MS Richard With 10 år - 2003

DM 28.08.03 12:53 Side 1 J ubileumsturer MS Richard With 10 år - 2003 10% rabatt i perioden 25/9-12/12 2003 til Østenfjeldske Hurtigrutevenner: Bli med på en reise i Jubileumsperioden! Skipet har gått i rute langs kysten i 10 år, noe som utgjør over 300 rundturer Bergen-Kirkenes-Bergen! Dette feirer vi og gir deg 10% rabatt i denne perioden på rundtur med MS Richard With. 12. desember legger skipet ut på selve Jubileumsturen fra Bergen. Program er under utarbeidelse. MS Lofoten 40 år - 2004 10% rabatt i perioden 1/1-30/3 2004 til Østenfjeldske Hurtigrutevenner: Vi feirer skipets 40 år lange historie langs kysten ved å gi deg 10% rabatt på rundtur med MS Lofoten i denne perioden. Bli med den siste av kystens travere, generajonen som vi kaller tradisjonelle skip og opplev den spesielle atmosfæren om bord og nærheten til havet. Selve Jubileumsturen går fra Bergen 8. mars 2004. Program er under utarbeidelse. Kontakt oss for mer informasjon og bestilling: Bookingavdelingen ved Tove Larsen, telefon 76 96 75 23. Oppgi ditt medlemsnr. når du bestiller. Se våre internettsider: www.hurtigruten.com OVDS forbeholder seg retten til å gjøre endringer i programmet. ve r d e n s v a k r e s t e s j ø r e i s e

ØHRV-nytt Nr 3-2003 Redaksjonen avsluttet lørdag 30. august 2003 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: 913 53 776 Tlf: 22 27 04 96 E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Innhold: Side: Side: Redaksjonens forord 1 Tidenes Hurtigrutetur? 14 M/S Andrea allikevel ikke til Norge 1 Færre korte, men flere lange HR-reiser 16 M/S Andrea besøkt i Gøteborg 1 Se og Hør på jubileumstur med Trollfjord 16 M/S Lofoten klargjøres i Harstad 2 Snodige takster på Hurtigruten 17 Nytt salgssamarbeide? 3 2-3 stk. Finnmarken på Stokmarknes 17 På jubileumstur med M/S Kong Harald 3 Aftenposten med Sannheten om HR 17 Frimerkerekord på Hurtigruten 5 Muligens tur med Gann Oslo-Sandefjord 18 Tidenes beste Hurtigrute-år 5 Hurtigrutedirektør avdvarer.. 19 Ny konsernledelse i TFDS 6 TFDS med visningstur til Østlandet? 19 Saudi-Arabias oljeminister på tur med HR 6 Saltvannsveteran på Mjøstur 20 Historikk om tidligere HR-skip 7 Historiens første HR-dag i Bergen 20 M/S Midnatsol som hospitalskip 8 Spesialcruise M/S Lofoten 21 Hurtigrutemuseet berget 8 Samarbeid ØHRV-Hurtigruten 21 Ber om akkord for landfaste Finnmarken 9 ØHRV ikke en reiseklubb 22 Musikerlegende på Hurtigruten 10 Nytt om M/S Lofoten 22 Kirkelig miljøseilas 10 I medvind mot nord 22 TFDS-sjef Tor Lægreid sjefsplanlegger Nye medlemmer 23 for OL i Tromsø i 2014 10 Fylkesfordeling medlemmer 23 Hurtigruten er populær 11 Viktige datoer 23 OVDS splittes opp 11 Kjentmannsprøven 24 OVDS med nattestengt kafeteria om bord 12 Lesernes egen bilder 25 Dåpsgaven plassert 12 Småsnacks 27 Sortland blåere og blåere 13 M/S Andrea i Gøteborg 28 OVDS med eget kontor i Chile 13 Hvor var HR-skipene på jubileumstidsp. 30 Nyplantet rognebærtre i Vardø 14 Stor ØHRV-interesse for mimreturen 14 FORSIDEN: Forsiden denne gang viser M/S Kong Harald (Årsmøteskipet vårt dette året) på vei ut fra Geiranger. Foto: Per Lillehagen. BAKSIDEN: Bildet på baksiden er tatt om bord i M/S Nordkapp på vei ut fra Tromsø kl. 0130 natt til fredag 11. juli i år i nydelig midnattsol. Foto: Trond I. Østgaard.

REDAKSJONENS FORORD Kjære medlemmer, samarbeidpartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! En sommer er over, men minnene om den består.. synger Kirsti Sparbo så vakkert, og hvert år er det like riktig - på denne årstiden. Vi nærmer oss årsmøtet, og ønsker alle påmeldte velkommen om bord i M/S Kong Harald på sør fra Trondheim lørdag 20. september. Interessen er stor, med over 40 påmeldte! M/S Andrea allikevel ikke til Norge Vi har tidligere skrevet at M/S Andrea, tidligere M/S Harald Jarl, skulle besøke Norge to ganger i sommer. Det ble det dessverre ikke noe av. Det oppstod forsinkelser i ombyggingsarbeidet, og de fem første cruisene som var annonsert, ble etter hvert kansellert. Skipet er nå ute i et omfattende og verdensomspennende cruiseprogram, med eksotiske anløpsteder som bl.a. Skandinavia/Baltikum, Middelhavet, Atlanterhavskryssing, Barbados, Brasil, Argentina, julaften og nyttårsaften i Antarktis (det er med andre ord ikke utenkelig at M/S Nordnorge kan komme til å møte Andrea i Antarktis!), Chile, Peru, Suez-kanalen, Bermuda, Azorene og tilbake igjen til Europa. Programmet er lagt frem til utgangen av april 2004. Norge står ikke på programmet. Vi kommer til å følge med på de fremtidige cruiseoversiktene, og håper at Norge kommer med etter hvert. Selv om skipet er totalt ombygget innvendig, og også noe utvendig (se neste sak), hadde det jo vært artig å se skipet tilbake på norskekysten i sin nye tilværelse. Det er synd at skipet ikke besøker Norge nå i første omgang. Men til tross for den skuffelsen som åpenbart ligger i det, får vi vel glede oss over at skipet skal besøke så mange spennende reisemål i sin nye tilværelse. Det er tross alt ikke mange tidligere hurtigruteskip som har fått en slik flott, eksotisk og spennende pensjonisttilværelse! M/S Andrea besøkt i Gøteborg Redaksjonen (Per og Trond) besøkte Andrea i Gøteborg onsdag 30. juli - og fikk komme ombord. Den var sterkt forsinket, men begynte å bli ferdig. Ferdigdato var ikke avklart, men det ble antydet en uke eller to. Det har skjedd store forandringer med skipet, både inne og ute. Fra å ha vært en stolt, men vi må vel kunne si litt sliten Hurtigrute, er den nå en skikkelig luksuskrysser. Vi var over alt og tittet. Hektisk aktivitet ombord. Det var på mange måter en helt ny båt å komme ombord i. Den kommer dessverre ikke til Norge i år slik planen var, men i mellomtiden klamrer vi oss til å håpet om at den kanskje kommer neste år. Hovedmotoren beholdes, men det er installert nye hjelpemotorer. Det er også installert baugpropell. Kranen på fordekket er erstattet med en stor utsiktsplattform, og det er laget gangvei forut for det som var Espolinsalongen, med utgang fra sidene og trapp ned til fordekket. Kopiene av Espolinbildene i Espolinsalongen beholdes. Det er store fine lugarer hvor to og to av hurtigrutelugarene er slått sammen. Der utkikkssalongen var, er det nå to store suiter (med badekar). Det er montert heis i trappeløpet forut. Det som var billettkontor er blitt en lugar. Skroget er blått der det tidligere var sort. Skorsteinen er blitt hvit. Det nye rederimerket er plassert i baugen. Det er lagt ny dørk rundt det hele, og nytt rekkverk. Det meste som ser ut som teak, er også teak. Spisesalen er lett å kjenne seg igjen i, mens den nye salongen i det som var kafeteria og bar, er mer endret. Der er det nå en stor salong. Skipet er beregnet for 112 passasjerer. Resepsjonen er flyttet opp et dekk til hallen mellom spisesalen og "espolin-salongen" (det er bare en liten resepsjon i forhold til det tidligere billettkontoret). Et artig innslag i resepsjonen er bildet av barnebarnet til den nye 1

eieren hun som har gitt skipet sitt nye navn. Andrea. Den som går ombord med nostalgi i blikket og leter etter Hurtigruten Harald Jarl, blir nok skuffet. Riktig nok er hovedarrangementet beholdt, men det er ny tid ombord. For de av oss som aksepterer at skipet skal inn i en helt ny tilværelse, er det gledelig å se hvor mye den nye eieren har investert i oppgradering og tilpasning til skipets nye tjeneste. For egen del er redaksjonen stolt over at vår tidligere Hurtigrute får en så påkostet og fin alderdom som denne nå får. Den holder meget høy standard, og får ikke minst seile verden rundt til spennende destinasjoner (se forrige sak). Kommende julaften og nyttårsaften skal eksempelvis feires i Antarktis. Kanskje sammen med M/S Nordnorge? Klubben vår, ØHRV, feiret bursdag i sommer. Den 3. juli var det tre år siden Per og Trond i redaksjonen avholdt stiftelsesmøte hjemme hos Per (31.7.2000). Våre to første årsmøter fant sted ombord i M/S Harald Jarl. Det andre sågar mens skipet lå i Oslo etter endt tjeneste og ble nedrent av skuelystne. Trond i redaksjonen sier dessuten: - M/S Harald Jarl var det første Hurtigruteskipet jeg reiste med. Skipet har derfor en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg gleder meg til å følge det videre i sin nye tilværelse. Samtidig er jeg også glad for at deler av skipet seiler videre ombord i M/S Trollfjord (Espolin-salongen) som tok over ruten etter Harald Jarl (riktig nok med Nordstjernen i et mellomspill). Om vi skal bruke uttrykket om at "Evig eies kun det tapte", kan vi kanskje derfor si at vi har mistet Harald Jarl for godt, men den lever blant oss i vår erindring, ombord i Trollfjord og som et nytt stolt cruiseskip i sin verdige alderdom. Bak i dette bladet vil du finne noen fargebilder fra redaksjonens besøk hos M/S Andrea i Gøteborg den 30. juni i år. M/S Lofoten klargjøres i Harstad Harstad Tidende er en utmerket dagsavis, og har dessuten en fin hjemmeside (www.harstadtidende.no). Der fant vi denne saken med foto den 29. juli i år: Det gamle hurtigruteskipet MS «Lofoten» har i sommer vært et velkjent del av bybildet i Harstad. Fra 24. september skal hurtigruteskipet inn i et nytt vikariat langs norskekysten. I den forbindelse blir skipet klassifisert for passasjerfart ved Kaarbøverkstedet i Harstad. - Oppdraget er viktig for oss. Vi kjempet blant annet med Fosen Mekaniske Verft for å få det, sier direktør Stein Harald Bønes ved Kaarbøverkstedet. MS «Lofoten» skal ligge i tørrdokka fram til 15. september. Da skal skipet ut på prøvetur. Om bord i båten jobbes det overalt. Et firma er i gang med å installere nytt brannvarslingsutstyr over hele båten. Et nytt EU-direktiv på området skal følges. I maskinen blir en hjelpemotor skiftet ut og en skal installere en ny nødgeneratorer. Skrog og dekkskader skal utbedres. På dekk pusses og males det. Inne i skipet skal takplater med asbestinnhold skiftes ut. - I denne forbindelsen har ti av våre ansatte gått kurs for dette. De har fått godkjennelse for utskifting av asbestholdige materialer på skip- og hus. Båten skal ha hovedklassing til neste år. En del av dette arbeidet bli gjennomført under oppholdet er på verftet i år, forteller Bønes. - Arbeidet med MS «Lofoten» er definitivt et av sommeren større oppdrag for verftet. Etter at vi hadde en rolig periode i slutten av mai og begynnelsen av juni, har det nå tatt seg bra opp. Vi har arbeid fram mot slutten av september, forteller Bønes. I disse dager er det flere båter på slipp ved verftet. En brønnbåt er oppe for mindre reparasjoner på grunn av landskjenning og en passasjerbåt som går i fart på Svalbard er slept til Harstad etter å ha fått problemer med en propell. 2

Reservebåt MS «Lofoten» har i dag 4-5 mann fra OVDS om bord i båten som er under klargjøring i Harstad. Når båten setter kursen for Bergen i slutten av september vil den ha en besetning på 36 personer. I vintersesongen vil en ha en bemanning på 27-28 personer om bord. - Jeg har vært her i flere uke og skal følge arbeidet framover i maskinen. Det er godt å komme tilbake til en gammel traver som dette, sier Terje Johansen. 1. maskinisten fra Øksfjord i Finnmark trives godt om bord i det gamle og stolte skipet. Han har solid fartstid om bord i maskinrommet til MS «Nord-Norge». - Det er en solid kontrast til maskinrommet til de nye båtene. Jeg har vært flere turer om bord på Nordnorge. Der går alt på data. Derfor er det en solid kontrast å komme tilbake hit. Det går greit for meg som har jobbet lenge med slike maskiner. Det er nok verre for den yngre generasjonen, sier Johansen, som også i fjor var med om bord på MS «Lofoten» da den hadde sitt vikariat for MS «Nord-Norge». Nytt salgssamarbeide? Avisen Nordlys i Tromsø brakte den 31.7.2003 følgende sak: DnB/Nordlandsbanken har store eierinteresser i både OVDS og TFDS og krever nå bedre samarbeid mellom rederiene om Hurtigruten. Rederiene lover svar på tiltale, skriver Nordlys. Hurtigruten er viktig for begge selskapene. Det er viktig at rederiene klarer å samarbeide på en god måte, sier Leif Teksum, konserndirektør i DnB og styreleder i Nordlandsbanken. DnB/Nordlandsbanken er største eier i OVDS og fjerde største eier i TFDS. Også Arne Trengereid i TFDS mener selskapene har mer å hente på et samarbeid på det hjemlige markedet. På jubileumstur med M/S Kong Harald Deler av redeaksjonen (Trond) var med på 10- års jubileumsturen med M/S Kong Harald fra Bergen 6. juli i år på nøyaktig samme dato som da skipet la ut på sin aller første rundtur i Hurtigruten. Til og med var det samme kaptein om bord Halvor Vinje. Hadde det ikke vært for at Per i redaksjonen skulle på rundtur med M/S Polarlys dagen etter, hadde han sikkert vært der han også, slik at redaksjonen hadde vært komplett. Gyldig fravær må det imidlertid kunne sies at han hadde. På kaia i Bergen var det sørget for jazzorketster som spilte de par siste timene frem mot avgang, og om bord var det både en som gikk rundt på dekk 4 med trekkspill og en med trompet. Av og til gikk de hver for seg, og av og til sammen. Og det var pyntet med nydelige blomsteroppsatser hvor enn du så. Skipet var naturligvis flaggprydet fra baugmasten og hele veien over skipet i hele sin lengde. Når det i tillegg kan legges til at skipets interiør var nypusset og polert på alle tenkelige og utenkelige steder, samt at det var lagt nye tepper mange steder, så har du et godt bilde av et skip som rederi og mannskap tydeligvis setter sin ære i å holde i tipp topp stand. Det var rett og slett morsomt, inspirerende og imponerende å gå rundt og se hvordan det skinte av hele skuta, så vel ute som inne. Den fremsto mer som om den skulle ut på jomfrutur, og ikke 10-års tur. Teksum vil ikke si noe om på hvilke områder samarbeidet må forbedres eller hvor tett det skal være. Etter fusjonsbruddet har imidlertid selskapene hatt hver sin salgsadministrasjon. Det håper hurtigrutedirektøren å gjøre noe med, skriver Nordlys. Jeg skulle ønske vi var mer samordnet på salg, sier Knut Sevaldsen i OVDS. Han forteller at rederiene nå er i dialog igjen og sier til Nordlys at oppsplittinga av salgsdelen kom som en bakrus av fusjonsbruddet. Foto: Trond I. Østgaard, 6. juli 2003 i Bergen 3

Ved utseilingen ble vi fulgt ut av intet mindre enn fire veteranskip. Det var Børøysund som ledet an (som til daglig ligger i Oslo og som seiler med skorstein og merking i original VDSdrakt), sammen med Granvin, Atløy og Dampen. I tillegg gikk brannspørsøyta forrerst. En meget stilig utseiling fra Bergen kl. 2000, med heftig fløyting mellom alle skipene. Ja til og med cruiserskipet Albatros fløytet tre ganger til oss fra Skolten da vi passerte der. Og vi svarte tilbake. Hver gang. Den delen av redaksjonen som var om bord (altså Trond) hadde æren av å være på Brua hos kaptein Vinje og sikkerhetsoffiser Arvin Eikrem (medlem) ved utseilingen fra Bergen, og vi var enige om at en stiligere utseiling kunne vi vanskelig få på jubileumsturen, og at dette var en stor opplevelse. Foto: Trond I. Østgaard Det var derimot ikke så mange entusiaster å se på kaia i Bergen denne dagen. Nå kan jo noen ha vært der uten å bli sett, men medlem Jan Arild Hagen fra Ålesund (medlem nr 33) tok som vanlig ansvar og var på plass på jubileumsturen, på tur fra Ålesund til Bergen og tilbake. Vi ble raskt enige om at det var et og annet medlem der i Bergen vi hadde regnet med å treffe ved en slik viktig anledning Synd for dem, for det må ha vært flott å se utseilingen slik den ble. Ved hvert anløp var det full flagging i hele skipets lengde. Av spesielle markeringer må trekkes frem at deler av medlemsmassen vår i Trondheim, med Birger Lehmann i spissen, hadde sørget for at Brannsprøyta fulgte oss ut da vi la i vei nordover kl. 1200, samt for at det kom journalist og fotograf fra Adresseavisen om bord og laget en fin reportasje om jubileet og klubben, og den kom på trykk allerede dagen etter. Ved innseilingen til Brønnøysund ble det skutt et kraftig kanonskudd for oss da vi nærmet oss kaia en halv times tid over midnatt. Trond var med til Tromsø. Det lå forventninger i luften med tanke på at skipet ankom hjembyen på samme dato som for aller første gang 10 år tidligere. Og ikke bare var det 10 år siden dette skipet ble introdusert, men M/S Kong Harald var den første av den nye typen hurtigruteskip, og dermed markerte vår ankomst til ishavsbyen denne torsdag den 10. juli også et 10-års jubileum for den nye og moderne typen skip, som det siden har kommet ytterligere åtte av. Dobbelt grunn til markering, synes redaksjonen. Det var derfor ikke uten en viss skuffelse det nokså raskt kunne slås fast at det ikke var noen som helst markering da vi ankom. Det stod riktignok fire musikanter og spilte på kaia, men det gjør det jo titt og ofte på sommerstid uansett, så det var nærmest for dagligdags å regne. Det var visstnok guidene i sightseeingbussene som stod for den underholdningen. Med hovedkontoret til TFDS omtrent PÅ selve hurtigrutekaia, ble selv ikke forventningene om en aldri så liten gratulasjonsdelegasjon eller lignende innfridd. Hvilken markering som ble Kongen til del etter at den seilte videre nordover fra Tromsø er redaksjonen ikke kjent med, for der snudde Trond og tok samme kveld M/S Nordkapp sørover igjen til Bergen, for øvrig med en fantastisk utseiling fra Tromsø i midnattsol. Kryssingen av Vestfjorden natten etter med speilblankt hav og midnattsolen som fulgte oss helt over til Bodø, var også nydelig. Men det er en annen historie. Vi håper at rederiene gjør mer stas på skipene ved senere jubileer. Neste skip ut nå blir M/S Richard With (RW), som på juleturen 23. desember fra Bergen kan markere at også den går ut fra Bergen på datoen 10 år etter at første rundtur startet. RW startet riktig nok sin aller første tur med å overta sørgående rute i Harstad den 20. desember 1993 fra M/S Finnmarken (den som ligger på land på Stokmarknes nå), og samme dato er den faktisk på sør i Harstad også nå 10 år etter. Vi håper OVDS markerer dette! Utfordringen er herved overbrakt for vi vet jo at det er mange i OVDS som leser bladet vårt! Deler av redaksjon har planer om å ta del i jubileumsturen med RW i julen, og vi er også kjent med at det er flere av våre medlemmer som planlegger å feire julen på RW spesielt med tanke på at det er jubileumstur i år. Vi venter spent.. 4

Frimerkerekord på Hurtigruten Nok en gang er det nettutgaven av Harstad Tidende som bringer oss en interessant Hurtigruterelatert sak (17.7.2003): over at stadig flere velger "Verdens vakreste sjøreise". Halvårstallene er ennå ikke offisielle, men selskapene legger ikke skjul på at det er snakk om en pen økning. Det tyske markedet er sterkt. Vi registrerer med glede at også stadig flere nordmenn reiser med hurtigruten, sier Knut Næsvold som er økonomi- og driftssjef for hurtigrutene i Troms Fylkes Dampskipsselskap, TFDS. Informasjonsansvarlig Helene Winsents i Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskab er også svært godt fornøyd med utviklingen. - I fjor hadde Hurtigruten totalt ca. 547000 passasjerer, og vi økte med ca. 7 prosent sammenlignet med året før. I år ligger det an til en ytterligere økning på minst fem prosent på rundreisepassasjerer, ser hun. Posten nyter godt av at stadig flere turister reiser med Hurtigruten. Aldri før har Harstad postsenter levert så mange frimerker til hurtigruteskipene. Det er Harstad postsenter som har ansvar for å levere frimerker om bord til hele hurtigruteflåten. Første halvår i år solgte Posten frimerker for 1,45 million kroner, det vil si 150.000 kroner mer enn første halvår i fjor. - Det er ny rekord, sier finanskonsulent Astrid Fjellstad Ernstsen ved Harstad postsenter. Sammen med kundebehandler Rita Normann var hun i går om bord i "MS Midnatsol" med en ny ladning. Tidenes beste Hurtigrute-år Oslo-avisen Aftenposten hadde i sin morgenutgave og på nettutgaven den 15. juli i år følgende store oppslag, i papirutgaven sågar på førstesiden, og artikkelen ble i papirutgaven supplert med bilder og intervju av fornøyde pax på tur med M/S Richard With. Hurtigruten seiler opp som den store vinner av kampen om turistene. De elleve skipene er midt inne i tidenes beste sesong. Hittil i år har antallet passasjerer økt med minst fem prosent sammenlignet med samme tid i fjor. 2002 var et rekordår, og rederiene fryder seg Av statistikken ser hun at antallet nordmenn, engelskmenn og tyskere øker. Hurtigruten har markedsført seg tungt i utlandet, og ser nå resultatet. Dette er den første sommersesongen med kun nye, store skip. Den gamle generasjon hurtigrute er bare i reserve, og dagens toppmoderne skip har langt større kapasitet enn de gamle kystsliterne. Hver dag hele året går de elleve skipene i rute mellom Bergen og Kirkenes. 34 steder anløpes i både nord- og sørgående rute. Hurtigruten er fortsatt et viktig transportmiddel for reisende og gods langs kysten, og nettopp dette nære forholdet til lokalsamfunnene setter turistene stor pris på. De reisende verdsetter også stadig skiftende natur og vær, panoramautsikt og god service ombord. Antallet rundreisepassasjerer, de som for eksempel reiser Bergen-Kirkenes-Bergen, har en pen økning. Det samme har antallet distansepassasjerer, de som bare blir med på korte strekninger. Stadig flere legger også kurs og konferanser til hurtigruten. Det virker som om nordmenn har fått mer ferie, og vil oppleve sitt eget land. Distansereiser der man kan ta med egen bil fra for eksempel Trondheim til Lofoten, for så å kjøre hjem, er spesielt populære blant nordmenn, sier Knut Næsvold. Ny konsernledelse i TFDS 5

På hjemmesiden til TFDS kunne vi lese følgende i månedsskiftet juni/juli i år. TFDS har fra og med 1. juli reorganisert konsernledelsen i konsernet. Tor Lægreid (50) er konsernsjef/adm. dir. og har 4 konserndirektører sammen med seg i konsernledelsen. Tor Arne Antonsen (44) er utnevnt til konserndirektør økonomi/finans. Han har ansvar for konsernets finansforvaltning, investor relations samt den overordnede økonomifunksjon og rapportering med ledelse av fagstøtte økonomi. Han er også konsernsjefens stedfortreder. Antonsen er utdannet siviløkonom. Han har tidligere vært ansatt i ulike stillinger i Tromsbanken / Fokus Bank og som økonomidirektør og senere viseadm.dir. i Barlindhaug as. Han har arbeidet 6 år i TFDS som økonomi- og finansdirektør. Gunnar Berglund (54) er utnevnt til konserndirektør med ansvar for markeds-, organisasjons- og teknologiutvikling. Han har i tillegg fag- og lederansvaret for konsernets støttefunksjoner innen personal, IKT og informasjon. Berglund er utdannet ingeniør med tilleggsutdanning innen markedsføringsledelse og omstillingsledelse. Han har tidligere vært ansatt som utviklingssjef i Tromsø Datasentral, konsernbanksjef i Sparebanken Nord-Norge og programdirektør i Sparebank1 Gruppen. Berglund har vært ansatt i TFDS siden mai 2002. Reinholdt Bredrup (35) er utnevnt til konserndirektør tekniske tjenester og innkjøp. Han har i tillegg fag- og lederansvaret for teknisk avdeling, kvalitetssikring og innkjøp. Bredrup er utdannet dr.ing. fra NTH og bedriftsøkonom fra BI. Han har tidligere arbeidet forsker ved SINTEF, rådgiver i A T Kearny AS og Project Executive i Concordia Bus Management AS. Bredrup tiltrådte i TFDS i september 2002. Jens Kristian Johnsen (41)er ansatt som konserndirektør operasjon og koordinering med tiltredelse 1. juli 2003. Han får driftsoppfølgingsansvar for virksomheten i konsernets forretningsområder reiseliv og kollektivtransport. Johnsen er utdannet siviløkonom og har i tillegg MBA fra USA. Han har tidligere vært ansatt i ulike stillinger i næringslivet, bl.a. som adm. dir i Bjørn as, adm dir. i HR Sea Products og adm. dir i Nordic Sea Holding as. Saudi-Arabias oljeminister på tur med Hurtigruten Avisa Nordland i Bodø hadde følgende artige reportas je den 28. juni i år: Her ankommer Saudi-Arabias oljeminister Ali Al-Naimi Stamsund forkledd som helt vanlig turist. Her var det ingen råflott ankomst på rød løper og ventende limousine. Naimi og vår egen olje- og energiminister Einar Stensnes kom med Hurtigruten uten noen form for spesiell oppvartning. Turen fra Bodø til Stamsund forløp helt greit og de fleste hurtigrutepassasjerene var fullstendig uvitende om det celebre besøket om bord på M/S «Finnmarken». Enkelt og greit. Han sverger til det enkle og var blant de siste som slapp ned landgangen i en velbrukt skinnjakke, solbriller som kunne vært kjøpt på Esso og souvenircaps med «Finnmarken»-logo. Jeg vil helst bli betraktet som en vanlig mann når jeg er i Norge, for det er jo det jeg er, sier den opprinnelige beduinen som levde på flyttefot i ørkenen helt til han som voksen tok sin utdannelse i Rijad. Her ble han senere politiker og har nå bestyrt landets oljedepartement de siste ni årene. Ikke særlig mange hadde møtt fram for å ta imot de to svært så sentrale oljeministrene på hurtigrutekaia i Stamsund. Et par lokale oppvartere, like mange nysgjerrige ballstadværinger og et par pressefolk var på plass forruten de reisende. Torske-drøm. Den arabiske ministeren fikk et storslått møte med Lofotveggen i går. Hele Vestfjordbassenget badet i sol og viste seg fra sin absolutt beste side. 6

Det var en svært avslappende tur med cruiseskipet, kunne Al-Naimi fortelle Avisa Nordland etter at han hadde forsert Vestfjorden. Nå gleder han seg til å ta fatt på opplevelser med blant annet en tur ut på Lofothavet. Jeg har lenge drømt om å fiske i Lofoten som det ser jeg fram til. I tillegg skal jeg få med meg en del natur på landjorda før jeg forlater her, sa den sporty 68-åringen før han trakk fram det viktige samarbeidet med Norge på oljesektoren. Møter samene. Når det gjelder bi-lateralt samarbeid og situasjonen på verdensmarkedet er vi fullstendig avhengig av et godt samarbeid med Norge. Al- Naimi beskrev samarbeidet som svært godt og er optimist når det gjelder oljemarkedet og fremtidige inntekter for de to landene. Beduinen Ali Al-Naimi drar videre fra Lofoten til Karasjok der han skal prøve lykken som laksefisker. Men hovedgrunnen til besøket i Finnmark er møte med samene. Historikk om tidligere Hurtigruteskip Kilde: Dag Bakka jr. Hurtigruten, sjøveien mot nord Foto: K. Knudsen, Georg Salvesens samling Etter påtrykk fra handelsinteresser på Vestlandet ble endepunktet for den tredje ukentlige Hurtigrute lagt til Bergen. Denne ble tildelt Bergenske og Nordenfjeldske i fellesskap, og 5. oktober 1898 gikk Capella nordover fra Bergen; den første hurtigruteseiling fra Vestlandet. Ruten gikk utenom Trondheim, og Nordenfjeldske truet nå med å bryte samarbeidet med Bergenske hvis ikke Trondheim kom med i ruteplanen. Fra 5. april 1899 fikk derved byen sin tredje ukentlige Hurtigrute, med avganger nordover til Hammerfest hver onsdag, fredag og søndag. Vesteraalen hadde søndagsavgangene, mens Erling Jarl, Orion og Capella opprettholdt de andre rundturene. D/S Capella Capella tilhørte serien med kombinerte passasjerog godsruteskip levert midt på 80-tallet. Den lå ferdig ved Martens, Olsen & Co på Laksevåg i desember 1885 og var det første av Bergenskes skip hvor det var tatt spesielt hensyn til turistfarten. Som stormdekker på 873 brt og 191 fots lengde hadde den lugarer og innredning under dekk, delt i tre klasser med 1. plass akter, 2. midtskips og 3. forut. Maskinen var av compound-typen på 800 ihk og farten var 11 knop i rute. I Bergenskes flåte var den nærmest et søsterskip av Sirius, levert fra Flensburg samme år, begge beregnet for Hamburg-ruten. Med Capella hadde Bergenske nå et førsteklasses skip i Hurtigruten, og den seilte her fast inntil august 1900 da Astræa ble levert. De neste årene ble skipet dels drevet i Hurtigruten og dels i kystruten Oslo-Finnmark, og etter levering av Lyra i 1905 vendte det tilbake dit. Det var likevel godt å ha i bakhånd, og etter at Astræas forlis i januar 1910 kom den igjen inn i Hurtigruten for en tid og gikk her til levering av Polarlys i 1912. Selskapene satset store summer på modernisering og fornyelser. I 1912 fikk skipet nye kjeler, og ved ominnredning i 1908 ble passasjerkapasiteten endret til 38 køyer på 1. plass, 30 på andre og 40 på tredje. På prøvetur samme år kom farten opp i 12,4 knop. Under første verdenskrig ble flere av Bergenskes gamle ruteskip bygget om til lastebåter. I løpet av 1915/16 mistet også Capella salonger og lugarer, og fikk nå laste evne på 790 dtw. I 1924 ble skipet bygget om ved Bergenskes verksted på Lakesevågneset og fikk satt inn nytt maskineri, en trippel maskin og kjele fra 1919, opprinnelig fra en britisk tråler. Det viste seg at denne maskinen på 397 ihk bare gav 8,5 knops fart, som var i minste laget for å holde ruteplanen. Capella var derfor moden for utskifting da krigen kom i 1939. I april 1940 var Capella på Sunnmøre og ble 28. april senket i Tingvollfjorden av tyske fly. Skipet lå likevel ikke dypere enn at det kunne heves, og vraket ble av assurandørene solgt til Brødrene Anders og Gabriel Andersen på Hillevåg i Stavanger. I tonnasjeknapphetens tid ble skipet reparert og satt i fart i juli 1943 under navnet Hillevaag. Det fikk nå en skiftende tilværelse, først godsrutefart, 7

etter krigen fraktfart og islandsfiske. Våren 1950 ble det befraktet til en fransk vitenskaplig ekspedisjon til Vest-Grønland, med plass for 35 mann om bord. Men det gikk ikke bedre enn at Hillevaag fikk propellskade i isen 5. mai, og måtte slepes tilbake til Norge. Vinteren 1951 ble skipet overtatt av Thv. Schjølberg-Knudsen i Kristiansand og senere på året innbys til Skips-A/S Songdal (Johan Gerrard). Hillevaag var nå landets eldste skip i utenriksfart inntil det i januar 1952 ble solgt til opphugging i Belgia. MS Midnatsol som hospitalskip På hjemmesiden til TFDS ble følgende melding lagt ut ved St. Hans tider: Hurtigrutemuseet berget På Vesterålen Online (www.vol.no) kunne vi fredag 6. juni lese følgende gladmelding: Fantastisk artig. At det går an! jubler daglig leder ved Hurtigrutemuséet, Elisabeth Holsether etter at det ble klart at staten kommer til å ta ansvar for det ilandsatte hurtigruteskipet. Det har vært arbeidet i det stille i stortingskorridorene for å finne en løsning for "Finnmarken", og i dag ble det klart at et flertall på stortinget går inn for statlig drift av hurtigrutemuséet. Det betyr at historien om Hurtigruta skal bevares på linje med det som skjer i andre statlige muséer som feks. jernbanemuséet og flymuséet. TFDS sitt nyeste hurtigruteskip MS Midnatsol er utstyrt slik at det også skal kunne fungere som hospitalskip for Sjøforsvaret. Tirsdag 24. juni demonstrerte Sjøforsvaret og TFDS hospitalskipets egenskaper i Tromsø. Sjøforsvaret sendte ut følgende pressemelding i forbindelse med demonstrasjonen: Hurtigruteskipet MS "Midnatsol" blir Sjøforsvarets nyeste hospitalskip. Sjøforsvaret har investert 6.5 millioner kroner for å spesialinnrede skipet til bruk som hospitalskip i både nasjonale og internasjonale oppdrag. I hovedsak går spesialinvesteringene til forsterkninger og utstyr på toppdekk for at helikopter skal kunne lande, strømforsyning til hospitalet på bildekk, medisinsk gassforsyning samt utvidelse av heisene. I tillegg er det også investert i hygienekraft for hospitaldrift om bord. Hospitalskipet kan behandle inntil 200 pasienter. Det vil inneholde mottaksavdeling, intensivavdeling, røntgen og fire operasjonsstuer. Sjøforsvaret vil i samarbeid med rederiet Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) demonstrere skipet i Tromsø tirsdag 24. juni. Et helikopter vil for første gang lande og lette fra skipet og et sanitetsteam om bord vil vise hvordan "hospitalskipet" tar i mot pasienter, behandler og sender ferdig behandlede pasienter videre. Stokmarknes 11. juli 2003 Foto: Trond I. Østgaard Plutselig fikk vi vår eksistensberettigelse, stråler daglig leder ved Hurtigrutemuséet, Elisabeth Holsether. Hun påstår det er vanskelig å finne ord, men snakker ivrig i veg om hva som nå kan skje på Stokmarknes. Dette har fantastiske ringvirkninger. Det betyr noe for Stokmarknes, for Hadsel og for hele Vesterålen. Endelig, etter 10-12 år med dugnad og sterk tro på at hurtigrutas historie har betydning, må jeg si at det er et kjempeklapp på skuldra og anerkjennelse av det vi har trodd på. Holsether mener en statlig overtakelse er det som vil utløse potensialet i idéen om å sette et skip på land. Det er klart at når museumsgjenstanden vår på 81 meter nå skal tas vare på, kan vi endelig få noe vi kan være bekjent av å vise fram, og å markedsføre skikkelig. 8

Statlig drift vil også bety muligheten for å legge et faglig nivå på museumsdrifta over det som er mulig å forsvare i dag. Vi får mulighet til å drive med mer ordinær museumsvirksomhet som forskning i historia, innsamling, dokumentasjon og katalogisering. Dette er vanskelig å få til i dag, sier Holsether. På Vesterålen Online var det flere lesere som hadde lagt inn egne meninger om denne saken, noen var positive mens andre var mindre entusiastiske. Lederen i ØHRV (Trond I. Østgaard) la selv inn denne meldingen: Gledelig - og en viktig dag for kystkulturen. Jeg er glad for denne nyheten. Det skulle bare mangle at ikke staten skulle ta vare på kystkulturen. Staten tar godt vare på innlandskulturen, så dette er ikke mer enn berettiget. Hurtigruta har betydd mye for kystkulturen i 110 år nå, og fortjener så absolutt sin honnør! Staten har dessuten vært helt avgjørende for finansiering av Hurtigruta gjennom alle år, og er det fremdeles, så jeg kan ikke forstå hvorfor private interesser skulle ta all risiko for å ta vare på en slik tradisjonsbærer på egen hånd. Det er snarere prisverdig at private har påtatt seg denne rollen i så stor grad som de har gjort til nå. Kultur er ofte ikke lønnsom i klassisk bedriftsøkonomisk forstand, men i visse tilfeller må andre hensyn også vektlegges. Etter min mening er dette et slikt tilfelle (her bør det vel for ordens skyld tillegges at jeg til daglig er direktør (rektor) ved Handelshøyskolen BI i Drammen og generelt tilhenger av bedriftsøkonomisk tankegang, men mener altså allikevel at penger ikke er alt). skal være villig til å overta ansvaret for Hurtigrutemuséet og den ilandsatte museumsgjenstanden. Det har kostet å få hurtigruteskipet "Finmarken" satt på land. Fem millioner kroner har stiftelsen så langt pådratt seg i gjeld, og denne står nå i vegen for statlig overtakelse av ansvaret for Hurtigrutemuséet. Håpet blir å finne i et spleiselag mellom fylkeskommunen og kreditorene. Lederen for stiftelsen som eier skipet, Sten Magne Engen, sier man nå vil prøve å få til en frivillig akkord med kreditorene. Vi tilbyr nå kreditorene 20% dividende, sier Engen. Engen avviser at konkurs er et alternativ for å få slettet gjeld, og sier at stiftelsen nå går ut til kreditorene med forslag om å gi dem dekning for en femtedel av kravene mot stiftelsen. Det beste for alle parter er å komme frem til en frivillig løsning, mener Engen. Dersom man lykkes med en frivillig akkord, vil man fortsatt stå igjen med én million i gjeld, og denne håper Sten Magne Engen man skal klare å få fylkeskommunen til å finansiere. Sparebank1 er største kreditor med over tre millioner kroner utestående hos stiftelsen. Kaarbøverkstedet og Hadsel kommune er blant de øvrige kreditorene Foto: Trond I. Østgaard Ber om akkord for landfaste Finnmarken Den 18. juni i år kunne vi lese følgende på Vesterålen Online (www.vol.no): Stiftelsen som eier det ilandsatte Hurtigruteskipet "Finmarken" ber kreditorene ettergi 80% av gjelda. Gjeldslette er avgjørende for at staten Musikerlegende tok Hurtigruten (Kilde: Hjemmesiden til OVDS, lett bearbeidet (www.ovds.no/aktuelt)). Led Zeppelin-legenden Robert Plant var i juni på en omfattende Nord-Norge turné. Som 9

transportmiddel brukte han selvfølgelig hurtigruten! Det er en sjeldenhet at en artist av Robert Plant`s format gjester Nord-Norge. Nå er det imidlertid et faktum, en hel uke rundt St. Hans i år holdt han fire konserter i intime omgivelser. Samtidig gjorde han seg bedre kjent med nordnorsk kultur, historie og natur. Bakgrunnen for Led Zeppelin-legendens besøk var at han har latt seg begeistre av den særegne nord-norske naturen og har ytret et sterkt ønske om å besøke landsdelen generelt og Nordkapp spesielt. Etter et tilfeldig møte med Harstad Rytmiske Scene`s leder Finn-Ero Bustadmo var beskjeden klar: Don t forget to invite me to Harstad. I samarbeid med Ole Blues-festivalen i Bergen, lokale arrangører i Tromsø og Lofoten ble invitasjonen sendt og i en ellers så hektisk hverdag med utgivelse av nytt Led Zeppelinstoff svarte Plant ja til invitasjonen og han tar med seg sitt eminente band The Strange Sensations til Nord-Norge. Hva opplevde Plant i Nord-Norge? Han startet med å besøke Nordkapp-platået med konsert i selveste Nordkapphallen tirsdag 17. juni, så gikk turen med Hurtigruten til Tromsø for konsert på Rica Ishavshotel torsdag 19. juni, deretter fortsatte han sjøvegen til Lofoten og Kabelvåg hvor storslått natur ventet. Konserten i Kabelvåg fant sted på Arbeidern lørdag 21. juni. Reisen ble avsluttet mandag 23. juni med Sankthansfeiring under åpen himmel ved idylliske Laugen i festspillbyen Harstad, hvor også midnattsolseilas med verdens eldste seilende skonnert Anna Rogde stod på programmet. Og på nettsiden til avisen VG kunne vi den 18. juni i år lese bl.a. følgende: Tungrockhelten virket minst like forventningsfull som de drøyt 300 tilhørerne som hadde fått plass i Grotten i Nordkapphallen. I en årrekke har nemlig den 55-årige tungrockhelten fra England drømt om nettopp dette - å spille nytt og gammelt materiale foran et lite publikum på Europas nordligste klippe. Overraskede turister ble fra seg av begeistring da det gikk opp for dem at selveste Robert Plant skulle spille i kveld. - Fantastisk! Jeg har ikke ord! Nå er kulden glemt, jublet campingturist Michael Barboto (26) etter den forrykende konserten. Kirkelig miljøseilas Vi siterer fra hjemmesiden til OVDS, som på sin side refererer fra Bergensavisen (www.ovds.no): Den norske kirke har invitert kirkene rundt Nordsjøen til å være med på en seilas fra Egersund til Ålesund for å demonstrere mot forurensningen i Nordsjøen. Kirken går i bresjen for å bevare Nordsjøen som rent og rikt hav. Fra 22. til 25. juni gjennomføres en seilas med forskningsskipet G.O. Sars fra Egersund til Bergen, og med hurtigruteskipet MS Finnmarken fra Bergen til Ålesund. På veien blir det lagt inn dagsseminarer, og ferden går blant annet innom Utstein kloster i Rogaland, Moster i Hordaland og via Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Om lag 60 personer skal delta på Nordsjøseilasen. Den økumeniske patriarken av Konstantinopel, erkebiskop Bartholomeos, står i spissen blant kirkelederne som skal seile langs norskekysten for å sette sentrale miljø- og forvaltningsspørsmål i de felles nordlige havområdene på den kirkelige dagsordenen. Geistlige representanter fra England, Skottland, Irland, Island, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge skal også være med. Energiminister Einar Steensnæs og miljøvernminister Børge Brende skal bidra med på hver sine opplegg i forbindelse med den kirkelige miljømarkering. TFDS-sjef Tor Lægreid sjefsplanlegger for OL i Tromsø 2014 Styringsgruppen for Tromsø bys søknad om vertskap for De olympiske leker i 2014 har enstemmig valgt TFDS-direktør Tor Lægreid som leder i gruppen. Gruppens arbeid og mandat er begrenset til den nasjonale søknaden Tromsø kommune sender Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komité (Kilde for tekst og foto: Bladet Tromsø). 10

TFDS-direktør Tor Lægreid Foto: Harstad Tidende Hurtigruten er populær Harstad Tidende hadde den 19. juni i år følgende artikkel på sin utmerkede hjemmeisde (www.harstad-tidende.no). Artikkelen er ikke først og fremst om Hurtigruten, men har et par meget interessante kommentarer som nok en gang understreker at Hurtigruten er et attraktivt produkt. Uthevelsene i artikkelen er gjort av redaksjonen i ØHRV for å illustrere vårt poeng. - Storartet valg, sa Kåre Valebrokk, om båten han og det 20-talls store pressekorpset ble fraktet ut til Horsevika med. Båten var intet mindre enn verdens eldste seilende skonnert, Anna Rogde. Valebrokk er selv seileentusiast, og han storkoste seg om bord i skonnerten. - Det hender ofte jeg er om bord på en fullrigger utenfor Bergen eller Kristiansand, sier Valebrokk, mens han tygger tørrfisk. - Men ingen av de er rene skonnerter. Så dette er første gang jeg er om bord på en skonnert, sier Valebrokk. - Hvorfor ville du selv inspisere stedet hvor Farmen spilles inn? - Det ga meg en god mulighet til å få reise med Hurtigruta. Jeg reiste rundt om Lofoten og innom Trollfjorden i natt, det var viktig for meg å oppleve midnattssol underveis. Men det er jo også det at jeg ønsket å se stedet der en av våres største suksess-serier spilles inn, fortsetter han og åpner en pils. - Når man har spist tørrfisk, så må man ha øl, sier Valebrokk. Valebrokk satte kursen sørover igjen med Hurtigruta i dag morges. OVDS splittes opp Avisen Fremover i Narvik hadde følgende i sin nettutgave den 21. juni i år: Fra nyttår vil OVDS ASA bli organisert som morselskap for tre selskaper for henholdsvis Hurtigruten/reiseliv, lokaltrafikk og gods. På eier- og styrenivå er tanken om fusjon mellom OVDS og TFDS lenger unna enn på mange år. I de siste dagene har spekulasjonene gått i Tromsø-avisa Nordlys om fusjonsforhandlingene kan bli sparket i gang igjen, og der det spekuleres i at de to selskapene kan skille ut hurtigrutedriften i egne selskap, og la de fusjonere mens resten av aktivitene fortsetter i egen regi. HELT DØDT Samarbeidet om hurtigrutene og reiselivssatsingen er den aller beste på driftssiden, men når det gjelder fusjonsdebatten er det helt dødt på eier- og styrenivå, fastslår Hienn. Han tar bare til etterretning de siste dagenes offentlige debatt om styresammensetningen i TFDS, og angivelige krav fra Tromsø om at Ronald Rindestu og Steinar Hansen må ut av styret om fusjonsforhandlingene skal komme i gang igjen. Det var under Rindestus leder Tromsdelegasjonen marsjerte ut fra styremøtet da Nord Norges Dampskipsselskap skulle bemannes, og slik parkerte fusjonsforsøket. De erklærte mistillit og til daværende styreleder i OVDS, Tor 11

J Strand, og forlangte at han måtte fjernes om det skulle bli noe av sammenslåingen av de to rederiene. HØYT-TENKING I ettertid har de tilsynelatende vært mer av OVDS enn av sitt eget rederi uten at oppmerksomheten har vært like positiv bestandig, sier en litt spiss Hienn. Nå er det, ifølge Nordlys, disse to som kreves fjernes av aksjonærer i TFDS. Det hevdes også at aksjonærer skal trykke på for å få fusjonen på skinner igjen. Det er ikke noe som vi er kjent med, sier Ole Fredrik Hienn som legger til at det ikke er noen av de store eierne i OVDS som er kontaktet i sakens anledning. Det være seg Nordlandsbanken AS, Narvik kommune eller noen av de lokale sparebankene som betydelige eiere i OVDS, framholder han. Hienn heller mer til den oppfatningen at det er mindre aksjonærer i TFDS som «tenker høyt» i Nordlys. organisasjon vil gjøre OVDS mer fleksibelt for de endringene som vi ser kommer innen transport- og reiselivsbransjen, sier styrelederen. OVDS i Narvik, oktober 2002, foto: Trond I. Østgaard OVDS med nattestengt kafeteria om bord OVDS innførte i sommer nattestengning av kafeteriaen om bord i sine Hurtigruteskip. FORSKJELLIG KURS Etter at fusjonsforsøket havarerte sist sommer, har de to rederiene mer eller mindre stukket ut hver sin kurs, der TFDS har tatt peiling på børsen med hurtigruteskipene sine. Men behovet for kapital er stort. OVDS ser ikke mot Børsen, men har øynene rettet mot et marked der det kan finnes kapitalsterke selskap som kan gå inn som eiere i et hurtigrute/reiseliv-selskap. For også OVDS, med et driftsunderskudd for fjoråret i hundremillioners-klassen, har også behov for friske penger. På spørsmål om OVDS har undersøkt om slike finnes, svarer Hienn. De finnes. Han bekrefter at Narvik-rederiet har hatt ute følere både i inn- og utland på jakt etter en fremtidig og kapitalsterk medeier for hurtigrutedriften. BLIR I NARVIK Men om det kommer inn nye eiere i et reiselivsselskap eid av OVDS, skal eierforholdene i holdning-selskapet forbli som i dag. Styret har fattet alle nødvendige vedtak for nyorganiseringen, men det er ennå ikke endelig vedtatt om det skal skje ved at det dannes tre helt nye selskap, eller om virksomhetene fisjoneres ut i nye virksomheter. Det eneste som er klart, er at dette skal skje fra nyttår. En slik Her nattestengt kafeteria på M/S Nordkapp på sør ut fra Tromsø i juli i år Foto: Trond I. Østgaard Dåpsgaven plassert Som tidligere lesere av ØHRV-nytt kanskje husker, var redaksjonen tilstede ved dåpen av M/S Midnatsol i Hamburg i våres, og overrakte et barometer som dåpsgave til skipet. Per i redaksjonen var på rundtur med skipet i juni i år sammen med sin Vigdis (også kjent som ferjedronningen ), og kunne da ved selvsyn se at barometeret med tilhørende messingskilt med hilsen fra klubben hadde kommet opp på veggen. 12

Redaksjonen hadde håpet at det skulle bli plassert lett tilgjengelig for medlemmene og passasjerene, men det er visst strenge regler for opphenging på skottene/veggene i skipet, av arkitektoniske grunner. Derfor har det fått en helt annen plassering nemlig i lugaren til kapteinen! annen blåfarve for å bryte opp en ensfarvet blå vegg. OVDS med eget kontor i Chile På hjemmesiden til OVDS kunne vi i midten av juni lese følgende: OVDS ASA fortsetter sin verdensomspennende virksomhet og etablerte 26. mai i år kontor i Santiago i Chile. Kontoret er etablert i samarbeid med det Chilenske selskapet CPT Maritimas. Kontoret har foreløpig fire ansatte, og denne uken var operasjonssjef Tomas Holik og daglig leder Diego Hurtado på besøk i Narvik. Foto: Per Lillehagen Sortland blåere og blåere Arbeidet med å male byen Sortland blå fortsetter, og stadig nye bygninger blir dekket av blåmaling. Det er artig å følge med på dette noe uvanlige kunstprosjektet, og bilder av byen over tid viser at omfanget øker. Spesielt er det lett å se dette på vinterhvite dager. Nettavisen Vesterålen Online (www.vol.no) meldte dette på den siste julidagen i år: Etter år med splid og krangel om fargevalg mellom kunstner Bjørn Elvenes og Sortland kommunes prosjektgruppe ble det til slutt gårdeierne som gjorde opp fasit. Og den går i favør av Bjørn Elvenes-farvene. Hermetikken, den nye bowlinghallen, gården som Max møbler holder til i, og nå hjørnet av Lundbakk-gården, har alle fått blåfarve denne sommeren. I tillegg har Elvenes-farvene spist seg lenger oppover rådhusgata på Kvartal 14, og faktisk malt over farvene som ble påført etter anbefaling fra den kommunale prosjektgruppa. Men kommuneprosjektet er ikke dødt, for de siste dagene har det blitt gjort tilleggsarbeider på brannstasjonen, der man nå har tatt i bruk en MS Nordnorges cruise i Chile og Antarktis, og OVDS cruisevirksomhet på Grønland, markedsføres under vignetten Voyage of Discovery (VoD). Det nye kontoret i Chile skal markedsføre både OVDS cruise i Chile og Antarktis og Hurtigruten i Sør-Amerika. Det skal også levere tjenester til MS Nordnorge og Chile/Antarktis cruisene og utvikle nye prosjekter. Det er eid 50/50 av OVDS og CPT, med Steinar Sæterdal fra OVDS som styreformann og Knut Sevaldsen fra OVDS som styremedlem. - Vi må jo begynne helt fra bunnen av og skape et marked for Hurtigruten og VoD i Sør- Amerika. Jeg tror potensialet for et marked er bra, men det tar nok litt tid før det begynner å vokse. Det viktigste nå er å vise dem at det finnes et alternativ til den vanlige ferieformen, at man kan ha det moro uten å dra på en standard ferie, sier Tomas Holik. Han mener trenden viser at folk begynner å bli litt mer vågale i reisemålene sine. Og i Sør- Amerika følger de trenden etter en stund. Da er det viktig å være klar når trenden slår inn. Tomas Holik har også vært ekspedisjonsleder på MS Nordnorge under den første sesongen i Chile og Antarktis denne vinteren, og er full av lovord over mannskapet om bord. Det er første gang jeg har jobbet med et norsk mannskap på en norsk båt, og må si jeg ble behagelig overrasket. Mannskapets innstilling var hele tiden : Hvordan kan vi løse dette? Og Hvordan kan vi gjøre dette bedre? Du hørte aldri at noe var umulig å få til. Det er klart det er 13

kulturforskjeller, men verken profesjonelt eller personlig var kulturforskjellene uoverkommelige, sier Tomas Holik, opprinnelig fra Argentina. Han har jobbet med cruise og reiseliv over hele verden, fra Amazonas og Barbados i sør til Færøyene og Grønland i nord. Når det gjelder hans salgsargument for Antarktis og Chile er svaret enkelt. - Fordi du aldri har sett eller kommer til å se maken. Det er alt du trodde det skulle være, bare mye bedre. OVDS sin mimretur med M/S Richard With 6. oktober fra Bergen til 40% rabatt på rundtur. Bladet hadde knapt kommet i postkassene landet rundt før bestillingene strømmet inn til OVDS, og vi er glade for å bekrefte at over 20 personer er påmeldt fra klubben. Foto: Carina Hansen, Stamsund Tidenes Hurtigrutetur? Cruise «fra pol til pol» Nyplantet rognebærtre i Vardø I ØHRV-nytt 3/2002 skrev vi om Vardøs eneste tre som ble pakket omtenksomt inn hver vinter. Tradisjonen tro var det barnehagebarna som hvert år fikk det ærefulle oppdraget å pakke treet ut igjen om våren. Men våren 2002 var treet dødt etter 45 år. Vardøhus festning var dermed en attraksjon fattigere. Til alles glede er det nå plantet et nytt rognebærtre i Vardø, og det var selvfølgelig barnehagebarna som i våres fikk gleden av å plante det. Foto: Per Lillehagen Stor ØHRV-interesse for mimreturen I forrige utgave av ØHRV-nytt brakte vi den glade nyhet om at våre medlemmer får ta del i I følge nettutgaven av avisen Nordlys i Tromsø den 7. august i år, skal OVDS i høst selge et cruise fra verdens nordligste by Hammerfest til verdens sørligste by Ushuaia i Argentina med MS Nord-Norge. Turen tar hele 45 dager og vil koste et sted mellom 70.000 til 100.000 kroner. Til tross for at prisen er opp mot en halv årsinntekt for en vanlig «menig», så mener OVDS det kan finnes et marked av cruisefantaster med penger som har opplevd «alt», men ikke et halvannen måneds cruise fra byen lengst nord i verden til verdens sørligste by. Selve båtturen vil koste om lag 60.000 kroner, men så kommer flybilletten i tillegg. Dermed vil den samlede prisen ligge på mellom 70.000 og 100.000 kroner avhengig av bosted, sier informasjonsrådgiver Helene Winsents i OVDS. Rederiet håper å få mellom 30 og 50 passasjerer til å booke dette cruiset. OVDS tar også i år MS «Nord-Norge» ut av ruteplanen for å gå i trafikk mellom Antarktis og Chile vinterhalvåret. Mens skipet i fjor krysset ekvator med kun sikkerhetsmannskapet om bord, håper rederiet i år at passasjerer vil slå følge med mannskapet. Før helgen bestemte OVDS og hurtigrutedirektør Knut Sevaldsen seg for å forsøke å selge et 45 dagers cruise fra Hammerfest til Ushuaia. Ekvator og polarsirkel 14

Cruiset starter med MS Nord-Norges tur sørover i vanlig hurtigrutedrift fra Hammerfest 20. september. Etter to liggedøgn i Bergen drar skipet videre med passasjerer til Las Palmas og et minicruise ved Kanariøyene. Deretter legger MS Nord-Norge kursen ut i Atlanterhavet. Passasjerene vil oppholde seg 25 dager i åpen sjø før en når Argentina. De passasjerene som blir med vil få oppleve å krysse både polarsirkelen og ekvator, sier Winsents i OVDS. I første del av cruiset vil MS Nord-Norge gå med full bemanning, mens en over Atlanterhavet kun vil ha sikkerhetsbemanning om bord. De vil kunne handtere mellom 30-50 passasjerer. Det er heller ikke sikkert spisesalen vil være åpen under denne delen av cruiset, dette er avhengig av hvor mange som booker turen. Om spisesalen ikke er åpen vil passasjerene spise sammen med mannskapet i mannskapsmessa. Maten vil være like god. Og mange vil oppfatte det som positivt at mannskap og passasjerer vil leve så tett. Dette er nok heller ikke et cruise for hvermannsen, men for spesielt interesserte, sier Winsents. I fjor hadde rederiet 1750 passasjerer under antarktiscruisene, noe som førte satsingen i balanse. I år har det vært en sterk økning i antall forhåndsbestillinger og rederiet tror på overskudd. OVDS omtaler samtidig konseptet slik på sin hjemmeside (www.ovds.no): Hva gjør du når du har reist over alt i verden og vært med på det meste? Eller når du har 45 dager til overs og ingen steder å dra? Da reiser du på cruise fra verdens nordligste til verdens sydligste by. Når MS Nordnorge 20. september drar sørover fra Hammerfest, er det en meget eksklusiv gruppe passasjerer om bord. I løpet av de neste 45 dagene skal de reise fra verdens nordligste by, Hammerfest, til verdens sydligste by, Ushuaia i Argentina. Turen går først til Bergen, hvor det blir et opphold på to dager. Deretter går reisen videre til Las Palmas med andre cruiseturister fra Bergen, som skal fly tilbake til Bergen etter et 14-dagers Europa-cruise. Byene Ostende, Portsmouth, Lorient, La Rochelle, La Coruna, Lisboa, Cadiz, Tangiers og Funchal er del av turen. Men det er 12. oktober at eventyret starter. Da forlater skipet Las Palmas for å krysse Atlanterhavet, en tur som tar bortimot 25 dager. Det blir god tid til å kose seg i solen, med andre ord, og en ekvatordåp må også til for de som krysser ekvator for første gang. På denne delen av turen er bemanningen lav, og de som er om bord får anledning til å bli godt kjent. Dersom det ikke er mange passasjerer med på denne strekningen, kan det godt hende at du blir invitert i mannskapsmessen for å innta måltidene. M/S Nordnorge inn til Kristiansund våren 2003 etter å ha kommet tilbake etter sin første sesong i Antarktis Foto: Trond I. Østgaard OVDS vil markedsføre turen gjennom Hurtigrutens kontorer i Tyskland, England, USA, Frankrike og Norge. Når skipet kommer fram til Ushuaia, vil passasjerene fly hjem. MS Nord-Norge blir igjen for å gjennomføre åtte cruise av to ukers varighet i Antarktis. 3. november skal skipet være fremme i verdens sydligste by, Ushuaia i Argentina. De som ikke har fått nok av sjølivets gleder, kan være med MS Nordnorges første 14-dagers tur denne sesongen til Antarktis og Chile. Fakta om verdens nordligste til verdens sydligste-cruiset: Skip: MS Nordnorge Dato: 20. september til 3. november. 15

Varighet: 45 dager Fra: Hammerfest, Noreg Til: Ushuaia, Argentina Krysser: Polarsirkelen og Ekvator Distanse: 9915 nautiske mil, eller 18.363 kilometer. Pris: Ca. 60.000 for bare båtturen, ca. 70 100.000 inkludert fly. Selger: OVDS turoperatør Kystopplevelser i Bodø. Selges også i Tyskland, USA og England. Færre korte, men flere lange hurtigrutereiser Nettavisen Vesterålen Online (www.vol.no) meldte føgende den 8. august i år: Hurtigrutestatistikken for første halvår viser en nedgang i antallet korte reiser, mens langdistanseturistene drar statistikken for utseilte passasjerkilometre opp. Mens antallet passasjerkilometre med Hurtigruten økte med 7,0 % i første halvår, var det en nedgang i antall passasjerer totalt sett. Det reiste 257.609 passasjerer de første seks månedene i 2003 mot 260.003 reisende året før, en nedgang på 0,9%. på jubileumstur med M/S Trollfjord Ukebladet Se og Hør har, som mange av våre lesere sikkert kjenner til, leiet inn Hurtigruteskipet M/S Trollfjord til et eget cruise i anledning av sitt 25-års jubileum i høst. I den forbindelse tas Trollfjord ut av ruten én rundtur. Da skal den bl.a. på Shetlandstur, før den seiler til Oslo for å hente Se og Hørgruppen. Se og Hør-turen er en kombinasjon av inviterte gjester og plasser som er solgt i det åpne marked. Det er mulig å være med skipet fra Oslo via diverse byer underveis til Bergen, og derfra videre til Kirkenes. Der var det opprinnelig meningen at Se & Hør-turen skulle slutte, men det har vært så stor pågang av interessenter, at turen er forlenget ned igjen til Bergen. Trollfjord kommer til Oslo mandag 22. september (rett etter klubbens årsmøte), og seiler samme ettermiddag. Vi regner med at det blir en del medlemmer å se på kaia da! Det blir ikke åpent skip for skuelystne, men det er jo artig å være tilstede og se skipet i Oslo for aller første gang uansett! Antall biler fraktet i første halvår gikk ned fra 26.075 til 21.608, en reduksjon på 17,1%. Reduksjonen kommer som følge av at det våren 2002 gikk salgskampanjer med tilbud om gratis bil, for å gjøre markedet oppmerksom på at det er mulig å ta bilen med på Hurtigruten, skriver informasjonssjef i OVDS, Helene Winsents i en pressemelding. Kapasitetsveksten målt i tilbudte køyer var i første halvår ca 13% - det innebærer at en første halvår 2003 ikke klarte å utnytte den økte kapasiteten fullt ut. Det har vært vekst i turistdelen og OVDS registerer stor vekst i særlig det tyske og svenske markedet. Men også andre europeiske marked som England, Sveits og Italia har hatt vekst. Det har vært nedgang i USA, men salget har nå tatt seg opp igjen de siste månedene. Se og Hør M/S Trollfjord ut fra Trondheim på nord på sin jomfrutur, 20. mai 2002 Foto: Trond I. Østgaard Snodige takster på Hurtigruten Fra vårt medlem Harald Solbakken i Sandnes har vi mottatt følgende morsomme kuriositet: 16

Hva tror du er billigst når du skal reise fra Bergen til Kirkenes med hurtigruta: Lønner det seg å kjøpe billett for hele strekningen eller blir det billigere å dele reisen i to, for eksempel Bergen Brønnøysund og så Brønnøysund Kirkenes? Jeg stilte dette spørsmålet til flere ekspeditører i billettkontoret på 80-tallet. De svarte alltid at det selvsagt lønner seg å kjøpe én billett for hele strekningen. Kontrollér, sa jeg. Forbløffelsen var stor hver gang når det viste seg at samlet billettpris for hele strekningen ble lavere hvis du delte reisen i to. Denne merkverdigheten eksisterer fortsatt i dagens prisliste. Sommerprisen Bergen Kirkenes er kr 5212 fra 1/6-03. Bergen Brønnøysund Kirkenes kommer på kr (2089+3004) = kr 5093. Du kan altså spare kr 119 ved å dele reisen i to! Besparelsen er størst ved å dele i Brønnøysund. Med tanke på ev. skifte av lugar, vil det på nordgående være vel så greit å kjøpe ny billett i Bodø. I så fall sparer du kr 93. På sydgående er Nesna eller Sandnessjøen greie delepunkt. Besparelsen blir på 97 eller 111 kroner. Jeg tror at denne feilen i prislisten må ha eksistert lenge. Den var der iallfall i 1985, da jeg oppdaget den. Om mine henvendelser til rederiene hadde noen betydning, vet jeg ikke, men fra 1/6-88 til 31/12-90 ble det billigst å kjøpe én billett for hele strekningen, slik som en skulle vente. Men så fra 1/1-91 til denne dag har det igjen vært penger å spare på å dele reisen Bergen-Kirkenes i to. Rederiene bør ta utgangspunkt i en distansetabell og la et regneark regne ut korrekte priser. Prosentvis økning av gamle priser vil jo alltid føre feilen videre. 2-3 stk. Finnmarken på Stokmarknes samtidig Hurtigrutemuseet melder at arbeidet med å få hjem akterseksjonen på gamle-gamle Finnmarken (den fra 1912) stadig går fremover. Som mange av våre lesere vil være kjent med, har dette arbeidet pågått i mange år, men nå ser det endelig ut til at brikkene faller på plass. Museet overtar seksjonen i oktober i år. Seksjonen står i dag dypt inne i de nederlandske skoger som "Villa Finmarken", på et ridesenter. Den vil bli plassert i direkte tilknytning til museet. Seksjonen holder tilfredstillende standard, men kommer til å trenge en god del oppussing. Visjonen er å kunne beskue to utgaver av Finnmarken på Stokmarknes hver eneste dag, og tre flak Finnmarken på en gang hver 11. dag. Redaksjonen husker å ha sett et innslag fra dette ridesenteret på TV for et par år siden, og det var artig å se hvordan akterseksjonen nå fungerte som hybler/små leiligheter (det var muligens på Norge Rundt på NRK 1). Det var Hurtigrutemuseets ubestrite ildsjel og hoveddrivkraft, kaptein og ØHRV-æresmedlem Sten Magne Engen, som var omviser og guide i TV-programmet. Aftenposten med Sannheten om Hurtigruten Lørdag 9. august hadde Osloavisen Aftenposten en fin artikkel hvor Sannheten om Hurtigruten skulle finnes. Team Aftenposten var med M/S Kong Harald fra Bergen til Bodø. De var godt utrustet med forutinntatte meninger, men dro avgårde med et åpent sinn. Reportasjen er god og bærer preg av at de lot seg begeistre og at mang en antakelse raskt ble imøtegått. Slik starter artikkelen: Alle sa det før vi dro: - Det er svindyrt å reise med hurtigruten. Båtene er stinne av folk med grått eller blått hår. Feite amerikanere, brautende tyskere og knapt en nordmann. Lev i troen, tenkte vi, og gikk om bord i "Kong Harald". De skriver videre om at de raskt oppdaget at det var flest nordmenn blant passasjerene, og overraskende mange i alderen 40 60 år. Dessuten noen unge backpackere. Teamet fra hovedstadsavisen lot seg videre overraske over at det ikke var smellfullt om bord, og har vært i kontakt med OVDS i Narvik og fått vite at: - Det er nemlig fullt mulig å kjøpe restplasser, og uspesifiserte reiser, på lik linje med Syden-reiser, sier Helene Winsents i Hurtigruten. 17