Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet http://www.nmbu.no/handelshogskolen/ 1:32 Kursstruktur = makro.struktur Del 1: økonomisk politikk på lang sikt hvordan maksimere velferden til innbyggerne på lang sikt (50+ år) :: vekstteori Del 2: økonomisk politikk på kort sikt = stabiliseringspolitikk (dempe svigningene) produksjonsgapet: potensiell - faktisk produksjon konjunkturpolitikken: redusere produksjonsgapet: lågkonjunktur: redusere arbeidsløyse og sosiale problem :: arbeidsløyse spes. problematisk (produksjonstap, direkte og indirekte velferdstap) høgkonjunktur: redusere presset i økonomien 2:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 1-2
... makro.struktur (2) Del x: internasjonal handel og makro Del 0: ECN 120 mikrofundamentet (marginalisme, alternativkostnad, komparative fortrinn) makroføringer politikk som prosjekt ECN 122 :: oversikten fra ECN 120 grunnlag (og dermed eksamenspensum i 122) glidende skille og samsvar på virkemidler mellom lang og kort sikt 3:32 Del 1: Lang sikt / økonomisk vekst Variabler Bruttoinvest (andel av BNP) Fattige land m/ synkende levestandard Land som har vokst ut av fattigdom Gamle OECD-land meget låg meget høg høg/meget høg Folkevekst meget høg middels låg Skolegang meget låg høg/middels meget høg Åpen økonomi meget låg høg/middels meget høg Kvalitet pol. institusjoner/ rettsikkerhet meget låg høg/middels meget høg ECN 120: Empirisk analyse/tolkning : hva skaper vekst? 4:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 3-4
... lang sikt / økonomisk vekst (2) ECN 120: Vekstteori og empiri nøkkel: investering - kapitalmarkedet - sparing barrierer for vekst: transaksjonskostnader, BNP/pers :: arbeidsproduktivitet x jobbdeltakelse Omstilling :: til sektorer m/ større verdiskapning lønnsevne = arbeidsproduktivet (arb.markedet) Eksponensiell vekst :: fordoblingstid 70/r diskret tid: (1+g) t :: kontinuerlig tid: e gt... lang sikt / økonomisk vekst (3) Teknologi / entreprenørskap og ledelse forskning og utvikling (offentlig risikokapital) Risiko og markeder for risiko risikoprising Forutsigbarhet i handlingsmiljøet politiske rammevilkår institusjoner: demokrati / rettsikkerhet Naturressurser "ressursforbannelse" Dyrt å være fattig: konsumutålmodighet = rente 5:32 6:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 5-6
... lang sikt / økonomisk vekst (4) Veksteorier (forel. 4) Klassisk (malthusiansk) vekst [Malthus (1766-1834) & Ricardo (1772-1823)] grunnlaget for økonomi "the dismal science" Nyklassisk vekst (Robert Solow, seint 1950-tall) arbeidsproduktivitet og BNP kopla til mengda av produksjonskapital pr sysselsatt: y = f(k/n) problem: "fattig" forklaring på vekst :: K/N-forholdet aukende andel av kapitalen bruke på vedlikeholde prod.kapital) 7:32... lang sikt / økonomisk vekst (5) Nyere teorier for økonomisk vekst nyklassisk vekstteori (Solow-modellen) kan ikke forklare forskjeller i realkapital/pers nyklassisk teori utvides: Nyere teori - i tillegg til realkapital/pers: humankapital: kvalitet arbeidskraft (utdanning, realkompetanse) endogen vekstteori: teknologisk framgang, endring i humankapital drevet fram internt (pos. spillover) kan hjelpes fram av bevisst virkemiddelbruk 8:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 7-8
... lang sikt / økonomisk vekst (6) Humankapital vektlegger kompetanse tiltak: formell (skole, jobbrelaterte kurs) og utformell (nettverk) kompetanse auka omstillingsevne Endogen vekstteori: humankapital + organisering & eiendomsrett, FOU, pos. spillover Virkemiddel (begge teoriene): omstillingsevne og spillover postiv ekstern effekt som må prises... lang sikt / økonomisk vekst (7) Virkemiddel: skattepolitikkens 3 hovedområder (statlige inntekter, fordeling, insentiv) i vekstteoretisk sammenheng: insentiv for kompetanse og investering Insentiv: kompetanse: subsidiert studieavgift, voksenoppl. vilje til å ta risiko: stabile rammevilkår = forutsigbare eiendomsretter (inkl. intelektuell eiendomsrett :: patenter/copy left/open source) strukturelle utviklingsprogram (fare: crowding out) 9:32 10:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 9-10
... lang sikt / økonomisk vekst (8) Utfordringer og muligheter i Norge (forel. 7) :: vi ønsker å kunne fortsette å ha høg velferd Perspektivmeldinga: 80% av verdiskapning i 2060 fra arbeid (finans: olje: ) "eldrebølge" oljefondet: handlingsregelen + hollandsk sjuke Handlingsregelen (maks 4% avkastn. oljefondet i statsbudsjettet, investeringer holdes utafor) praksis siste 3 år: ca 3% (men fondet auker i verdi) i dag: skiller ikke drift og investering FrP (og H/KrF): åpne for skille drift/investering utfordring: hva er drift og inv. (eks. skole)? 11:32 Del 3: kort sikt / stabilisering ECN 120: Produksjonsgapet = forskjellen i potensielt og faktisk BNP delt på potensielt BNP konjunkturpolitikk lågkonjunktur spes. problematiske arbeidsløyse BNP Faktisk BNP Høgkonjunktur Potensielt BNP Resesjon Lågkonjunktur Tid 12:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 11-12
... kort sikt / stabilisering (2) Årsaker til svigninger ECN 120: prisstivhet = vanskelig m. sjølkorrigering ECN 120: eksterne sjokk (eks. finanskrisa) ECN 122: langvarig "overforbruk" ECN 120: Negative etterspørselssjokk: rom for aktiv finans- og pengepolitikk langsiktig likevekt {p*,q* } gjenopprettes raskere og med mindre velferdstap ECN 120: Andre sjokk - ikke grunnlag for stabilisering (men glatte høgkonjunkturer også) 13:32... kort sikt / stabilisering (4) ECN 120: Finanspolitikk: S off = T - g skattelette (T ) eller offentlig forbruk opp ( g ) hensikt: auke samla etterspørsel (når neg. etterspørselssjokk) ECN 120: Pengepolitikken kontrollere pengemarkedsrenta (uheldig) kontrollere pengemengda dirkekte (trykke penger) (høg inflasjon?) indirekte (reservekravet) (inflasjon, men ikke så høg?) hensikt: auke samla etterspørsel 14:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 13-14
... kort sikt / stabilisering (5) Finanspolitikken (forel. 8-11) S off = ( T - g ) (budsjettoverskudd ) Richardian equivalence : forbrukerne sparer for å møte framtidig gjeld skattelette (T): T c E eller S priv forventa effekt på etterspørsel uteblir når priv. sparing auker: likviditetsfella (Keynes) auke off. forbruk: g E :: meir direkte effekt på etterspørsel løyser problem med likviditetsfella, men risiko for Rikardiansk ekvivalens Skatter/avgifter settes politisk for tregt svar? 15:32... kort sikt / stabilisering (6) Pengepolitikken (forel. 8-11) styringsrenta (opp nedkjøling, ned oppheting) reservekravet (samme effekt, men ikke så direkte) pengemengda (fra kvant.likn.: mv = py) Fordel med pengepolitikken kjappere respons (v/ uavhengig sentralbank)... viktig viss problemet ligger i pengemarkedet Ulempe pengepolitikken - som for skattelette rente (+ reservekrav) valutakursen vanskeligere for eksportindustri 16:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 15-16
... kort sikt / stabilisering (7) Internasjonalt (forel. 8-9) finanskrisa som utløysende årsak krisa i "sør-eu": forbruk > verdiskapning "godt hjulpet" av Euro :: ingen valutakorreksjon varierende årsak til "overforbruket" mellom land samme effekt: høg arb.løyse, spes. bl. ungdom kortsiktig krise strukturproblem (langvarig) EUs krisepolitikk: feil medisin (sparepolitikk under likviditetsfelle) for lite for seint kortsiktig krise strukturprob. 17:32... kort sikt / stabilisering (8) Internasjonalt (forel. 8-9) kortsiktig krise strukturproblem (langvarig som må unngås) likviditetsfelle (her: fallende nasjonal etterspørsel) Målretta og omfattende krisepolitikk: trenger: stimulans for å knekke likviditetsfella: finanspol (g, T ) :: problem: lite å bruke = "hjelp fra nord" fleire virkemiddel (redusere ulempene kun bruk av ett virkemiddel) sentral plass for pengepolitikken skape eksportvekst (jf. Bhagwhati fattigdomsfelle) 18:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 17-18
... kort sikt / stabilisering (9) Norge (forel. 10-11) : høge lønninger (1,6 x EU, 1,4 x Norden) store krav til å holde høg produktivitet (også på lang sikt) 20% på tiltak, låg arb.løyse: ca 4% (3% i fjor) 2014: innstramming som monner (T, g, r ) + opprettholde langsiktig vekstevne u/ olje 2015 : aukende usikkerhet, nedbremsingsvirkn. først i bygg&anlegg vedlikehold/nybygg (g ) Utfordring: aukende usikkerhet - hva gjør vi?: forutsigbar politikk i uforutsigbare tider? kort- eller langvarig effekt av-/på-politikk (g) 19:32... kort sikt / stabilisering (10) IS-LM rammeverket IS: Kopling kapital- og varemarked (via produksjonsgap) -- finanspolitikk LM: Kopling penge- og varemarked -- pengepolitikk Kraftig analyseverktøy som kopler rente og varemarked (og dermed også arb.marked) auka innsikt -- når man skal bruke penge- eller finanspolitikk rente (r ) r* y* LM(r ) IS(r ) BNP (y ) Nøkkel: relativ "rentefølsomhet" IS og LM Her: IS mindre rentefølsom enn LM 20:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 19-20
... kort sikt / stabilisering (11) IS-LM: bruke finanspolitikk (skifte IS) når IS mindre rentefølsom enn LM rente (r ) r" r ' IS"(r ) IS'(r ) LM(r ) IS-LM: bruke pengepolitikk (skifte LM) når IS meir rentefølsom enn LM rente (r ) r ' r" LM ' (r ) LM''(r ) IS(r ) y ' y" BNP (y ) y ' y" BNP (y ) 21:32 Skjæringspkt. lang/kort sikt Grunnleggende relasjoner både på lang og kort sikt løsning på kort sikt konsistent lang sikt Nasjonalregnskapet: y = c + i + g + nx Offentlig sparing: S off = T - g Privat sparing: S priv = y - c - g Gjeld og formue: D t = (1+r) D t-1 + g t - T t Ingen gratis lunsj: Norge: oljepenger utafor eller innafor statsbudsj. = samme sak press i økonomien "sør-eu": offentlig forbruk for å møte krisa nå gir større gjeld (som på ett tidspunkt må reduseres) 22:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 21-22
Del x: Internasjonal handel (1) Alternativ kostnad og komparative fortrinn: arbeidsdeling / omstilling i økonomien (flytte aktivitet til sektorer med større verdiskapning) virkemiddel som prosjekt :: nytte-kost analyse Markedene varemarkedene (produksjon) arbeidsmarkedene (sysselsetting) kapitalmarkedene (investering & sparing) pengemarkedet (likviditet) valutamarkedene 23:32... internasjonal handel (2) Valuta (forel. 1+2) fast kurs flytende kurs: tilbud og etterspørsel i valutamarkedet :: sjølkorr. Valutakurs: høg: gjør det vanskeligere for eksportind. låg: gjør det lettere for eksportind. påvirkes av renta høg rente høg kurs Vekslingskurs v* u* T(v) E(v) valuta i omløp i utandet 24:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 23-24
... internasjonal handel (3) Handelsteorier (forel. 3) Merkantilismen (Hume 1752, absolutte fordeler) naturgitte forskjeller i produksjonsgrunnlag samfunnsforhold: arbeid, kapital, teknologi, entreprenørskap likehet m/ endogen vekstteori, men feil teorigr.lag: absolutte i stedet for komparative fordeler) Klassisk handelsteori (Ricardo 1817, forløper for moderne teori) - komparative fortrinn 25:32... internasjonal handel (4) Heckser-Ohlin (1920-t): klassisk handelsteori + forklaring av forskjeller i komparative fortrinn ut fra faktortilgang (= naturgitte og samf. forhold) (Enda meir) moderne handelsteori (1970-t): spesialisering gir skalafordeler avveging: ulempe "monopolprising" vs. ulempe skalfordeler ikke utnytta... produktutvikling (stor produksjon lågere enhetskostnader) 26:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 25-26
... internasjonal handel (5) Moderne handelsteori - varianter Handel som et strategisk spill førsteflyttfordel: kaprer markeder mens prisene er høge (Intel, Google, legemidler)... oftest i sektorer med store faste kostnader (tidlige aktører kan "skumme fløten") Porters diamant: faktortilgang, markeder / etterspørsel, konkurranseforhold, støttetjenester) forsterker hverandre = næringsklynger Krugman kritikk: selskaper konkurrerer, ikke land 27:32... internasjonal handel (6) Handelsfeller (forel. 3) Råvarefella (Bhagwati): eksportinntektene låge "prisskvis" råvaren (substitutt) tilgjengelig fra andre steder teknologisk framgang E(råvarer) Stor arb.kraftreserve utsatt lønnsvekst sysselsetting eneste "økonomiske drahjelp" lønn w 3 w 1 = w 2 E 1 E 2 E 3 T andel sysselsatte 28:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 27-28
Del 0: Mikrofundamentet Alternativ kostnad og komparative fortrinn: arbeidsdeling / omstilling i økonomien (flytte aktivitet til sektorer med større verdiskapning) virkemiddel som prosjekt :: nytte-kost analyse "crowding out" Markedene varemarkedene (produksjon) arbeidsmarkedene (sysselsetting) kapitalmarkedene (investering & sparing) pengemarkedet (likviditet) valutamarkedene (og internasj. handel) 29:32... grunnlaget - mikro (2) Hva er verdi = makroøkonomisk teori for enkel? meir enn priser ekskluderbarhet og rivalitet i forbruk, konsekvenser for om priser er veldefinerte/finnes BNP = p*q* - v*x* (= arbeids- og kapitalinntekt = c + i + g + nx ) forståelse: datatilgang gjør at det er operativt (men kanskje ikke et fullverdig velferdsmål) åpen og ydmyk for kritikk makro som vitenskap/ fag utvikler seg 30:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 29-30
Litt om eksamen Likt ECN 120, men med ei litt forskjellig vekting mellom delene: (i) fleirvalgsspørsål: 45 %, (ii) grafisk analyse: 15 %, og (iii) kortere fakta- og analyseoppgaver: 40 %. Noen spørsmål er vanskelige og krever at man tenker sjøl (slik det skal være på et universitet) Grafisk analyse - merk akser og kurver Råd til eksamen: les oppgavene nøye, fokus (= svar på spørsmålet) forstår ikke spm.: gjør egne antakelser og svar 31:32 Avsluttende kommentarer Vi lever i (for) spennende makroøkonomiske tider sør-eu: krise uten kjapp løsning struktur probl. Ukraina-Krim: korn-, olje- og gasspriser Norge: nedbremsing? (oljepris og kronekurs) og aukende usikkerhet Fellestrekk "sør-eu" og Norge: liten vilje til å ta de kostnadene som må tas Sammensatte og vanskelige problem som ikke har ei enkel løysing (og de som hevder de har det, lover meir enn de kan holde) hadde det vært enkelt, hadde det vært løyst... 32:32 E. Romstad: ECN 122 Forelesning 12 31-32