Markedssvikt, velferd og økonomisk politikk Kurs: ECON1220 Forelesning: #3 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 4 Dato: 2. september 2015 1/43
Innledning Fra forrige gang: Under ideelle forhold gir fullkommen konkurranse en Pareto-e ektiv allokering av ressuser Denne forelesningen: Når er disse forholdene ikke oppfylt; når kan økonomisk politikk korrigere markedet og gi en bedre løsning? 1/43
Sentrale spørsmål Sp1: Når vil et fritt marked ikke gi en e ektiv utnyttelse av økonomiske ressurser? Sp2: Hvordan kan økonomisk politikk få markedene til å fungere bedre? Sp3: Hvorfor vil det o entlige i noen tilfeller gripe inn i markedet selv om løsningen er Pareto-e ektiv? 2/43
Hovedgrunner til o entlig inngripen (A) Rettsvesen (B) Markedssvikt 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige eller manglende markeder 5 Informasjonsproblemer 6 Makroøkonomisk ustabilitet (C) Paternalisme (D) Inntektsfordeling 3/43
Rettsvesen For at et marked skal fungere må det o entlige definere og sikre eiendomsrettigheter og at handelskontrakter (transaksjoner) blir gjennomført Den fundamentale drivkraften i markedet er spesialisering og handel. For at individer skal være villige til å investere i relasjonsspesifikk kapital, tilpasse sin aktivitet til andre, og handle sammen må de ha garantier for at kontraktene blir håndhevet. Eksempel 1: En aktør låner penger til en annen aktør, og signerer en kontrakt om tilbakebetaling. Det kan finnes uformelle ryktebaserte mekanismer som gjør det i kreditors egeninteresse å betale tilbake lånet. Men det er klart at dersom det finnes et rettsvesen som håndhever slik kontrakter vil det gjøre det mindre risikabelt å gjøre denne typen transaksjoner Eksempel 2: Enbedriftbrukermyeressurserpååutvikleenny teknologi, og får en patent. Dersom patentet ikke ble håndhevet (kopiering stra et), ville bedrifter være lite villige til å bruke tid og penger på å utvikle teknologien. 4/43
Markedssvikt Det er flere viktige grunner til at et marked ikke gir Pareto-e ektive løsninger (i Stiglitz og Rosengard er 6 grunner nevnt): 1 Mangelfull/Imperfekt konkurranse 2 Kollektive goder 3 Eksternaliteter 4 Ufullstendige markeder 5 Informasjonsproblem 6 Makroøkonomisk ustabilitet Disse forholdene fører til markedssvikt og da kan økonomisk politikk legitimeres utfra e ektiviteshensyn 5/43
Imperfekt konkurranse I For at markedet skal resultere i Pareto-e ektive allokeringer må det være fullkommen konkurranse der Fullkommen konkurranse: Kjøpere og selgere kan ikke påvirke produktprisene Bedriftene kan ikke påvirke prisene på innsatsfaktorene Fullkommen konkurranse krever et stort antall kjøpere og selgere. Slik er det ikkje alltid, av og til er det få produsenter og då får dei marknadsmakt: tar ikke prisen for gitt - ser at de må settte ned prisen for å selge flere enheter. Former for markedsmakt: Monopol: En bedrift eneste tilbyder av et gode. Oligiopol: Et lite antall bedrifter er eneste tilbyder av et gode. Monopolistisk konkurranse: Mange bedrifter som tilbyr di erensierte produkter. 6/43
Imperfekt konkurranse II Hvordan oppstår markedsmakt (hvorfor få selgere)? 1 Avtakende gjennomsnittskostnader Gjennomsnittskostnaden synker når bedriften øker produksjonen. En stor bedrift vil dermed ha en konkurransefordel over en liten bedrift. Dersom det er billigere for èn bedrift å produsere alt, enn at mindre bedrifter produserer noe av kvantumet, har vi det vi kaller for et naturlig monopol. 2 Høye transportkostnader 3 Imperfekt informasjon 4 Strategisk atferd Strategisk adferd for å avskrekke potensielle konkurrenter 5 Nye oppfinnelser Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen. Med patent: Monopol til patenten utløper. 7/43
Imperfekt konkurranse III Hvorfor gir markedsmakt en ine ektiv allokering av goder?! må sammenligne med referansepunktet, som er fullkommen konkurranse Husk at fullkommen konkurranse karakteriseres ved Alle bedriftene tar prisen for gitt, dvs. de kan ikke påvirke prisen ved å øke eller redusere kvantum. Bedriftene maksimerer profitten Dette innebærer at de produserer frem til marginalkostnaden er lik marginalinntekten: MC=MR. Når prisen er gitt, så vil marginalinntekten være lik prisen: MR=P. Dette innebærer at MR=P=MC Prisen folk er villige til å betale for et gode reflekterer marginalnytten (MU, MB) de har av godet Dette betyr at ved fullkommen konkurranse så vil marginalkostnaden være lik marginalnytten: MC=MB 8/43
Fullkommen konkurranse (ingen markedsmakt) Pris P P FK =MC Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q FK Kvantum Q 9/43
Imperfekt konkurranse IV En bedrift med markedsmakt påvirker prisen når den endrer kvantum ( høyere kvantum lavere pris). Når bedriften selger èn ekstra enhet har det 2 (motstridene) e ekter: 1 Positiv e ekt: Når bedriften selger èn ekstra enhet tjener de penger for denne enheten, men samtid må de sette ned prisen for å få solgt denne enheten (må redusere prisen på alle enheter) P(Q) Q Q Uttrykket vil være negativt ettersom prisen faller når kvantum øker For en bedrift med markedsmakt er MR = P + P(Q) Q Q ) MR < P En profittmaksimerende bedrift vil alltid produsere til grenseinntekten er lik grensekostnad, MC = MR men for en bedrift med markedsmakt er grenseinntekten lavere enn prisen ) MC = MR < P 10 / 43
Imperfekt konkurranse V Ine ektivitet (velferdstap) ved imperfekt konkurranse: Lavere kvantum (og høyere pris) Pris P P M >MC P FK =MC MR M Etterspørsel MC (=gjennomsnittskostnaden AC) Q M Q FK Kvantum Q 11 / 43
Naturlig monopol Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele produksjonen Hvorfor naturlig? En stor bedrift produserer billigere enn mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn. Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol: Høye faste kostnader. Konstant marginalkostnad MC Eksempler: Vann og avløp Telefonnett Strømnett Jernbane Kollektivtrafikk Postvesen Havner Rørsystem for naturgass 12 / 43
Naturlig monopol For et naturlig monopol vil alltid gjennomsnittskostnaden (AC) ligge høyere enn marginalkostnaden (MC) Pris P Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Kvantum Q 13 / 43
Naturlig monopol Dersom privat produksjon! MC=MR! Q M! Ikke e ektivt! Pris P monopolprofitt P M>MC Etterspørsel MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Kvantum Q 14 / 43
Naturlig monopol Hva er e ektivt?! MB=MC! Q 0! MEN: Bedriften går i tap! Pris P P M>MC Etterspørsel P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 0 Kvantum Q 15 / 43
Naturlig monopol Dersom bedriften skal gå i null! MB=AC! Q 1! Ikke e ektivt Pris P P M>MC Etterspørsel P 1=AC P 0=MC MR M Gjennomsnittskostnaden AC MC Q M Q 1 Q 0 Kvantum Q 16 / 43
Naturlig monopol Kan gi velferdsgevinster dersom myndighetene: Regulerer markedet Priskontroll eller kvantumskontroll + subsidie for å dekke underskudd Produserer varen selv Det er samf.øk. optimalt at noen o entlige selskaper går med underskudd dersom årsaken er at pris er satt lik MC OBS: Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ine ektiv styring kan ikke forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. Litt mer om naturlig monopol i forelesning #5 (kapittel 8 i Stiglitz og Rosengard) 17 / 43
Kollektive goder Rene kollektive goder (eng: Public Goods) er karakterisert ved: 1 Ikke rivaliserende: Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet 2 Ikke ekskluderende: Ikke mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet. Rivaliserende Ikke-rivaliserende Ekskluderbare Private goder Naturlige monopol (mat, klær, bil) (musikk, betalings- TV) Ikke-ekskluderbare Trengselsgoder Kollektive goder (forsvar, gatelys, ren (fisk i havet, rushtrafikk) luft, fyrtårn, fyrverkeri, klima) 18 / 43
Kollektive goder II Ine ektivitet ved kollektive goder: Markedet vil vanligvis ikke tilby disse godene Dersom de tilbys, vil kvantum som regel være for lavt. Hovedårsaken: Gratispassasjerproblemet (eng: Free rider problem) Mer om kollektive goder i forelesning #5 (kapittel 5 i Stiglitz og Rosengard) 19 / 43
Eksternaliteter En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked. En eksternalitet kan defineres som en ikke-kompensert og ikke-tiltenkt e ekt av en handling på en tredjeparts velvære. Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial nytte/kostnad 20 / 43
Eksternaliteter II Eksempler på eksternaliteter: Bedrifter eller konsumenter påvirker produksjonsmulighetene til andre bedrifter: Negativ: Forurensning fra en fabrikk påvirker vannkvaliteten i en innsjø, som igjen reduserer fangstvolumet til fiskere. Positiv: En bedrift utvikler en ny teknologi som lett kan spres, og som bidrar til å redusere kostnadene for andre bedrifter Bedrifter eller konsumenter påvirker nytten til andre konsumenter: Negativ: Røking i fellesareal Positiv: Vaksine 21 / 43
Eksternaliteter III Ine ektivitet ved eksternaliteter: Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum Mer om eksternaliteter i forelesning #6 (kapittel 6 i Stiglitz og Rosengard) 22 / 43
Ufullstendige markeder Når det private markedet ikke produserer goder og tjenester selv om kostnaden ved å produsere dem hadde vært mindre enn det individer er villige til å betale har vi ufullstendige markeder. Komplett marked: Dersom betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet! Godet vil bli tilbudt Ufullstendig marked: Et gode blir ikke tilbudt selv om betalingsvilligheten til individer > kostnaden ved å tilby godet. Eksempler på (det mange økonomer mener er) ufullstendige markeder: Forsikringmarkedet Lånemarkedet 23 / 43
Ufullstendige markeder II Forsikring Det private markedet tilbyr ofte ikke forsiking for en del viktige riskikoer som individer står ovenfor Eksempler: Risikoenforåblisyk,risikoenforåbliarbeidsledig, risikoen for at banken din går konkurs og sparepengene går tapt Dette gir et rasjonale for det o entlige til å gripe inn og tilby forsikring Eksempler: Folketrygden,statengarantererforbankinnskudd Lån Det private markedet tilbyr ofte ikke lån til enkelte grupper - til tross for at betalingsvilligheten er høyere enn kostnadene ved å tilby lånet Eksempler: Låntilstudenter,låntiloppstartsbedrifter Dette gir et rasjonale for det o entlige til å gripe inn og tilby lån Eksempler: Lånekassen, Husbanken, lån for små oppstartsbedrifter 24 / 43
Ufullstendige markeder III Hvorfor tilbys ikke godene dersom betalingsvilligheten til individene er høyere enn bedriftenes kostnader ved å tilby godet? Mulige årsaker til ufullstendige (eller manglende) markeder: 1 Innovasjoner 2 Transaksjonskostnader 3 Komplementære markeder og koordineringsproblemer 4 Asymmetrisk informasjon Asymmetrisk informasjon om hva noe(n) er (skjult informasjon). ) Uheldig utvalg (eng: Adverse selection) Asymmetrisk informasjon om hva noen gjør (skjult handling) ) Moralsk hasard 25 / 43
Ufullstendige markeder IV Asymmetrisk informasjon og helseforsikring Et forsikringsselskap har ofte mindre informasjon om risikoen for å bli syk enn personen som kjøper forsikringen! informasjonen er asymmetrisk Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er i utgangspunktet (skral helse, god helse) Asymmetrisk informasjon om hvordan du vil oppføre etter at du har fått helseforsikring (bli mer uforsiktig? Ikke endre oppførsel?) Et individ kan ønske å kjøpe helseforsikring, men dersom forsikringsselskapet ikke har god nok informasjon om risikoen for å bli syk kan de fort overestimere denne. Dette fører til at forsikringspremien ikke reflekterer den faktiske risikoen, og prisen blir for høy til at individet ønsker å kjøpe forsikringen 26 / 43
Ufullstendige markeder V Vanskelig å få til et (heldekkende) privat helseforsikringsmarked pga.: Uheldig utvalg: Forsikringen tiltrekker seg de som er mest utsatte for å b l i s y k e Moralsk hasard: Forsikrede individer vil kanskje ikke ha like sterke incentiver til forebyggende helsetiltak! utsetter seg for mer risiko enn de ville ha gjort uten forsikring 27 / 43
Ufullstendige markeder VI Asymmetrisk informasjon og studentlån Utlånere kan være redde for å ikke få tilbakebetalt lånet. Asymmetrisk informasjon om hvilken type du er (høyrisiko, lavrisiko) En løsning kan være å kreve pant for å låne ut penger MEN: Studenter har ofte få eiendeler å ta pant i Banken står dermed ovenfor følgende dilemma: Hvis banken øker renten ( prisen for å låne penger ) slik at den reflekterer det faktum at mange lån ikke blir tilbakebetalt, så kan det i seg selv føre til at andelen som ikke tilbakebetaler øker. Hvorfor? 28 / 43
Ufullstendige markeder VII Forklaring: De som vet at de uansett vil tilbakebetale lånet (lavrisikogruppe) vil ikke ønske å låne penger til den høye prisen. De som mest sannsynlig ikke kommer til å tilbakebetale (høyrisikogruppe) bryr seg ikke så mye om rentesatsen (fordi det er liten sjanse for at de i det hele tatt kommer til å tilbakebetale lånet) Dersom banken hever renten for mye vil de kun sitte igjen med de dårlige kundene som har høy risiko for å ikke tilbakebetale (Uheldig utvalg) Mer om asymmetrisk informasjon i forelesning #9 og #10 29 / 43
Informasjonsproblemer I En av antagelsene som ligger til grunn for velferdsteoremene: Perfekt informasjon MEN: Konsumenter og bedrifter har som regel ikke full informasjon om alle sider ved produksjon og fordeling Det o entlige griper i mange tilfeller inn i markedet dersom de mener konsumenter får mangefull informasjon Eksempel: Forbrukerombudet, krav om merking av produkter 30 / 43
Informasjonsproblemer II Mulige ulemper ved å kreve full informasjon/o entlig regulering: Unødvendig? (markedet vil gi de rette insentivene til bedrifter) Irrellevant? (Konsumentene legger ikke merke til infoen) Kostbart? (Admin.kostnader) Hvorfor genereres det for lite informasjon/ hvorfor regulere informasjonsflyten? Informasjons et kollektivt gode ) markedet vil generere for lite info. Gir et rasjonale for o entlige inngrep Eksempel: Væremeldingen, forskning og utvikling 31 / 43
Makroøkonomisk ustabilitet For mange økonomer er høy arbeidslediget det fremste beviset på markedssvikt Makroøkonomisk ustabilitet som høy arbeidsledighet eller høy inflasjon er ofte (men ikke alltid) et resultat av en eller flere type markedssvikt Komplisert tema - ikke en del av pensum for dette kurset (se kapittel 28 i boka dersom dere er interessert i å lære mer) 32 / 43
Andre grunner til o entlig inngripen I tillegg til markedssvikt og behovet for et rettsvesen, er det også 2 andre grunner til o entlig inngrep i økonomien: Formyndergoder (eng: Merit goods) Inntektsfordeling Mer uenighet blant økonomer (og folk flest) om det o entliges rolle knyttet til disse to dimensjonene 33 / 43
Formyndergoder Hva er formyndergoder (eng: merit goods)? Goder som myndighetene anser å være bra for folk, uavhengig av om folk ønsker dem eller ikke. Eksempler på formyndergoder (onder): Bilbelte Grunnskole Narkotika Kultur Merk: Formyndergoder bryter med prinsippet om konsumentsuverenitet 1 1 Konsumentsuverenitet: Hvert individ bestemmer selv sitt eget beste 34 / 43
Formyndergoder og paternalisme Synet om at myndighetene bør regulere markeder fordi de vet bedre hva som er bra for individet enn individet selv kalles gjerne paternalisme. Paternalisme er det motsatte av konsumentsuverenitet - pappa (pater) vet best Eksempler på paternalisme 2 : Påbud om å bruke bilbelte Obligatorisk grunnskole Narkotikaforbud Pålagt pensjonssparing Pålagt kulturtilbud i skolen Røykeforbud 2 OBS: Det kan også være andre tilleggsgrunner til at det o entlige griper inn, f.eks. eksternaliteter 35 / 43
Libertarianisme I kontrast til paternalisme er synet om at myndighetene bør respektere preferansene til konsumentene, og dermed ikke blande seg inn i valgene til det enkelte individ. Dette synet refereres ofte til som libertarianisme OBS: Libertarianisme 6= liberalisme Libertarianisme er en politisk retning, med røtter i klassisk liberalisme, som radikalt fremhever individets frihet og rettigheter, spesielt mht. eiendom. 36 / 43
Libertarianisme II 2 svakheter/vanskelige områder ved libertarianisme Barn: Noen må ta paternalistiske beslutninger på vegne av barn. Mange argumenterer for at staten har et visst ansvar for å sørge for at grunnleggende behov er dekket, slik som utdannelse og tilgang til medisinsk hjelp Folk som tar dårlige beslutninger: I enkelte situasjoner kan det være vanskelig for staten å unngå å hjelpe individer. Dersom et individ ikke sparer til pensjonsalder er det vanskelig å ikke gripe inn. Dette er noe av grunnen til pålagt pensjonssparing. 37 / 43
Inntektsfordeling Viktig poeng: Pareto-e ektivitet sier ingenting om en fordeling er god eller rettferdig! Frikonkurranse kan føre til en veldig ujevn innektsfordeling En av de viktigste aktiviteten til myndighetene er dermed å omfordele inntekt Vanskelige spørsmål: Hva er en rettferdig fordeling? Hvordan skal man vektlegge e ektivitet vs. fordeling Fordelingshensyn vs. e ektivitet er tema for neste forelesning (kap 5 i Stiglitz) 38 / 43
Styringssvikt Ikke bare markedssvikt, men også styringssvikt? (eng: governmental failure) Ikke gitt at o entlig inngripen vil forbedre en situasjon selv om vi har markedssvikt. Mulige årsaker til dette: 1 Begrenset informasjon 2 Begrenset kontroll over private markedsresponser 3 Begrenset kontroll over byråkratiet 4 Begrensninger gitt av politiske prosesser (se side 9 i Stiglitz) 39 / 43
3spørsmål Velferdsøkonomi gir oss 3 spørsmål som kan stilles ved ethvert o entlig inngrep: 1 Vil e ektiviteten øke? 2 Har inngrepet gunstige fordelingsmessige konsekvenser? 3 Står kostnadene i forhold til gevinsten? 40 / 43
Normative vs. positive analyser Å bruke rammeverket for markedssvikt som et argument for o enlig inngripen er i stor grad en normativ tilnærming Dersom vi identifiserer situasjoner hvor vi har markedsvikt sier vi at det o entlige burde gripe inn Enkelte mener at økonomer bør holde seg til positive analyser, dvs: Beskrive hva myndighetene gjør, og e ektene av dette Belyse hvordan den politiske beslutningsprosessen kan forklare hva myndighetene gjør, og hvorfor de gjør det på en bestemt måte OBS: Mange o entlige inngrep begrunnes ut i fra et rammeverk for markedssvikt. Samtidig vil man ofte finne at målsetningene ikke alltid henger sammen med valg av virkmidler/design! Ikke alltid at uttalt målsetting reflekterer den viktigste motivasjonen for inngrepet O entlige tiltak vil ofte ha flere (og noen ganger motstridende) mål 41 / 43
Diskusjon - mulige årsaker til o entlig inngripen Kan dere komme på ulike begrunnelser for følgende o entlige tiltak/inngrep? Pressestøtte Subsidiert jordbruk Subsidierte barnehager Tøyenløftet 42 / 43
Neste gang.. Neste forelesning skal vi se nærmere på fordelingshensyn og inntektsulikhet Et viktig tema i velferdsøkonomi - som også er heftig diskutert om dagen (Thomas Piketty: Capital in the 21st century) Viktige spørsmål: Hvordan måler man (inntekts)ulikhet? Hva er en rettferdig fordeling? Er målet alltid å eliminere all ulikhet? Hvordan veier samfunnet e ektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av o entlige prosjekter i praksis? HUSK: Første seminar neste uke! 43 / 43