og Trollebø. Dette er områder med ferdig opparbeidet industriareal som vil kunne være egnet for enkelte typer prosjekt. Page 19 of 40

Beskrivelse av potensielle nye arealer 6. Beskrivelse av potensielle nye arealer Utbygging av mer industriareal i tilknytning til fjordbasen har vært vurdert og utredet over en lengre periode. I 2010 gjennomførte Nordplan en delutgreiing for Flora Næringseigedom AS om nytt næringsområde på deler av øya Grønenga. Asplan Viak utarbeidet våren 2012 en rapport med fokus på de visuelle effektene av ulike utbyggingsalternativer både øst, vest og nord for dagens baseområde. Videre har ivest Consult utarbeidet et notat Utviding av baseområde mot vest til Fjord Base datert 5. november 2012 og en rapport til kommunen Utbyggingsareal på Rota, Grønenga Terøya, Kostnadsoverslag datert 2. november 2012. Konklusjonene i tidligere diskusjonsgrunnlag og utgreiinger er ikke entydig i sine anbefalinger om hvilket område som bør velges for utbygging. Det er derimot klart at det er to alternativer som utkrystalliserer seg som realistiske jf. Asplan Viak sin visualiseringsstudie er Grønenga i øst og Rota i vest. Beskrivelsen av de to utbyggingsalternativene bygger på utdrag fra denne studien, samt ivest Consult sitt notat til Fjord Base og rapport til kommunen. Det er likevel viktig å presisere at Fjord Base ikke ser for seg en utvidelse på selve øya Rota, men på holmene ved siden av (Gaddholmen, Langholmen og Persholmen). Oversiktsbildet viser Florelandet Nord der de to alternative utbyggingsområdene er markert med sirkler: Kilde: Asplan Viak visualiseringsrapport (2012) Page 20 of 40