STYRETS ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2010
INNHOLD STYRETS ÅRSBERETNING 5 STYRETS REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 11 ÅRSREGNSKAP MED NOTER 17 ERKLÆRING FRA STYRET OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR 71 REVISORS BERETNING 72
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010 STYRETS ÅRSBERETNING Årets viktigste begivenhet var bekreftelsen av Draupne som et kommersielt funn. Selskapet leverte gode operasjonelle resultater i 2010. Selskapet har en solid finansiell posisjon og er godt posisjonert for langsiktig vekst i oljeproduksjon og aksjonærverdier. Oljeproduksjonen var på 763 494 fat, en økning på 13,5 prosent i forhold til 2009. Kontantstrøm fra produksjon dro nytte av høyere oljepriser og steg med 87,1 prosent fra 2009 til 207,2 millioner kroner i 2010. I 2010 økte underskuddet med 32,6 prosent til 690,4 millioner kroner i forhold til 2009, hovedsakelig som følge av et omfattende leteprogram. I 2010 var totale leteutgifter 2 665,7 millioner kroner, hvorav 1 777,3 millioner kroner ble kostnadsført. Det er en økning på 47,7 prosent i forhold til 2009, da totale leteutgifter var 1 804,3 millioner kroner og kostnadsført beløp var 1 186,1 millioner kroner. Gjennom avgrensningsboring ble Draupne bekreftet som et meget interessant kommersielt funn. I tillegg ble det gjort to mindre funn, David og Storklakken. VIRKS OMHET Det norske er en ledende leteaktør på norsk kontinentalsokkel. Selskapets virksomhet består i å finne, bygge ut og produsere petroleumsressurser. Selskapet har lisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Forretningskontoret er i Trondheim. Hovedkontorfunksjonene er delt mellom Oslo og Trondheim. Selskapet har også kontorer i Harstad og Stavanger. Selskapets virksomhet er samlet i morselskapet Det norske oljeselskap ASA. Virksomheten i datterselskapet, Det norske oljeselskap AS, ble overført til morselskapet i 2010. VES ENTLIGE HENDELS ER I LØPET AV ÅRET Det norske var i 2010 med på boring av elleve letebrønner, samt to sidesteg. Det ble påvist olje og/eller gass i fire av brønnene: David i PL 102C, Storklakken i PL 460, samt i avgrensningsbrønnene på Draupne i PL 001B og på Grevling i PL 038D. De positive resultatene fra avgrensningsbrønnene på Draupne, med påfølgende gode resultater fra produksjonstesten, var viktige milepæler i 2010. Disse aktivitetene ga nye data og er bakgrunnen for at estimerte utvinnbare ressurser på Draupne er økt til 140 millioner fat oljeekvivalenter. Funnet fremstår i dag som den viktigste eiendelen i Det norskes portefølje, sammen med Frøy og leteprospektene. I april ble det gjort et oljefunn på Storklakken i PL 460. Det norske har 100 prosent i dette funnet som ligger et par mil nordvest for Frøy. Det vurderes å bygge ut feltet med en bunnramme og knytte brønnene til en fremtidig installasjon på Frøy. I oktober gjorde Total et gass/kondensatfunn på David prospektet i PL 102C. Det norske har en eierandel på 10 prosent i funnet, som vurderes bygget ut med en undervannsinstallasjon knyttet opp mot Heimdalplatformen. I TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) 2010 fikk selskapet åtte nye lisenser, hvorav tre som operatør. Det norske forlenget i september leieavtalen for den halvt nedsenkbare boreriggen Aker Barents. Forlengelsen er på to år og selskapet kontrollerer nå riggen frem til juli 2014. I tillegg har Det norske to ett års opsjoner. Det er et stramt leiemarked for rigger som er godkjent for operasjoner i Norge og som har kapasitet til å bore på dypt vann og i arktiske strøk. Styret er derfor av den oppfatning at det er gunstig å kontrollere en rigg som kan utføre slike operasjoner og heller leie inn rigger for enkeltoperasjoner på grunnere vann i Nordsjøen, hvor det er lettere tilgang på enheter. Analyse av resultatet for 2010 Regnskapet er avlagt i tråd med reglene i Regnskapsloven og i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU. Styret har ikke kjennskap til noen vesenlige forhold som påvirker vurderingen av selskapets stilling per 31.12.2010, eller resultat for 2010, utover det som fremgår i årsberetningen og av regnskapet forøvrig. RES ULTAT Tallene i parentes er for 2009. Fusjonen mellom Det norske oljeselskap ASA og Aker Exploration ASA ble gjennomført 22. desember 2009, og regnskapet reflekterer det sammenslåtte selskapet fra denne dato. Alle tallene i parentes, som gjelder 2009, er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene for 2010. Virksomheten i datterselskapet, Det norske oljeselskap AS, ble overført til morselskapet med regnskapsmessig effekt fra 01.10.2010. 5
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010 Samlede driftsinntekter for konsernet og morselskapet var 366,0 (265,0) millioner kroner. Oljen fra de fire produserende feltene Varg, Enoch, Glitne og Jotun ble solgt til en gjennomsnittlig pris på USD 80,2 USD per fat. Dette er en økning på 34,3 prosent i forhold til prisen på USD 59,7, som ble oppnådd i 2009, og omtrent på nivå med gjennomsnittlig pris for Dated Brent i 2010 på USD 79,5 (61,67). Utforskningskostnadene utgjorde 1 777,3 (1 186,1) millioner kroner for konsernet og 1 412,0 (1 185,7) millioner kroner for morselskapet. Kostnadene var relatert til boring, seismikk og generell utforskning. De høyere letekostnadene for 2010 i forhold til 2009 skyldes at det ble boret flere tørre brønner i 2010, samt at eierandelen i de fleste brønnene boret i 2010 var høyere enn i brønnene som ble boret i 2009. Dette var delvis et resultat av sammenslåingen mellom Aker Exploration og Det norske. Produksjonskostnadene steg med 7,5 prosent i 2010 til 155,0 (144,4) millioner kroner for konsernet og morselskapet. Dette er positivt tatt i betraktning at produksjonen økte 13,5 prosent i samme tidsrom fra 673 603 til 763 494 fat. Lønn- og lønnsrelaterte kostnader økte til 14,8 (11,8) millioner kroner i 2010 for konsernet og morselskapet. Årsaken til at selskapet presenterer lave lønnskostnader er at letearbeidet som uføres i lisensene belastes lisensene og selskapets andel klassifiseres som letekostnader. I 2010 var brutto lønns- og lønnsrelaterte kostnader 301,1 (212,5) millioner kroner i konsernet. Tilsvarende tall for morselskapet var 257,2 (212,5) millioner kroner. Økningen i kostnader fra 2009 til 2010 skyldes i stor grad vekst i antall ansatte som følge av fusjonen nevnt over. Avskrivninger økte til 159,0 (53,5) millioner kroner i konsernet og morselskapet. Økningen skyldes i hovedsak økt avskrivningsgrunnlag i 2010 på grunn av reversering av tidligere nedskrivning pr. 31.12.2009. Netto nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler var på 170,5 (213,3) millioner kroner for konsernet og 141,5 (213,3) millioner kroner for morselskapet. Dette har sin bakgrunn i økte fjerningskostnader på Glitnefeltet, samt nedskrivning av bokført merverdier på enkelte lisenser hvor det i 2010 er blitt boret tørre brønner. Disse lisensene kan derfor ikke lenger forsvare den merverdi som ble tillagt ved fusjonene. Andre driftskostnader var på 89,0 (91,4) millioner kroner for konsernet og 76,1 (91,4) millioner kroner for morselskapet. Arealavgift er inkludert med 47,2 (22,6) millioner kroner for konsernet og 32,9 (22,6) millioner kroner for morselskapet. Driftsunderskuddet var på -1 999,6 (-1 435,5) millioner kroner i konsernet og -1 590,5 (-1 435,1) millioner kroner for morselskapet. Resultat før skattekostnad var -2 183,4 (-1 399,0) millioner kroner for konsernet og -1 735,9 (-1 388,7) millioner kroner for morselskapet. Skatteinntekt på ordinært resultat utgjorde 1 493,1 (879,2) millioner kroner for konsernet og 1 171,9 (875,8) millioner kroner for morselskapet. Beskrivelse av skatteregler og beregning av skatt fremgår av note 1 og note 12 til årsregnskapet. Årsresultatet var -690,4 (-520,7) millioner kroner for konsernet og -564,0 (512,9) millioner kroner for morselskapet. FINANS IELL S TILLING OG LIKVIDITET Ved utgangen av 2010 hadde konsernet en egenkapital på 3 160,2 (3 850,5) millioner kroner, mens morselskapets egenkapital var 3 057,5 (3 858,3) millioner kroner. Egenkapitalandelen var 40,9 (49,9) prosent i konsernet og 38,9 (55,3) prosent i morselskapet. Beholdning av betalingsmidler var 789,3 (1 574,3) millioner kroner per 31.12.2010 i konsernet og 789,3 (1 198,1) millioner kroner i morselskapet. Selskapet inngikk i januar 2010 en låneavtale med en gruppe banker med en ramme på totalt 4 500 millioner kroner. Det var foretatt trekk per 31.12.2010 på 1 151,6 millioner. Ubenyttet trekkramme ved årsslutt var 946,2 millioner kroner. Den effektive rammen for trekk er en funksjon av bokført skattefordring. Forventet utbetalt skatterefusjon som følge av leteaktivitet utgjorde ved utgangen av året 2 344,8 (2 060,1) millioner kroner i konsernet og 2 276,4 (1 400,2) millioner kroner for morselskapet. Inkludert i bokført forventet skatterefusjon per 31.12.2010 er et beløp på 68,3 millioner kroner relatert til fremførbart skatteunderskudd i Det norske oljeselskap AS, som ventes utbetalt i desember 2011 fordi sokkelvirksomheten til Det norske oljeselskap AS ble avviklet i 2010. Pålydende rentebærende gjeld i konsernet var 1 609,1 (1 608,3) millioner kroner ved utgangen av året. Tilsvarende tall i morselskapet var 1 609,1 (1 057,5) millioner kroner. Kortsiktig gjeld utgjorde 2 077,6 (2 026,6) millioner kroner i konsernet og 4 805,5 (3 124,7) millioner kroner i morselskapet. Det er avsatt 268,2 (224,5) millioner kroner i konsernet og morselskapet til fjernings- og nedstengningsforpliktelser for felt i produksjon. Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31.12.2010 596,5 (697,9) millioner kroner. Tilsvarende tall i morselskapet er 530,1 (625,79) millioner kroner. Goodwill er i hovedsak knyttet til oppkjøpet av NOIL Energy ASA. Goodwill testes årlig for nedskrivning eller oftere hvis hendelser eller endringer i andre forhold indikerer at det har vært et vesentlig verdifall. Slike 6
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010 indikatorer kan eksempelvis være endringer i konsernets planer, endring i oljepris, endring i reserver og/eller ressurser eller endringer i kostnadsnivå. KONTANTS TRØM I 2010 var netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 1 531,8 (568,5) millioner kroner i konsernet og 1 025,5 (639,1) millioner kroner i morselskapet. Av dette utgjorde periodens mottatte skattefordring 2 048,4 (199,7) millioner kroner for konsernet og 1 420,9 (199,7) millioner kroner i morselskapet. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde -2 257,6 (-1 504,4) millioner kroner i konsernet og -2 130,5 (-1 504,4) millioner kroner i morselskapet. Dette er i hovedsak utbetalinger ved investering i immaterielle eiendeler på -2 162,7 (-1 442,5) millioner kroner i konsernet og -2 031,5 (-1 442,5) millioner kroner i morselskapet, samt varige driftsmidler på -102,9 (-62,3) millioner kroner i konsernet og -107,0 (-62,3) millioner kroner i morselskapet. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde -38,6 (594,0) millioner kroner for konsernet og 696,2 (594,0) millioner kroner for morselskapet og relaterer seg til henholdsvis opptak og nedbetaling av lån. Konsernet har til sammen en kontantbeholdning og bokført skatterefusjon på i overkant av 3,1 milliarder kroner ved årets slutt. Likvide midler samt inntekter fra selskapets produksjon og trekkfasilitetens ubenyttede ramme er forventet å være tilstrekkelig til å finansiere leteaktivitet og investeringsbehov inn i 2012. FINANS IELL RIS IKO Konsernets finansielle risikostyring skal sikre at risiko av betydning for konsernets mål blir identifisert, analysert og håndtert på en systematisk og kostnadseffektiv måte. Vesentlige finansielle risiki som Det norske er eksponert for inkluderer oljepris, vekslingskurs mellom norske kroner og amerikanske dollar samt rentenivå. Risikoeksponeringen følges kontinuerlig og behovet for finansielle instrumenter vurderes løpende. Konsernets inntekter består hovedsaklig av inntekter fra salg av petroleum og konsernet er derfor eksponert for risiko relatert til endringer i oljepris og valutakurs. Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko. Konsernets petroleumsinntekter er i amerikanske dollar (USD), mens utgiftene er i hovedsak fordelt mellom norske kroner og USD. Dagens oljeproduksjon er begrenset i forhold til konsernets aktivitetsnivå. Siden konsernet ikke har ekstern finansiering knyttet opp mot produksjonsinntekter, har styret valgt å ikke foreta sikring (mot markedsrisikoen for) endringer i oljeprisen. Styret vil imidlertid løpende vurdere om det er behov for å sikre deler av eksponeringen mot oljeprisen i forbindelse med utbyggingsprosjekter hvor selskapet vil være avhengig av gjeldsfinansiering (litt uklart). Konsernet har en netto eksponering mot USD og det er derfor et behov for å kjøpe USD i markedet. Det er inngått strukturerte terminkontrakter i USD for å redusere valutarisikoen. Konsernet er utsatt for renterisiko på låneopptak samt ved plassering av likvide midler. De likvide midlene skal i følge konsernets retningslinjer plasseres slik at renterisikoen begrenses til en durasjon som er mindre enn ett år. Kredittrisikoen på plasserte midler vurderes som lav. Risiko for at finansielle motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som liten Styret har valgt en konservativ plasseringsprofil både med hensyn til kreditt- og likviditetsrisiko på likvide midler. I forvaltningen av konsernets likvide midler prioriteres lav likviditetsrisiko, og det plasseres hovedsaklig som bankinnskudd. FORTS ATT DRIFT I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Den finansielle soliditet og konsernets likviditet vurderes som god. Den planlagte veksten i årene framover vil kunne medføre betydelige investeringer i utbyggingsprosjekter og skape et fremtidig finansieringsbehov. På denne bakgrunn vil konsernet på sikt vurdere alternative finansieringskilder for videre vekst. Styret er av den oppfatning at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. HENDELS ER ETTER ÅRS AVS LUTNING Det norske ble tildelt andeler i åtte lisenser i TFO runden for 2010. Etter TFO tildelingen, tilbakelevering av noen lisenser samt bytte av lisenser rundt årsskiftet, har Det norske per 23. mars 2011 73 lisenser hvorav 31 operatørskap. 7
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010 Boringen på Dovregubben (PL468) er gjennomført uten at det ble påvist hydrokarboner. Konsernet utstedte et usikret obligasjonslån på 600 million kroner i januar 2011 til en rente på 3 måneders NIBOR + 675 basispunkter. Løpetiden på obligasjonen er 5 år. I januar 2011 tilbakekjøpte selskapet 136,9 millioner kroner av konsernets egen konvertible obligasjon AKX01. Utestående andel på AKX01 obligasjonen etter tilbakekjøpet er 320,6 millioner kroner. UTS IKTER Styret mener at Det norske er godt posisjonert for videre vekst basert på en sterk balanse, flere funn som anses å være lønnsomme å bygge ut, et høyt antall lisenser, mange operatørskap og omfattende boreaktivitet. Selskapets gode soliditet og likviditet, sammen med sterke industrielle eiere gir styret og ledelsen tilstrekkelig tid og arbeidsrom til å utvikle selskapet videre. Styret har igangsatt tiltak som på sikt skal forbedre selskapets leteresultater. Letestrategien er endret blant annet for å fokusere på færre geografiske og geologiske områder. Styret har planlagt et ambisiøst leteprogram i 2011 med deltakelse i ti letebrønner, hvorav tre som operatør. Letebudsjettet for 2011 er på 1 800 millioner kroner. Styret forventer å ta stilling til utbyggingsprosjektene Draupne, Jetta og Frøy i 2011. Styret har godkjent et investeringsbudsjett for 2011 på 300 millioner kroner, hvorav omkring 220 millioner kroner vil bli investert i forberedelse med utarbeidelse av plan for utbygging og drift for de tre prosjektene. Oljeproduksjon fra feltene Varg, Enoch, Jotun og Glitne er estimert til rundt 2 000 fat per dag i gjennomsnitt for 2011. Det norske arbeider kontinuerlig med porteføljeoptimalisering for å skape størst mulige verdier og spre risiko. Det vil kunne oppstå store svingninger i selskapet resultater som følge av oljeprissvingninger, produsert volum, utbyggingskostnader og leteaktivitet. Selskapets resultater kan også påvirkes av tilgang på kapital og evne til å bygge ut funn. DiS PONERING AV ÅRETS RES ULTAT Morselskapet har fri egenkapital på 1 231,2 millioner kroner per 31.12.2010. Styret foreslår at årsresultatet i morselskapet disponeres ved at 564,0 millioner kroner dekkes av annen egenkapital. HIS TORIE Pertra ble etablert av Petroleum Geo-Services ASA (PGS) 2. januar 2002. I januar 2005 ble selskapet solgt til Talisman. Ledelsen i Pertra etablerte et nytt oljeselskap 11. februar 2005 og kjøpte samtidig tilbake Pertra navnet, inkludert andeler i fem lisenser fra Talisman. Siden har det vært en betydelig vekst i selskapet. Det Norske Oljeselskap AS ble stiftet i 1989 som et heleid datterselskap av DNO ASA. I forkant av sammenslåingen mellom Det Norske Oljeselskap ASA og Pertra, endret Det Norske Oljeselskap ASA navn til NOIL Energy ASA, mens Pertra på sin side den 19. november 2007 endret navn til Det norske oljeselskap ASA. I november 2007 vedtok generalforsamlingene i Det norske oljeselskap ASA og NOIL Energy ASA en felles fusjonsplan med Det norske oljeselskap ASA som overtakende selskap. Det norske oljeselskap ASA fusjonerte 22. desember 2009 med Aker Exploration ASA. Fusjonen skapte et selskap med 67 produksjonslisenser, hvorav 34 operatørskap per 31.12.2009. HELS E, MILJØ OG S IKKERHET Sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske verdier er en integrert del av Det norskes aktiviteter. Målet er at all virksomhet skal gjennomføres uten skader på mennesker eller miljø. Det norske har i 2010 operert seks letebrønner i Nordsjøen og Norskehavet. I tillegg boret Det norske én brønn på vegne av ExxonMobil i Nordsjøen. I et år med høy aktivitet har selskapet unngått alvorlige hendelser og det har heller ikke fått pålegg eller varsel om pålegg fra norske myndigheter. I 2010 gjennomførte Det norske sin første produksjonstest på Draupne og sin første letebrønn med høyt trykk og høy temperatur på Stirby prospektet. Begge disse operasjonene ble planlagt og gjennomført på en grundig måte uten alvorlige uhell. Det norske er ikke operatør for felt i produksjon. 8
Det norske oljeselskap ASA - Årsberetning 2010 Utslipp til miljøet og kjemikalieforbruk fra boreoperasjonene er rapportert til Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensingstilsyn) i henhold til fastsatte retningslinjer. Alle planlagte utslipp var innenfor gitte tillatelser. Selskapet har ikke hatt noen uforutsette utslipp til sjø. Det har vært lagt vekt på å bedre kvaliteten på beredskapen både for å håndtere nåværende og framtidig aktivitet i selskapet. Det norske stiftet sammen med seks andre oljeselskap Operatørenes Forening For Beredskap (OFFB) i juni 2009, og organisasjonen var operativ fra tidlig mars 2010. OFFB er et samarbeid for å få en bedre og mer profesjonell beredskap for håndtering av fare og ulykkessituasjoner. OFFBs oppgave er å administrere og vedlikeholde andrelinjeberedskap på vegne av medlemsbedriftene i forbindelse med leting etter og produksjon av olje og gass. Hovedoppgavene er å respondere på hendelser som rammer eller berører mennesker, miljø eller materiell. Det er operatørselskapene, på vegne av rettighetshaverne, som er ansvarlige for til en hver tid å opprettholde en effektiv beredskap, og OFFB vil være en integrert del av Det norskes beredskapsorganisasjoner i samsvar med de til enhver tid gjeldende krav i lover og forskrifter. Det norske er et aktivt medlem i Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Det norske deltar med personell i NOFOs operasjonsgruppe og sitter i styre for NOFO. MEDARBEIDERNE Det norske har hatt en vekst i antall ansatte i perioden. Antall ansatte ved årets begynnelse var 176, mens antall ansatte per 31.12.2010 var 193. Organisasjonen er bygget opp for å styrke selskapet og håndtere det høye aktivitetsnivået. Deler av veksten er et resultat av fusjonen med Aker Exploration. Arbeidsundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viste at folk trives med å jobbe i Det norske. Det norske har gjennomført flere tiltak for å tilrettelegge den enkeltes arbeidsplass og bedre det fysiske arbeidsmiljøet for de ansatte. Undersøkelsen i 2010 var en oppfølging av arbeidsmiljø- og organisasjonsundersøkelsen fra 2008. Det lave sykefraværet er en indikator på at selskapet har lyktes i arbeidet med arbeidsmiljø. Sykefraværet var i 2010 på 1,9 prosent, sammenlignet med 1,5 prosent i 2009. Totalt antall sykedager var 823 i 2010 og 383 i 2009. PRODUKS JON Selskapets samlede andel av produksjonen fra Vargfeltet utgjorde 1 239,9 fat per dag. Andel av daglig produksjon fra henholdsvis Enoch, Glitne og Jotun var på 80 fat, 439,5 fat og 332,4 fat. Selskapet hadde i 2009 en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 2 092 fat. OLJERES S URS ER OG RES ERVER Ved utgangen av 2010 hadde selskapet 1,34 millioner fat oljeekvivalenter i P50 reserver. Det er en betydelig reduksjon fra 29,1 millioner fat oljeekvivalenter i 2009. Reduksjonen skyldes hovedsaklig at Frøy er flyttet fra reserver til ressursklasse 4 Funn/ felt hvor planlegging av utbygging pågår på grunn av at oppdatert PUD ikke er levert i 2010. For full oversikt henvises det til selskapets årlige reserverapport, samt note 32. Det norske var i 2010 med på boring av elleve letebrønner, samt to sidesteg, og det ble påvist hydrokarboner av mulig kommersiell betydning i to av letebrønnene. Funnene i PL 102C David og PL 460 Storklakken bidro til økning av betingede ressurser, sammen med en revurdering av eksisterende funn. FORS KNING OG UTVIKLING Selskapets satsing på forskning og utvikling (FoU) skal understøtte selskapets virksomhet og bidra til at selskapet når sine mål. Som et relativt ungt selskap er vår virksomhet preget av letevirksomhet og oppbygging av en solid ressursbase. Dette preger også satsingen innen FoU-området. Av totalt ca 50 millioner kroner til forskning i 2010, ble mer enn 30 millioner kroner brukt på leteteknologi og utvikling av geologisk forståelse. De øvrige midlene ble benyttet på effektivisering av ulike prosesser knyttet til brønnboring og riggoperasjoner, feltutvikling og problemstillinger innen HMS. Det norske samarbeider med de ledende forskningsmiljøene i Norge på de områdene som er nevnt over, men har også et aktivt samarbeid med ledende bedrifter der vi støtter utvikling av teknologi som vil være sentralt i deres virksomhet. Dette arbeidet har ledet til utvikling av flere patenterbare løsninger og kostnadsbesparende metoder. 9
Det norske oljeselskap ASA Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse STYRETS REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Det norske oljeselskap ASA («Det norske») har som mål å sikre størst mulig verdiskapning til aksjonærene over tid. En god styringsmodell med klar fordeling av ansvar og roller mellom (eiere), styret og ledelsen er avgjørende for at selskapet skal nå dette målet med så lav risiko som mulig. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse er fastlagt av styret i Det norske og er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (anbefalingen). Styret mener at selskapet har fulgt anbefalingen i løpet av 2010. Nedenfor følger en redegjørelse for hvordan Det norske har innrettet seg. Redegjørelsen følger samme struktur og omfatter, slik anbefalingen krever, samtlige femten punkter. 1. EIERS TYRING OG S ELS KAPS LEDELS E I PRAKS IS Generalforsamling Valgkomité Ekstern revisor Styret Revisjonsutvalg Hovedledelsen Selskapets risikostyring Styret fastsetter selskapets mål og strategi, mens hovedledelsens oppgave er å implementere strategien for å nå målene. Det er viktig å påse at selskapet ikke påtar seg for mye risiko i arbeidet med å nå sine mål. Klar rolledeling og betryggende kontroll er derfor viktig. Selskapet arbeider kontinuerlig og systematisk for best mulig risikohåndtering, både på selskapsnivå og på aktivitetsnivå. I 2010 har Revisjonsutvalget, som består av tre medlemmer fra styret, hatt en gjennomgang av selskapets systemer og prosedyrer for risikohåndtering. Systemer og prosedyrer er gjenstand for et kontinuerlig forbedringsarbeid og det er identifisert flere områder som selskapet vil arbeide med i 2011. Etiske retningslinjer er vedtatt av styret og skal sikre at ansatte opptrer på en konsistent måte i forhold til etikk og god forretningsskikk. Selskapet ser på samfunnsansvar som en del av hvordan det opptrer og handler overfor andre og det er derfor inkludert som en del av de etiske retningslinjene. Samfunnsansvar skal demonstreres i måten vi opptrer på, kvaliteten i arbeidet, våre produkter og hele vår virksomhet. Selskapets forretningsdrift skal forenes med sosiale, etiske og miljømessige mål og tiltak. Overholdelse av lover, regler og konvensjoner der Det norske opererer er et minimum. Selskapets etikk strekker seg lenger enn bare etterlevelse. Selskapet skal nå sine mål i tråd med de vedtatte etiske retningslinjene. Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på Det norskes hjemmeside http://www.detnor.no/no/om-oss/etiskeretningslinjer. 2. MÅL OG S TRATEGI Det norskes vedtektsfestede formål er å drive petroleumsleting og-utvinning og hva som dermed står i forbindelse, samt med aksjetegning eller på annen måte å delta i slik eller annen virksomhet alene eller i samarbeid med andre foretagender og interesser. Strategiene for selskapet er presentert i årsberetningen og er betydelig snevrere enn virksomhetsparagrafen i vedtektene. 11
Det norske oljeselskap ASA Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Gjennom årlige strategiprosesser legger styret føringene for hva selskapet skal oppnå. Dette, sammen med selskapets finansielle posisjon, kommuniseres til markedet i forbindelse med kvartalsvise rapporteringer og egne markedspresentasjoner. Trygge og effektive operasjoner er selskapets høyeste prioritet. Det norske har som mål å bygge opp en betydelig olje- og gassproduksjon over tid. For å nå dette målet vil selskapet delta i både lete-, utbygging- og produksjonsaktiviteter, samt være opportunistisk i forhold til kjøp og salg av andeler i felt og funn. Ytterligere informasjon om våre vedtekter er tilgjengelig på http://detnor.no/no/investor/vedtekter Mer informasjon om lisenser og virksomhet er tilgjengelig på: http://detnor.no/no/var-virksomhet/lisensportefolje. 3. S ELS KAPS KAPITAL OG UTBYTTE Bokført egenkapital var ved utgangen av 2010 på 3 179 millioner kroner og utgjorde 41 prosent av totalbalansen som var på 7 720 millioner kroner. Styret understreker at det er viktig å ha en solid egenkapitalandel for at Det norske skal nå sine strategiske mål. Selskapet har også god likviditet. Kontantbeholdningen var per 31.12 2010 på 789 millioner kroner. I tillegg har Det norske en letefasilitet på 4 500 millioner kroner, som ved utgangen av året var trukket 1 151 millioner kroner. Selskapet ønsker å opprettholde en hensiktsmessig kapitalstruktur som ivaretar virksomhetens risikoprofil og ambisjoner. Det norske har et stort leteprogram de neste årene. Fremtidige utbygginger vil kreve betydelige investeringer. Utbetaling av utbytte til aksjonærene vil derfor ikke bli prioritert på kort sikt. Selskapet ønsker i denne perioden heller å skape verdier for sine aksjonærer gjennom å få fram de underliggende verdiene i leteporteføljen, samt å modne eksisterende funn frem mot utbygging og produksjon. Dette bør over tid gjenspeiles i en positiv utvikling i aksjeprisen. Generalforsamlingen ga i april 2010 styret fullmakt til å utstede inntil 10 prosent nye aksjer. Denne fullmakten gjelder frem til neste generalforsamling i april 2011. Fullmakten har så langt ikke vært benyttet. Selskapet har ikke fullmakt til å kjøpe egne aksjer. 4. LIKEBEHANDLING AV AKS JONÆRENE OG TRANS AKS JONER MED NÆRS TÅENDE Selskapets klare prinsipp er at alle aksjonærer skal likebehandles. Selskapet har én aksjeklasse hvor alle aksjer har samme rettigheter. Hovedaksjeeier Aker Capital AS, som er 100 prosent eid av Aker ASA, er største aksjonær med en eierandel på 40,45 prosent. Styret ser det som positivt for Det norske at Aker ASA engasjerer seg aktivt i saker av stor betydning for selskapet og aksjeeiefellesskapet. Aker ASA tilfører Det norske kompetanse og kapasitet innefor strategi, transaksjoner og finansiering. Aker ASA er ikke et nærstående selskap til Det norske i allmennaksjelovens forstand. Likevel er styret og ledelsen i Det norske bevisst på at alle relasjoner til andre Aker-selskaper skal være tuftet på forretningsmessige vilkår og på prinsippet om armlengdes avstand. I løpet av 2010 behandlet styret en sak som gjaldt forlengelsen av kontrakten for boreriggen Aker Barents, som eies av Aker Drilling, som igjen er heleid av Aker ASA. Styreleder erklærte seg inhabil og fratrådte saksbehandlingen på grunn av sin tilknytning som styreleder i konsernspissen Aker ASA. Selskapets ansatte er forhindret fra å drive økonomisk virksomhet som kan være av konkurrerende art med Det norske. Selskapets etiske regelverk gir klare føringer for hvordan ansatte og representanter i selskapets organer skal opptre i situasjoner der det er fare for interessekonflikter og inhabilitet. 5. FRI OMS ETTELIGHET Aksjene i Det norske er fritt omsettelige og det er ikke vedtektsfestet noen form for omsetningsbegrensninger. 6. GENERALFORS AMLING Selskapet oppfordrer aksjeeiere til å delta på generalforsamlingen. Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet. Det norskes vedtekter og den norske allmennaksjeloven regulerer generalforsamlingens rolle og mandat. Generalforsamlingen 12
Det norske oljeselskap ASA Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse avholdes før slutten av juni hvert år, og normalt før utgangen av april. Møteinnkalling med agenda for generalforsamlingen sendes ut til aksjonærene så raskt som mulig. Årsrapporten gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest en uke før møtet finner sted. De som ikke kan delta på forsamlingen, oppfordres til å stemme ved bruk av fullmakt. Frist for påmelding settes så nær møtetidspunktet som mulig, og normalt til dagen før. Møtereferat legges ut på selskapets hjemmeside, www.detnor.no. Fra 2010 vil selskapet også følge anbefalingen ved å oppnevne en uavhengig person som kan stemme for aksjeeierne som fullmektig. Styret kan til enhver tid innkalle til ekstraordinær generalforsamling. Dersom en aksjeeier med minst fem prosent av selskapets aksjekapital ber om en ekstraordinær generalforsamling for å fremme en sak, plikter Det norskes styre å holde møtet innen en måned fra henvendelsen mottas. Det norskes generalforsamlinger ledes av styrets leder, eller den styreleder utpeker. Det legges opp til at styret, valgkomitéen og revisor er på stede på generalforsamlingen. Generalforsamlingen har tidligere besluttet at dokumenter som gjelder saker som skal behandles av generalforsamlingen kan gjøres tilgjengelig for aksjeeiere på selskapets internettsider. Dette gjelder også dokumenter som etter lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. 7. VALGKOMITÉ Selskapet har en vedtektsfestet valgkomité på tre medlemmer som velges på generalforsamlingen. Valgkomitéen søkes sammensatt slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt. Valgkomitéen har ansvaret for å foreslå kandidater og godtgjørelse til styret. Valgkomitéens innstilling skal begrunnes. Komiteens medlemmer velges for to år om gangen. Informasjon om valgkomitéens arbeid gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Ved utgangen av 2010 besto komiteen av Finn Haugan (leder), Øyvind Eriksen og Helge Eide. 8. S TYRETS S AMMENS ETNING OG AVHENGIGHET Selskapets styre består av syv medlemmer, fem aksjonærvalgte og to medlemmer valgt av og blant de ansatte. Av de fem aksjonærvalgte har tre tilknytninger til selskapets to største aksjonærer, mens to styremedlemmer er uavhengige. 9. S TYRETS ARBEID Styret har myndighet og ansvar for å overvåke selskapets forretningsdrift og ledelse. Styret har som mål å skape verdier for aksjonærene både på kort og lang sikt, og sikre at Det norske overholder sine løpende forpliktelser. Mens administrerende direktør er ansvarlig for virksomhetens daglige ledelse, erkjenner styret sitt ansvar som forvalter av selskapet. Styret jobber aktivt med: A. Strategiske planer og oppfølging av disse ved hjelp av regelmessig rapportering og ettersyn; B. Kartlegging av vesentlig risiko for Det norskes virksomhet og etablering av systemer for å overvåke og minimere risiko; C. Sikring av aksjonærenes tilgang til korrekt informasjon om finansielle forhold og vesentlige forretningsmessige hendelser til rett tid, og i henhold til relevant lovgivning; D. Sikre etablering av, og integriteten til, selskapets internkontroll og styringssystemer. Styrets medlemmer bidrar med vesentlig erfaring, kunnskap og kapasitet til fordel for selskapet. Gjennom regelmessige møter med ledelsen holdes styret godt informert om virksomhetens utvikling og resultater. Rollefordelingen mellom styret og ledelsen er klart definert gjennom styreinstruks og instruks for administrerende direktør som spesifiserer ansvarsområde og administrative rutiner. Det ble ikke foretatt noen formell styreevaluering i 2010. Generalforsamlingen velger styreleder. Det norskes styre velger selv nestleder. Styrets medlemmer er uavhengig av selskapets ledelse og virksomhet. Styremedlemmer velges for en periode på inntil to år av gangen etter innstilling fra valgkomitéen. Med størrelsen på selskapet og dets virksomhet tatt i betraktning, anser styret det som hensiktsmessig at styremedlemmene holdes orientert om alle relevante styresaker. Styret i Det norske har etablert et revisjonsutvalg med tre styremedlemmer, hvor to er uavhengig av største eier. Revisjonsutvalget har regelmessige møter og gjennomgår alle delårsrapportene før offentliggjøring. Utvalget har utstrakt samarbeid med revisor og gjennomgår alle kvartalsrapporter kvalitativt. 13
Det norske oljeselskap ASA Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 10. RIS IKOS TYRING OG INTERN KONTROLL Det norskes interne rutiner danner et godt grunnlag for grundig kontroll- og rapportering av selskapets virksomhet. Intern kontroll og risikostyring bidrar til oversiktlig og kvalitetssikret rapportering til fordel for selskapet og aksjonærenes langsiktige interesser. Styringssystemet omfatter alle områder selskapet opererer innenfor og er inndelt i fire nivåer. På det øverste nivået ligger blant annet selskapets visjoner, beskrivelse av styringssystemet ledelsesansvaret. På nivå to ligger styrende dokumenter, på nivå tre prosedyrer og på nivå fire ligger veiledninger og støttedokumenter. Styringsdokumenter for risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering ligger på nivå to og tre i styringssystemet. Selskapets risiko-styringsprosess dekker alle typer risiki, muligheter og trusler, og beskriver oppfølging av disse. Styret foretar årlig en gjennomgang av selskapets viktigste virksomhetsområder og den interne kontroll. Selskapets ledelse følger løpende opp forhold relatert til finansiell rapportering. Styrets revisjonsutvalg vurderer integriteten av selskapets regnskaper og forbereder saker for styret knyttet til finansiell gjennomgang, kontroll og revisjon av regnskaper. 11. GODTGJØRELS E TIL S TYRET Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig, og ingen aksjonærvalgte styremedlemmer har pensjonsordning eller avtale om etterlønn fra selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmene er presentert i note 9 til årsregnskapet. Valgkomitéen foreslår styrets kompensasjon og passer på at den står i forhold til ansvar og tidsbruk. Styret må godkjenne ethvert styremedlems konsulentoppdrag for selskapet og belønning for slike oppdrag. 12. GODTGJØRELS E TIL LEDENDE ANS ATTE Styret fastsetter administrerende direktørs godtgjørelse, og andre ansettelsesbetingelser. Årsregnskapet gjør rede for styrets og den daglige ledelsens godtgjørelse, inkludert lønn og pensjonskostnader i note 9. Tidligere har selskapet hatt en bonusordning som kunne komme opp i 40 prosent av årslønn. Taket på bonusutbetalingen er redusert til 20 prosent av årslønn i forbindelse med introduksjon av en aksjespareordning. Det er opp til styret å avgjøre om det skal utbetales bonus, basert på resultatene foregående år. For 2010 ble det ikke utbetalt bonus. Selskapet har ingen pensjonsordning utover 12G, men har som en del av avlønningssystemet innført en aksjespareordning. Hvert år får de ansatte utbetalt ti prosent av brutto lønn foregående år. Hvis de ansatte innen tretti dager fra utbetalingen kjøper aksjer i selskapet, vil selskapet utbetale et tilsvarende beløp som skattekompensasjon. For de som ikke kjøper aksjer vil det bli trukket forskuddsskatt av utbetalingen på 10 prosent. Utbetaling av denne aksjespareordningen ble første gang gjennomført i januar 2011. 13. INFORMAS JON OG KOMMUNIKAS JON Det norske vektlegger prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Målet er at investorer i og utenfor Norge skal motta informasjon om virksomhetens utvikling og resultat regelmessig og til rett tid. Selskapet distribuerer finans- og selskapsinformasjon gjennom Oslo Børs meldingssystem og på hjemmesiden (www.detnor.no). Det holdes åpne presentasjoner i forbindelse med kvartalsavslutning for investorer, analytikere og media. Presentasjonene overføres via webcast for investorer som ikke har anledning eller ønske om å være til stede på presentasjonene. Kommunikasjon mot investormarkedet er høyt prioritert hos ledelsen i selskapet. Det arrangeres individuelle møter for større investorer, forvaltere og analytikere. Selskapet deltar også på investorkonferanser. IR-funksjonens langsiktige formål er å sikre selskapet tilgang på kapital til konkurransedyktige vilkår, samt at aksjekursen over tid reflekterer de underliggende verdiene i selskapet. 14. S ELS KAPS OVERTAKELS E Selskapets mål er å skape verdier for aksjonærene. Eventuelle invitasjoner til å delta i strukturendringer vil bli vurdert ut fra dette målet. Styret gjør sitt ytterste for å sikre at fullstendig informasjon gjøres tilgjengelig i alle situasjoner som berører aksjonærenes interesser. Styret vil ikke, uten særlige grunner, søke å forhindre eller vanskeliggjøre at noen fremsetter tilbud på selskapets virksomhet eller aksjer. Om et overtakelsestilbud skulle foreligge, vil styret avgi en uttalelse med vurdering av budet og en anbefaling om aksjeeierne bør akseptere budet eller ikke. 14
Det norske oljeselskap ASA Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 15. REVIS OR Generalforsamlingen velger revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Styret avholder møte med revisor minst én gang i året uten at representanter fra selskapets ledelse er tilstede for å gjennomgå prosedyrer for internkontroll, og eventuelt mulige svakheter og forslag til forbedring. Revisor deltar på de fleste møter med revisjonsutvalget og på styremøtet som behandler årsregnskapet. Revisors uavhengighet til selskapet vurderes årlig. Revisor utfører enkelte rådgivningsoppdrag for selskapet. 15
RESULTATREGNSKAP Konsern Morselskap 1. januar - 31. desember (NOK 1000) Note 2010 2009 2010 2009 Petroleumsinntekter 362 115 255 135 362 115 255 135 Andre driftsinntekter 3 855 9 882 3 855 9 882 Driftsinntekter 365 971 265 017 365 971 265 017 Utforskningskostnader 6 1 777 337 1 186 084 1 411 983 1 185 672 Produksjonskostnader 8 154 960 144 399 154 960 144 399 Lønn og lønnsrelaterte kostnader 9 14 763 11 827 14 763 11 827 Avskrivninger 14 159 049 53 469 157 124 53 414 Nedskrivninger 14,15 170 508 213 304 141 533 213 304 Andre driftskostnader 10 88 977 91 438 76 134 91 438 Driftskostnader 2 365 593 1 700 520 1 956 496 1 700 053 Driftsresultat -1 999 623-1 435 503-1 590 525-1 435 036 Renteinntekter 51 255 49 589 66 918 50 070 Annen finansinntekt 89 431 57 618 27 290 57 410 Rentekostnader 218 647 26 104 204 498 22 544 Annen finanskostnad 105 844 45 454 35 045 38 616 Netto finanskostnader (+)/inntekter (-) 11 183 805-35 648 145 334-46 321 Resultat før skattekostnad -2 183 427-1 399 855-1 735 859-1 388 716 Skattekostnad (+)/skatteinntekt (-) 12-1 493 075-879 159-1 171 891-875 825 Årets resultat -690 352-520 696-563 969-512 890 Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i perioden 111 111 111 91 604 262 111 111 111 91 604 262 Tidsveiet gjennomsnittlig antall aksjer i perioden utvannet 111 111 111 91 604 262 111 111 111 91 604 262 Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt) 13 (6,21) (5,68) (5,08) (5,60) Resultat etter skatt pr. aksje (justert for splitt) - utvannet 13 (6,21) (5,68) (5,08) (5,60) Konsernet ble etablert 22. desember 2009. Aker Exploration er inkludert i resultatregnskapet fra og med denne dato. OPPSTILLING AV TOTALRESULTAT Konsern Morselskap 01. januar - 31. desember (NOK 1000) 2010 2009 2010 2009 Årets resultat -690 352-520 696-563 969-512 890 Totalresultat -690 352-520 696-563 969-512 890 Totalresultat fordeler seg som følger: Majoritetsinteresse -690 352-520 696-563 969-512 890 Sum -690 352-520 696-563 969-512 890 Disponering: Årets resultat overført annen egenkapital -563 969-512 890 17
OPPSTILLING AV FINANSIELL STILLING Konsern Morselskap (Alle tall i NOK 1000) Note 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009 EIENDELER Immaterielle eiendeler Goodwill 14,15 596 506 697 938 530 135 625 713 Aktiverte leteutgifter 14,15 1 802 234 893 467 1 802 234 846 934 Andre immaterielle eiendeler 14,15 1 107 693 1 320 484 942 010 1 031 761 Varige driftsmidler Varige driftsmidler 14,15 406 834 447 553 406 834 445 521 Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap 4 431 361 431 361 Andre finansielle anleggsmidler 30 18 210 17 965 18 210 17 965 Forskuddsbetalinger 18 106 269 240 442 118 194 Konserninterne fordringer 29 662 365 Sum anleggsmidler 4 037 746 3 617 849 4 248 978 4 061 620 Varer Varelager 7 10 249 14 655 10 249 14 655 Fordringer Kundefordringer 16 60 719 30 414 60 719 30 414 Andre kortsiktige fordringer 17 448 221 393 669 448 221 229 573 Markedsbaserte finansielle plasseringer 30 22 568 21 995 22 568 21 995 Beregnet skatt til utbetaling 12 2 344 753 2 060 124 2 276 417 1 400 161 Derivater 23 6 033 6 033 Konserninterne fordringer 29 26 525 Betalingsmidler Betalingsmidler 19 789 330 1 574 287 789 330 1 198 128 Sum omløpsmidler 3 681 872 4 095 144 3 613 537 2 921 451 SUM EIENDELER 7 719 619 7 712 992 7 862 514 6 983 071 18
OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITALEN - KONSERN (Alle tall i NOK 1000) Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr. 31.12.2008 12 985 3 519 597 158 637 3 691 219 Nedsettelse av overkursfond -3 519 597 3 519 597 Sletting aksjekapital -12 985-12 985 Egenkapital-/verdi overtakende selskap 20 000 1 167 312 33 463-618 901 601 874 Kapitalutvidelse 22.12.2009 91 111 91 111 Totalresultat 01.01.2009-31.12.2009-520 696-520 696 Egenkapital pr 31.12.2009 111 111 1 167 312 33 463 2 538 638 3 850 524 Totalresultat 01.01.2010-31.12.2010-15 748-674 604-690 352 Egenkapital pr 31.12.2010 111 111 1 167 312 17 715 1 864 035 3 160 173 OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITALEN - MORSELSKAP (Alle tall i NOK 1000) Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr. 31.12.2008 12 985 3 519 597 158 637 3 691 219 Nedsettelse av overkursfond -3 519 597 3 519 597 Sletting aksjekapital -12 985-12 985 Egenkapital-/verdi overtakende selskap 20 000 1 167 312 33 463-618 901 601 874 Kapitalutvidelse 22.12.2009 91 111 91 111 Totalresultat 01.01.2009-31.12.2009-512 890-512 890 Egenkapital pr 31.12.2009 111 111 1 167 312 33 463 2 546 442 3 858 328 Innmatskjøp fra datter 01.10.2010-236 850-236 850 Totalresultat 01.01.2010-31.12.2010-15 748-548 221-563 969 Egenkapital pr 31.12.2010 111 111 1 167 312 17 715 1 761 372 3 057 510 20
OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER Konsern Morselskap 1. januar - 31. desember (NOK 1000) Note 2010 2009 2010 2009 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad -2 183 427-1 399 855-1 735 859-1 388 716 Betalte skatter i perioden -1 390-1 390 Periodens mottatte skattefordring 2 048 448 199 710 1 420 898 199 710 Avskrivninger 14 159 049 53 469 157 124 53 414 Nedskrivninger 14,15 160 488 213 304 141 533 213 304 Kostnadsføring av mer/mindreverdier 101 575 Tilbakeføring av skatteelement mindreverdi purchase price allocation (PPA) 6-79 259-79 259 Kontinuitetsdifferanse knyttet til innmatkjøp fra datter 2-236 850 Tap ved salg av lisens 19 724 19 724 Verdiendring på derivater til virkelig verdi over 23 resultatet -27 838 3 915 Amortisering av rentekostnader 11 51 518 51 518 Kostnadsføring av balanseførte letebrønner (*) 6,14 1 239 257 784 027 1 011 353 784 027 Endring i fjernings- og nedstengingsforpliktelser 12 358 10 514 12 358 10 514 Endring i lager, kreditorer og debitorer -51 264 125 178 97 703-78 Endringer i netto arbeidskapital utover endring i lager, kreditorer og debitorer samt andre 82 533 582 188 162 781 766 935 tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 531 771 568 534 1 025 549 639 109 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved fjerning og nedstenging av oljefelt -765-765 Utbetaling ved investering i varige driftsmidler 14-102 915-62 299-106 995-62 299 Utbetaling ved investering i immaterielle eiendeler 14-2 162 660-1 442 455-2 031 470-1 442 455 Salgssum ved salg av varige driftsmidler 320 320 Salgssum ved salg av lisenser 8 700 8 700 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -2 257 640-1 504 434-2 130 530-1 504 434 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Kjøp av aksjer -6 000-6 000 Etableringsgebyr -61 350-61 350 Nedbetaling av lån -2 613 075-1 420 898 Opptak kortsiktig lån 2 615 338 600 000 2 178 431 600 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -59 088 594 000 696 183 594 000 Netto endring i betalingsmidler -784 957-341 900-408 797-271 324 Beholdning av betalingsmidler ved periodens begynnelse 1 574 287 1 468 287 1 198 128 1 468 287 Kontanter i oppkjøpt virksomhet på oppkjøpstidspunktet 447 900 1 165 Beholdning av betalingsmidler ved periodens 789 330 1 574 287 789 330 1 198 128 slutt Spesifikasjon av betalingsmidler ved periodens Bankinnskudd slutt: 775 924 1 559 200 775 924 1 188 966 Bundne bankinnskudd 13 405 15 087 13 405 9 162 Sum betalingsmidler ved periodens slutt 19 789 330 1 574 287 789 330 1 198 128 (*) Klassifisering av "kostnadsføring av balanseførte letebrønner dette år" er endret ved at det er flyttet fra investeringsaktiviteter til operasjonelle aktiviteter. 21