Regnskapsføring av finansielle instrumenter Fagtreff for regnskapsrevisorer 15.11.12 Av Ailin Aastvedt telemarksforsking.no Telemarksforsking
Ny standard KRS 11 Organisering Faglig bistand og skrivere Jan Petter Jørgensen Ailin Aastvedt Referansegruppe Even Vaboen, KRD Eivind Hansen, Halden kommune (NKK) Christian Vegard Dahl, Bærum kommune (KS) Aglaia Nilsen, Bærum kommunerevisjon (NKRF) telemarksforsking.no Telemarksforsking 2
Fremdrift standard Oppstart: mars 2012 Fagkomité: 29.8 og 17.10 og? Styrevedtak: april 2013? Høring før foreløpig standard Kurs i april/mai Gardermoen Trondheim Bergen Skien Stavanger Tromsø Molde telemarksforsking.no Telemarksforsking 3
Hva ble vi bedt om å gjøre? Mål prosjekt Gi veiledning til hvordan finansielle instrumenter skal behandles i regnskapet Kartlegging: Hvilke finansielle instrumenter bruker kommunene? Resultat av arbeidet: Egen standard for finansielle instrumenter Vurdere endringer i andre standarder som omhandler finansielle instrumenter, eks KRS 1 (klassifisering) og 2 (anskaffelseskost). telemarksforsking.no Telemarksforsking 4
Hvilke typer derivater? Antall Prosent Valutaterminkontrakter 3 8,3 Salg av opsjoner 4 11,1 Kjøp av opsjoner 1 2,8 Rentebytteavtaler 33 91,7 Valutabytteavtaler 0 0,0 Bytteavtaler med fremtidig oppstart 7 19,4 Andre bytteavtaler (swaps) 3 8,3 Fremtidige renteavtaler (FRA) 9 25,0 Andre termin-/futureskontrakter 0 0,0 Swapsjoner 8 22,2 Andre produkter/instrumenter med innebygde derivater. 1 2,8 Annet 1 2,8 telemarksforsking.no Telemarksforsking 5 I alt 36 100,0
Hvilke typer sikringsinstrumenter benytter kommunen/har kommunen benyttet? Respon denter Prosent Rentebytteavtaler 70 76,1 % Fremtidige renteavtaler (FRA) 19 20,7 % Andre bytteavtaler (swaps) 17 18,5 % Annet 11 12,0 % Swapsjoner 11 12,0 % Valutaterminkontrakter 11 12,0 % Bytteavtaler med fremtidig oppstart 9 9,8 % Salg av opsjoner 6 6,5 % Andre produkter med innebygde derivater. 2 2,2 % Kjøp av opsjoner 2 2,2 % Andre termin-/futureskontrakter 0 0,0 % Valutabytteavtaler 0 0,0 % I 15.11.2012 alt AILIN AASTVEDT 92 telemarksforsking.no 100,0 % 6 Telemarksforsking
Sikring Har kommunen bokført sikringstransaksjonene som sikring? Respondenter Prosent Ja 7 8,9% Nei 51 64,6% Vet ikke 21 26,6% I alt 79 100,0% telemarksforsking.no Telemarksforsking 7
Sikring Hvorfor har ikke kommunen bokført sikringen som sikring? Respondenter Prosent Ingen sikringsbokføring i kommuneregnskapet 36 73,5% Ikke tilstrekkelig sikringseffektivitet 2 4,1% Ikke tilstrekkelig sikringsdokumentasjon 2 4,1% Annet, forklar: 10 20,4% I alt 49 100,0% telemarksforsking.no Telemarksforsking 8
Oppbygging standard 1. Innledning og bakgrunn 2. Regelverk 3. Drøftelse Regnskapsføringstidspunkt Verdsettelse Sikring Presentasjon og noteopplysning 4. Anbefaling Vedlegg A. Veiledning til anvendelse B. Eksempler på regnskapsføring telemarksforsking.no Telemarksforsking 9
Hvilke finansielle instrument? FINANSIELT INSTRUMENT Primært finansielt instrument - Aksjer - Verdipapirfondsandeler - Obligasjoner - Lån Avledet finansielt instrument - Derivat - Terminkontrakter - Opsjoner - Bytteavtaler (swaps) - Fremtidige renteavtaler (FRA) m.m. Utgangspunkt: -Økonomiske realiteter ikke kontantstrømmer bør være avgjørende for regnskapsføringen -Regnskapsreguleringen bør stimulere til enkle produkter, ikke omvendt telemarksforsking.no Telemarksforsking 10
Hvilke finansielle instrument? Finansielle instrument telemarksforsking.no Telemarksforsking 11
Eksempler typer instrument Derivater med finansielt oppgjør opsjoner rente- og valutabytteavtaler bytteavtaler med fremtidig oppstart fremtidige renteavtaler terminkontrakter tegningsretter andre termin- og futurekontrakter Sammensatte finansielle instrument Aksjeindekserte obligasjoner Swapsjoner telemarksforsking.no Telemarksforsking 12
Avgrensning virkeområde Bare eiendeler og forpliktelser som er klassifisert som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld Dette innbærer at først må gå til KRS 1 for å finne ut hvordan klassifisere, så gå til denne standard for å finne løsning Omløpsmidler Knyttet til kommunens vare og tjenesteproduksjon Innen ett års løpetid Finansielt motiverte investeringer, Uavhengig av tidshorisont Kortsiktige forpliktelser ikke lån etter KL 50 eller pensjonsforpliktelser Instrumenter som er knyttet til sikring av langsiktige poster telemarksforsking.no Telemarksforsking 13
Forslag til endring nåværende regelverk Fjerne spesialbestemmelse for holde til forfall obligasjoner Kjøp av obligasjoner som kommunen på forhånd har bestemt skal beholdes til forfall; anleggsmidler Over-/underkurs; lineær periodisering løpetid Mangler god begrunnelse? Konsekvenser: Omløpsmiddel eller anleggsmiddel etter vanlige kriterier Klassifisering som anlegg: betinget nedskriving (neppe aktuelt) Anleggsmidler behøver ikke omtales i ny standard Hva med over/underkurs? Som andre kjøpsomkostninger kjøpsomkostninger tillegges eiendelen (KRS 2) telemarksforsking.no Telemarksforsking 14
Regnskapsføringstidspunkt Transaksjonstidspunktet Avtaletidspunktet Avtaletidspunkt Det tidspunkt da kommunen forplikter seg til å kjøpe eller selge en eiendel Konsekvens Derivater skal balanseføres på avtaletidspunktet Unntak: sikring Eksempel Kommunen inngår i X1en FRA på kjøp av 6-måneders NIBOR med start september X3 Når skal FRAen regnskapsføres? telemarksforsking.no Telemarksforsking 15
Fraregning Finansielle instrumenter føres ut av balansen: når de bortfaller, eller når det foreligger en transaksjon, eller annet forhold som medfører at det vesentligste av risiko og kontroll er overført til en annen part Hva innebærer dette? Ved vesentlige endringer i vilkårene skal avtalen føres ut av balansen Vesentlig bør ses i forhold til endring i nåverdien av avtalen Minst 10 %?? forskjellig fra den diskonterte nåverdien av de gjenværende kontantstrømmene til det opprinnelige gjeldsinstrumentet Hva er konsekvensen av fraregning? Det opprinnelige derivatet føres ut av balansen Det nye derivatet balanseføres til anskaffelseskost Kostnadene ved reforhandling knyttes til den gamle avtalen AILIN AASTVEDT telemarksforsking.no Telemarksforsking
Hovedregler verdsettelse 7 og 8 Grunnleggende prinsipper Laveste verdis prinsipp Markedsverdi MFO Sikring Regnskapsforskriften Tolking av forsiktighets- prinsippet telemarksforsking.no Telemarksforsking 17
Markedsbaserte finansielle omløpsmidler (MFO) Kriterier i Regnforskrift 8 1. Klassifisert som omløpsmiddel 2. Inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg 3. Omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven 1-3, og 4. Har god eierspredning og likviditet Derivater er ikke MFO Omsettes ikke i et regulert marked med god likviditet Sikringsøyemed handelsportefølje med videresalg AILIN AASTVEDT telemarksforsking.no Telemarksforsking 18
Verdsettelse - hovedregler På transaksjonstidspunktet Anskaffelseskost og opptakskost, KRS 2 Inkludert alle utgifter som følger av avtalen Kurtasje, provisjoner, gebyrer, honorar Over-/underkurs og premie ved avtale om derivater Balansedagen Laveste verdis prinsipp/høyeste verdis prinsipp Beste estimat Virkelig verdi for MFO Sikring: egne regler telemarksforsking.no Telemarksforsking 19
Verdsettelse derivater Forwards, futures, swaper og lignende På transaksjonstidspunktet - Ingen balanseføring pga VV vanligvis er null ved inngåelse Balansedagen Opsjoner Hovedregel er at verdiendring skal regnskapsføres Laveste verdis prinsipp/høyeste verdis prinsipp Unntak: sikring ingen balanseføring Noteopplysning Virkelig verdi ved inngåelse er opsjonspremie. Denne må identifiseres og balanseføres Periodisering skjer gjennom laveste verdis prinsipp telemarksforsking.no Telemarksforsking 20
Eksempel Kommunen inngår i X0 en FRA på kjøp av 6-måneders NIBOR med start september X3 Pr 31.x1 er verdien av avtalen negativ med 30 Oppfyller ikke sikringskriteriene Bokføring K: Kortsiktig gjeld (derivater) 30 D: Finansutgift i drift 30 Notekrav Hvordan virkelig verdi er fastsatt telemarksforsking.no Telemarksforsking 21
Sammensatte instrument Kombinasjonsprodukter som består av to eller flere finansielle instrument Kan også være flere derivatinstrument satt sammen (swapsjon) Det enkelte instrument identifiseres og verdsettes separat Et sammensatt finansielt instrument med et innebygd derivat skilles fra vertsinstrumentet på grunnlag av sine uttrykte eller innforståtte vesentlige vilkår Vertsinstrumentet verdsettes til restbeløpet etter at det innebygde derivatet er utskilt Anskaffelseskost vertsinstrument = Sammensatte instrumentets kost virkelig verdi på det innebygde derivatet Eksempel: Anskaffelseskost rentebytteavtalen = kost swapsjon virkelig verdi opsjonselement på transaksjonstidspunktet telemarksforsking.no Telemarksforsking 22
Hva er sikring? Regnskapsmessig sikring forutsetter økonomisk sikring intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen Økonomisk sikring sikringsinstrument effektivt reduserer virkningen av den sikrede risikoen i sikringsobjektet. Sikringseffektivitet Sikringen skal motvirke endringen i virkelig verdi eller kontantstrømmen fra sikringsobjektet Når verdien på sikringsobjekt går opp, skal verdien på sikringsinstrument gå ned Eks. sikring av renten på låneporteføljen med FRA, rentebytteavtale Vurderes ved inngåelse av avtalen og ved hver balansedag Hjemlet i finansreglementet Rentederivater: hjemlet i kommunens helhetlige gjeldsstrategi telemarksforsking.no Telemarksforsking 23
Sikringsobjekt Den posisjonen som sikres Sikring Et sikringsobjekt utsetter kommunen for tapsrisiko fra endringer i virkelig verdi eller fremtidige kontantstrømmer. Må være en identifiserbar og målbar risiko Et sikringsobjekt kan være en eiendel, en forpliktelse, en bindende avtale. Også en portefølje av objekter. Derivater kan ikke være sikringsobjekter Sikringsinstrument Brukes for å sikre verdien på sikringsobjektet Må være et finansielt instrument, men ikke nødvendigvis et derivat. Også innebygde derivater, som er del av et sammensatt instrument, kan være sikringsinstrument. Netto utstedte opsjoner kan ikke være sikringsinstrument telemarksforsking.no Telemarksforsking 24
Regnskapsføring ved sikring - Balanseføring? - For: - Bedre oversikt og økt fokus på sikringsinstrument - Mot: - Off-balance utbredt praksis - Enklere - Valgfritt? - Dokumentasjons- og notekrav!!!! telemarksforsking.no Telemarksforsking
Regnskapsføring av sikring Kontantstrømsikring Sikringsinstrument Alternativ 1a Balanseført til VV (mot EK) Alternativ 2a og b Verdiendring regnskapsføres ikke Sikringsobjekt Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Verdisikring Alternativ 1a og 2a Alternativ 2b Sikringsinstrument Balanseført til VV Verdiendring regnskapsføres ikke Sikringsobjekt BV justeres for endring i VV av sikret risiko Balanserføres til den verdi som reflekterer effekten av sikringen telemarksforsking.no Telemarksforsking 26
Rentebytteavtale Hvordan regnskapsføre? Hva er kontrollhandlingene? telemarksforsking.no Telemarksforsking 27
Dokumentasjonskrav sikring For hver enkelt sikringsrelasjon må det dokumenteres: hvilken type risiko som skal sikres hvorvidt det er en kontantstrømsikring eller en verdisikring hvilket sikringsobjekt(er) som skal sikres hvilket sikringsinstrument som skal anvendes formålet med sikringen sikringseffektivitet telemarksforsking.no Telemarksforsking 28
Bokført til VV? Hvordan fastsatt VV Anskaffelseskost Derivater Notekrav i KRS 11 Hva er virkelig verdi? såfremt virkelig verdi kan fastsettes Sikring hvilke finansielle instrument som inngår i sikringsrelasjonene hvilken type risiko som er sikret og formålet med sikringen varigheten av sikringene mer? telemarksforsking.no Telemarksforsking 29
Oppsummering regnskapsføring swapavtaler/derivater Formålet med transaksjonen påvirker regnskapsføring Sikring eller ikke-sikring? Grunnleggende regnskapsprinsipp og vurderingsregler gjelder Anordningsprinsippet og laveste verdis prinsipp Virkelig verdi ved inngåelse er for de fleste derivater null Ingen balanseføring Verdiendring etter inngåelsen avhengig av regnskapsprinsipp LVP/HVP eller sikring Sikring Ingen regnskapsføring av verdiendring på sikringsinstrument Ingen regnskapsføring av sikringsobjekt, ev til den verdi som reflekterer effekten av sikringen (verdisikring) telemarksforsking.no Telemarksforsking 30
Send gjerne innspill til: aastvedt@tmforsk.no Ailin Aastvedt 957 06 121 telemarksforsking.no Telemarksforsking