Einar O. Risa Maskineriet. Listene En besettelse
Han sitter der, bøyd over papirene, han arbeider, han skal et sted, han er underveis, kanskje i et tog, i Sonderzug Heinrich, spesialtoget Heinrich, han trenger sitt eget tog når han skal reise i det nye riket, han sitter ved vinduet, men han ser ikke ut, han har sine papirer som skal leses, kommenteres, rettes, hodet stikker opp over seteryggen, håret er klippet kort, kanskje barbert inntil hodeskallen, bare øverst har han en pute av mørkt hår, ørene stritter ut, det er ikke noe synlig landskap utenfor vinduene, er det om bord på et tog? Eller sitter han i et fly? En av de mange flyreisene. Han utnytter tiden. Kan det være inne i et Junker Ju 52, flyet med tre motorer, propell i nesen og på hver vinge. Han reiser, det er så mye han skal rekke over, det er 1942, han blir fotografert der han sitter bøyd over papirene, det er som om fotografen holder respektfull avstand, han vil ikke forstyrre, men han vil dokumentere, RF-SS Heinrich Himmler arbeider enten han reiser med fly eller tog, og fotografiet kommer til å inngå i Himmlers private samling, bildene han sendte til datteren Gudrun, han måtte holde kontakten med henne, vise at han var der, er der, han reiser, med Sonderzug Heinrich eller med fly, han inspiserer, det er mars 1942.
Wewelsburg Enda et fotografi. Det er et møte, de er alle i SS-uniform, og de er samlet omkring et bord, det kan være inne på en restaurant eller kanskje et hotell, eller kanskje det kan være inne i Braunes Haus i Brienner Straße Nr. 45 i München, tre av dem sitter i hjørnesofaen med behagelige puter, de to andre har fått hver sin stol på den andre siden av bordet, de diskuterer et mislykket attentat mot Adolf Hitler den 8. november 1939, en bombe gikk av i Bürgerbräukeller i München, men Hitler hadde allerede forlatt lokalet, han gikk tidligere enn planlagt. Men bomben gikk av og flere ble drept. Snekkeren Georg Elser hadde plassert bomben. De fem mennene omkring bordet diskuterer hendelsen, hva som skal gjøres, det er SS-Obersturmbannführer Franz Josef Huber, han har lagt det ene benet over det andre og gjort låret til skriveunderlag, han noterer, SS-Oberführer Arthur Nebe, bøyd forover med ansiktet vendt mot RF-SS Himmler, så Reichsführer-SS Heinrich Himmler med papirer foran seg på bordet, SS-Gruppenführer og sjef for Sicherheitspolizei Reinhard Heydrich, han har løftet et av papirene han har foran seg, og SS-Oberführer Heinrich Müller med den karakteristiske SS-frisyren, håret er klippet eller barbert helt inntil hodet, bare på toppen av hodeskallen er det en matte av hår, akkurat
slik Himmler lot seg klippe, Müller ser ned i papirene han har foran seg. Men bak dem, oppe på veggen, henger et bilde, det er et stort maleri, det er Wewelsburg, et gammelt slott, bygget i et triangel, med et rundt tårn der én mur møter den neste. RF-SS Himmler lot slottet restaurere, han satte arkitekt Hermann Bartels til å lede arbeidet, det skulle bli et sted for de nye ridderne, for den ariske mann, for SS, et kultsted for de ariske dyder, det skulle være stedet å dyrke den germanske historien. På Wewelsburg skulle hodeskalleringene etter døde SSsoldater oppbevares, ringene som var gitt av RF-SS Himmler sammen med et høytidelig brev: Jeg tildeler Dem hodeskalleringen til SS. Den skal være: Et tegn på vår trofasthet til Føreren, vår uforanderlige lydighet mot våre overordnede og vårt ubrytelige fellesskap og kameratskap. Hodeskallen maner oss til alltid å være beredt til å våge våre egne liv for helhetens liv. Runene rett overfor hodeskallen er et lykkebringende tegn fra vår fortid som vi gjennom nasjonalsosialismens verdensanskuelse igjen har fått kontakt med. Ringen har en krans av eikeløv, det gamle tyske treets blader. Og, skriver RF-SS Himmler, ringen kan ikke kjøpes, den må aldri komme i fremmede hender og den skal returneres til RF-SS ved uttredelse av SS eller død. Det er straffbart å lage kopier. Brevet ble avsluttet med: Bær ringen med ære! Deretter den lett gjenkjennelige, steile underskriften H. Himmler. Ringen skulle bæres på ringfingeren på venstre hånd.
SS-Schule Haus Wewelsburg. Et sted for utdannelse av soldater og offiserer i SS. Et sted for høytidelighet, for SS-bryllup etter at det kommende ekteparet hadde fått godkjent sin rene, ariske opprinnelse av RF-SS Himmler, det er en oppgave han tar svært alvorlig. De to må ha blitt godkjent, de står ved siden av hverandre i hallen på Wewelsburg, hun i hvit kjole med favnen full av blomster, han til høyre for henne i den svarte SS-uniformen, bak dem står flere uniformerte SS-soldater med hakekors på armbindet, og bortenfor ekteparet, nesten under den høye, buede trappen opp til etasjen over, flere gjester, kvinner i svarte kjoler med hvite krager, og foran dem en SS-offiser som leder vielsesritualet. Snart er de gift. De skal gi Tyskland flere ariske barn. Wewelsburg er et oppbyggelig sted. Det er en fin dag, trærne har fått grønne blader, det er sommer, RF-SS Himmler har sammen med SS- Gruppenführer og sjef for Sicherheitspolizei Reinhard Heydrich innkalt til Gruppenführer-møte fra den 12. til den 15. juni 1941, og Wewelsburg er de rette omgivelsene for den siste planleggingen og orienteringen om de historiske begivenhetene som snart skal komme, det er bare en drøy uke til Operasjon Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen, settes i gang, og bak de tyske troppene skal de fire Einsatzgruppen der Sicherheitspolizei und des SD foreta opprenskinger, gruppe A med omkring 990 soldater ledet av SS- Brigadeführer og Generalmajor der Polizei Walter
Stahlecker, gruppe B med omkring 655 soldater ledet av SS-Gruppenführer og Generalleutnant der Polizei Arthur Nebe, gruppe C med omkring 700 soldater ledet av SS- Brigadeführer og Generalmajor der Polizei Otto Rasch, og gruppe D med omkring 600 soldater ledet av SS- Standartenführer Otto Ohlendorf. En pause i borggården, Wewelsburgs bestyrerinne Elfriede Wippermann smiler mot gjestene sine, de har kommet ut i den friske sommerluften, virker avslappede, de er alle i uniform, men alle er barhodete, uniformsluene er lagt igjen inne, Reinhard Heydrich står med ryggen til fotografen, og snart skal de inn igjen for å fortsette møtet, i et annet bilde er de fotografert ruslende tilbake, bare arkitekt og SS-Standartenführer Hermann Bartels drøyer pausen mens de andre forsvinner bak ham, han står der, leende, vendt mot fotografen.
En hjelm i Wien Haken er så vidt kraftig nok til at hjelmstroppen finner feste, det er en stor hjelm, skinnende svart i vårsolen, det er i Wien, 15. mars 1938, RF-SS Heinrich Himmler har løftet den høyre armen, den germanske hilsenen, han har på seg den svarte SS-uniformen levert av Hugo Boss, han har bandolær, armbind med hakekors, og han har festet et stort sverd til uniformen, de svarte høye støvlene skinner også, han stirrer rett fram under den store hjelmen, munnen er bestemt lukket, politiet i Wien er tatt i ed for Hitler, og han er blitt sjef for det østerrikske politiet, det er Anschluss, Østerrike er forsvunnet, det er blitt en del av Tyskland, han har vært i Wien i flere dager, han kom med fly tidlig om morgenen den 12. mars, flyet landet på Aspern rett utenfor byen, han kommer først, og han har Reinhard Heydrich med i følget, han skal overta et land, han skal gjøre forberedelser innen Adolf Hitler ankommer. Det er travle dager. Den 15. mars er Hitler i byen, dagen etter forteller Aftenpostens korrespondent Andreas Vinding i et telegram til avisen at en veldig militærparade avslutter verdenshistoriske dager i Wien, det er hovedoppslaget i Aftenpostens morgenutgave onsdag 16. mars, det er et fotografi over fire spalter av militærparaden, ved siden,
til venstre er det et fotografi av Hitler på talerstolen på Heldenplatz foran Hofburg, han proklamerer at Østerrike innlemmes i Tyskland, i telegrammet til Aftenposten skriver Andreas Vinding at Adolf Hitler tok Hofburg i besittelse, de tysk-romerske keiseres gamle borg, og trengselen på Burg Ring, Maria Theresien Platz og i Volksgarten var om mulig større enn i går og begeistringen satt ennu en tone i været, forteller Vinding. Men da luften ikke kan opta mer enn et visst antall lydsvingninger, og det er likegyldig om 100 000 eller 1 000 000 mennesker roper på en gang, skal jeg avholde meg fra nærmere beskrivelse. Mine ører er trette efter fem dagers uavbrutt folkejubel, melder Aftenpostens korrespondent. Det er denne dagen Heinrich Himmler iført sin store, svarte hjelm entrer podiet prydet med hakekorsbanner, og det er satt opp tre mikrofoner til den høytidelige begivenheten. Med bestemt mine reiser han sin høyre arm, og Aftenposten kan i et annet telegram melde at 60 000 SS-menn har overtatt ledelsen av det østerrikske politi. Det er en stor dag. Nu glir Wien langsomt tilbake til hverdagen, forteller Andreas Vinding Aftenpostens lesere. Jakten på jødene fortsetter med uforsonlig strenghet. I den nye lov om alle 20-årige som skal ha stemmerett den 10. april, sies det naturligvis uttrykkelig at jøder ikke har stemmerett. Alle jødiske jurister og læger i offentlig tjeneste har fått avskjed. Ved den østerriksk-tsjekkoslovakiske grense
stanses alle flyktninger. Blant de anholdne i dag er den tidligere chefredaktør av Wiener Telegraf, dr. Bondy, som blev pågrepet med penger innsydd i klærne, samt den såkalte «millionsvindler» Sigmund Bosel. Mange biler er forlatt ved grensen av folk som vil forsøke å snike sig over til fots, skriver Aftenpostens mann i sin lange reportasje fra Wien. Aftenposten har ikke fått med seg fotografiet av mannen under den store, svarte og skinnende hjelmen, RF-SS Himmler. Det finnes i Das Bundesarchiv.