Høringssvar - lovutkast om endringer i energiloven

Høringssvar - lovutkast om endringer i energiloven EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Olje og Energidepartementet, mottatt LO 14. juli, om høring av lovutkast om endringer i energiloven. Innledningsvis vil vi bemerke at vi ser det som uheldig at en slik viktig høring sendes ut på et tidspunkt når store deler av landet gjennomfører ferieavvikling. Innledning I vårt høringssvar har vi behandlet følgende dokumenter i tilknytning til høringsdokumentet: - Eldirektiv II (directive 2003/54/EC) - Forsyningssikkerhetsmeldingen (St.meld. 18 2003/2004) - Konkurransemeldingen (St. meld. 15 2004/2005) - Høringsdokument om Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten fra NVE (9/2005) Generelt EL & IT Forbundet har oppfattet at Olje og Energidepartementet (OED) med høringsforslaget og de foran nevnte dokumenter legger sterke politiske føringer på energibransjen. Disse føringene består i mer markedsliberalisering og forsøk på å skape en enda sterkere konkurransearena. På flere områder behandlet i høringsbrevet mener EL & IT Forbundet at disse føringene har en klart uheldig virkning for bransjen, for de offentlige eierne, for de ansatte, og til sist også for forbrukerne/kundene. Vi har inntrykk av at OED sitt syn på konkurranse og monopolkontroll i denne bransjen er til skade for landets interesser hva angår forvaltningen av en offentlig eid og fornybar ressurs, og til hinder for effektiv utnyttelse av den samme ressursen. OED dokumenterer ikke sin påstand om at konkurranse er best for alle deler av denne næringen. Med forslaget til endringer i energiloven initiert av EØS-komiteens implementering av Eldirektiv II tar OED først og fremst fatt i markedsadgang og monopolkontroll. Bransjens infrastruktur som kraftverk og linjenett, samt energilovens forordninger om konsesjonærenes vilkår for å kunne foreta forsvarlig drift, vedlikehold og nyinvesteringer innefor konsesjonsvilkårenes bestemmelser om egne ansatte m.v. er ikke berørt. Dette mener vi er uheldig og beklagelig. I de etterfølgende punkter vil EL & IT Forbundet komme inn på detaljene i forslaget. Forslaget om leveringsplikt 3-3 EL & IT Forbundet er enige i departementets betraktninger rundt kundens forhold ved situasjoner der nettselskapenes leveringsplikt trår i kraft. Vi støtter derfor forslaget om en prisregulering av levert kraft for denne perioden. Vi understreker allikevel at en slik regulering ikke må føre til ytterligere kostnader for nettselskapene, og at departementet må være klar over at alle slike reguleringer og pålegg nødvendigvis må føre til mer administrasjon i det enkelte nettselskap som til syvende og sist må belastes kundene på annen måte. Forslaget om opprinnelsesgarantier 4-3 EL & IT Forbundet støtter forslaget om å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for den allerede eksisterende ordningen. Forslag til nye lovbestemmelser om krav til organisering av kraftselskaper 4-6, 4-7 og 4-8.

Innledning EL & IT Forbundet vil innledningsvis peke på at Eldirektiv II er et dokument hvor EUlandenes interesser i et indre marked for energi er behandlet. Det er liten tvil om at både selskapsorganisering og kraftmarked på mange områder er vesentlig forskjellig fra den norske virkeligheten. Vi er derfor svært kritiske til OED sitt forsøk på å tilpasse terrenget til kartet. Det burde vært satt inn langt større ressurser på det motsatte. Norge har en unik posisjon som energinasjon, og den over 100-årige historien denne næringen har som samfunnsbygger tillegges liten eller ingen vekt i de betraktninger OED gjør. Forslaget slik det ligger vil ha en rekke uheldige konsekvenser for flere velfungerende norske energiverk. Både offentlig eierskap, politisk innflytelse og ansattes vilkår vil bli skadelidende ved en gjennomføring av forslaget. Til sist vil forslaget også ha en uheldig virkning for kundene som vil møte et etter vår mening ineffektivt, fragmentert og uoversiktlig kunstig skapt marked som aldri har vært etterspurt. OED mener at dette forslaget vil redusere mulighetene for kryssubsidiering i vertikalt integrerte energiverk, skape et velfungerende og uavhengig kraftmarked, og forhindre at kostnader veltes over på kundene gjennom nettleia. EL & IT Forbundet er av den formening at den monopolkontroll NVE gjennomfører i dag er mer enn tilstrekkelig for å unngå kryssubsidiering og at en ytterligere fragmentering av selskapene vil øke kostnadene for kundene gjennom økt administrasjon og redusere mulighetene for aktive eierskap gjennom sterkere fragmentering. OED sitt forslag vil på ny åpne for at de mest verdifulle delene av norsk offentlig eid kraftproduksjon vil bli gjenstand for økt salgspress, og fratar eierne mange av verktøyene for å utnytte stordriftsfordeler i vertikalt integrerte energiverk som i sin tur vil redusere inntjeningen til selskapene og øke kostnadene til kundene. De ansatte vil med dette forslaget få forsterket den voldsomme omstillingskarusellen som har preget bransjen det siste tiåret. Ifra at en naturlig og nødvendig effektivitetsgevinst er tatt ut, opplever vi nå at energiverkene må ty til etter vår mening ulovlige grep for å ha inntjening. Drift og vedlikehold settes ut i strid med energilovens 3.1 og 3.2 med sterk nedbemanning som resultat, nødvendige nyinvesteringer settes ut med den følge at kompetansen i bransjen forvitres, reinvesteringsnivået er så lavt at kvaliteten på produksjons- og transmisjonskomponenter er på et kritisk nivå. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, DSB, har ved flere anledninger påpekt at energiverkene driver det som kalles havaristyrt vedlikehold, d.v.s. at svakheter i infrastrukturen ikke blir rettet før strukturen havarerer, med de uheldige konsekvenser dette har for de samme kundene som OED mener de ivaretar med sine forslag. Det er anslått i forskjellige fagkretser at reinvesteringsnivået må øke med over 2 mrd. NOK årlig i 20 år for å ta igjen etterslepet. Også SINTEF beskriver i Xergi nr.4 2004 den voldsomme reduksjonen i nettinvesteringer og utsettelse av investeringer. Nær 60% av selskapene har redusert investeringene i nettanlegg og over 60% har i tillegg redusert vedlikeholdet. Bransje- og arbeidsgiverorganisasjonene Energibedriftenes Landsforening (EBL), Kommunenes Sentralforbund (KS) og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) er også sterkt kritiske til manglende investeringer. Forslagets detaljer - Vertikalintegrerte selskaper Forslaget legger til grunn at vertikalt integrerte selskaper, d.v.s. selskaper som driver produksjon, omsetning og distribusjon av strøm, trenger en sterkere regulering grunnet mulighetene til kryssubsidiering og annen manipulasjon.

Tonen fra OED er gjennomgående negativ og forslaget innebærer en innføring av et selskapsmessig og et funksjonelt skille for alle vertikalt integrerte energiverk med flere enn 20 000 nettkunder, og en åpning for å skjerpe dette til 10 000 nettkunder. Det er beklagelig at departementet på denne måten mistenkeliggjør de vertikalt integrerte selskapene. Den monopolkontroll som NVE i dag gjennomfører, og som fordrer regnskapsmessig skille, er tilstrekkelig til å unngå ulovligheter. EL & IT Forbundet er ikke kjent med at norske vertikalt integrerte energiverk har misbrukt sine posisjoner. I den grad kraftmarkedet har hatt tvilsomme aktører er det vår erfaring at dette dreier seg om rene omsetningsaktører med postboksadresser, og enkelte entreprenører som finner det vanskelig å operere innenfor AML og tariffavtalene sine rammer. I OED sitt forslag i kap. 3.3.4 ligger følgende påstander som kommenteres kronologisk: o Vertikal integrasjon vurderes generelt som uheldig. Vår oppfatning er at vertikalt integrerte energiverk skaper en solid plattform for en sunn, økonomisk drift og gir eierne (ofte lokale offentlige) god innsikt i alle deler av energiforsyningen slik at verdiene kan forvaltes til beste for kundene/innbyggerne og selskapet. o NVE sin monopolkontroll.kan aldri bli så presis at den alene kan sikre at konkurransevridende kryssubsidiering unngås. Vår oppfatning er at monopolkontrollen med regnskapsmessig skille er tilstrekkelig. NVE har heller ikke etter det vi kjenner til hatt noe grunnlag for å anta at vertikalt integrerte energiverk bevisst har kryssubsidiert. o Økt uavhengighet for nettvirksomheten vil gjøre det enklere å støtte tiltak som fremmer alternative energiformer. Så langt er det faktisk de største vertikalt integrerte energiverkene sammen med Statkraft som har drevet frem planlegging, utbygging og drift av alternative energiformer, gjerne i samarbeid med ENOVA. På områdene fjernvarme, bio og vindkraft ser det ut til at det er soliditeten i de vertikalt integrerte selskapene som gjør det mulig å ta slike samfunnsbevisste grep. Grep som man ikke ser, eller forventer, fra det høyt besungne markedet. Et eksempel her får være Nye Viking Stadion hvor Lyse Energi A/S på konsernnivå besluttet at energiformen skulle være gass. En må anta at Lyse Nett ville valgt konvensjonell elektrisitet. o Utskillelse i juridiske enheter vil legge bedre til rette for sammenslåinger større nettselskaper / nettområder OED legger etter vår mening inn et tvangselement for å oppfylle en politisk motivert drøm om regionalisering av norske nett. EL & IT Forbundet mener at det ikke er tungtveiende grunner til å ytterligere forsterke virkemidlene som hittil er brukt. De som vil tjene på en ny fusjonerings- kjøp/salg karusell er verken lokale eiere eller kunder, men heller rådgivere og konsulenter. I denne sammenheng siteres ledelsen i Statnett som tvert imot mener at fragmentert nettvirksomhet er et beredskapsmessig gode innenfor forsyning. (ref. adm. dir. Hoelseter) o Kostnadene til administrasjon og fellesfunksjoner kan øke ved selskapsmessig og funksjonelt skille. Dette er en konklusjon vi fullt ut er enig i. Disse kostnadene vil overføres til kundene og skape en høyere nettleie. - Vurderinger av hensiktsmessige selskapsformer Kap. 3.3.4.1. OED fastsetter i dette kapittelet i realiteten en hjemmel for å kunne kreve bestemte organisasjonsformer. For øvrig en hjemmel som bekrefter NVE sin praksis i tilsvarende saker om endringer i organisasjon som utløser ny konsesjonsbehandling.

Forslaget innebærer at aksjeselskapsformen blir fremstilt som den riktige formen. EL & IT Forbundet vil tillegge at denne formen også er den som åpner enklest for kjøp og salg. OED går langt i å forby formene Kommunalt eller Fylkeskommunalt Foretak (KF/FKF) som i sin tur er et spark til Nord-Trøndelag Fylke som eier av et av de største vertikalt integrerte energiverkene i Norge. EL & IT Forbundet er kritisk til at et offentlig, politisk eierskap av et velfungerende energiverk med ekstremt høy kundetilfredshetsscore ikke skal kunne fortsette sin virksomhet innenfor denne organisasjonsformen. Likeledes påstår OED at Interkommunale selskaper, IKS, er diskutable i den forstand at det ikke gir tilstrekkelig skille. EL & IT Forbundet tror at OED sin misnøye med denne selskapsformen heller mer i retning av at også IKS åpner for mer aktiv politisk styring enn aksjeselskapsformen. Dette er i tilfelle beklagelig. OED tar ikke til følge Eldirektiv II hvor direktivet åpner for å kun skille ut operatørskap i egen juridisk enhet. Dette er vi enige i og viser også i den forbindelse til Energilovens 3.1 og 3.2 og etterlyser samtidig en skjerpelse av disse bestemmelsene i tråd med stortingets behandling av forslagene til endring av disse i 2001. (Ot.prop. 56) OED er opptatt av at man ikke gjennom avtalekonstruksjoner omgår kravene om selskapsmessig og funksjonelt skille gjennom etablering av driftsselskaper som forestår kommersiell drift av nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. EL & IT Forbundet mener at slik etablering av driftsselskaper er ulovlige med henvisning til 3.1 og 3.2 og etterlyser OED sin tolkning / forståelse av dette punktet i høringen. - Krav om funksjonelt skille. Kap. 3.3.4.2 Kravet om funksjonelt skille virker i utgangspunktet tilforlatelig og er ment å bidra til at monopolet holdes rent. Men den praktiske virkningen av forslaget gir til dels dramatiske konsekvenser i mange energiselskap. Innarbeidede konsern- og ledelsesstrukturer blir splittet opp, kompetansemiljø ødelegges og all fellestenkning vil kunne mistenkeliggjøres. En kan risikere å se uønskede og uoversiktlige selskapsdannelser som følge av forslaget. Dette kommenteres nærmere i punktene under: o Fellestjenester OED mener at fellestjenester ikke skal forbys, men at dette skal synliggjøres gjennom kontrakter, og til markedspris. I den grad at markedspris skapes i et marked med tilbydere, mener da OED at energiverket selv ikke kan tilby lavere pris på tjenestene enn det andre leverandører i dette markedet er villig til? Her tar man vekk grunnlaget for eventuelle stordriftsfordeler. o Ledelse EL & IT Forbundet ser flere problemer med kravet om funksjonelt skille på ledelsesnivå. De aller fleste norske energiselskap har innarbeidet konsernstrukturer eller lignende modeller. I denne strukturen foretas beslutninger med en helhetstenkning bak. Ikke for å ha muligheten til å styre monopolets beslutninger i uønskede retninger, men fordi det å ta allmenne hensyn til øvrig virksomhet og det samfunn en opererer i krever en annen type ledelse enn hva forslaget gir i nettselskapene. Forslaget ekskluderer ledelsen i nettselskapet fra å drive med politikk på lokal/regionalplan. En vil etter OED sin tolkning kunne legge til grunn at ethvert medlem i et kommunestyre eller fylkesting vil kunne influere på budsjetter i kommunen/fylket. Vi spør om dette er gjennomtenkt i forhold til ordinære habilitetsregler og kommuneloven.

Som i eksemplet Lyse Energi A/S vil også en eksklusjon av nettledelsen i konsernets ledelse / en selvstendiggjøring av nettledelsen, kunne føre til at man unngår å velge alternative løsninger på infrastruktur og energibærere når det finnes muligheter til det. o Uønskede selskapsdannelser som følge av kravet om funksjonelt skille En kan ikke se bort fra at mange av dagens konsern vil opprette rene holdingselskaper for å ivareta eiendeler og infrastruktur nær eier og konsernledelse. Dermed omgås kravet om funksjonelt skille på en måte som samtidig åpner for at det er enda mer lagt til rette for omfattende utskilling av virksomhet og utsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. EL & IT Forbundet er i mot forslaget hovedsakelig på dette grunnlag. - Virksomhetene som kravene om selskapsmessig og funksjonelt skille skal gjelde for Kap. 3.3.4.3 OED legger til grunn i forslaget at man kan tilpasse Eldirektiv II sine minstekrav til norske forhold. Eldirektiv II anslår at kravene foran skal gjelde for nettselskap med mer enn 100 000 kunder. OED ønsker å skalere dette ned til norske forhold og foreslår en absolutt grense på 20 000 kunder og vil ha hjemmel for å vurdere selskaper med en kundemasse på mellom 10 000 til 20 000 kunder. EL & IT Forbundet mener at det er alvorlig mangel på samsvar mellom regjeringens normale implementering av EU-direktiver gjennom EØS-komiteen, og OED sitt forslag om å innføre strengere nasjonale krav i akkurat dette tilfellet. Vi anklager OED for her å overoppfylle sittende regjering sitt ønske om konkurranse fremfor alt fremfor å ha faglige argumenter. En gjennomføring av selskapsmessig og funksjonelt skille på selskaper med over 20 000 nettkunder vil skape mer byråkrati og administrasjon og øke kostnadene; spesielt for de minste selskapene. OED peker selv på de betydelige kostnadene som påløper gjennom dokumentavgiften alene. EL & IT Forbundet har som standpunkt at Eldirektiv II sin foreslåtte grense på 100 000 kunder opprettholdes. - Nettselskapets uavhengighet fra annen virksomhet Kap. 3.3.4.5 OED legger gjennom forslaget hindringer i veien slik at nettselskapene ikke kan bruke sine spesielle fortrinn til å engasjere seg i annen virksomhet. Vi viser til det vi har ment om uønskede selskapsdannelser m.m. under punktene om funksjonelt skille. Vi finner det ulogisk at ikke nettselskapene i kraft av sin spesielle kompetanse på infrastruktur skal kunne drive fornuftig sidevirksomhet for eksempel på områdene bredbånd, tele og gass. Samfunnsøkonomisk vil nettselskapene utføre denne jobben absolutt billigst, det kan bidra til å styrke bemanningen i selskapene (og derigjennom beredskapen), og det kan bidra til et positivt dekningsbidrag for nettselskapene. Dette må kunne holdes atskilt i form av regnskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet. - EL & IT Forbundet har for øvrig ikke kommentarer til forslagene om informasjon, grensehandel, tvisteløsningsfunksjon eller overtredelsesgebyr. - Lovens ikrafttredelse. OED foreslår i to punkter: 1 Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer 2 Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av 4-6 første ledd, plikter innen 1. juli 2007 å være organisert i samsvar med kravet i bestemmelsen. Kravene i 4-7 skal være oppfylt innen 1. juli 2007. Vertikalt integrerte virksomheter med mer enn

100 000 nettkunder eller som er tillagt systemansvar etter 5A-1 må oppfylle kravene ved lovens ikrafttredelse. Vedrørende 1. ledd: EL & IT Forbundet finner at tidsfristene kan være for stramme med tanke på at eventuelle omorganiseringer som følge av dette forslaget vil måtte behandles på eiernivå i de enkelte selskap. OED har heller ikke klargjort de økonomiske konsekvenser av lovpålegget, eksempelvis dokumentavgiften, oe som bør ligge på plass før frist settes. Vedrørende 2. ledd: Vi mener videre at det er dramatisk at virksomheter med mer enn 100 000 kunder skal oppfylle kravene ved lovens ikrafttredelse. Dette innebærer at selskaper som Hafslund, BKK, Agder, Lyse, Skagerak og Eidsiva må starte prosessen med å oppnå funksjonelt skille umiddelbart, eller bruke dette som argument for å starte en prosess, før konsekvenser kan utredes. EL & IT Forbundet ber OED om å gjøre samme frister gjeldende for dette selskapet som for selskapene omtalt i 1. ledd. - Generell konklusjon EL & IT Forbundet anbefaler at dette høringsnotatet trekkes tilbake og at OED under et nytt politisk regime på ny vurderer innholdet i et høringsnotat. Som et minimum anbefaler vi: At OED gjør sitt ytterste for å finne de åpninger og dispensasjonsmuligheter som ligger i Eldirektiv II, og at OED uansett ikke setter strengere krav til norske energiselskap enn EU. Med et slikt utgangspunkt mener vi at de få norske selskapene som faktisk har over 100 000 kunder også kan unntas fra direktivets bestemmelse om funksjonelt skille med begrunnelse i norske forhold. At OEDs vurderinger om anbefalte selskapsformer trekkes tilbake. Dette har ingenting med innføringen av direktivet og gjøre. At OED starter arbeidet med å skjerpe bestemmelsene i Energilovens 3.1 og 3.2 slik at forfallet i norsk energibransje kan stanses, og at konsesjonsvilkårene ikke uthules slik vi har sett for mange eksempler på.