PILAR III 2015 August 2015

PILAR III 2015 August 2015

1 Innledning...3 2 Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP)...4 3 Konsernstruktur...4 4 Nåværende kapitalsituasjon...5 5 Innfasing nye og økende formelle kapitalkrav...6 6 Forventede endringer i rammebetingelser, forretningsstrategier og planer...7 7 Kapitalplan...7 8 Risikostyring og intern kontroll...8 9 Kredittrisiko...9 10 Restrisiko...15 11 Konsentrasjonsrisiko...15 12 Markedsrisiko...16 13 Operasjonell risiko...16 14 Likviditetsrisiko...17 15 Strategisk og forretningsmessig risiko...20 16 Omdømmerisiko...20 17 Systemrisiko...21 18 Risiko knyttet til pantsettelse av eiendeler...22 19 Kapitalbehovsvurdering...22 2

1 INNLEDNING Kapitaldekningsregelverket bygger på de tre såkalte pilarer: Pilar 1 som omhandler minimumskrav til kapitaldekning Pilar 2 som omhandler bankenes egne vurderinger av kapitalbehovet samt myndighetenes tilsynsfunksjon Pilar 3 som omhandler offentliggjøring og kommunikasjon av finansiell informasjon samt beskrivelse av prosessen for vurdering av kapitalbehovet og styringen av de ulike risikoene virksomhetens er eksponert for Bank og finans som bransje står overfor betydelig strammere ramme vilkår gjennom implementeringen av CRD IV. Nytt regelverk introduserer en rekke nye krav som innebærer økte krav til minimums nivåer for kapitaldekning, strengere krav til kvalitet på tellende kapital, strengere krav til likviditetsbeholdninger og likviditets styring samt økte krav til risikostyring. Årets ICAAP-dokument er utarbeidet på basis av vedtatt langtidsplan for perioden 2014 2016. Den viktigste endringen i årets ICAAP-utgave er knyttet til en mer utførlig beskrivelse av konsernets risikotoleranse. Det er ingen endringer av betydning i de formelle rammevilkårene siden fjorårets ICAAP. Alle forhold styret og administrasjonen er kjent med er ivaretatt. I gjeldende langtidsplan er det tatt høyde for full anvendelse av motsyklisk kapitalbuffer og Liquidity Coverage Ratio. Landkreditt er i startfasen med et utredningsarbeid med sikte på å utarbeide en ny langtidsplan som vil strekke seg over perioden 2016 2020. Årets gjennomgang av kapitalbehovene konkluderer med at konsernet (og datterselskapene) har forsvarlig egenkapital i forhold til gjennomføring av gjeldende strategi og også egenkapital og reserver til å motstå økonomiske tilbakeslag. Pr. 31.12.2014 utgjør konsernets totalkapitaldekning (Pilar 1) 19,47 prosent og den rene kjernekapitaldekningen 15,90 prosent. Tilsvarende utgjør den rene kjernekapitaldekningen i Landkreditt Bank 15,73 prosent, Landkreditt Finans 20,06 prosent og Landkreditt Boligkreditt 20,34 prosent. I Landkreditt Bank konsern utgjør den rene kjernekapitaldekningen 15,44 prosent. Leverage Ratio i Landkredittkonsernet utgjorde pr. 31.12.2014 8,73 og i bankkonsernet 8,53. Liquidity Coverage Ratio i Landkreditt Bank konsern utgjorde 120. Pr. 1. juli 2015 utgjør de formelle minimumskravene til ren kjernekapital 11,00 prosent og totalkapital 14,50 prosent. For systemviktige banker er minimumskravet til ren kjernekapital 1 prosentpoeng høyere. Konsernet, delkonsernet og de enkelte selskapene i konsernet oppfyller dermed disse kravene med god margin. Konsernet er hovedsakelig eksponert mot følgende risikoer: Kredittrisiko Restrisiko Konsentrasjonsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Strategisk- og forretningsmessig risiko Systemrisiko Omdømmerisiko Det er styrets vurdering at styrings- og kontrollrutiner i konsernet er godt tilpasset virksomhetens omfang og kompleksite 3

2 INTERNAL CAPITAL ADEQUACY ASSESSMENT PROCESS (ICAAP) Styret i Landkreditt besluttet implementering av regelverket som følger av Basel II pilar 1 i august 2006 og pilar 2 i mai 2007. Første ICAAP-rapport ble avgitt i august 2007. Det har i alle påfølgende år vært gjennomført omfattende ICAAP-prosesser. Også i 2015 er det gjennomført felles seminar i konsernet med selskapenes styrer. I 2013 og 2014 var det spesielt fokus på CRD IV, særlig i forbindelse med kommende endringer i krav til egenkapital, likviditetsstyring og risikostyring. Delvis som en følge av dette ble konsernets langtidsplan revidert. I årets ICAAP-prosess har fokus vært rettet mot veien videre nå som utviklingen i mye av regelverket er godt kjent. Det må dog fortsatt påregnes vesentlige endringer i de formelle rammevilkårene også i årene som kommer. Som i foregående år har årets ICAAP-prosess delvis vært gjennomført i form av flere to-dagers seminarer for styrene og ledergruppen med presentasjoner inklusive konkrete vurderinger, diskusjoner og beslutninger. I prosessen er det benyttet både interne og eksterne ressurser. 3 KONSERNSTRUKTUR Pr. 31. desember 2014 består Landkredittkonsernet av følgende selskaper: Organisasjonskart konsernet Landkreditt SA LANDKREDITT SA AS LANDKREDITT- GÅRDEN LANDKREDITT BANK AS LANDKREDITT FORVALTNING AS LANDBRUKS- FORSIKRING AS LANDKREDITT FINANS AS LANDKREDITT BOLIGKREDITT AS (pr. 31. desember2014) 4

4 NÅVÆRENDE KAPITALSITUASJON Landkredittkonsernets finansielle posisjon og utvikling må ses i nær sammenheng med strategien om å bidra til bedre økonomi for medlemmene og landbruket generelt. Lønnsomhetsutviklingen har historisk vært basert på en tilnærmet non-profit-strategi. Denne strategien kunne gjennomføres blant annet fordi konsernet hadde en høy kapitaldekning. Kapitaldekningen ligger fortsatt over det minimumsnivået styret mener bør gjelde, men fremtidig vekst og utvikling skal baseres på tilstrekkelig inntjening. Den samlede virksom heten skal baseres på en sunn økonomisk utvikling som sikrer konsernets visjon og formål i et langsiktig perspektiv. Soliditeten i alle finansforetakene i konsernet skal opprettholdes gjennom godhet i drift som sikrer en god lønnsomhet, basert på en lav risikoprofil. Det er avgitt uttalelse fra morselskapet til Landkreditt Bank om at man over en langtidsplanperioden fram til 2016 ikke ønsker å ta ut utbytte, men at man forventer en oppbygging av bankens egenkapital slik at banken kan vokse uten at kapitaldekningen svekkes. Hovedkilden til ren kjernekapital vil være egen inntjening. Denne utviklingen ventes å gi et moderat vekstpotensial. Bankens inntjening skal økes videre fra de nivåer som er oppnådd i de senere årene. Vekstmålet i strategiperioden utgjør 5 prosent. Konsernet er ikke underlagt spesielle eksterne kapitalkrav utover generelle minimumskrav som følger av lover og forskrifter. Det foreligger ikke lovmessige hindringer for hurtig overførsel av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskaper. KAPITALDEKNING 31.12.2014 LANDKREDITT LANDKREDITT LANDKREDITT LANDKREDITT LANDKREDITT MILLIONER KRONER KONSERN BANK KONSERN BANK BOLIGKREDITT FINANS Ansvarlig kapital 2 031 1 885 1 717 156 172 Kjernekapital 1 809 1 710 1 542 156 172 Ren kjernekapital 1 659 1 561 1 393 156 172 Opptjent egenkapital i form av tilbakeholdte resultater 1 758 1 530 1 439 156 172 Minoritetsinteresser som kan medregnes i ren kjernekapital 76 76 0 0 0 Justeringer i ren kjernekapital knyttet til regulatoriske filtre -1-1 -2 0 0 Andre immaterielle eiendeler -44-44 -44 0 0 Fradrag i ren kjernekapital -130 0 0 0 0 Evigvarende fondsobligasjoner 150 149 149 0 0 Ansvarlig lånekapital 175 175 175 0 0 36 % av urealiserte gevinster 47 0 0 0 0 Samlet beregningsgrunnlag 10 433 10 111 8 858 767 859 Beregningsgrunnlag for kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko 9 830 9 587 8 407 736 784 Institusjoner 125 124 211 1 0 Foretak 860 860 400 0 460 Massemarkedsengasjementer 3 664 3 664 3 420 0 244 Engasjementer med pantsikkerhet i eiendom 4 145 4 145 3 410 735 0 Forfalte engasjementer 345 345 323 0 15 Obligasjoner med fortrinnsrett 74 74 74 0 0 Andeler i verdipapirfond 374 371 371 0 0 Øvrige engasjementer 243 4 198 0 65 Beregningsgrunnlag for posisjons-, valuta- og varerisiko 5 5 5 0 0 Valuta 5 5 5 0 0 Beregningsgrunnlag for operasjonell risiko Basismetode 598 519 446 31 75 Ren kjernekapitaldekning % 15,90 15,44 15,73 20,34 20,06 Kjernekapitaldekning % 17,34 16,92 17,42 20,34 20,06 Kapitaldekning % 19,47 18,64 19,39 20,34 20,06 5

5 INNFASING NYE OG ØKENDE FORMELLE KAPITALKRAV Den vedtatte formelle opptrappingsplan i EU og norsk regelverk er som følger: PROSENTER 1. JULI 2013 1. JULI 2014 1. JULI 2015 1. JULI 2016 MAX Minimumskrav 4,50 4,50 4,50 4,50 4,50 Kapitalbevaringsbuffer 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 Systemrisikobuffer 2,00 3,00 3,00 3,00 3,00 Sum ren kjernekapital 9,00 10,00 10,00 10,00 10,00 Hybridkapital 1,50 1,50 1,50 1,50 1,50 Tilleggskapital 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 Sum kapitalkrav 12,50 13,50 13,50 13,50 13,50 Motsyklisk buffer, ren kjerne 0,00 0,00 1,00 1,50 2,50 Samlet kapitalkrav 12,50 13,50 14,50 15,00 16,00 Systemviktige banker, ren kjerne 0,00 0,00 1,00 2,00 2,00 Samlet kapitalkrav 12,50 13,50 15,50 17,00 18,00 Styret i Landkreditt vedtok i forbindelse med ICAAP i 2013 og 2014 følgende opptrappingsplan for ren kjernekapitaldekning og totalkapitaldekning: INTERNE MINIMUMSKRAVKRAV LANDKREDITT KONSERN, LANDKREDITT BANK KONSERN, LANDKREDITT BANK AS, LANDKREDITT BOLIGKREDITT AS OG LANDKREDITT FINANS AS: PROSENTER 31. DESEMBER 2013 1. JULI 2014 31. DESEMBER 2014 Ren kjernekapitaldekning 12,00 14,00 14,50 Totalkapitaldekning 14,50 17,00 17,50 De interne minimumsmålene i Landkredittkonsernet for kapitaldekning møter således alle kjente nye formelle krav. 6

6 FORVENTEDE ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER, FORRETNINGSSTRATEGIER OG PLANER 1. januar 2008 ble Landkreditt organisert som finanskonsern etter holdingmodellen med samvirkeforetaket Landkreditt SA (samvirke av låntakere) som konsernspiss. Samvirkeforetakets formål er å bidra til bedre økonomi for sine medlemmer. Det er erkjent at medlems grunnlaget til den opprinnelige kredittforeningen ikke var stort nok til å bære kostnadene med en mer omfattende finansvirksomhet. Vi har derfor også rettet vår virksomhet mot personmarkedet og markedet for små og mellomstore bedrifter tilknyttet landbruket. Produktbredde er hovedsakelig etablert gjennom våre datterselskaper for å diversifisere og øke øvrige inntekter. I noen grad baseres økt produktbredde på samarbeid med selskaper utenfor konsernet. Det forventes ikke endringer i rammevilkårene for Landkreditt som finanskonsern ut over de endringer som vil være generelle for finans bransjen. Bransjen som helhet står imidlertid overfor betydelig strammere rammevilkår gjennom implementeringen av CRD IV. Konsernet tilpasser seg det nye regelverket og har implementert endringer i konsernets strategi slik at nye kapitalkrav og medfølgende behov for økt lønnsomhet oppfylles. I markedet er det høy konkurranse med både nye og mange veletablerte banker. Store endringer i omfang og kompleksitet knyttet til lover, forskrifter og beste praksis gir de større bankene et konkurransefortrinn som medfører skjerpet konkurranse for de små og mellomstore aktørene. Herunder inkluderes CRD IV som stiller økte krav til kompetanse og systemer for risikostyring. Kostnadene og risikoen knyttet til utvikling og anvendelse av IRB-modeller er et annet område. Mer konservative egenkapital- og likviditetskrav med tilhørende lavere avkastning og økte kapitalkrav gir lavere vekst eller krav til økt inntjening for bransjen. Eventuelle endringer i standardmetoden, som foreslått av BIS, ventes ikke å påvirke Landkreditt i større grad enn hos øvrige norske banker generelt som følge av meget lav risiko i porteføljen. De mindre bankene, inkludert Landkreditt Bank, vil måtte fokusere på balansert vekst i forhold til inntjening og risiko. Konkurransen om totalkunden og krav til produktbredde hos kundene vil som følge av dette bli enda tydeligere i årene som kommer. De fleste sparebankene er mindre enn Landkreditt Bank, målt etter egenkapital og/eller balanse, men oppveier noe av størrelsesulempen gjennom strategiske samarbeid. Med skjerpede krav til egenkapital og likviditetsbuffere forventer vi en økning i antall sparebanker som slår seg sammen. Dette vil fortsatt gi sterke lokale aktører, men kan samtidig påvirke den lokale kundemasse og skape markedsmuligheter for en landsdekkende og aktiv nisjebank som Landkreditt Bank. Vi har en strategi hvor vi i størst mulig grad ønsker å stå på egne ben, men vil søke allianser eller medeiere hvis dette er nødvendig eller rasjonelt. I bankkonsernet har vi målsatt at vi skal ha en høy innskuddsdekning. Dette reduserer likviditetsrisikoen ved unormale forhold i obligasjonsmarkedet. Vi skal ha lav/moderat kredittrisiko med mål om en vekst som er tilpasset utviklingen i lønnsomhet og egenkapital. Overordnet vekst er tilstrekkelig inntjening for å opprettholde en god kapitaldekning og porteføljeutvikling med rett risiko. Vår inntjening skal økes gjennom proaktiv kundejobbing for å øke antall totalkunder og produktbredde. Vi har en solid kundeportefølje med lave tap. Landkreditt Banks misligholdsandel skal over tid ikke være høyere enn snittet for bankbransjen. 7 KAPITALPLAN Landkreditt sikter mot en kapitaldekning som innebærer at konsernet har en tilstrekkelig god inntjening og soliditet til å kunne ha en volumvekst på 5 prosent hvert år frem til og med 2016, samtidig som vi skal ha kapitalbuffere til å kunne motstå eventuelle økonomiske tilbakeslag. Landkreditt SA legger til grunn at alle datterselskapene og Landbruksforsikring har en solid ren kjernekapital og et godt potensiale for videre vekst og inntjening som kan balansere med vurdert risikonivå og minimumskravene for soliditet. Landkreditt SA er et samvirkeforetak av låntakere. Egenkapitalen på 1,2 milliarder kroner er bygd opp gjennom løpende virksomhet fra 1915. Foretaket er medlemsstyrt, men organiseringen som forening åpner ikke for innhenting av medlemskapital. Omorganisering til andelslag, for på den måten å kunne hente inn medlemskapital, vurderes ikke som aktuelt. Morselskapet baserer seg på at all egenkapital skal være ren kjernekapital (core tier 1), mens det for datterselskapene er anledning til å ta inn andre aksjonærer og å benytte andre former for kjernekapital. I langtidsplanen frem mot 2016 prioriteres datterselskapenes utvikling basert på tilstrekkelig inntjening. Det er styrets oppfatning at de vedtatte interne minumumsnivåene for kapitaldekning representerer et forsvarlig minimumsnivå for konsernet og de enkelte berørte selskaper. Det er implementert endringer i strategi slik at nye kapitalkrav og medfølgende behov for økt lønnsomhet vil bli oppfylt. Minimumsnivåene for kapitaldekning er også vurdert ut i fra en forventning om at de med nytt regelverk vil være tilstrekkelig i forhold til potensielle investorer i nye sertifikat- og obligasjonsinnlån, med sikte på å kunne oppnå konkurransedyktige betingelser. 7

I forbindelse med CRD IV innføres et nytt kapitalmål leverage ratio (uvektet kjernekapitalandel). Kapitalmålet ventes å være formelt gjeldende fra 2018. Rapportering til norske myndigheter gjennom føres fra og med 3. kvartal 2014. Styret har ikke vedtatt interne minimumsnivåer for dette kapitalmålet. Foreløpige beregninger viser at Landkredittkonsernet med god margin vil tilfredsstille de kommende antatte minimumskravene. Det ventes for øvrig at alle norske banker vil tilfredsstille dette kravet og at det vil bli et etablert et uformelt høyere minimumsnivå i markedet. Landkreditt planlegger for å tilfredsstille disse forventningene. For Landkreditt som morselskap påvirkes kapitalsituasjonen, i tillegg til eierskapet i banken med datterselskaper, av Landkreditt Forvaltning AS og eierandelen på 46,3 prosent i Landbruksforsikring. Landkreditt eier også AS Landkredittgården. Det er ikke vedtatt styringsmål for eierrisiko i Landkreditt, men eierrisikoen vurderes å være lav. Konsernets hovedstrategi er at soliditeten i alle finansforetakene i konsernet skal opprettholdes gjennom godhet i drift som sikrer årlig positiv inntjening. Det er intensjonen fra morselskapet om at man over langtidsplanperioden fram mot 2016 ikke ønsker å ta ut utbytte fra finansforetakene i konsernet, men at man forventer en oppbygging av egenkapital tilsvarende et gjennomsnittlig overskudd etter skatt for perioden på ca 8 prosent av egenkapitalen. Hovedkilden for ren kjernekapital vil således være egen inntjening. Det meste av morselskapets egenkapital er fordelt på datterselskaper og tilknyttede selskaper. Morselskapets vesentligste risiko er derfor at deler av kapitalen går tapt gjennom driftsunderskudd i de aktuelle selskapene. Med mindre slike underskudd ikke trekker kapitaldekningen under vedtatt minimumsnivå, utløses ingen behov for tiltak på konsolidert nivå. Dersom grensen utfordres, er det først og fremst angjeldende selskap som må iverk sette tiltak. Det vil imidlertid være et potensiale for hjelp fra de øvrige selskapene i konsernet. Dersom avviket fra målsatt nivå skyldes langvarig situasjon, vil det være styrende for styrken i og valget av korrigerende tiltak både i det aktuelle selskapet og eventuelt også i de andre selskapene i konsernet. Konsernet vil i en presset situasjon kunne bedre den rene kjernekapitaldekningen betydelig ved å iverksette balansetilpasninger. 8 RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring, forvaltning og kontroll av risiko. God risikostyring skal være et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapningen i Landkredittkonsernet. Intern kontroll skal bidra til å sikre en effektiv drift, kontrollere de mest vesentlige risikoer av betydning for oppnåelse av konsernets mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet samt bidra til at alle relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer overholdes. Konsernets risiko tallfestes i form av et kapitalbehov knyttet til alle vesentlige risikoer. Styrene i datterselskaper som er omfattet av kapitalkravregelverket skal tiltre prinsippene dog tilpasset det enkelte selskaps situasjon. Styringsprinsippene vurderes årlig. Konsernets lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Styret i Landkreditt har som mål at konsernets virksomhet skal ha en lav risikoprofil. Risikoprofilen vil dog være sterkt påvirket av morselskapets strategiske målsettinger med hensyn til leveranse av finansielle tjenester til landbruket og organisasjons formen som innebærer at en vesentlig andel av kundene i Landkreditt Bank gjennom sitt pantelån og/eller driftskreditt blir medlemmer og således får innflytelse på virksomhetens målsettinger. Tilgjengelig kapital prioriteres primært for å kunne ta kredittrisiko. Ingen enkelthendelser skal kunne ha vesentlig effekt på konsernets finansielle stilling. Styret i Landkreditt er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften, inklusive all løpende styring og kontroll. Styret i Landkreditt har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut i fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i konsernet og å påse at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter blir overholdt. Innenfor rammer som fastsettes av konsernstyret er styrene i de operative selskapene ansvarlige for å etablere hensiktsmessige systemer for risikostyring og intern kontroll. Risikorammer som fastsettes på selskapsnivå skal være konsistente med konsernets overordnede målsettinger. Styret i Landkreditt skal sikre at det er etablert et revisjons- og risikoutvalg som skal bestå av fire styremedlemmer samt et godtgjørelsesutvalg bestående av alle styremedlemmer. Revisjons- og risikoutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret til konsernspiss Landkreditt SA med det formål å føre en uavhengig kontroll med konsernets risikoeksponering, finansielle rapportering og risikostyrings- og kontrollsystemer. Godtgjørelsesutvalget skal, innenfor styrenes ansvarsramme, styrke styrenes oppfølging av belønningspolitikken og den til enhver tid gjeldende godtgjørelsesordning i selskapene i konsernet. Risikostyringen og internkontrollen i Landkreditt er basert på prinsippet om tre forsvarslinjer. Førstelinjen er representert ved de utøvende driftsfunksjoner som innenfor sine respektive forretnings- og driftsområder har ansvaret for oppnåelsen av de aktuelle strategier og målsettinger for virksomheten. Førstelinjen har ansvaret for at det er etablert og gjennomføres forsvarlig risiko styring og intern kontroll på det enkelte område. Dette inkluderer også ansvaret for compliance i forhold til lover og forskrifter, interne policyer og retningslinjer samt aktuelle bransjestandarder. Landkreditts andrelinjeforsvar omfatter funksjoner for risikostyring og compliance. Andrelinjeforsvaret støtter førstelinjeforsvaret i 8

etablering og gjennomføring av risikostyring og intern kontroll gjennom informasjons-, rådgivnings- og kontrollaktiviteter. Landkreditt har en risikokontrollfunksjon som skal sikre etter levelse av strategi og retningslinjer for risikotaking i organisasjonen. Risikokontrollfunksjonen og utvikling av risikostyringsverktøy er organisert i en egen enhet som er uavhengig av de enheter som utøver forretningsvirksomheten. Funksjonens leder rapporterer direkte til konsernsjef og har adgang til å rapportere direkte til styret ved behov. Risikostyringsfunksjonens leder kan kun sies opp med styrets samtykke. Landkreditt har en compliancefunksjon som identifiserer og vurderer etterlevelse av lover, forskrifter, interne retningslinjer og bransjestandarder. Det foreligger retningslinjer, prosesser og planer for disse funksjonene. Risikokontroll- og compliancefunksjonene kan integreres i andre funksjoner så lenge det er tilrettelagt for nødvendig uavhengighet og ressursbruk til disse oppgavene. Retningslinjene for risikokontrollfunksjonen og compliancefunksjonen fastsettes av styret i Landkreditt SA. Internrevisjonen inngår sammen med styret som en del av tredjelinjeforsvaret. Styret i Landkreditt og det enkelte selskap i konsernet skal årlig gjennomgå konsernets viktigste risikoområder og interne kontroll. Gjennomgangen har som målsetting å få dokumentert kvaliteten på arbeidet i de viktigste risikoområdene samt svakheter og forbedringsbehov i disse. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak iverksettes. Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret i Landkreditt setter for konsernets virksomhet, herunder effektive styringssystemer og intern kontroll. Ledelsen og styret for det enkelte selskap i konsernet skal sørge for å ha kunnskap om alle vesentlige risikoer innenfor eget ansvarsområde, slik at dette kan forvaltes på en økonomisk og administrativt ansvarlig måte. Konsernsjefen gir nærmere retningslinjer for gjennomføringen av overordnet strategi. Alle områder i konsernet skal foreta en årlig risikogjennomgang som omfatter: risikovurderinger etablerte kontrolltiltak vurdering av egen etterlevelse eksternt og internt regelverk planlagte forbedringstiltak faktisk gjennomføring av den etablerte internkontrollen Rapporteringen skjer på selskapsnivå og danne grunnlaget for konsernsjefens rapport til styret i Landkreditt SA. Rapporteringen gjennomføres årlig. Til hvert månedlige styremøte utarbeider risikokontrollenheten en risikorapport som dekker de mest vesentlige risikoområdene i konsernet og rapporterer eventuelle brudd på styrevedtatte rammer. Uavhengig og effektiv revisjon bidrar til hensiktsmessig intern kontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen. Internrevisor har sin instruks fra styret i Landkreditt som også godkjenner internrevisors årlige planer og budsjetter. Resultatene av revisjonsaktivitetene rapporteres løpende til styrene i relevante selskaper, styret i Landkreditt og den operative ledelsen. 9 KREDITTRISIKO Kredittrisiko er definert som risikoen for tap fordi debitor/motpart ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Landkreditt benytter standardmetoden for beregning av det regulatoriske kapitalkravet. Landkreditt Bank retter sin virksomhet mot norsk landbruk, tilknyttet virksomhet til landbruket og personmarkedet. Landkreditt Bank har en risikoprofil innen kredittområdet preget av en balanse der 95 prosent av utlånsengasjementene er sikret innen 80 prosent av godkjente sikkerhetsverdier for boliger og landbrukseiendommer definert som massemarked. En lav risikoprofil skal også kjennetegne alle deler av bankens øvrige virksomhet. Ulike former for tap skal over tid plassere Landkreditt Bank bedre enn middel av norske banker. Utlån til boligformål styres etter risikorammer og retningslinjer for kredittgivning nedfelt i bankens kredittpolicy, herunder krav til betjenings evne, grenser for belåningsgrad, avvikshåndtering og rapportering som er innenfor retningslinjer gitt i rundskriv fra Finanstilsynet «Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål». Utlån til næringsformål, som i hovedsak gis med pant i eiendom, har i utgangspunktet samme regler nedfelt i bankens kredittpolicy, men her vil tekniske verdier ved en nyinvestering kunne overstige realverdien vesentlig (den markedsverdi man over tid kan forvente å oppnå). Her vil derfor trygghet for langsiktig inntjening, uavhengig av eierskifter, være et vesentlig element i risikovurderingen. Banken yter kun unntaksvis «store lån», det vil si lån som er større enn 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Landkreditt Bank forvalter og kredittbehandler alle boliglån som gis av Landkreditt Boligkreditt. Gjeldende kredittrammer, herunder risikoeksponering er gitt for begge selskaper under ett. Landkreditt Bank har en betydelig portefølje av rentebærende verdi papirer og rentefond. Porteføljen fungerer i hovedsak som en 9

likviditetsbuffer med en lav til moderat samlet risikoprofil. Landkreditt har en tapshistorikk sett over flere år, som fremviser svært lave tap. Dette gjelder så vel utlån til personmarkedet som utlån til næringsformål (i hovedsak primærlandbruket). Bankens kredittpolicy og rutiner for håndtering av kredittgivning ligger beskrevet på bankens intranett, enkelt tilgjengelig for bankens ansatte. Det foretas det interne stikkprøvekontroller av etterlevelse av kredittpolicy, hvor det hvert kvartal trekkes ut et vist antall kredittsaker. I tillegg gjennomfører internrevisjonen med jevne mellomrom også oppføling av dette området. Med bakgrunn i policy, måltall og årlig risikoanalyse foretas oppfølging og rapportering til ledelse og styret vedrørende utvikling av rentemarginer, volumutvikling i ulike segmenter og mislighold månedlig. UTLÅN TIL KUNDER - SPESIFIKASJON INNEN RISIKOGRUPPER PR 31.12.2014 LANDBRUKSKUNDER PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL MILLIONER KRONER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 8 367 72,1 6 907 1 633 0 8 540 Lav til middels risiko 1 209 10,4 1 151 63 0 1 214 Middels risiko 1 099 9,5 1 056 54 0 1 110 Høy risiko 510 4,4 490 4 30 464 Leiefinansieringsavtaler 416 3,6 416 0 0 416 Usikrede kortkreditter 1 0,0 1 0 0 1 Sum landbrukskunder 11 603 100,0 10 022 1 754 30 11 746 NÆRINGSLIVSKUNDER PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL MILLIONER KRONER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 678 37,4 580 98 0 678 Lav til middels risiko 347 19,2 313 29 0 341 Middels risiko 277 15,3 271 19 0 290 Høy risiko 156 8,6 151 3 10 144 Leiefinansieringsavtaler 353 19,5 353 0 0 353 Usikrede kortkreditter 2 0,1 0 0 0-1 Sum næringslivskunder 1 812 100,1 1 667 149 10 1 805 PERSONMARKEDSKUNDER PROSENT- BRUTTO POTENSIELL INDIVIDUELLE MAKSIMAL MILLIONER KRONER ENGASJEMENT ANDEL UTLÅN EKSPONERING NEDSKRIVNINGER EKSPONERING Lav risiko 4 103 81,4 3 367 753 0 4 120 Lav til middels risiko 682 13,5 630 53 0 683 Middels risiko 136 2,7 118 18 0 135 Høy risiko 111 2,2 95 12 4 103 Leiefinansieringsavtaler 0 0 0 0 0 0 Usikrede kortkreditter 6 0,1 4 2 0 6 Sum personmarkedskunder 5 038 100,0 4 214 838 4 5 047 10

UTLÅN TIL KUNDER FORDELT PÅ SEKTOR/NÆRING BRUTTO POTENSIELL MISLIGHOLDTE INDIVIDUELLE TAPSUTSATTE MILLIONER KRONER UTLÅN EKSPONERING ENGASJEMENTER NEDSKRIVNINGER ENGASJEMENTER Personmarkedskunder 4 214 838 49 4 0 Næringslivskunder 11 689 1 902 200 40 0 Sum 15 902 2 740 249 44 0 Landbruk 10 081 1 754 131 30 0 Industri 100 11 0 0 0 Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning 521 20 5 4 0 Varehandel, hotell- og restaurantdrift 172 38 30 4 0 Eiendomsdrift 543 47 34 2 0 Tjenesteytende næringer 235 32 0 0 0 Øvrige kundegrupper 36 0 0 0 0 Sum næringslivskunder 11 689 1 902 200 40 0 ENDRING I INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER 2013 PERSON- MILLIONER KRONER TOTALT NÆRINGSLIV MARKED Nedskrivninger på individuelle utlån 1.1. 35 28 7 - Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 7 4 3 + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden 5 5 0 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden 12 12 0 - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 1 1 0 = Individuelle nedskrivninger 31.12. 44 40 4 ENDRING I NEDSKRIVNING PÅ GRUPPER AV UTLÅN 2013 PERSON- MILLIONER KRONER TOTALT NÆRINGSLIV MARKED Nedskrivning på grupper av utlån 1.1. 1 1 0 +/ Periodens endringer i nedskrivninger 0 0 0 = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12. 1 1 0 TAP PÅ UTLÅN 2013 PERSON- MILLIONER KRONER TOTALT NÆRINGSLIV MARKED Periodens endring i individuelle nedskrivninger 9 12-3 + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån 1 1 0 + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger 6 4 2 + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivninger 0 0 0 - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger 0 0 0 Tap på utlån i perioden 16 17-1 11

PERSONMARKEDET Utlån til personmarkedet består i hovedsak av boliglån sikret med pant i verdien av boligen. Brutto utlån til personmarkedet utgjør pr. 31.12.2014 4.565 millioner kroner. I tillegg kommer ubenyttet boligkredittramme på 835 millioner kroner. Kredittkortporteføljen er solgt med effekt fra april 2014. Av totale boliglån er 96 prosent sikret innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag, herunder 64 prosent innenfor 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. Siden banken startet opp i 2002, har det vært minimale tap på utlån til bolig. Av den totale boliglånseksponeringen er 81 prosent gitt med pant i boliger beliggende i geografisk område rundt Oslofjorden, herav 67 prosent i Oslo og Akershus. Volum, omløpshastighet og volatilitet vurderes i dette området å representere den beste risiko for boliglån i Norge. Det vektlegges i kredittgivningen, i tillegg til sikkerhet, lånesøkers betjeningsevne og betalingsvilje. Det legges til grunn at kunden skal tåle en renteøkning på minimum 5 prosent. Betjeningsevne vurderes ut i fra likviditetsgrad der likviditetsindikator < 1 er avslagsgrunn og > 1,5 anses å være kurante saker. Banken benytter et beslutningsstøtteverktøy for å beregne likviditet på samtlige lånekunder. Med bakgrunn i den forsiktighet som legges til grunn ved krav til sikkerhet og betjeningsevne, vurderes risikoeksponeringen på utlån i boligmarkedet som lav. For oppfølging og avdekking av en eventuell generell svikt i betjeningsevne i personmarkedsporteføljen uavhengig av den interne misligholdsoppfølgingen, gjennomføres kvartalsvis analyse av porteføljen ved hjelp av Experian Consumer Delphi. Analysene blir foretatt for de ulike risikoklassene hver for seg gjennom en anonymisert vurdering som predikerer sannsynligheten for at en person pådrar seg en negativ betalingsanmerkning de kommende 12 måneder. Modellen øker treffsikkerheten og dermed forbedrer grunnlaget for risikovurderingen. Scorekortet tar hensyn til flere prediktive variabler og legger spesielt vekt på detaljer omkring negative betalingsanmerkninger, skatteligning, næringsinteresser og demografiske variabler. Modellen er utviklet på et representativt utvalg, bestående av ca 236.000 kredittaktive forbrukere i Norge. Analysen viser i tillegg status for porteføljen henholdsvis 12 og 24 måneder tilbake i tid for å avdekke endringer i porteføljen. Modellen gir en avstemming av hvorvidt bankens modell for beregning av kredittrisiko avviker fra Experian Consumer Delphi. Tabellen nedenfor indikerer at beregning av risiko i personmarkedsporte føljen i de to modellene er godt sammenfallende. Analyse i Consumer Delphi ett og to år tilbake gir ingen signifikante endringer i beregnet risiko som indikerer generell svikt i betjeningsevne i porteføljen. Banken foretar kvartalsvis gjennomgang av alle låneengasjement i personmarkedet som har vært misligholdt i mer enn 90 dager. 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 PERSONMARKED EGEN EXPERIAN VURDERING EXPERIAN EXPERIAN Risikoklasser Consumer Delphi Intervaller Prosent Prosent Prosent Prosent Høy risiko 0-30 3,6 2,2 3,4 2,7 Middels/høy risiko 31-45 1,4 0,0 1,7 1,9 Middels risiko 46-55 10,9 2,5 10,1 10,3 Middels/lav risiko 56-75 54,4 13,8 53,5 53,9 Lav risiko 76-100 29,7 81,6 31,3 31,3 Totalt 100,0 100,0 99,9 100,0 Middels til lav risiko 95,0 97,8 94,9 95,5 Middels/høy til høy risiko 5,0 2,2 5,1 4,5 12

NÆRINGSLIV Landkreditt Bank retter i hovedsak sin virksomhet mot norsk landbruk og andre små- og mellomstore bedrifter med landbruks- eller bygderelasjon. Viktigste bransjer er, i tillegg til landbruk og landbruksrelatert virksomhet, entreprenører, industri, småkraftverk og eiendom. Landkreditt Finans kom i gang med sin virksomhet pr. 1. juni 2008. Selskapet driver objektbasert leasing som hovedvirksomhet. Selskapet skal betjene norsk landbruk som sitt hovedmarked. Selskapets driftskonsept og erfaringene fra det norske leasingmarkedet tilsier at risikoen for vesentlige tap er begrenset. Selskapet har i sine kalkyler lagt til grunn tap på nivå med gjennomsnittet for bransjen. Det har siden oppstart ikke vært tap på noen engasjementer. Utlån til næringslivsmarkedet i Landkreditt Bank består i hovedsak av lån til primærlandbruk sikret med pant i landbrukseiendom. Brutto utlån til bedriftsmarkedet utgjør pr. 31.12.2014 10.711 millioner kroner hvorav 88 prosent er utlån til primærlandbruk (i hovedsak gjennom produktene medlemslån, gårdskreditt og driftskreditt) og 12 prosent utlån til andre næringskunder (i hovedsak gjennom produktene kassekreditt og næringslån). I tillegg kommer en ubenyttet kredittramme på 1.910 millioner kroner. Av totale utlån til primærlandbruk på 9.592 millioner kroner, utgjør 91 prosent medlemslån med sikkerhet innenfor 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag. 82 prosent av medlemslånene er gitt med pant i landbrukseiendommer geografisk beliggende i Østlandsområdet, Rogaland og Trøndelag. Dette er områder hvor det er stadig økende priser på konsesjonspliktige landbrukseiendommer med god beliggenhet. Større vekt på beliggenhet og økt aksept av høyere boligverdier har vært med på å gi høyere pris på eiendommer med god beliggenhet. Boligverdien utgjør i gjennomsnitt 1/3 av godkjent verdigrunnlag. Det er derfor vår vurdering at belånte pante verdier på medlemslånene ikke er utsatt for vesentlig risiko for verdifall. Trekket på kredittrammer gitt innenfor oppgjørsordningen for driftskreditter utgjør på årsbasis i gjennomsnitt 40 prosent av innvilget ramme. Siden Landkreditt Bank gikk inn i ordningen og tilbød produktet i 2002 har det kun vært minimale tap på ordningen. Tap på utlån til landbrukskunder har i all tid vært lav, noe som viser god betalingsvilje hos låntakerne. At låntager oftest også benytter eiendommen som bolig og at den har gått i arv gjennom flere generasjoner, er med på å styrke betalingsviljen. Lån til øvrig næringsliv er, i tillegg til landbrukskunder med annen næringsvirksomhet utover gårdsbruk, lån til små og mellomstore bedrifter innen blant annet kraftverk, eiendom, industri og entreprenør virksomhet. Også øvrige næringsengasjementer risikoklassifiseres basert på en analyse av drift, likviditet og soliditet, i tillegg til sikkerhet. Med bakgrunn i den forsiktighet som legges til grunn ved krav til sikkerhet, vurderes risikoeksponeringen på utlån til bedriftsmarkedet som lav. Landkreditt Bank yter bare unntaksvis store lån og summen av store engasjementer skal maksimalt utgjøre 50 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det gjøres målinger av porteføljen i Landkreditt Bank etter type landbruksproduksjon og det foretas vurderinger av produksjonens følsomhet for endringer i handelspolitikk, landbrukspolitikk eller lokal praktisering av nasjonale regler. Banken foretar kvartalsvis gjennomgang av alle låneengasjement i bedriftsmarkedet som har vært misligholdt i mer enn 51 dager. Det gjennomføres også her kvartalsvis analyse av porteføljen ved hjelp av Experian Consumer Delphi. Tabellen nedenfor indikerer at beregning av risiko i primærlandbruksporteføljen i de to modellene er rimelig sammenfallende. Analyse i Consumer Delphi ett og to år tilbake gir ingen signifikante endringer i beregnet risiko som indikerer generell svikt i betjeningsevne i porteføljen. 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 NÆRINGSLIV EGEN EXPERIAN VURDERING EXPERIAN EXPERIAN Risikoklasser Consumer Delphi Intervaller Prosent Prosent Prosent Prosent Høy risiko 0-30 3,9 4,6 4,0 3,4 Middels/høy risiko 31-45 8,0 0,0 7,4 9,0 Middels risiko 46-55 23,1 9,7 23,9 24,3 Middels/lav risiko 56-75 37,8 10,8 36,9 35,2 Lav risiko 76-100 27,2 74,9 27,8 28,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Middels til lav risiko 88,1 95,4 88,6 87,6 Middels/høy til høy risiko 11,9 4,6 11,4 12,4 13

Innenfor de ulike risikoklasser er det som forventet en viss migrasjon blant annet som følge av svingninger i bondens inntekt. Inntekten påvirkes i stor grad av nyinvesteringer, ujevn skogshogst og lignende som ikke modellen fanger opp i og med at porteføljen i all hovedsak består av enkeltmannsforetak. Vår egen risikomodell tar i større grad hensyn til slike svingninger hvor regnskap legges til grunn ved beregning av betjeningsevne. Analysen viser en negativ migrasjon sett 2 år tilbake. Sett ett år tilbake er det imidlertid en negativ migrasjon innenfor deler av porteføljen med D-kunder som typisk er kunder med noe anstrengt likviditet. En vesentlig del av vår risikovurdering er basert på at engasjementene er sikret med pant i fast eiendom. Denne dimensjonen er ikke hensyntatt i Experian sin scoring av våre kunder noe som gjør at porteføljen tåler noe negativ migrasjon uten at tapsrisikoen øker. FINANSINSTITUSJONER De enkelte selskaper i konsernet Landkreditt skal ha en lav risikoprofil i forhold til innskudd i andre finansinstitusjoner. Datterselskapene, med unntak av Landkreditt Bank (og til dels Landkreditt Boligkreditt og Landkreditt Forvaltning) har sine innskudd hovedsakelig i Landkreditt Bank. Landkreditt Bank har etablert maksimumsrammer knyttet til innskudd i andre banker. Rammen tar utgangpunkt i at motpart skal ha en offisiell rating som er A- eller bedre. Styret i Landkreditt Bank har ikke fastsatt maksimale rammer med hensyn til innskudd i Norges Bank. Landkreditt Bank har imidlertid en kvote på 59 millioner kroner. Alle innskudd ut over dette forrentes p.t. til en meget lav rente. Dette medfører at det sjeldent vil stå store innskudd i Norges Bank. Pr. 31.12 2014 hadde Landkreditt konsern 59 millioner kroner i innskudd i Norges Bank samt til sammen 624 millioner kroner i innskudd i tre andre banker. INVESTERINGER I SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG LIGNENDE De ulike selskapene i konsernet har som policy at kredittrisikoen knyttet til investeringer i verdipapirer skal være lav. Landkreditt Bank og Landkreditt Forvaltning har styrevedtatte rammer for investeringer i rentebærende verdipapirer. De øvrige selskapene i konsernet har ikke tilsvarende rammer. Rammene justeres periodisk, minimum årlig, normalt halvårlig. Rammene for investeringer i rentebærende verdipapirer tilpasses fortløpende utviklingen i krav til likviditetsstyring og regler for deponering i Norges Bank. I etterkant av finanskrisen, og som forberedelse til nye krav til likviditetsstyring (CRD IV) er den samlede rammen økt. Videre har det vært gjennomført en nedvekting i obligasjoner utstedt av andre banker til fordel for obligasjoner med fortrinnsrett og verdipapirer som kvalifiserer som nivå 1 likvide aktiva. Nedvektingen til fordel for aktiva som tilfredsstiller nye likviditetsstyringskrav (LCR) innebærer lavere forventet avkastning på porteføljen. Det er vedtatt konsise rammer med hensyn til hvilke selskaper og hvilke rentefond det kan investeres i. For direkte investeringer i sertifikater og obligasjoner er det definert minimumskrav knyttet til en form for uoffisiell rating (BBB) samt størrelse på eksponering pr utsteder knyttet til usteders forvaltningskapital og verdipapirgjeld. Videre er det definert rammer for durasjon både pr enkelt investering og den samlede porteføljen samt porteføljens maksimale gjennomsnittlige løpetid. Pr. 31. desember 2014 utgjorde konsernets samlede portefølje 1.295 millioner kroner. Porteføljen besto av 200 millioner kroner i obligasjoner utstedt av den norske stat, 702 millioner kroner i obligasjoner med fortrinnsrett samt 393 millioner kroner i andeler i rentefond. LIKVIDITET BALANSE MILLIONER KRONER 31.12.2014 Innskudd i sentralbanker 59 Verdipapirer utstedt av det offentlige 200 Andre verdipapirer godkjent for deponering i Norges Bank 702 Andre rentebærende verdipapirer ikke godkjent for deponering 393 Omsettelige aksjer og andeler 48 Innskudd i andre banker enn sentralbanker 624 Sum 2 026 Styrene i de aktuelle selskapene mottar til hvert styremøte oversikter med hensyn til utviklingen i porteføljenes størrelse og avkastning. Videre mottar styrene kvartalsvis detaljerte oversikter med hensyn til porteføljenes sammensetning samt en uavhengig rapportering i forhold til overholdelse av rammer. MOTPARTS-/OPPGJØRSRISIKO Motparts-/oppgjørsrisiko oppstår primært i forbindelse med transaksjoner knyttet til rentebytteavtaler knyttet til obligasjonsinnlån i Landkreditt Bank. Motivene for avtalene er reduksjon av renterisiko mellom innlån og utlån. Det er ikke rammer i noen av konsernselskapene for å gjøre rentebytteavtaler eller andre derivater ut over rentesikring mellom innlån og utlån. Rammen tar utgangpunkt i at motpart skal ha en offisiell rating som er A- eller bedre. I takt med innfrielse av obligasjonslån og økt innskuddsdekning er omfanget av rentebytteavtaler redusert de siste årene. Av løpende avtaler forfalt de siste i juni 2014. Ingen selskaper i konsernet har inngått rentebytteavtaler pr. 31.12.2014 14

10 RESTRISIKO Restrisiko er definert som risikoen for at sikkerheter det tas hensyn til ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko, er mindre effektive enn forventet. Utlån til personmarkedet sikret med pant innenfor 80 prosent av verdien på boligen, utgjør 97 prosent av totale boliglån. Hertil kommer også en ubenyttet boligkredittramme hvorav 99,5 prosent er sikret innenfor 80 prosent av verdien på boligen. Resterende bolig lån er klassifisert som misligholdt hovedsakelig som følge av mislig hold på andre produkter, jfr. definisjonen av mislighold. Et verdifall i størrelsesorden 20 prosent vil påføre 28 prosent av 35 prosentvektede boliglån, tilsvarende 1.239 millioner kroner, en oppvekting til 75 prosent. 35 prosent vektet utlånsvolum til næringskunder representerer andelen boligverdi av sikkerheter i landbrukseiendommer. Denne utgjør i gjennomsnitt 33 prosent av verdien av en landbrukseiendom. Boligandelen av pantesikkerheten for et låneengasjement som er sikret med pant i en landbrukseiendom øker således med nedbetalingen. Dette medfører at 50 prosent av trukket utlånsvolum til næringskundene er pantesikret i bolig innenfor 80 prosent. Boliglån med belåningsgrad utover 80 prosent er holdt utenfor beregningen da denne porteføljen allerede vektes 75 prosent. Et verdifall på landbrukseiendommer vil i mindre grad påvirke boligverdien i eiendommene. Dette vil særlig gjelde eiendommer i sentrale områder hvor Landkreditt Bank er eksponert med en forholdsvis stor andel av sine engasjementer. Et verdifall vil være knyttet til redusert verdi i næringsgrunnlaget tilhørende den enkelte landbrukseiendom. Vi har imidlertid valgt å beregne et tilsvarende 20 prosent verdifall på boligdelen av pantsikkerheten som ligger til grunn som sikkerhet for låneengasjementene. Dette medfører imidlertid ingen endring av vekting av boligdelen av landbrukslånene da utlånene er innenfor 75 prosent av verdivurdert sikkerhet. Med bakgrunn i et scenario med et verdifall på 20 prosent på boligeiendommer, er avsetningsbehovet for restrisiko beregnet til å utgjøre et beskjedent beløp. 11 KONSENTRASJONSRISIKO Konsentrasjonsrisiko er definert som risikoen for at kapitalbehovet beregnet under kredittrisiko ikke er tilstrekkelig på grunn av svake eller manglende diversifiseringseffekter fordi hele eller deler av porteføljen er konsentrert mot visse geografiske områder, bransjer, kunder, kundegrupper, produkter eller lignende. BRANSJEMESSIG KONSENTRASJONSRISIKO Landbruksnæringen har historisk tilpasset seg de rammebetingelser som skiftende politiske styrer har vedtatt. Ønsket om å drive familiegården, bidra til en bærekraftig utvikling av landbruket og å produsere mat for det norske markedet står sterkt. Dette er rotfestede verdier som ikke endres med skiftende regjeringer. Det vil også i fremtiden være landbruk i Norge, ikke minst fordi forventet utvikling i verdens befolkning vil gjøre det nødvendig med matproduksjon der det er vekstvilkår for dette. Strukturen kan dog bli endret avhengig av utviklingen i økonomi, konkurranse og rammevilkår for de ulike produksjonsretninger. Det er en tendens mot færre og større enheter som investerer betydelig i landbruket. Landkreditt vurderer store/komplekse engasjementer forsiktig. Landkreditt Bank har i dag ingen egen modell som kan gi en tilstrekkelig kvalifisert beregning av tap som følge av risikomessig sam variasjon. Vi har derfor valgt å benytte det spanske finanstilsynets beregningsmetode for å kvantifisere en eventuell slik tapshendelse. Som følge av at hele Landkreditt Bank sitt fundament er å skaffe finansiering til norsk landbruk, ligger det i sakens natur at en slik beregning avdekker en betydelig bransjekonsentrasjon. GEOGRAFISK KONSENTRASJONSRISIKO Landkreditt Bank ønsker innen landbruksområdet å ha en viss spredning i kunder over hele landet, men prioriterer sterkest markeds posisjon i de fylkene som har størst andel av landbruket. Dette faller sammen med sentrale deler av landet der prisene for landbrukseiendommer erfaringsmessig historisk har vært stigende. Innen personmarkedet ønsker banken primært å dekke segmenter med lav til lav/middels risiko. Banken skal vise aktsomhet i områder med lav omsetningshastighet av boliger. Eiendomsverdi skal benyttes og score for usikkerhetsklasse (omsetningshastighet i området) og objektrisiko (antatt dekning ved et eventuelt tvangssalg) skal hensyntas. Av den totale boliglånseksponeringen er 81 prosent gitt med pant i boliger i et geografisk område rundt Oslofjorden, herav 67 prosent i Oslo og Akershus. I dette området har bankens kunderådgivere høyest kompetanse innen boligmarkedet og omløpshastigheten er normalt høy. Landkreditt Bank har som ambisjon å øke markedsandeler innen landbruk og i gjennomsnitt for alle produksjoner for landet som helhet. Bankens markedsandel i en rekke fylker er lav og det arbeides for at markedsposisjonen kan styrkes, likevel innen rammene for forsvarlig kredittrisiko. Som omtalt i foregående kapitler har banken noe varierende markeds andeler både målt etter geografi og produksjoner. I forhold til engasjements størrelser og de krav til sikkerhet og betjeningsevne som stilles ved vurdering av det enkelte engasjement, anses det ikke å foreligge geografisk risiko i porteføljen. Dette bekreftes også av at bankens, og tidligere foreningens tapshistorikk, ikke har noen geografisk overrepresentasjon. 15

12 MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risiko for økonomiske tap som følge av endringer i markedsvariabler som for eksempel renter, valuta og finansielle instrumenter. Markedsrisiko er hovedsakelig knyttet til investeringer i verdipapirer. Investeringene er integrert i likviditetsstyringen, delvis motivert ut i fra krav til tilgjengelig likviditet og dels til forventinger til avkastning på ledig likviditet. Ved beregningene av minstekrav til egenkapital er det lagt til grunn Finanstilsynets 2 moduler for evaluering av markedsrisiko og evaluering av styring og kontroll. VALUTARISIKO Valutarisiko er definert som risiko for tap på grunn av ugunstige endringer i valutakurser. Landkredittkonsernet skal i utgangspunktet ikke ta valutarisiko. Unntaket er knyttet til investeringer i aksjefond. Landkreditt Bank har en styrevedtatt ramme for investeringer i verdipapirfond, herav en liten andel med valutarisiko. De øvrige selskapene i konsernet har ikke rammer for investeringer i verdipapirer eller annet som innebærer valutarisiko. Rammene justeres periodisk, minimum årlig. I 2014 ble rammene for valutarisiko i konsernet redusert noe. Styrene i Landkreditt og Landkreditt Bank mottar månedlig oversikter med hensyn til utviklingen i porteføljens sammensetning, størrelse og avkastning. AKSJERISIKO Aksjerisiko er definert som risikoen for tap på grunn av ugunstige endringer i aksjekurser. Konsernstyret og styret i Landkreditt Bank har vedtatt rammer for investeringer i aksjer og aksjerelaterte instrumenter. De øvrige selskapene har ikke rammer for invester inger i aksjer eller aksjerelaterte verdipapirer. Rammene vurderes periodisk, minimum årlig. I 2014 ble rammene for aksjerisiko i konsernet i noen grad redusert. Styrene i Landkreditt og Landkreditt Bank mottar månedlig oversikter med hensyn til utviklingen i porteføljens sammensetning, størrelse og avkastning. RENTERISIKO Renterisiko er definert som risikoen for tap på grunn av en uventet endring i de generelle markedsrentene som vil påføre Landkreditt tap. Konsernet har som policy at risikoen knyttet til ugunstige endringer i markedsrentene skal være lav. Landkreditt Bank og Landkreditt Forvaltning har investeringer i obligasjoner og/eller rentefond og har styrevedtatte rammer for dette. Alle investeringer er i verdipapirer med flytende rente. I tilknytning til de vedtatte rammene er det beregnet renterisiko for et parallelt skift i rentekurven på 2 prosentpoeng, risiko for manglende markedslikviditet samt risiko knyttet til porteføljens risiko spredning. Verdien på investeringsporteføljen er også utsatt for risiko for økning i kredittspreader. De styrevedtatte rammene setter betingelser til kvaliteten (rating) på de verdipapirer det kan investeres i, men som vi så i løpet av høsten 2008, og i enkelte perioder senere år, kan også verdipapirer utstedt av sikre, gode låntagere være utsatt for betydelig økning i kredittspreadene. Renterisiko knyttet til øvrige balanseposter og poster utenfor balansen oppstår dersom det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktivapostene og finansieringen. Landkreditt Bank har i all hovedsak utlån med flytende rente som er finansiert av innskudd eller obligasjonslån med tilnærmet lik rentebindingsperiode. Tilsvarende har Landkreditt Finans og Landkreditt Boligkreditt kun utlån med flytende rente. Nesten alle innlån i Landkreditt Bank, interne og eksterne innlån i Landkreditt Boligkreditt og Landkreditt Finans løper med 3-måneders rentereguleringer. Selskapene vil således tilnærmingsvis kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter og poster utenom balansen. Det er vedtatt maksimalrammer pr tidsbånd. Rammen justeres periodisk, minimum årlig og styret mottar kvartalsvis oversikt over renterisikoen for den samlede balansen. 13 OPERASJONELL RISIKO Med operasjonell risiko forstås risiko for tap som følge av utilstrekkelige rutiner eller systemer og menneskelig feil eller svikt. Landkreditt benytter basismetoden for beregning av kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko. Med tanke på bedrageri internt har konsernet blant annet rutiner ved ansettelser, bestemmelser rundt håndtering av fullmakter, opplæringstiltak, innsynslogg, ansettelsesrutiner og andre kontrolltiltak. Hensikten med tiltakene er blant annet å avdekke, men også å forebygge bedrageri blant egne ansatte. I denne sammenhengen kan det nevnes at banken har implementert beste praksis regler som Finans Norge utarbeidet i 2012 ved ansettelser og oppfølging av ansatte i finansnæringen. Det arbeides kontinuerlig med opplæring og holdningsskapende arbeid innen sikkerhet, både blant ansatte og kunder via websidene (eget sikkerhetsområde). For de ansatte arrangeres et sikkerhetsseminar 1-2 ganger i året. Det er opprettet et tverrfaglig sikkerhetsforum som møtes månedlig og som arbeider med interne og eksterne sikkerhetshendelser, samt forebygging av slike hendelser. Sikkerhet er også et fast tema med alle leverandører med spørsmål om informasjon og forebyggende tiltak. Landkreditt Bank følger bransjestandarder og anbefalinger fra ulike sikkerhetsforum (for eksempel NorSIS og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) samt holder seg oppdatert via Finanstilsynets ROS analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse). For å styrke sikkerhetsarbeidet ytterligere er det inngått avtale med Watchcom Security Group om rådgivning i forbindelse med sikkerhetsstrategier, teknisk rådgivning relatert til trusselbildet og 16

sikkerhetstesting av l øsninger og oppsett. Som tiltak for å unngå hendelser som involverer forfalskede ID-dokumenter har banken tidligere strammet inn legitimasjonsrutinen. Alle utenlandske pass går gjennom ekthetskontroll i World Check. Svikt i systemene kan få betydelige konsekvenser for bankens kunder. Siste år har det oppstått tre hendelser som i vesentlig grad har påvirket driftsbildet. For å sikre seg at nytt regelverk blir fanget opp og implementert og gjeldende rutiner fulgt har Landkreditt Bank en egen compliancerutine som blant annet beskriver hvordan kontrollarbeidet skal gjennomføres og rapporteringsstrukturen. Det er opprettet et eget complianceutvalg som koordinerer oppfølgingen i første forsvars linje (avdelingsnivå). Videre blir det på bakgrunn av utarbeidet årsplan gjennomført uavhengige kontroller utført av complianceansvarlig og controller. Gjennomførte compliancekontroller i 2014 også langt i 2015 viser tilfredsstillende resultat. Grunnet flere regulatoriske krav vil det i fremtiden bli enda større fokus på compliance. Landkreditt Bank vil derfor styrke ressursbruken på området. Med produkter som BankID er det et spesielt fokus på bankens nye rolle som legitimasjonsutsteder og de konsekvensene dette kan medføre. Landkreditt Bank anser BankID som et svært viktig, men samtidig utsatt produkt for bedrageri. Banken har gått inn som deleier i Bankenes ID-tjeneste AS og er representert i styret. Dette for å minimere risiko ved å stå som CA-utsteder alene og for å kunne oppnå bedre kompetanse og erfaringsbredde gjennom samarbeid med flere banker. Samarbeidet inneholder også en samsvarserklæring hvor banken garanterer for det som skjer i selskapet. Konsernet har hatt som mål å ha en lav risikoprofil teknologisk siden oppstart av Landkreditt Bank i 2002. I dette ligger det at banken har investert i godt kjente og velprøvde systemer i markedet (hyllevare) og satset på enkle produkter som krever lite spesialtilpasning. I all hovedsak er drift av IKT-systemer utkontraktert til Evry. Dette har medført at Landkreditt Bank i all hovedsak har servere plassert fysisk hos Evry samt at ytterst få programmer kjøres lokalt. Det har også blitt drevet svært liten systemutvikling spesielt for Landkreditt Bank. Dette innebærer at versjonsoppgraderinger og test av disse kan kjøres i standardløype hos Evry og dermed har lavere risiko for feil. Det er utarbeidet en overordnet beredskapsplan for konsernet som tar for seg hvem som har ansvar for hva i ulike katastrofe situasjoner. Siden banketableringen i 2002, har det oppstått noen mindre tap som kommer inn under operasjonell risiko. Tapene har vært knyttet til svakheter ved rutiner i enkelte prosesser eller etterlevelse. Etter slike hendelser gjennomføres en evaluering med sikte på læring og forbedring. Det er ikke identifisert kapitalbehov ut over det som beregnes gjennom basismetoden. 14 LIKVIDITETSRISIKO Med likviditetsrisiko forstås risiko for manglende likviditet til å kunne innfri forpliktelser ved forfall. Likviditetsstrategien skal bidra til å sikre at aktivitetene innenfor likviditets- og finansieringsområdet er i tråd med de rammebetingelser og retningslinjer som følger den overordnede forretningsideen, strategiske planer og budsjetter, samt at aktivitetene er forsvarlige i forhold til soliditet og evne og vilje til å ta risiko. Videre skal likviditetsstrategien bidra til å sikre at konsernets håndtering av likviditetsrisiko skjer i samsvar med de krav som følger av lover og forskrifter. Likviditetsstrategien skal sikre at alle selskaper i konsernet kan innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og at planlagt vekst kan finansieres til en fornuftig kostnad. Likviditetsstrategien omfatter alle selskaper i konsernet. Likviditetsrisiko er primært knyttet til aktivitetene i Landkreditt Bank, Landkreditt Boligkreditt og Landkreditt Finans. Landkreditt, Landkreditt Forvaltning og Landkredittgården driver ikke aktiviteter som medfører spesielle finansierings- eller refinansieringsbehov. Rammene for likviditetsrisiko fokuserer således hovedsakelig på behov og risiko knyttet til bank-, kredittforetak- og leasingvirksomhet. Konsernet skal ha en lav likviditetsrisiko. Rammene for styring av likviditetsrisiko er satt i forhold til at konsernet til enhver tid skal ha likviditet både på meget kort, mellomlang og lang sikt til å møte sine forpliktelser. I det meget korte perspektivet stilles strengere krav til at likviditetsbeholdningen skal være tilgjengelig på kort varsel enn i et noe lengre perspektiv. Landkreditt har en konservativ holdning til likviditets- og refinansieringsrisiko. Det medfører blant annet at det arbeides for å sikre: et tilfredsstillende prognosegrunnlag for likviditetsbehovet en høy innskuddsdekning en forsvarlig og hensiktsmessig spredning av forfall på innlån over tid etablering av en forsvarlig likviditetsmessig beredskap, inklusive forsvarlige reserver i form av tilgjengelig likviditet, trekkrettigheter og beredskapsplaner Forfall på ulike løpetider på sertifikat- obligasjonsinnlån fordeles for å sørge for å få en mest mulig jevn forfallstruktur over tid. For å sikre stabil tilgang til langsiktig og gunstig finansiering arbeider Landkreditt aktivt med markeds- og investorpleie i fremmedkapitalmarkedet. 17

Landkreditt skal ha en hensiktsmessig kommunikasjon med de finansielle markedene, der åpenhet og troverdighet vektlegges. Informasjon som vurderes som viktig og sensitiv vil først bli meddelt Oslo Børs og eventuelle andre regulerte markeder der selskapets instrumenter er notert. Landkreditt tilstreber en korrekt og velbalansert informasjonsflyt både skriftlig og muntlig. Ingen investorer forfordeles. Konsernets obligasjonsinnlån skal være notert på en regulert markeds plass, fortrinnsvis Oslo Børs ABM. Landkreditts likviditetssituasjon og finansieringsbehov overvåkes kontinuerlig på daglig basis. Det foreligger prognoser for likviditetsbehovet. Utarbeidelsen av disse prognosene følger disse retningslinjene: Det foreligger en modell til bruk for utarbeidelse av prognosenprognosene ajourføres daglig Prognosene dekke en periode fremover i tid Prognosene viser antatt fremtidig likviditetsbehov per dag Ved utarbeidelsen av prognosene skal alle vesentlige likviditetspåvirkende forhold tas hensyn til. Dette inkluderer som minimum: a) forventede bevegelser i utlån, b) forventede bevegelser i innskudd fra kunder, c) opplåning og forfall på finansiering, d) kjøp og salg av verdipapirer, e) forfall på egne driftskostnader, inklusive skatter og avgifter. Det utarbeides regelmessig stresstester av likviditetssituasjonen. Kostnadene knyttet til konsernets finansiering og likviditetsstyring fordeles mest mulig korrekt mellom de enkelte selskapene i konsernet og forretningsområdene. Disse forholdene skal hensyntas ved resultatmålinger og prestasjonsevalueringer. Innføring av nye internasjonale (og nasjonale) krav til likviditetsstyring i form av Liquidity Coverage Ratio (LCR) og Net Stable Funding Ratio (NSFR) vil kunne innebære et behov for større likviditets reserver. Samtidig vil sammensetningen av de aktiva som kan inngå i likviditetsreserven også endres vesentlig. Det legges opp til at rammene for styring av likviditetsrisiko og rammene for investeringer i verdipapirer og andre kvalifiserende aktivaposter gradvis endres over tid slik at minimumskravene til de nye likviditets indikatorene er oppfylt før det nye regelverket trer i kraft. LCR innføres fra 1. oktober 2015, med full effekt fra 1. januar 2019, eventuelt når forvaltningskapitalen i bankkonsernet utgjør mer enn 20 milliarder kroner. Landkredittkonsernet styres etter likviditetsindikator 1 og 2 samt en samt en egenutviklet tilpasning til LCR inntil rammeverket for NSFR er mer utviklet. I forbindelse med ICAAP-prosessen i 2015 er det spesielt lagt vekt på å gjennomgå nye krav og hvordan dette vil få betydning for likviditetsreservens sammensetning og forventede avkastning. Basert på løpende obligasjonsgjeld, vil forfallstrukturen etter 2014 se ut som følger: SERTIFKAT- OG OBLIGASJONSINNLÅN: (Millioner kroner) UTESTÅENDE NETTO UTESTÅENDE VERDIPAPIRNR. FRA DATO TIL DATO 31.12.2014 EGENBEHOLD. 31.12.2014 NO001069940.8 13.12.2013 13.02.2014 150 0 150 NO001060007.5 25.02.2011 25.02.2014 300 71 229 NO001057699.4 16.06.2010 16.06.2014 400 0 400 NO001055179.9 20.11.2009 20.11.2014 500 185 315 NO001056365.3 12.02.2010 12.02.2015 425 0 425 NO001067863.4 08.05.2013 08.05.2015 100 0 100 NO001061197.3 01.06.2011 01.06.2015 50 0 50 NO001059342.9 17.12.2010 17.09.2015 340 0 340 NO001066149.9 18.10.2012 18.02.2016 225 0 225 NO001060801.1 18.05.2011 18.04.2016 300 0 300 NO001062449.7 05.09.2011 05.09.2016 300 0 300 NO001069185.0 21.10.2013 21.10.2016 150 0 150 NO001068422.8 26.06.2013 26.06.2018 200 0 200 NO001069511.7 26.11.2013 26.11.2018 100 0 100 Sum 3 540 256 3 284 18

Forfallstrukturen vil forandre seg i takt med opptak av nye obligasjonsinnlån i 2015 og senere. Det er de siste årene gjennomført en endring i opplåningsstrukturen som innebærer at det tas opp forholdsvis flere lån med lavere volumer. Ingen obligasjonsinnlån er utstedt med innløsningsrett for långiver. Landkreditt Bank er i hovedsak en nettbank som er åpen for alle personmarkedskunder og enkelte nisjer innen næringslivsmarkedet. Dette innebærer blant annet at potensialet for å øke innskuddsdekningen er meget stort. Geografisk fordeling innskuddskunder (eksklusive konsernselskaper) pr. 31.12.2014: INNSKUDD FRA KUNDER FYLKE 31.12.2013 Østfold 633 Akershus 2 545 Oslo 2 430 Hedmark 536 Oppland 722 Buskerud 920 Vestfold 708 Telemark 240 Aust-Agder 139 Vest-Agder 109 Rogaland 515 Hordaland 478 Sogn og Fjordane 183 Møre og Romsdal 325 Sør-Trøndelag 489 Nord-Trøndelag 339 Nordland 325 Troms 249 Finnmark 85 Utenfor Norge 90 Sum 12 060 (Millioner kroner) De største innskytere (anonymisert) målt i innskuddsvolum (eksklusive konsernselskaper) pr 31.12.2014: (Millioner kroner) 10 STØRSTE INNSKYTERE: 31.12.2013 1 52 2 51 3 47 4 39 5 26 6 26 7 22 8 20 9 17 10 17 Sum 317 I forhold til det samlede innskuddsvolum utgjør dette 2,6 prosent (3,1 prosent pr 31.12.2013). Bankens likviditet vil således bli marginalt negativt påvirket av at større innskytere trekker ut sine innskudd. Det har dog vist seg at også flere forholdsvis store innskuddskunder har et langsiktig forhold til Landkreditt Bank. Store innskuddskunder har normalt betingelser for uttak som innebærer at innskuddet ikke kan ta tas ut med umiddelbar virkning. I de senere årene har Landkreditt Bank valgt en prispolitikk som innebærer at banken ikke tiltrekker seg kunder med store innskuddsvolumer. Det er meget positivt at innskuddskonsentrasjonen er vesentlig redusert de senere årene gjennom en bevisst holdning til nettopp den store påvirkningen disse kundene kan ha på bankens likviditet. Beredskapsplanen knyttet til likviditet er behandlet som særskilt dokument på styremøter i de respektive selskapene og skal være (og er) gjenstand for årlig vurdering. Formålet med beredskapsplanen er å bidra til å sikre en effektiv og hensiktsmessig håndtering av likviditetsmessig utfordrende situasjoner på en slik måte at en ordinær driftssituasjon snarest mulig kan reetableres og til lavest mulig kostnad og skade for Landkreditt Bank eller øvrige selskaper i konsernet. Konsernsjef eller økonomidirektør har ansvaret for at beredskapsplanen iverksettes. Følgende defineres som beredskapssituasjoner: Situasjoner der Landkreditt Bank eller andre selskaper i konsernet vet eller har grunn til å forvente at styrets risikotoleranse på likviditets området vil bli brutt som følge av: interne forhold i banken eller andre selskaper i konsernet forhold i markedet generelt forhold internt i konsernet og markedet generelt samtidig Dersom Landkredittkonsernet befinner seg i en beredskapssituasjon skal minimum følgende tiltak vurderes iverksatt: 1. stoppe utlånsvekst 2. øke innskuddsrentene for å tiltrekke seg nye innskudd, inklusive markedsføringstiltak 3. forsøke å ta opp nye sertifikat- og/eller obligasjonslån i markedet, reelt ved overføring av boliglån til Landkreditt Boligkreditt 4. trekke på låneadgang i sentralbanken 5. salg av eiendeler for å få tilført likviditet: i. salg av sertifikater / obligasjoner / andeler i rentefond ii. salg av utlånsporteføljer iii. salg av andre aktuelle aktiva 19

15 STRATEGISK OG FORRETNINGSMESSIG RISIKO Strategisk risiko er definert som risikoen for svekket lønnsomhet på grunn av endringer i konkurranse, rammebetingelser, eksterne faktorer, og lignende. Forretningsmessig risiko er risikoen for mang lende resultat basert på at forholdet mellom inntekter og kostnader over tid utvikler seg i feil retning. Alle selskaper vil ha elementer av strategisk og forretningsmessig risiko. Konsekvensen kan være utslag på kapital/vekstmulighet eller lønnsomhet, eller en kombinasjon av disse. Ved negativ utvikling av lønnsomhet, over tid eller som følge av en uforutsett hendelse, vil banken og konsernet justere veksttakten slik at en forsvarlig kapitaldekning over minimumsnivået opprettholdes. Dette understøttes av stresstester som viser at konsernet tross en eventuell uventet negativ utvikling vil ha en forsvarlig egenkapital. Det er ikke sannsynlig at alle risikoelementene inntreffer samtidig. Strategisk og forretningsmessig risiko dekkes derfor delvis opp gjennom kombinasjonen av de øvrige kapitalavsetningene i forbindelse med pilar 2-vurderingene. 16 OMDØMMERISIKO Omdømme betraktes som summen av inntrykk og reaksjoner som skapes gjennom konsernets interaksjon med omverdenen. Omdømmerisiko er risikoen for tap på grunn av svekket omdømme gjennom negative omtale. Omdømmesvikt kan skyldes personal/ ledelsesforhold, datatekniske forhold, konkurransekraft, håndtering av kundehenvendelser, manglende evne til krisehåndtering og lignende. Landkreditt har alltid lagt vekt på en ærlig og redelig oppførsel i sin forretningsorden og dette er gjort tydelig overfor alle ansatte gjennom våre verdier SOL (solid, oppriktig og langsiktig). Som vist til i kapittelet om operasjonell risiko er rutiner og banksystemer satt opp for å unngå svindel rettet mot konsernets kunder og selskapene i konsernet, og er utformet for å etterleve alle lover og regler som regulerer den samlede virksomheten. Disse arbeidsrutinene er dokumentert og gjort tilgjengelig på intranett. Akkurat som på systemsiden hvor det er fokus på hyllevare løsninger for å minimere risiko, tilbyr banken standard bank produkter til sine kunder. Ingen selskaper i konsernet tilbyr kompliserte produkter da dette gir større informasjonsutfordringer overfor kundene og krever tettere oppfølging som igjen fører til høyere krav til kompetanse hos de ansatte. Den samlede virksomheten er oversiktlig med en lite kompleks konsern struktur. Det er ingen incentivordninger i selskapene som kan innebære eksponering for omdømmerisiko. Det er satt opp rutiner og regler for interne transaksjoner innenfor konsernet, og disse følger gjeldende norske lover og forskrifter, samt god praksis. Det er laget en beredskapsplan som gir føringer for hvem som har ansvar for hva i en krisesituasjon. Dette gjelder også krisehåndtering med tanke på omdømmet. Landkreditt har alltid lagt vekt på å skape en tydelig kultur i forhold til moral og etikk. Det er utviklet en «Code of conduct» som er dokumentert og gjennomgås med alle ansatte minimum en gang i året. Retningslinjene er videre gjort tilgjengelig på konsernets intranett. Ved alle nyansettelser foretas det en referansesjekk og kreditt sjekk av den nyansatte. Banken har valgt en bevisst strategi i å delta aktivt og samarbeide med andre banker i fora som har som formål å redusere risiko for svindel. Et eksempel på dette er støtte til NORSIS sitt ID-tyveri-prosjekt. 20