Hovudtariffavtalen Kurs for nye tillitsvalde Ulvik 22.09.09
Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Hovudavtalen Del A Del B Forhandlingsordningar Medråderett, rettar og plikter m.m. Barnehagelova Opplæringslova Arbeidsmiljølova Ferielova Likestillingslova Aldersgrenselova Pensjonslova Folketrygdlova Kommunelova Arbeidstvistlova Tenestetvistlova Hovudtariffavtalen Lønns- og stillingsbestemmelsar Forhandlingsbestemmelsar Fellesbestemmingar Pensjonsvilkår Særavtalar Sentrale SGS/SFS Lokale særavtalar
Hovudtariffavtalen Fellesbestemmingar Pensjonsforhold Generelle lønns- og stillingsbestemmingar (kap. 3) Sentrale lønns- og stillingsbestemmingar (kap 4) Lokale lønns- og stillingsnemningar (kap 5) Lærlingar Varighet
Vedlegg 1. Stillingskodar med hovudnemningar og rapporteringsnemningar 2. Lokale retningsliner for redusert bruk av uønskt deltid 3. Retningsliner for lokale forhandlingar God forhandlingsskikk 4. Vedtekter for avtalefesta pensjon - AFP 5. Vedtekter for tenestepensjonsordning TPO 6. Undervisningspersonalets lønnsfastsetting og innplassering i stillingskode kompetanselønnssystemet
Fellesbestemmingane Innleiande bestemmingar Tilsetjing Oppseiing omplassering Arbeidstid Godtgjering for særskilt arbeidstid m.m. Overtid forskyvd arbeidstid Ferie Lønn under sjukdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Lønn under avtening av verneplikt Ytingar etter dødsfall/ gruppelivsforsikringar Erstatning ved yrkesskade/yrkessjukdom Ansiennitet og andre lønnsbestemmingar Stadfortredarteneste/ konstituering Permisjon
2 Tilsetting 2.1 Tilsetting skal skje skriftlig 2.2 Kvalifikasjoner Første rekke ta hensyn til søkernes kvalifikasjoner Viss kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelige søkere når dette kjønn er underrepresentert. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen. Obs før tilsetting må vi vite at det faktisk er en stilling ledig jmf fortrinnsretter
Tilsetjing Det skal som hovudregel tilsetjast i full stilling. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys å utvide til heil stilling, dersom vedkommande er kvalifisert Åremålstilsettinger
3. Oppsigelse, omplassering Alltid HT-sak. 3.1 oppsigelsesfrist: gjensidig 3 måneder 3.4 Omplassering - beholde lønn som personlig ordning når omplassering ikkje skyldes forhold ved arbeidstakar.
4. Arbeidstid 4.1 Definisjon: den tid da arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. 4.6 arbeidstakere med ordinær dagsarbeidstid slutter arbeidet uten trekk i lønn kl. 1200 onsdag før skjærtorsdag, pinse-,jul- og nyttårsaften. 4.7 Tjenestereiser Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår atale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspassering av denne reisetiden.
5. Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m 5.1 Innledning/avgrensning 5.1.1 Godtgjøring etter 5 betales ikke under overtidsarbeid 5.2 Lørdag og søndagstillegg: minst kr 35 per time 5.3 Helge og høytidstillegg: tillegg på 1 1/3 timelønn 5.4 Kvelds og nattillegg: mellom 1700-0600. Ulikt for skift-
5. 5.5 delt dagsverk. Når du må møte opp på jobb mer enn 1 gang en dag, det er hull i arbeidsplanen din - = 1 timelønn per dag Hvis du må møte opp mer enn 2 ganger per arbeidsdag er godtgjøringen ytterlige 1 ½ timelønn = 2 ½ timelønn Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdende og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer.
6. Overtid forskjøvet arbeidstid 6.1 Grunnlag for overtidsgodtgjøring Pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstiden 6.2. Avgrensinger - kun heltid 6.5 Prosenttillegg Vanligvis lønn + 50% 6.8 forskjøvet arbeidstid. Betales med 50% for den tiden som er utenom ordinær tid.
7. Ferie Ferieloven gjelder! 7.1 Erstatning av ferie Ferie for undervisningspersonalet 7.3 feriepengetillegg i juni 7.4 Avtalefestet ferie Den 5.ferieuken Arbeidsgiver fastsetter etter drøftinger Kan kreve å få det samlet Partene oppfordrer til å plassere den slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt
8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon 8.2 sykdom rett til lønn fra første sykedag dersom vedkommende har tiltrådt 8.3 svangerskap, fødsel og adopsjon Se og folketrygdsloven 8.3.1 har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 mnd før permisjonen tar til har rett på full lønn når vedkommende har tiltrådt 8.3.3 Arbeid under svangerskapet 8.3.4 Amming Inntil to timer per dag 8.3.5 omsorgspermisjon for foreldre/partnere 2 uker med full lønn Far, adoptivforeldre, partner
8 8.3.6 fedrekvote 8.3.8 Ny permisjon Må ha gjeninntrådt for å få lønn under ny permisjon 8.4 Barn og barnepassers sykdom Arbeidsmiljøloven 12-9 Folketrygdloven Fra første fraværsdag når vedkommende har tiltrådt stillingen
12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser 12.1 Hovedregel 12.2 Godskriving av tjeneste - all offentlig tjeneste - privat tjeneste som er av betydning for stillingen For undervisningspersonalet: all tjeneste etter fullført utdanning
Nokre kjenneteikn ved lønnssystemet Minstelønnssystem Sentral lønnsfastsetjing er berre opplysning om minimumsavlønninga i stillinga Ulike system for ulike stillingar Nokre stillingsgrupper: både sentrale og lokale forhandlingar Nokre stillingsgrupper: heile lønna avtalt lokalt
Forhandlingskapitla Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmingar Til dette høyrer forhandlingsbestemmingar for nokre leiarar (for eksempel rektorar og styrarar) Kapittel 4: Sentralt lønns- og stillingsregulativ Til dette hører lærarar, førskulelærarar og nokre leiarar Kapittel 5: Lokalt lønns- og stillingsregulativ Til dette hører legar, advokatar, arkitektar, rådgjevarar osv.
Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kap 4 B: Kommunale stillingar Innplassering etter krav til utdanning for stillinga Ansiennitetsstige til 10 år Kap 4 C: Undervisningspersonalet Innplassering etter kompetanse (jf. vedlegg 6) Ansiennitetsstige til 16 år
Minstelønnstabell per 1.8.2010 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Uten krav 239800 244900 259900 306000 fagarbeider 279200 281200 286500 335300 høgskule 321800 325000 335900 374500 Spesialist 340400 344300 347300 398000 Master 365000 375000 400000 4400000 Lærar 328300 344100 352700 370000 414000 Adjunkt 361400 372400 384500 398000 439000 Adjunkt m.tillegg 377900 389500 402800 419000 462000 Lektor 395700 403100 417400 444000 495000 Lektor med tillegg 409700 416000 430000 459000 518000
Kva er med i årslønna? Minstelønn (sentralt eller lokalt) + Lokale tillegg + Sikringar = Grunnlønn + Funksjonsgodtgjering (og andre tillegg som er avtalte skal flyte oppå ) = Årslønn
Sikring av lønn Pedagogisk leder skal lokalt avlønnes høyere enn grunnstillingen førskolelærers sentrale minstelønn. Gjeld i høve til minstelønnsnivået for førskulelærar ikkje lønna til den einskilde førskulelærar Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntaket er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse o.a.. Gjeld 4B! Kor mykje vert bestemt lokalt: 1.000?, 5.000?, 10.000?, 20.000?
Funksjonsgodtgjering (berre skuleverket SGS 2213) Sentralt oppretta funksjonar - Kontaktlærar, rådgjevar/sosiallærar Lokalt oppretta funksjonar - t.d. samlingsstyrar, teamleiar Arbeidsgivar opprettar og legg ned funksjonar -Kjem alltid på toppen av grunnlønna Funksjonsgodtgjeringa følgjer funksjonen
Lokale tillegg Lokale tillegg som flyt oppå Administrative vedtak Særavtale Praksis Er ikkje ein del av grunnlønna Kjem i tillegg til grunnlønna
Innplassering av leiarar Kan plasserast i to forhandlingskapittel: Kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Kapittel 3.4 Leiarar Plasseringa avgjerast lokalt etter drøftingar, og baseres på: Den lokale leiarstrukturen Kriterium som sjølvstende, delegert budsjett-, økonomi- og personalansvar er avgjerande
Lokalt lønns- og stillingsregulativ (kap. 5) Partane sentralt bestemmer kva stillingar som skal innplasserast Forhandlingar om lønn skjer i sin heilskap lokalt Døme på stillingar: Advokat, lege, arkitekt, rådgjevar
Lokale lønnsforhandlingar Partane: Utdanningsforbundet på kommune/fylkesnivå - Vanlegvis vil hovudtillitsvald vere forhandlingsleiar Arbeidsgivarrepresentantar frå kommunen/ fylkeskommunen Avsett pott til forhandlingar (kap. 4) Dei sentrale partane har framforhandla i oppgjeret pr. 1. mai om det skal vere lokale forhandlingar i kap 4 og kor mykje ein skal forhandle om (i fjor 1,6 %)
Lokal lønnspolitikk Utviklast mellom partane på verksemdsnivå Arbeidsgjevar tar initiativ til regelmessig revidering Utformast slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement Bygge på Utdanningsforbundet sin politikk Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Vidareformidle medlemmene sine synspunkt på kva innhaldet i lønnspolitikken bør vere og typar kriterium som skal nyttast i lokale forhandlingar Gjere den lokale lønnspolitikken kjent og skape legitimitet Særleg viktig å gå gjennom kriteria som vert lagde til grunn for lønnsendringar i lokale forhandlingar
Lokale drøftingar om lokale forhandlingar Det skal på arbeidsgjevars initiativ haldast eit eller fleire lønnspolitiske drøftingsmøte minst ein gong pr år - på verksemdsnivå - 3.2-møte Tema: opplegget for forhandlingane, prosessar, prosedyrar, framdrift, lønnspolitikk, kriterium for lønnsendringar Rolla til arbeidsplasstillitsvald Gje innspel til HT før drøftingane Vidareformidle til medlemmene kva som skal skje
Kravsprosessen i lokale forhandlingar Vert ulikt praktisert: Alt går føre seg på kommune/fylkeskommunenivå At det går føre seg noko, t.d., samtalar mellom leiar og tillitsvald om prioriteringar - gjeld store arbeidsplassar, t.d. vidaregåande skular Rolla til arbeidsplasstillitsvald: Delta i samtalar med leiar dersom partane har vedteke at det skal vere slik Hjelpe HT i prosessen t.d. vurdere om medlemmer fell inn under eit kriterium
Forhandlings resultat eventuell anke Det er arbeidsgjevars plikt å informere de ansatte om resultatet av lokale forhandlinger. Dette kan gjøres skriftlig eller i samtale med den enkelte. Dette er ikke til hinder for at tillitsvalgte informerer sine medlemmer om resultatet Anke (bare kap. 4): Dersom partene ikke blir enig i det lokale oppgjøret kan hver av dem bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsningen på tvisten.