KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 8 MØTE NR.: 05/3 TID: 03.03.2005 13:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 61 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 05/18 SØKNAD FRA ATLANTEN KUNSTISBANE AS OM INVESTERINGSTILSKUDD OG INTENSJONSAVTALE OM ENERGIKJØP REFERANSE 614 PS 05/19 DRIFTSLØSNING FOR ATLANTEN IDRETTSPARK PS 05/20 ETABLERING AV NYTT DATAROM 056 PS 05/21 SKATTEINNGANGEN I JANUAR 2005 PS 05/22 PS 05/23 PS 05/24 CARLSEN CONSULTING - SØKNAD OM ALKOHOLFRIE DISKOTEKKVELDER FOR UNGDOM PÅ SKJENKESTED HOTELLSERVICE ANGELL HOEM ANS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I ASTORIA HOTELL, HAUGGT. 13 FASTING EIENDOM AS - SKJENKEKONTROLL 27.11.04 PÅ MR. FASTING U63 U63 &18 U63 &18 PS 05/25 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER 03.03.2005 033 Unnt. off. PS 05/26 KLAGE DAT. 21.01.04 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Q50 &02 PS 05/27 SØKNAD OM UTSETTELSE MED Å INNFRI LÅN STORT KR 50.000,-. 252

Side 2 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/359/738/05 614 Knut Stai 25.01.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget 03.03.2005 05/18 Bystyret 03.03.2005 05/8 SØKNAD FRA ATLANTEN KUNSTISBANE AS OM INVESTERINGSTILSKUDD OG INNGÅELSE AV INTENSJONSAVTALE OM ENERGIKJØP Tidligere behandlinger Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret 16.12.2003 PS 03/91 Bystyret 30.03.2004 PS 04/30 Utviklingsutvalget 08.06.2004 PS 04/32 Vedlegg Gjelder Dato Navn Prosjektrapporten Utredning av alternative 30.05.2003 Tensa as energiløsninger for Atlanten-området Samfunnsnytten ved å anlegge en kunstisbane i 26.02.2004 Bølgen Næringshage as Kristiansund Vedtekter for Atlanten Kunstisbane as Forprosjektrapporten Atlanten Kunstisbane Kristiansund 15.09.2004 Norconsult as Revidert forprosjekt Kostnader, finansiering og drift 29.11.2004 Atlanten Kunstisbane as Vurderinger av revidert forprosjekt fra Atlanten 03.01.2005 Norconsult as Kunstisbane as Søknad om investeringsstøtte og intensjonsavtale for mottak av vannbåren varme i kommunale bygg med revidert forprosjekt av 28.01.2005 - Kostnader, inntekter, utgifter, finansiering og driftsbudsjett. 28.01.2005 Atlanten Kunstisbane as Bakgrunn Isbanen er tatt inn i Plan for idrett og friluftsliv for Kristiansund og Frei, og den er innregulert i vedtatt reguleringsplan. Banen er forhåndsgodkjent av kulturdepartementet. Banen vil bli tatt inn i Idretts- og friluftsplan for Møre og Romsdal fylke ved neste rullering. I forbindelse med planlegging av utbyggingsprosjektene på Atlantenområde ble det i 2003 vurdert ulike energikilder og fjernvarme. Tensa as konkluderte med at det ikke er økonomisk grunnlag for fjernvarmeanlegg i området, men fjernvarme kombinert med varmepumpeteknologi og solvarme fra kunstisbane, kunne være gjennomførbart blant annet pga av de gunstige støtteordningene for slike anlegg. I forbindelse med behandling av budsjett for 2004 vedtok bystyret utredning av mulighetene for realisering av isbane i folkeparken i takt med utbygging av badeland. I mars 2004 besluttet bystyret at badeland skulle bygges for lavtemperatur varmeanlegg og at det skulle utarbeides et forprosjekt for kunstisbane på Atlanten innenfor en kostnadsramme på

Side 3 av 27 til sammen kr 650.000. I juni 2004 besluttet utviklingsutvalget at kommunen skulle tegne seg for 20 aksjer i selskapet Atlanten Kunstisbane as, totalt kr 20.000. Atlanten Kunstisbane as Atlanten Kunstisbane as ble stiftet i juni 2004, aksjonærene er Braatt IL, kommunene Averøy, Frei, Kristiansund, Møre og Romsdal Idrettskrets. Selskapets vedtekter og målsettinger er ikke profittbasert, og selskapet er dermed berettiget til å søke om spillemidler. Aksjekapitalen utgjør kr 100.000,-. Neas Neas har fått jevnlig informasjon om status for isbaneprosjektet, og energiselskapet har tidligere uttalt at det kan være interessant å bygge ut og drifte et større fjernvarmenett. I desember 2004 uttalte kunstisbaneselskapet at fylkeskommunen er interessert i fjernvarme til Kristiansund vgs. Dersom dette blir en realitet vil nettet få en størrelse som kan være interessant for Neas som energileverandør. Neas og kunstisbaneselskapet er nå i gang med drøftinger om ulike organisasjonsformer og løsninger hvor Neas kan inngå som en ansvarlig medspiller for Atlanten Kunstisbane. Enova Det er underskudd på kraft i Norge og det satses derfor på økt produksjon av kraft fra fornybare ressurser, som for eksempel varmepumper. Statsforetaket Enova gir økonomisk støtte til prosjekter som bidrar til å redusere forbruket av elektrisk kraft. Kunstisbaneselskapet har planer om å søke om støtte til både produksjon og til distribusjon. Målsetting er å melde en søknad til statsforetaket innenfor søknadsfristen, medio mars 2005. Isbaneprosjektet, slik det fremstår pr dato, innebærer en energireduksjon ca 3,2 GWh. Til sammenlikning utgjør kommunens årlig energiforbruk 25 GWh og en fullt utbygd vindmøllepark på Smøla 450 GWh. Spillemidler Når andre enn kommune (eller fylkeskommune) står som søker, må kommunen garantere for at tilskuddsmottaker ved misligholdelse av kravet til driften av anlegget, tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Garantitiden er 20 år. Dette innebærer en plikt til å drive på sesongbasis. Fra departementets side blir det ikke fastsatt en absolutt krav til sesongens lengde. I søknaden fra kunstisbaneselskapet er det forutsatt en skøytesesongen på 5 måneder, men dersom vintertemperaturer, teknisk og økonomiske forhold tilsier at skøytesesongen i enkelte år bør reduseres til 2-3 måneder, vil dette være i samsvar med departementets regler. Forprosjekt fra Norconsult av 15.09.2005 Norconsult konkluderer med at et tilskudd er nødvendig for å realisere en kunstisbane i Kristiansund. Behovet for tilskuddet kan reduseres, men da må kunstisbaneselskapet lykkes med å skaffe flere mottakere av varme. I forprosjektet er det forutsatt at kundene har egne interne energisentraler basert på olje eller uprioritert elektrisitet. Varmepumper alene vil kunne maksimalt levere 85% av varmebehovet hos kunden, og hvert enkelt anlegg må derfor opprettholde driften av egne varmesentraler. Kunstisbaneselskapets inntekter fra energisalg er basert på en energipris som er lik den energikostnaden kunden vil få med bruk av egen energisentral. Alternativt kan kunstisbaneselskapet ta ansvar for 100% av kundens varmebehov, men da må varmepumpene suppleres med olje- eller gasskjel. Varmemottakerne ville da kunne betale en noe høyere energipris, men dette alternativet er foreløpig ikke vurdert da kundene er etablert med egne varmesentraler. Forprosjektet anbefaler et investerings- og driftsopplegg som gir nulloverskudd på driften. Driftsoverskudd etter salg av energi benyttes til finansiering av lån. Det betyr at kunstisbanen ikke skal belaste kommunale budsjetter etter at den er satt i drift, med mindre uforutsette

Side 4 av 27 hendelser inntreffer. 70% av kunstisbaneselskapets driftsinntekter vil komme fra energisalg, resterende i hovedsak fra salg av billetter. Norconsult har vurdert et sannsynlig besøkstall for en kunstisbanen. Beregningene bygger på erfaringstall fra eksisterende anlegg i Bergen, Stavanger, Geithus, Asker og Drammen. Beregningen korrigerer for variasjonene i innbyggertall, og er basert på nedslagsfelt begrenset til en kjøreavstand på 1 time. Norconsult mener det ligger til rette for et besøkstall på minst 40.000 personer, tilsvarende 265 besøkende pr dag i sesongen. Når det gjelder risikomomenter peker Norconsult på følsomheten for rentenivået og energiprisene spesielt. Norconsult har tatt utgangspunkt i dagens rentenivå + 1%. Dette kan være lavt sett over en lengre periode. Når det gjelder antall besøkende peker Norconsult på at baner på Østlandet vil få hardere konkurransen fra andre vintersportsaktiviteter. Fall i energiprisene er også en risikofaktor, men Norconsult regner det som mer sannsynlig at energiprisene øker, og det er gunstig for driftsresultatet. Det forhold at energiprisene øker mer enn det generelle prisnivået, blir også vurdert som gunstig for isbaneprosjektet. Søknaden fra Atlanten kunstisbane med revidert forprosjekt av 28.01.2005 Investeringsbudsjett for kunstisbanen: Kunstisbane (kr 13 851 000) Tekniske bygg (kr 2 300 000) Andre bygninger (kr 1 065 000) Spesifikasjon: Delsum: Anleggsarbeider 1 226 000 VA arbeider 265 000 Driftsteknisk utstyr 1 928 000 Flomlys 400 000 Fryseanlegg inkl banedekke 8 998 000 Administrasjon og planlegging 1 034 000 Grunnarbeid 40 000 Betongarbeid 200 000 Mur og pussarbeider 90 000 Stålarbeider 360 000 Trearbeider 170 000 Dører, porter og vinduer 50 000 Malerarbeid, innredning 70 000 Installasjoner (ikke driftstekniksk) 260 000 Rigg og drift 140 000 Administrasjon og planlegging 120 000 Anslått kostnadsøkning i h t 800 000 Norconsults brev medio desember 2004 Kulvert, inkl trapperom og overbygg 846 000 Rigg og drift 125 000 Administrasjon og planlegging 94 000 Infrastruktur 304 000 Infrastruktur (kr 304 000) Uforutsett 5% uforutsett 876 000 (kr 876 000) Merverdiavgift Mva *1) 1 293 367 (kr 1293367) SUM 19 689 367 Investeringsbudsjett for fjernvarmeanlegg: Fjernvarmeanlegg (kr 7 909 568) Spesifikasjon: Delsum: Anleggsarbeider 402 000 Varmetekniske installasjoner 2 788 000 Bygg varmesentral 302 000 Administrasjon og planlegging 303 000 Kostnader forlengelse til Kr.sund vgs 3 595 000 Mva 519 568

Side 5 av 27 SUM 7 909 568 *1) Beløpet baserer seg på redusert mva med referanse i høyesterettsdom. Totale kostnader til kunstisbane og fjernvarmenett er anslått til 27,7 mill kr. I forprosjektet fra Norconsult er det medtatt mer utstyr og installasjoner enn det som er nødvendig for å tilfredstille målsettingene til Atlanten Kunstisbane. Blant annet har Norconsult medtatt nytt flomlysanlegg og komplett utstyr for en rekke vinteridretter, som bandy, etc. Kunstisbaneselskapets reviderte forprosjekt er tilpasset Braatt ILs målsettinger for baneanlegget og muligheter for avtaler om energisalg. De reduksjoner som Atlanten Kunstisbane har gjort er kvalitetssikret av Norconsult. Kunstisbaneselskapets Kunstisbanen: Fjernvarmeanlegget: Sum finansiering: Lån 6 500 000 4 700 000 11 200 000 Spillemidler 6 600 000 6 600 000 Fylkeskommunale midler 2 000 000 2 000 000 Kommunale midler 2 000 000 700 000 2 700 000 Ekstramidler dep 1 500 000 1 500 000 Private midler 1 200 000 1 200 000 Enova 2 500 000 2 500 000 Neas *1) SUM 19 800 000 7 900 000 27 700 000 *1) Neas har ikke ferdigbehandlet søknad om støtte til isbaneprosjektet. Driftsinntekter: Driftsutgifter: Energisalg 2 108 565 Strømutgifter 1 180 000 Billettinntekter 825 000 Lønnskostnader 700 000 Leieinntekter 120 000 Andre driftsutgifter 300 000 Arrangement 50 000 Rentekostnader, 4% 443 843 Arenareklame 130 000 Avskrivning, 5% 554 803 Overskudd, reserve 54 919 SUM INNTEKTER 3 233 565 SUM UTGIFTER 3 233 565 Pr dato er det usikkert når det kan bli aktuelt med varmelevering til Nordmørshallen, Atlanten vgs eller undervarme til Atlanten stadion. Virkningen for disse anleggene er derfor ikke medregnet i det reviderte prosjektbudsjett. Energisalg og strømutgifter er basert på levering til følgende anlegg: - Ny ungdoms- og kulturskole (Kommunalt bygg) - Idrettshallen (Kommunalt bygg) - Badeland (Kommunalt bygg) - Dalabrekka skole (Kommunalt bygg) - Braatthallen - Kristiansund vgs Atlanten kunstisbane har lagt til grunn omtrent de samme beregningsprinsipper og prisvurderinger som i forprosjektet fra Norconsult, som energipriser, energimengder, renteantakelser, avskrivninger, etc. Når det gjelder billettinntekter har kunstisbaneselskapet tatt utgangspunkt i 33.000 besøkende tilsvarende 220 besøkende pr dag i sesongen, billettpris 20 kr for barn og - 40 kr for voksne. Banen forutsettes å være islagt i 5 måneder av året. Varmepumper og varmedistribusjon skal driftes hele året. Kunstisbaneselskapet har i budsjettert med 1 mill kr til driftsutgifter som, banedrift, billettering, varmedistribusjon og produksjon, etc. Når det gjelder organisering av driften oppgir selskapet at de vil kjøpe nevnte tjenester. Atlanten idrettspark og Neas er nevnt som aktuelle samarbeidspartnere. Det foreligger foreløpig ikke konkrete avtaler, men kunstisbaneselskapet uttaler at arbeidet med dette vil bli intensivert og nærmere redegjort for i detaljprosjekt.

Side 6 av 27 En utendørs kunstisbane kan realiseres i hovedsak på grunnlag av varmepumpeteknologi, salg av overskuddsvarme og tilskudd fra Enova. En innendørs hockeybane (tilsvarende Tønsberg - modellen) vil koste omtrent det samme, men representerer en vesentlig større økonomisk utfordring. Kunstisbaneselskapet poengterer også at en utendørs kunstisbane på 12.000 m 2 vil være et tilbud til et bredere lag av befolkningen, mens en innendørs hockeybane på 1800 m 2 i større grad vil være et tilbud til enkeltidretter. Kunstisbaneselskapet gir også uttrykk for at Norconsult har fastsatt prisnivå og energimengder på et svært nøkternt nivå, og mener spesielt at det ikke er realistisk at energiforbruket i badeland kommer til å bli betydelig lavere enn forbrukstallene for Østfoldbadet. Når det gjelder mulighetene for salg av energi, tror kunstisbaneselskapet at det er sannsynlig med flere kunder. Fylkeskommunen har planer om å installere vannbåren varme i Atlanten vgs. Nordmørshallen er planlagt med vannbåren varme og vil utnytte fjernvarm dersom det blir tilbudt. Omtalte forhold bør etter selskapets mening inngå som en viktig del av den samlede risikovurderningen. Rådmannens vurderinger Søknaden fra Atlanten Kunstisbane as Planlegging av kunstisbane på Atlanten er fortsatt på forprosjektstadiet. Videre arbeid vil bestå av detaljprosjektering, grunnundersøkelser, konkretisering av driftsformer, innhenting av entreprenørtilbud, etc. Atlanten kunstisbane har forutsatt bruk av spillemidler til dette arbeidet, og søker ikke om kommunal tilskudd for denne fasen. Det er forutsatt at bygging ikke vil bli igangsatt dersom forutsetningene i forprosjektet viser seg å være uriktige. Kunstisbaneselskapet er avhengig av intensjonsavtaler med Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med søknader om Enova-tilskudd og tilskudd fra spillemidlene. Fristen for å søke om spillemidler er 15. mars. Kort oppsummert søker kunstisbaneselskapet om følgende: - disponering av omsøkt areal vederlagsfritt i tilskuddsperioden. - en intensjonsavtale med Kristiansund kommune om kjøp av vannbåren varme til markedspris til de omsøkte kommunale bygningene. Med markedspris menes den til enhver tid gunstigste alternative energiprisen, oljepris eller børspris på elektrisk kraft. - en intensjonsavtale med Kristiansund kommune om et kommunalt tilskudd på 2,75 mill kr til Atlanten Kunstisbane, enten i form av et engangstilskudd eller et årlig driftstilskudd, ca 300.000 kr/år, tilsvarende renter og avdrag i 20 år. - manglende konkretisering, knyttet til organisering av driften, vil bli innarbeidet som et forbehold i en eventuell intensjonsavtale. Disponering av arealet Plassering av kunstisbanen er vedtatt i gjeldende reguleringsplan. Messeplassen og den nærmeste grusbanen er disponert til formålet. Etablering av banene og flomlysanlegget ble også delvis finansiert med spillemidler, kr 283.000 i 1985. Kunstisbaneselskapet må i det videre arbeidet sørge for at heftelsene slettes eller innarbeides i kunstisbaneprosjektet. Rådmann ser da ingen problemer med at Atlanten Kunstisbane får det omsøkte areal til disposisjon vederlagsfritt. Det kan være avsatt for lite areal til parkering i reguleringsplanen. I sommerhalvåret kan det avtales at Atlanten idrettspark disponerer banearealet til parkeringsplasser og andre aktivitetstilbud. I vinterhalvåret kan parkering blir vanskelig, spesielt om Nordmørshallen blir bygd. Rådmann vil derfor anbefale at det i en eventuell intensjonsavtale avtales at det i den videre prosjekteringen av kunstisbanen vektlegges flest mulig parkeringsplasser på omkringliggende areal. Samfunnsnytten

Side 7 av 27 Initiativtakeren i denne saken har ved mange anledninger vist stort engasjement og lagt ned mye gratis arbeid for barn og unge i Kristiansund. Kristiansund har få utendørs aktivitetstilbud i vintersesongen, og det moderne samfunns helsesvekkende livsstil som bl.a. inkluderer nedgang i aktivitetsnivået, aktualiserer slike aktivitetstilbud til det brede lag av befolkningen. Bølgen Næringshage har laget en vurdering av samfunnsnytten ved en kunstisbane i byen. De peker på at anlegget utvilsom vil gi byen en økonomisk verdiskapning, økt omsetning og en økt markedsføringseffekt. Et tilbud med både isbane og badeland vil gi økt tiltrekking og større muligheter til fortjeneste av ulike servicetilbud rundt anleggene. Det blir nevnt reiseliv, transport, overnatting, restauranter, opplevelse, arrangement, handel, kjøpesenter, etc. Også i Kristiansund har en et ansvar for å ta vare på det globale miljøet. Varmepumpedelen av anlegget vil føre til redusert bruk av elektrisk kraft. I lokal målestokk er en reduksjon ca 3 GWh et betydelig bidrag. Dersom prosjektet gjennomføres som skissert, vil kunstisanlegget bli størst i Norge på utnyttelse av overskuddsvarme. I et energiperspektiv vil satsingen representere en positiv signaleffekt, og den vil ha en markedsføringsverdi for kommunen. Realisering av kunstisbanen vil utvilsom generere positive samfunnsmessige virkninger. Risiko Kristiansund kunstisbane ber om et engangstilskudd på 2,75 mill kr, alternativt et årlig tilskudd på ca 300.000 kr, forøvrig ingen andre kommunale tilskudd. Nytteverdien av anlegget må vurderes opp mot kommunens risiko som følger av en realisering av anlegget. Nytteverdien er omtalt over og godt markedsført av kunstisbaneselskapet selv. Rådmannen mener følgende faktorer er relevante: - Engangstilskudd 2,75 mill kr, alternativt det årlige tilskuddet på ca 300.000 kr, må finansieres over kommunens driftsbudsjett. - Rentenivået er anslått til 4%. Dette anslaget synes å være lavt med utgangspunkt i forventet økning i rentenivå og låneobjektets karakter. - Energipriser og varmemottakernes energibehov kommer til å variere over tid. Disse faktorene representerer både økonomisk usikkerhet for selskapet, og indirekte det samme for kommunen. - Rådmannen mener at det budsjetterte besøkstallet på 220 besøkende pr dag, synes å være for optimistisk anslått. Vinterklimaet i Kristiansund kan være problematisk for utendørsaktiviteter og Atlanten ligger utsatt til for vind og nedbør. - Dersom kunstisbaneselskapet misligholder kravet om drift av anlegget, kan departementet kreve å få tilbakebetalt tildelte spillemidler, 6,6 mill kr. En realisering av anlegget innebærer dermed at Kristiansund kommune tar et garantiansvar ovenfor departementet. Ansvaret nedtrappes lineært og slettes etter 20 år. Det er også uklart når eventuelle spillemidler blir utbetalt og hvordan et eventuelt likviditetsgap kan ordnes. Det er ikke redegjort for hvordan selskapet vil dekke det midlertidige behovet for finansiering av de videre prosjekteringskostnader. - Kunstisbaneselskapet har lagt opp til et låneopptak på 11,2 mill kr. Det er ikke redegjort for vilkårene fra lånegiver. Med utgangspunkt i de underliggende forutsetninger i budsjett og økonomiplan 2005-2008, må man kunne si at balanseringen av kommunens økonomi i denne perioden og i mange år fremover er en stor utfordring. Det er i øyeblikket knyttet usikkerhet til behovet for netto driftsmidler i forbindelse med realisering av de store prosjektene som Atlanterhavsbadet, ungdoms- og kulturskole, Storkaia, Atlanterhavstunnel, modernisering av Kirkelandet krematorium, eventuell ombygging av gamle Kirkelandet sykehjem til administrasjonsformål og et eventuelt kulturhusprosjekt. Rådmann vil også vise til det meget store behovet for vedlikehold av kommunale bygninger.

Side 8 av 27 Etter en helhetsvurdering er det rådmannens oppfattning at kunstisbaneprosjektet ikke kan sies å være et kjerneprosjekt for kommunen som må realiseres i denne planperioden. Rådmann vil derfor anbefale at kommunen først får avklart den usikkerhet som er nevnt under rådmanns merknader, før man eventuelt engasjerer seg økonomisk i kunstisbaneprosjektet. Rådmann mener at kommunen må ta høyde for at kommunens engasjement i et eventuelt kunstisbaneprosjekt vil omfatte mer enn de bidrag som er omsøkt i foreliggende søknad. Med dette utgangspunkt vil rådmann foreslå at driftsutvalget legger saken fram for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Sak om videre kommunalt engasjement i realiseringen av kunstisbane på Atlanten, som omsøkt, vurderes sammen med budsjett og økonomiplan 2006-2009. Rådmann i Kristiansund Anton Monge Helge Carlsen kommunalsjef

Side 9 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/241/1001/05 Petter Ingeberg 02.02.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget 08.02.2005 05/15 Driftsutvalget 03.03.2005 05/19 DRIFTSLØSNING FOR ATLANTEN IDRETTSPARK Atlanten Idrettspark vil i år 2005 stå som en hjørnestein i Kristiansunds bybilde. Fremtidsanlegget vil kunne gi et totaltilbud for hele byens befolkning og omlandet. Idrettsparken vil inneholde følgende i dette området: Atlanterhavsbadet med kiosk og kafé Treningsstudio, aerobic, frivektsavdeling, massasje og friskvernsavdeling Idrettshall med 4 salenheter og tribuner Solariumsavdeling Folkeparkens stier og fasiliteter Atlanten stadion, Stormyra, Messeplassen og treningsfeltet Overordnet målsetting for Atlanten Idrettspark: Å gi tilbud til flest mulig brukergrupper og ha hovedfokus på forebyggende arbeid Å skape et anlegg som gir økt trivsel og velvære Å velge løsninger som gir sikkerhet og kvalitet for brukerne Arbeide for rasjonell drift av anlegget med brukerne i fokus Å velge tekniske løsninger som hindrer byggskader og driftsstans Å oppfylle kommunens ansvar som tilrettelegger for fysisk aktivitet Samdriftsnøkkelen på bemanning vil i totalsportsanlegget være meget sentral i drift - og organisasjonsutformingen i alle avdelingene. Samdriftsfordelene er også mye omtalt i konsulentutredningene, og budsjett 2005 og økonomiplan 2005-2008 bygger på dette. Atlanten Idrettspark har følgende avdelinger:

Side 10 av 27 Atlanterhavsbadet: Denne avdelingen blir å anse som Idrettsparkens hjørnestein. 11 årsverk er avsatt til drift av denne avdelingen. Fleksibilitetsløsninger mht. til drift av vannsone, kafé og billetter, idrettshall, treningsstudio og uteanlegg er viktig. Jobbrotasjon er et viktig moment som kan gjør arbeidsdagen mer innholdsrik for den enkelte ansatte. Dynamiske løsninger ved bruk av ansatte etter behov er stordriftsfordeler som man må legge vekt på. Det være seg daglig drift eller ved større og flere arrangementer underlagt Atlanten Idrettspark. Skolesvømmingen blir lagt til Atlanterhavsbadet og vil fylle aktiviteten i idrettsbassenget på formiddagen. Samtidig er det viktig at andre kunder også har et tilbud om å besøke anlegget i samme tidsrom. Idrettslagene vil bruke idrettsbassenget, men det vil samtidig være åpent i andre vannsoner i badeanlegget Kafé og kiosk: Utformingen på denne avdelingen gir store driftsmuligheter. Fra kiosk til catering og restaurant ved lukkede lag. Kafeen kan levere frokost og lunsj til ansatte, klubber, foreninger, bedrifter og skoleelever som er i Atlanten området. Videre er det viktig at man ser parallellen med kommunens nye storkjøkken, som kan være en sentral samarbeidspartner for avdelingen. Ved andre badeland står denne avdelingen for nesten 40 % av totalomsetningen i badeanlegget. 6 årsverk er avsatt for å drifte denne avdelingen og man må derfor se muligheten for samdrift med resepsjon, badelandet, idrettshallen, treningsstudioet og friskvernsenteret. Vaskeriet sammen med renholdsavdelingen i kommunen kan også spille en sentral rolle som samarbeidspartner. Ved større arrangementer bør man se gevinsten ved å samkjøre driften ved Idrettsparken slik at ressursbruken står i samsvar med mengde kunder og brukere i anlegget. Samkjøring med lag og organisasjoner er også et viktig moment som må vurderes for å støtte positive idrettsarrangementer. Det bør inngås samarbeidsavtaler vedrørende innkjøp til kiosk og kafe. Med disse dagers fokus på kosthold blant befolkningen bør Atlanten Idrettspark fremstå som et total sport - og velværesenter med fokus på et sunt kosthold. Idrettshallen: Idrettshallen er en hall som kan deles i 4 saler. Publikumskapasitet 700-1000 personer. Skoler disponerer hallen på dagtid og lag og foreninger på kveld og helg. Når Langveien ungdomsskole kommer høsten 2005 vil idrettshallen bli opptatt både på dagtid og kveldstid. 2,3 årsverk er avsatt til å drifte idrettshallen sammen med Atlanterhavsbadet og kafé og kiosk. Treningsstudio: Idrettsparken har i dag et lite treningsstudio på ca. 200 m 2. 1 årsverk administrerer denne avdelingen. Instruktøren lager treningsprogram og gir veiledning til våre kunder. Som nevnt i forprosjektet er det anlagt et disponibelt areal på plan 2 i den gamle hallen over de nye garderobene til Atlanterhavsbadet. Toaltarealet på dette første trinnet er 455 m 2. Arealet bør ut i fra konsulentrådgivning bygges om til et fremtidig treningsstudio. Her får man utsikt inn i badeanlegget, noe som erfaringsmessig skaper noe ekstra for et treningsstudio og et badeanlegg. Uforpliktende forslag er fremhentet for innredningsløsninger for arealet. Videre er fundamenteringen for golvet i plan 2 dimensjonert for å bygge ut de eksisterende 455 m 2 til ca. 700m 2. Det som er gjort er at søylefundamentene er oppdimensjonert slik at vi kan bygge et tredje plan i den gamle svømmehallen. Treningsstudioet kan ved en slik løsning inneholde mosjonsavdeling, trimavdeling, frivektsavdeling og en aerobicsal. Utgifter til utbygging av dette treningsstudioarealet må sees i sammenheng med innleieavtaler av utstyr og inntekter i et konsept som bygger opp treningsstudioet innenfor vedtatt finansieringsramme.

Side 11 av 27 Massasje og friskvernavdeling: I dagens garderobeanlegg i idrettshallen er det utviklet et massasjestudio. Garderoben er innredet midlertidig for å ta imot de som har behov for å bearbeide stive og belastede muskler. Fra møter med personalseksjonen i Kristiansund kommune og sentrale fotballag ser vi at massasje, friskvern og fysioterapi er viktige områder å sette på dagsorden i et totalsportsenter. Man bør her også se gevinsten ved samdrift med andre avdelinger i Idrettsparken og kanskje ny plassering kan være i et fremtidig treningsstudio på 2 og 3 planet i den gamle svømmehallen. Solariumsavdelingen: Denne avdelingen har gjennom mange år vært en viktig inntektskilde for Idrettsparken. I det nye anlegget vil 2-3 senger bli anlagt inne i selve badelandet. 2 senger er planlagt i fremtidens solariumsavdeling som ligger i samme område som den gamle avdelingen. Totalt blir dette 4-5 senger som skal betjenes og driftes. Atlanten Idrettspark ser det som hensiktsmessig å gå ned fra dagens 10 senger til ca. 5 grunnet kvalitetsendring på solariumsteknologien. Driftsløsningen anbefales underlagt totaldriften. Når det gjelder fornyelser og utbedringer av solariumene kan dette gjøres uten eller i samarbeid med eksterne aktører så fremt utskiftingene følger trender og utbedringer og skjer etter gjeldende lovverk og innenfor reglene for momskompensasjon. Uteanleggene: Idrettsparken drifter også store uteområder. Det være seg fra de minste nærmiljøanlegg til store soneanlegg og sentralanlegg. Pr i dag driftes denne avdelingen av 2 årsverk, men samdriften med idrettshallen gjør det mulig å benytte ekstra arbeidskraft ved stor arbeidsbelastning, vinter som sommer. Denne jobbrotasjonsløsningen bør også prioriteres ved den nye organiseringen ved Idrettsparken, og man ser helt klart gevinst med å trekke ut ansatte fra inneseksjonen til uteseksjonen på sommertid da alle gressbaner og stitraseer skal vedlikeholdes for våre innbyggere/ kunder. Kravene blir høyre og høyere fra alle hold, noe som igjen krever gode fleksible løsninger mht. arbeidskraft og spisskompetanse på drift av forskjellig anlegg. Bystyrevedtak om samkjøring av park og idrett vurderes våren 2005. Arbeidsgruppe er innkalt til møte. Rådmannens vurderinger Atlanten Idrettspark bør fungere som en kommunal virksomhet, eller en del av en kommunal virksomhet. Atlanten Idrettspark må gis driftsansvar for avdelingene som nevnt ovenfor, noe som også er forutsatt både i budsjett og økonomiplan. Det bør vurderes å inngå innkjøps- og/ eller innleieavtaler når det gjelder kafé og kiosk, solarium og treningsstudio. Ved et slikt totalkonsept opprettholdes: o Samkjøring av personalet på alle avdelinger som gir stordriftsfordeler. o Alle spillemidler til anlegget o Momsrefusjon til drift o Fokus på barn og unge settes på agendaen

Side 12 av 27 o Vedtatt budsjett og økonomiplan for 2005 Ved siden av dette vil salg ved store arrangementer kunne komme lag og foreninger til gode. Alle lag og foreninger skal ved større arrangementer kontaktes for inngåelse av provisjonsløsninger knyttet til salg av varer i kiosk og kafé. Hensikten er at lagene ikke skal bli skadelidende av tidligere kioskløsninger som har vært i anlegget Med bakgrunn i tidligere konsulentutredninger, økonomiplan 2005-2008 og denne utredningen ber Rådmannen driftsutvalget om å fatte følgende Forslag til VEDTAK: 1. Atlanten Idrettspark drifter Atlanterhavsbadet, kiosk og kafé, idrettshall, treningsstudio, solariumsavdelingen og uteanlegg som en helhetlig kommunal virksomhet. 2. Utredning av sammenslåing med andre kommunale virksomheter skal legges fram for politisk behandling før arbeidet med økonomiplan 2006 starter. 3. Eventuelt ledig areal innendørs i Idrettsparken søkes utnyttet til aktiviteter rettet mot fysisk aktivitet, helse og velvære. 4. Utlysninger av stillinger må sees i sammenheng med bystyrets vedtak om nedskjæringer og eventuelle omplasseringer. Ledige stillinger ut over dette utlyses snarest. Anton Monge Rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 05/15 Saksbeh: Petter Ingeberg Arkivsaknr: 05/241- Møtedato: 08.02.2005 Arkivkode: Brev av: 02.02.2005 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 02.02.2005. Ordføreren foreslo saken utsatt. Legges frem til ny behandling 03.03.2005. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Driftsutvalget har da fattet følgende VEDTAK:

Saken utsettes til 03.03.2005. Side 13 av 27

Side 14 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/373/1468/05 056 Steinar Ludvig Holm 15.02.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget 03.03.2005 05/20 ETABLERING AV NYTT DATAROM Dagens datarom er utilfredstillende i forhold til sikker datadrift. Etablering av nytt datarom var foreslått i budsjettforslag 2005, men ble flyttet til 2006 under budsjettbehandlingen. Vurderer dagens situasjon så utilfredstillende at dette bør utbedres snarest. I samarbeid med resten av Orkidé-kommunene vil det bli etablert et felles interkommunalt datanett. Knutepunktet for dette nettet skal plasseres i vårt datarom. Det er viktig at denne fellesløsningen plasseres i et datarom med tilfredstillende sikkerhet. Plasseringen av knutepunktet i Kristiansund kommune er strategisk viktig. Bakgrunn Det er store svakheter ved vårt datarom. IKT utbyggingen som har vært gjort de siste årene har forsterket dette. Vi har hatt flere "uheldige" hendelser knyttet til datarommet. Flere av disse hendelsene har nesten ført til "katastrofer". Her kan følgende hendelser nevnes: Innbrudd/hærverk på Rådhuset. Hærverket var rett utenfor datarommet Vannlekkasje inn i datarommet (oktober 2003). Vannet rant inn fra tak. Kunne medført total krasj av dataanlegget Kjøling svikter. Vi har hatt noen tilfeller hvor kjølingen svikter. Dette medfører fare for skade på utstyr Slike hendelser kan medføre flere dagers stopp av dataanlegget. Dette vil medføre store problemer for kommunens daglige drift. Status for datarommet: Rommet er for lite. Vårt kjøleanlegg er underdimensjonert i forhold til utstyret som står i datarommet Batteribackup (Avbruddsfri strømforsyning) er underdimensjonert i forhold til utstyret. Vi står foran framtidige utbygginger som også vil kreve større og sikrere datarom:

Side 15 av 27 Flere virksomheter ønsker å flytte sitt datautstyr til datarommet (for eksempel Havnevesnet, PP-tjenesten, Kirkelig Fellesråd) Felles dataløsning for Kristiansund Frei Knutepunkt for interkommunalt samarbeid skal plasseres i vårt datarom Finansiering Flytting av datarommet i Rådhuset til kjelleren er kostnadsberegnet til 1,5 mill. kroner. Ledergruppen foreslår at man disponerer en del av gjenstående midler fra Rådhusombyggingen til flytting av datarommet. Det gjenstår kr. 3,3 mill kroner fra Rådhusombyggingen. Forslag til VEDTAK: 1. Arbeidet med å etablere nytt datarom i Rådhusets kjeller iverksettes snarest. 2. Flyttingen av datarommet finansieres av gjenstående midler fra Rådhusombyggingen innenfor en ramme på kr 1.5 mill. Anton Monge Rådmann Steinar Holm IKT/Arkiv-leder.

Side 16 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/399/1613/05 Jan Sevaldsen 17.02.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget 03.03.2005 05/21 SKATTEINNGANGEN I JANUAR 2005 Skatteinngangen i januar utgjorde 37,4 mill. kroner mot 34,9 mill. kroner i samme måned i fjor. Økningen i januar utgjorde 2,5 mill kroner eller 7,3 %. Budsjettet for 2005 forutsetter en skatteinngang på 300,3 mill. kroner. Dette er 26,8 mill. kroner eller 9,8 % mer enn skatteinngangen i 2004. Selskapsskatten utgjør 12,3 mill. kroner av denne økningen i skatteinngangen. I tillegg er det forutsatt inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet på 18,8 mill. kroner slik at skatt og inntektsutjevning til sammen er forutsatt å utgjøre 319,1 mill. kroner, mens det kom inn 290,4 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i 2004. Økningen er på 9,9 %. Skatteinngangen i landets kommuner økte med 6,7 % i 2004, mens økningen i Kristiansund var på 5,3 %. Økningen i Møre og Romsdal var på 5,6 %. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste årene er kommet inn ved utgangen av januar og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år. Skatteinngangen i januar i % av total/budsjett. 15 14 13 12 11 % 10 9 8 7 6 5 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Side 17 av 27 Ved utgangen av november var det innkommet 12,5 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i perioden 1999-2003 var på 12,5%. Gjennomsnittet er målt fra 1999 da den nye ordningen med tidligere forfall på restskatten ble iverksatt. Regjeringen legger opp til at en andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra 2005, med et beløp på om lag 5,5 mrd. kroner. Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene tilsier isolert sett at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres. Andre forhold, blant annet en opptrapping av skattenes andel av kommunenes samlede inntekter til 50 prosent, bidrar likevel til at de kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt på samme nivå i 2005 som i 2004, dvs. på 13,2 prosent. Rådmannen foreslår at driftsutvalget fatter følgende VEDTAK: Skatteinngangen ved utgangen av januar tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

Side 18 av 27 ÅR: 2005 MÅNED: Januar SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk 36 859 873 34 100 333 36 859 873 34 100 333 Forskuddsskatt 110 251 4 739 110 251 4 739 Restskatt siste år 383 115 669 933 383 115 669 933 Eldre skatter 42 371 65 314 42 371 65 314 Renter, gebyrer 24 245 41 387 24 245 41 387 Korrigeringer 0 0 0 Skatteinngang 37 419 855 34 881 706 37 419 855 34 881 706 Inntektsutjevning 0 0 0 Sum 37 419 855 34 881 706 37 419 855 34 881 706 Budsjettert skatteingang kr 300 334 000 Inntektsutjevning kr 18 809 000 Skatt og inntektsutjevning kr 319 143 000 Skatteingang i fjor kr 273 559 984 Inntektsutjevning kr 16 873 664 Skatt og inntektsutjevning i fjor kr 290 433 648 Budsjettert endring i skatteingang 9,8 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 9,9 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 7,3 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 11,7 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 12,0 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.

Side 19 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/213/1487/05 U63 Svein Heggem 15.02.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget 03.03.2005 05/22 CARLSEN CONSULTING - SØKNAD OM ALKOHOLFRIE DISKOTEKKVELDER FOR UNGDOM PÅ SKJENKESTED I vedlagte skriv dat. 10.01.05 søker Carlsen Consulting om dispensasjon fra forbudet mot å arrangere rusfrie diskotekkvelder for ungdom under18 år på skjenkestedet i Metz i Kristiansund. Søkeren opplyser at de har siden 1998 arrangert alkoholfrie diskotek for ungdom i alderen 16-18 år på ulike utesteder i Kristiansund. Dette har så langt vært vellykket og samarbeidet mellom skolenes elevråd, utestedene, lokale sponsorer, politiet og arrangør har vært godt. 200-400 ungdommer har 5-6 ganger i året gledet seg til å få komme sammen, danse, høre god musikk og ha det sosialt med venner på disse arrangementene. Vedlagt følger også uttalelse fra elevrådene ved Kristiansund og Atlanten videregående skoler. Kommunens akoholpolitisk bevillingsplan Pkt. 4.1 Generelle retningslinjer fastsetter at det innføres 18 års aldersgrense på barer/puber og diskotek hvor alkoholservering er og vil utgjøre hovedtilbudet. Det gis ikke anledning til såkalte rusfrie arrangement for ungdom under 18 år på disse skjenkestedene. Dette ble endret i forhold til den forrige planen da aldersgrensen på 18 år ikke gjaldt ved rusfrie arrangement. I forbindelse med denne endringen ble det i saksfremstillingen for den nåværende planen anført følgende: En vil foreslå at dette endres slik at aldersgrensen blir absolutt da både politiet og kommunen har dårlige erfaringer med slike såkalte rusfrie arrangement. Selv om det ikke serveres alkohol på serveringsstedet, har en erfaring med at en stor del av besøkende både under og over 18 år er beruset under slike arrangementet på skjenkestedene. Rådmannen vil ikke foreslå at dette punktet endres i den alkoholpolitiske bevillingsplan da en mener her at barn og unge ikke bør få adgang og oppholde seg i de typiske skjenkestedene i kommunen. I den forrige bevillingsperioden ble det da også observert mindreårige sammen med foresatte på slike steder.

Side 20 av 27 På den annen side innser rådmannen at kommunen kanskje mangler alternative tilbud til de tidligere diskotekkvelder for ungdom mellom 16-18 år. Dette er en målgruppe som i mange tilfeller faller utenfor de tradisjonelle ungdomstiltakene da elever ved de videregående skolene finner det lite interessant å dra på kommunal fritidsklubb. For å imøtekomme et udekket behov for ungdom i målgruppen 16-18 år, er rådmannen åpen for at man som en prøveordning gir anledning til slike arrangement. Arrangøren må sørge for tilfredstillende vakthold, nødvendig samarbeide med politiet og opprydning rundt skjenkestedet etter arrangementet. Kommunen vil også sørge for kontroll på skjenkestedet under disse arrangementene. I etterkant bør det foretas en evaluering av det enkelte arrangement som vil danne grunnlag for om denne ordningen skal fortsette. En vil da foreslå at det som en prøveordning gis anledning til rusfrie arrangement for ungdom under 18 år i egnet lokale på skjenkesteder med 18 års aldersgrense. Det må da søkes spesielt for hvert arrangement hvor rådmannen delegeres myndighet til å ta avgjørelse i disse sakene. Etter at man har evaluert noen av disse arrangementene, vil en fremlegge en sak for bystyret hvor en vil vurdere den alkoholpolitiske bevillingsplan i forhold til rusfrie arrangement på skjenkesteder for ungdom under 18 år. Når det gjelder den foreliggende søknad fra Carlsen Consulting, vil denne vurderes av rådmannen hvis bystyret går inn for den foreslåtte prøveordning. Forslag til VEDTAK: Bystyret vil innføre en prøveordning som gir anledning til rusfrie diskotekkvelder i egnet lokale på skjenkesteder med 18 års aldersgrense, jfr. Alkoholpolitisk bevillingsplan pkt. 4.1 Det må søkes spesielt for det enkelte arrangement hvor rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre de enkelte søknader. Prøveordningen evalueres og forelegges bystyret. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A Carlsen Kommunalsjef