REHABILTERING AV BASSENGBYGG

Grong Kommune REHABILTERING AV BASSENGBYGG 25.05.2017 - UTARBEIDET AV: Arkitekt: Rådgivende ingeniør byggeteknikk: Rådgivende ingeniør i VVS-teknikk: Rådgivende ingeniør i elektroteknikk: Letnes Arkitektkontor AS Arcon Prosjekt AS Norconsult AS Norconsult AS

Side 2 av 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. GENERELT... 3 0.1 Innledning 3 0.2 Oppbygging av forprosjektet 3 A. GENERELL PROSJEKTINFO... 4 A.0 Generelt 4 A.1 Organisering 4 A.2 Politiske vedtak 5 A.3 Økonomi 5 A.4 Byggeprogrammet 5 A.5 Fremdrift 5 B. RAMMEBETINGELSER... 6 B.0 Generelt 6 B.1 Offentlige bestemmelser 6 B.2 Tomt 6 B.3 Bygning 7 Brukere og ansatte 7 B.5 Offentlige søknader 7 B.6 Entreprisemodell 7 C. BRUKERFUNKSJONER... 8 C.0 Generelt 8 C.1 Retningslinjer 8 D. BYGNINGSFUNKSJONER... 10 D.0 Generelt 10 D.1 Tilfluktsrom ikke aktuelt 10 E. FYSISKE LØSNINGER... 11 E.0 Generelt 11 E.1 Rigg og drift 11 E.2 Bygning 11 E.3 VVS 14 E.4 Elektrotekniske anlegg 18 E.5 Utomhus 21 F.3 HMS 22 F.4 LCC - beregninger 23 F.5 Energiklasse 24 F.6 Kostnadsoverslag 24 G. VEDLEGG... 28 2

Side 3 av 28 0. GENERELT 0.1 Innledning Dette dokumentet er rapport for forprosjektfasen for rehabilitering og tilbygging av eksisterende bassengbygg i Grong. Anlegget ligger på Mediaa integrert i skole/ nytt kulturanlegg for Grong kommune. 0.2 Oppbygging av forprosjektet Forprosjektet er inndelt med utgangspunkt i NS 3455 Bygningsfunksjonstabell, og redigert med underpunkter A F i samsvar med innholdsfortegnelsen. 3

Side 4 av 28 A. GENERELL PROSJEKTINFO A.0 Generelt A.1 Organisering 0.1 PROSJEKTORGANISASJON Byggherre Prosjektansvarlig kommunalsjef Stig Moum Prosjekteringsgruppe Prosjektansvarlig kontrakt Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Ove G Moen Prosjekteringsleder Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Ove G Moen Arkitekt Letnes Arkitekter AS Saksbehandler: Kåre Herstad Rådgivende ingeniør i VVS - teknikk Norconsult AS Saksbehandler: Lorentz Rossen Rådgivende ingeniør i Elektro - teknikk Norconsult AS Saksbehandler: Svein Kristiansen Rådgivende ingeniør i brannvern Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Åge Nilsen Rådgivende ingeniør i geoteknikk Saksbehandler: Rådgivende ingeniør i byggeteknikk Arcon prosjekt AS Saksbehandler: Ove G Moen Plankomitégruppe Stig Moum kommunalsjef 4

Side 5 av 28 A.2 Politiske vedtak styret skal i løpet av sommeren/høsten 2017 vurdere iverksetting av rehabilitering og tilbygging av bassenganlegget ved Grong UKRK skole kulturbygg. Kommunestyrets vedtak 19.01.2017 er lagt til grunn for prosessen og konseptuell løsning. Forprosjektet skal omfatte planer for rehabilitering av eksisterende bade/garderobeanlegg med muligheter for tilbygging og oppgradering av selve bassenganlegget med tilhørende fasiliteter. Forutsetninger Anlegget skal utformes slik at det vil være en naturlig del av eksisterende skole og kulturanlegg med tanke på funksjon, bruk og tilkomst. Funksjon og kvalitet skal tilfredsstille tekniske krav til tilskudds-berettigede anlegg med tanke på tildeling av Spillemidler. Anlegget skal være tilpasset funksjonshemmede. Det ønskes benyttet materialer med kvaliteter tilpasset klimaet i bade og svømmeanlegg. A.3 Økonomi Totalkostnadene for rehabilitering og tilbygging av anlegget er kalkulert til kr 20,4 mill eks mva A.4 Byggeprogrammet Grunnlag Forprosjektet er utarbeidet på grunnlag av: - Oppdrags-avtale med - Prosjektmøter med plankomiteen (brukergruppa) - Prosjekteringsmøter med Byggeprogrammet Bruttoareal for nye tilbygg Ombygging garderober Rehabilitering av bassengrom / basseng Teknisk rom i kjeller Sum nytt og rehabilitert areal 104 m2 120 m2 207 m2 50 m2 481 m2 Eksisterende kjeller sikres med sprinkleranlegg A.5 Fremdrift Følgende hovedplan for fremdrift er planlagt: Forprosjekt: uke 22 2017 Behandling i kommunestyremøte: sommer/høst 2017 Detaljplanlegging høsten 2017 Byggestart primo 2018 Ferdigstilling august 2018 Entrepriseform byggherrestyrt hovedentreprise totalentreprise Entrepriseform velges etter nærmere vurdering av byggherre og rådgivere. 5

Side 6 av 28 B. RAMMEBETINGELSER B.0 Generelt Tomt Tomten/eksisterende bygning er en del av skole/kulturanlegget på Mediaa i Grong. Grunnforhold Det er foretatt grunnundersøkelser i området for tidligere utbygginger. Grunnen består av fast lagrede sand/siltige masser i øvre sjikt av løs-massene. Atkomst og parkering Hoved-adkomst er som skolen og kulturanlegget for øvrig. Bygningen vil ha trinnfri adkomst med tilrettelagt tilkomst via heis/ramper i henhold til gjeldende krav for funksjonshemmede. Naboforhold Rehabilitert anlegg og tilbygg endrer ikke på naboforhold i området. B.1 Offentlige bestemmelser Diverse offentlige bestemmelser (ikke uttømmende): PBL 2010 TEK 10 Arbeidsmiljøloven + forskrifter og publikasjoner Forskrifter om internkontroll Byggherreforskriften Kommunale vedtekter Planbestemmelser Planløsningsblad fra NBI (veiledende) Diverse normer og standarder B.2 Tomt Regulering. Tomt og utbyggingsareal er regulert til offentlig formål Eierforhold Prosjektets tomt omfatter arealer som eies av. Topografi Tomten er godt bebyggbar med noe hellende terreng for tilbygg mot sør-vest. Atkomst og parkering Adkomst og parkering vil være felles med etablerte skole og kulturanlegg. Det er avsatt egne plasser for funksjonshemmede. 6

Side 7 av 28 B.3 Bygning Arealrammer B.4 Ba Bruttoareal for nye tilbygg 104 m2 Ombygging garderober 120 m2 Rehabilitering av bassengrom / basseng 207 m2 Teknisk rom i kjeller 50 m2 Sum nytt og rehabilitert areal 481 m2 Brukere og ansatte Antatt samtidig bruk av basseng gard. anlegg 25 personer B.5 Offentlige søknader Dette avklares etter kommunestyrets behandling om igangsetting av prosjektet. B.6 Entreprisemodell Prosjektet er planlagt gjennomført som byggherrestyrt hovedentreprise/totalentreprise. Valg av entrepriseform avklares av byggherre og rådgivere etter nærmere vurdering. 7

Side 8 av 28 C. BRUKERFUNKSJONER C.0 Generelt Badeanlegget er en del av Kuben kultur- og flerbrukshus i Grong. Det skal være sambruk med byggets øvrige funksjoner, og badeanlegget har felles vestibyle med disse. Dette gir en god og oversiktlig adkomst, samt god adgangskontroll til bygget. Badeanlegget er samlokalisert med garderobe- og dusjanlegget til kroppsøvingsalen i bygget. Badeanlegget har følgende brukergrupper: - Svømmeundervisning for barne- og ungdomsskolen på dagtid. - Varme- og terapibasseng for brukere på ettermiddags- og kveldstid. - Tilvenningsbad for små barn under skolepliktig alder, sammen med foresatte. - Folkebad / mosjonsbad på tidlig morgen, på ettermiddag og kveldstid. Den viste planløsningen er forelagt oversendt Nord Trøndelag fylkeskommune for foreløpig uttalelse til idrettsfaglig godkjenning. Det skal tilrettelegges for alle brukergrupper uavhengig av funksjonshemming. Derfor skal all garderobe og dusjforhold løses på samme plan som bassengene. I eksisterende anlegg fordeles garderobe og dusjer på to etasjer, men dette prosjektet samler disse funksjonene på hovedplan ved ombygging og tilbygging. For å tilføre ytterligere attraksjoner, økes landarealet med sitteplasser, boblebad og plaskebasseng for de aller minste. Dette vil være sosiale funksjoner som skal bidra til økt trivsel og lyst til å bruke anlegget. Garderober og dusjrom. Det er planlagt to hovedgarderober med dusjrom, tilrettelagt for bevegelseshemmede med bruk av rullestol. Når det er brukere med ekstra behov for ledsager, skal ledsagergarderober til gymnastikksalen benyttes til omkledning og dusjing. Vaktrom. Vaktrom er plassert mot svømmehallen og med store vindusflater for å etablere god kontroll mot svømmehallen. For hurtig adkomst til svømmehallen etableres direkte dørforbindelse. C.1 Retningslinjer Miljøriktig bygg Innemiljø Badeanleggets innemiljø bestemmes inneklima, støy- og lydforhold, romopplevelse og forhold til tilliggende utvendige og innvendige arealer. Lydforhold. Lydforhold reguleres etter NS 8175:2012 og TEK10 Feil romakustikk kan medføre mistrivsel og liten lyst til å delta i aktiviteter i svømmehallen. Badet vil få aktiviteter med høyt støynivå, og da et stort romvolum er med å bestemme etterklangstiden, vil stor takhøyde og gode lydabsorberende overflater gi mer behagelige lydforhold i rommet. Inneklima Svømmehall og dusjrom vil få et inneklima med høy temperatur, luftfuktighet og aktiviteter med vannsprut. Disse rommene må derfor være både damptette og lufttette, og avskjermes derfor som egen klimasone med strenge krav til tetthet mot øvrig bygg. Det er viktig å hindre at denne fuktigheten sprer seg videre i bygget. Feil inneklima kan medføre bla- luftveisinfeksjoner, og dårlig inneklima og høye temperaturer kan hemme det pedagogiske miljøet hos den største brukergruppen som er skolen. 8

Side 9 av 28 Det stilles store krav til god luftkvalitet i badet. I tillegg må innvendige komponenter, utstyr, materialer og overflater være korrosjonsmotstandige og tåle det aggressive klima som er i svømmehallen. Gode dagslysforhold. Dagslys sammen med utsyn vil være er en trivselsfaktor som bør ivaretas i det nye badeanlegget. Svømmehallen grenser mot andre rom på tre sider, og mot det fri på den fjerde siden. Dagslyset er den belysningsform som oppleves som best og mest riktig som allmenbelysning, og derfor tilstrebes størst mulig innslipp av dagslys der det er mulig. Glassfasaden vil bli utsatt for direkte sollys, og det vil til tider være behov for solskjerming. I tillegg til valg av sol-/ og varmereflekterende glass, bør det også være utvendig skjerming med persienner integrert i fasadesystemet. Estetikk og romløsninger Badeanlegget er en eldre del av et større flerbrukshus, nylig ferdigstilt, og tatt i bruk. Badet er den siste delen som ikke er ombygd eller renovert i et nytt og tidsriktig estetisk uttrykk. Det er derfor vektlagt å innordne badet med samme arkitektur, men samtidig fremheve denne delen som egen funksjon mot adkomstside og parkering. Ved å løfte taket i svømmehallen forbedres ikke bare akustikken, men også tilpasningen til flerbrukshusets form, sammensatt av ulike kubiske volumer. Glassfasaden vil eksponere lys og aktivitet, samt tilføre et nytt visuelt fokus i eksisterende fasade. Selve bassengrommet vil være mer tilbaketrekt med et delvis lukket uttrykt, mens den sosiale delen blir liggende mot overgangssonen ute/inne. Om kvelden og natten vil lyset i badet bli et blikkfang som forsterker flerbrukshusets mangfold. Romløsninger. Badeanlegget er organisert med ett garderobesett bestående av to omkledningsrom, dusjssoner og basseng. I tillegg etableres inngangsparti med skosone, venteplasser og vaktrom. Adkomst skjer korridor fra vestibyle. Inngangen til badet synliggjøres i korridoren med ekstra belysning på vegg og himling, samt kontrastmerking i golv. Inngangspartiet med skogang og ventesone gjøres rettlinjet for umiddelbar, direktekontakt og synliggjøring av svømmehallen. Til denne sonen vender også vaktrommet for kontroll både til adkomsten og svømmebassenget. Hver garderobe og dusjsone har en logistikk med en sluse som hindrer innsyn til garderobe, omkledningssone, tørkesone med håndklehyller, dusjrom og ny sluse som hindrer innsyn fra svømmehall. Dusjrom og svømembasseng er samme klimasone, og det skal ikke være dør mellom disse rommene. Driftsmessig tilrettelegging: Vaktrom er plassert slik at anlegget kan betjenes med en person. (Ved svømmeundervisning i skolen skal det i tillegg være en tilsynsleder, og det bør også være ekstra vakt når besøket overstiger 15 personer.) For drift av tekniske anlegg legges dette til sentral driftskontroll i driftsavdelingen for hele bygget. I tillegg kan anleggene overvåkes fra vaktrommet. Det velges materialer som er lette å holde ren, men hensyn og krav til sklisikkerhet må ivaretas. Det etableres renholdsrom med direkte adkomst til svømmehallen 9

Side 10 av 28 Brannsikring Utbygging vil inngå som en utvidelse av de branntekniske forutsetninger som er gjort, og gjelder for flerbrukshuset. Hele flerbrukshuset er sprinklet, og det forutsettes også at denne utbyggingen sprinkles og tilsluttes samme brannvarslingsanlegg som bygget for øvrig. Preakseptert løsning vil her være at svømmehallen også sprinkles, men her kan det evt.vurderes avvik. Personsikring mht. rømning ivaretas med rømning direkte til trapperom og direkte ut fra svømmehallen. Rent bygg Prosjektet gjennomføres iht. RENT BYGG-modellen basert på RENT BYGG-håndboken fra RIF. Det vil i byggeperioden legges særlig vekt på å forhindre nedstøving av bygget og innbygging av skitt og fuktighet. Egne retningslinjer for utførelsen beskrives i HMS-plan Universell utforming Flerbrukshuset og dets uteområder er tilrettelagt med tilgjengelighet for alle. Planløsning med rom og kommunikasjonsveier er dimensjonert slik at de tilfredsstiller krav til fremkommelighet og betjeningsareal for bruk med rullestol. I tillegg er overflater, farger og materialer orienterende og ledende for både syns- og hørselshemmede. Disse forholdene videreføres i utformingen av garderober og svømmehall som rehabiliteres. Vestibylen har ledelinjer som fører til korridor til svømmeanlegget. Markeringen med fargekontrast og lys viser hvor inngangen er, og innsynet til svømmehallen er gjenkjennende. Inngangen til svømmeanlegget blir et referansepunkt for orientering. Garderober og dusjrom tilrettelegges for bruk av bevegelseshemmede i rullestol. Ved behov kan ledsagergarderober tilhørende kroppsøvingssal anvendes til omkledning og dusjing. For adkomst til svømmebasseng benyttes bassengheis. I golv legges taktile ledelinjer i kontrastfarge. Bassengrommet reguleres akustisk for å redusere romklang og uønsket støy. Innvendige glassvegger og glassfelter kontrastmerkes i lett synlige områder for både sittende og gående For utvendige arealer er universell utforming ivaretatt ved siste utbygging. D. BYGNINGSFUNKSJONER D.0 Generelt Universell utforming er en del av C1, Fysiske og konseptuelle løsninger i E D.1 Tilfluktsrom ikke aktuelt Ved oppførelse av bygg med mer enn 1000 m2 bruksareal utløses generelt krav etter Forskrift om tilfluktsrom av 15. mars 1995 nr. 254 om bygging av private og offentlige tilfluktsrom. Justisdepartementet fastsetter etter samme forskrift i hvilke kommuner det skal være plikt til å bygge tilfluktsrom. inngår i fortegnelsen over kommuner med plikt til å bygge tilfluktsrom, og tiltaket utløser søknad om dispensasjon fra forskrift om tilfluktsrom. 10

Side 11 av 28 E. FYSISKE LØSNINGER E.0 Generelt Konseptuell løsning Svømmeanlegget er å forstå som en rehabilitering av eksisterende bygg, samt tilpasning til universell utforming. Tilgjengelig areal er gitt av eksisterende bygg, og med tilgang til et lite tilbyggingsareal mot vest. Dagens situasjon har garderobe og dusjrom på to plan, uten heisforbindelse. For universell utforming bygges derfor et tilbygg med nye dusjer, slik at alle funksjoner blir samlet på ett plan. Rom i underetasje gjøres om til lager- og tekniske arealer. Hele svømmehalldelen får eget ventilasjonsanlegg uavhengig av resten av bygget. Teknisk rom plasseres i kjeller. Eksisterende flatt tak over garderobedelen forutsettes ivaretatt og brukt videre. Tak over svømmehallen er av teknisk dårlig forfatning og ikke dimensjonert etter dagens laststandarder. Taket skiftes i sin helhet, og samtidig heves det ca 1m for bedre å tilpasse seg øvrig bebyggelse og for å øke volum og forbedre romakustikk. Det tilstrebes her lette konstruksjoner slik at en i størst mulig grad kan gjenbruke eksisterende bærevegger og fundamenter. Bygningsdelsbeskrivelse Underdelingen nedenfor følger NS3451 Bygningsdelstabell på 2-siffer nivå. E.1 Rigg og drift 11 RIGGING Riggområde vil bli tilgjengelig nært bassengbygget. Vann og avløp forefinnes i nærområdet. 12 DRIFT Arbeidene gjennomføres etter Rent bygg -prinsippet. Tilrigging og drift av riggen tilpasses dette. 13 ENTREPRISEADMINISTRASJON: Riggingen tilpasses valgte entrepriseform 18 HJELPEARBEIDER FOR TEKNISKE INSTALLASJONER Alle hjelpearbeider for tekniske installasjoner utføres av bygg-entreprenør med unntak av følgende som utføres av teknisk entreprenør. Boring av hull under 32mm Gjenstøping/brann og gasstetting ved gjennomføringer. E.2 Bygning 21 GRUNN OG FUNDAMENTER Grunnmurer og fundamenter i armert plass støpt betong. Gulv på grunn i deler av nytt tilbygg og underetasje med betongdekke over i området for med rom for tekniske anlegg. 11

Side 12 av 28 22 BÆRESYSTEM Hovedbærebjelker i stål cc ca 3m tilpasses eks bæresystem/søyler i vegger. Varmt tak selvbærende stålplater. 350-550mm isolasjon, papptekking med u-verdi min 0,11. 23 YTTERVEGGER 23.1 Primærkonstruksjoner : Eksisterende yttervegger rives og erstattes med innvendig ikkebærende murte vegger med isolert utforingsvegg, kledd med tilsvarende kledning som resten av bygget. Krav til alle yttervegger: U maks<0,18 W/m2K 23.3 Vinduer, dører etc.: Vinduer og glassvegger i yttervegger: Karm og rammeprofiler i pulverlakkert aluminium, klasse C3 utvendig og klasse C5 innvendig. Sikkerhetsglass etter TEK 10. Krav til konstruksjonen: U maks < 0,8 W/m2K 23.4 Utvendig kledning m.m.: Foruten fasader i glass og aluminium, benyttes stående kledning i royalimpregnert treverk i samme farge som benyttet på resten av bygget. 23.7 Utstyr: Solavskjerming med utvendige screen i skinner, integrert i fasadesystemet. Motorstyring. 24 INNERVEGGER 24.1 Primærkonstruksjoner: Rivingsarbeider. Omsluttende, og bærende vegger i eksisterende garderobedel beholdes, og øvrige, ikkebærende vegger skal rives. Der ny planløsning tilsier det, skal om nødvendig vegg erstattes med bæresystem med søyler og bjelker. Nye vegger i klimasonen og klimaskille. Ikke bærende vegger av murverk som pusses som underlag for flis eller maling. Nye vegger utenfor klimasonen: Lette, isolerte vegger med bindingsverk av tre eller stål. Kledning med gipsplater som underlag for flis, eller som lyd- eller brannskille. Det brukes keramisk flis på toaletter, og i garderober benyttes våtromsplater av samme type som i garderober til kroppsøvingssal. 24.3 Vinduer, dører etc.: Innvendige vinduer og glassdører: i klimasonen: Karm og rammeprofiler i pulverlakkert aluminium, klasse C4, og C5 i sprutsoner Sikkerhetsglass etter TEK 10. Innvendige dører utenom klimasonen: Karm og rammeprofiler i treverk med høytrykkslaminat i dørblad. (Samme type som i bygget for øvrig.) Alle dører skal tilsluttes byggets adgangskontroll og låsesystem. 12

Side 13 av 28 25 DEKKER 25.4 Golv: Eksisterende golv er dekke over kjeller og åpninger etter trapper/heis i eksisterende dekke gjenstøpes. Tilbygg bygges med dekke over kjeller for dusjrom, ellers bygges tilbygg med golv på grunn. Alle golv forbehandles for overflatebelegg: Inngangssone, vaktrom, lager: 2,0mm kompakt vinylbelegg, Svømmehall, dusjrom, toaletter: Keramisk flis. Ved valg av overflater skal sklisikring spesielt vektlegges: I barfotområder: Omkledningsrom i forbindelse med svømmeanlegg: Dusjer, våtgang og svømmehall: Korridorer, tørre oppholdsarealer..: Sklisikringsgruppe A Sklisikringsgruppe B Risikogruppe R9 Det etableres ledelinjer med taktil merking i golv etter TEK10, Ledelinjer skal være entydig og lede utenom spesielle hindre. Her benyttes kontrastfargede flis ved skvalperenner, og kontrastmerking av spylerenner. Eksisterende bassengkonstruksjon. Det vurderes to alternative løsninger for selve bassengrehabiliteringen: 1) Nye flislagte overflater på eksisterende konstruksjon. Eksisterende renneløsning er Wiesbaden renne, med skvalperenne i siden av bassengveggene. Det ombygges til deck level, med skvalperenne og rist i plan med golvet, før det tettes og legges flis. Det oppbygges vendevegger på begge sider. 2) Det monteres nytt stålbasseng i eksisterende bassengkonstruksjon. Bygningsmessig vil det fortsatt være en del tilpasningsarbeider, men sluttresultat vil fortsatt være deck-level og vendevegger. I begge tilfeller vil ny golvkostruksjon / overflatebehandling måtte tilpasses ny utførelse av skvalperenner. 25.5 Himling: I alle rom, med unntak av svømmehallen benyttes systemhimlinger. I våtrom benyttes hygienabsorbenter klipset til skinnesystem. Skinnesystemene må i klimasonen tilfredsstille korrosjonsklasse C5. I svømmehallen er det ferdigbehandlet, bærende stålplatetak med perforeringer for lydabsorbsjon. I tilfelle det er behov for ytterligere absorbsjon skal det nedhenges flåter med lydabsorbenter. 26 YTTERTAK Eksisterende yttertak over svømmehall skal rives og erstattes med nytt tak på nye bærekonstruksjoner av søyler og dragere. Taket skal heves primært på grunn av akustiske årsaker, men også estetiske. Eksisterende tak over garderobedel skal beholdes, men den del som ligger i klimasonen (dusjrom) må spesielt fuktsikres og tettes med klimasperre. Alle nye tak utføres som stålplatetak i korrosjonsklasse C4, og perforeringer for lydabsorbsjon. Takene legges opp på søyle/dragerkonstruksjoner, yttervegger og eksisterende innervegger av betong. Krav til alle nye tak: Umaks< 0,11 W/ m2k 13

Side 14 av 28 28 TRAPPER m.m. Eksisterende trapper rives utsparing for trapper gjen-støpes med betongdekke. 29 DIVERSE Teknisk rom ivaretar ventilasjonsbehovet for bygget. E.3 VVS 30. GENERELT. Forprosjektet for de VVS-tekniske anlegg inngår som en naturlig del av det tverrfaglige prosjektet med alle fag, hvor også alle prinsipielle valg med hensyn til bygningsmessige tilpasninger skal være tatt. Det forutsettes at alle utførte anlegg overleveres med komplett dokumentasjon og drift- og vedlikeholdsinstruks. 301. Overordnede premisser. I tilknytning til de VVS tekniske anlegg skal disse utføres i h.h.t. en rekke krav fra myndighetene. De viktigste krav, lover og forskrifter er som følgende: Gjeldende TEK. Arbeidsmiljøloven Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Veiledning til Arbeidsmiljøloven nr.444. Normalreglement for sanitæranlegg, 4.utgave av 1998, utgitt av Kommunenes Sentralforbund. Våtromsnormen. 302 Dokumentasjon. Forprosjekt med systemløsninger er basert på følgende: Arkitekttegninger fra Letnes Arkitektkontor v/ Kåre Herstad, datert april 2017 Brukeruttalelser/prosjektmøter med referater. 303. Dimensjonerende uteforhold. Som dimensjonerende utetilstand sommer legges til grunn den tilstand som normalt ikke overskrides med mer enn 50 timer i året. Maksimal temperatur: + 26 C Relativ fuktighet ved maksimal temperatur, RH: 60 %. Som dimensjonerende utetilstand vinter regnes 3-døgnsmiddeltemperatur: Minimumstemperatur: -21 C. (DUT). 304 VVS- tekniske rom og føringsveier. Det er plassert VVS-tekniske rom i bygget som følgende. Plan kjeller: Ventilasjonsanlegg for svømmehall og garderober for svømmehall. Bassengteknisk utstyr 31. SANITÆRANLEGG 311 Generelt. Generelt omfatter sanitæranlegget systemene tappevann, spillvann, overvann, sanitærutstyr samt spesialutstyr inne i bygget. Under tilbygget legges nye bunnledninger. For bunnledninger under eksisterende del gjelder eksisterende ledningsanlegg. 312 Spillvann. Avløpssystemet vil bli utført som separatsystem og vil utføres som et selvfallsanlegg innvendig i bygget. For rør over gulv benyttes støpejernsrør/ godkjente plastrør på grunn av brann- og lydkrav. 14

Side 15 av 28 313 Overvann. For avvanning av takflatene etableres det separat avløpsnett med innvendige taknedløp, som føres ned og tilknyttes eksisterende bunnledninger For innvendige takvannsledninger benyttes støpejernsrør/ godkjente plastrør som isoleres mot kondens. 314 Vannledninger. Forbruksvann til bygget skjer via vannledning som legges inn fra eksisterende fyrrom. Kaldtvann tilknyttes ved hovedvanninntak og varmtvann og sirkulasjon tilknyttes ved berederanlegget. Oppleggene forsynes med stengeventiler som plasseres i skap/ ved utstyr. Behovet for varmt forbruksvann dekkes via anlegget i eksisterende fyrrom. Samtlige hovedledninger utføres i stive rør, mens ledninger som blir lagt skjult fram til utstyr utføres som rør i rør-anlegg. Både varmt- og kaldtvannsledninger isoleres med neoprencellegummi. I spesielle tilfeller hvor rørene må legges synlig på grunn av bygningsmessige forhold, vil disse bli utført med forkrommede kobberør. 315 Utstyr. Det er medregnet sanitærutstyr som ivaretar bygget med de romløsninger slik det framgår av arkitektens tegninger. Sanitærutstyr vil generelt bli installert av hvit porselen for vegghengte klosetter og håndvasker, mens utslagsvasker og dusjarrangement leveres av rustfritt stål. Brannskap vil bli installert i hht forskriftskrav. I tillegg monteres håndslukkeapparater i tekniske rom i hht krav i utarbeidet brannrapport. Det vil bli installert fordelerskap hvor det vil bli plassert avstengningsventiler til hvert enkelt utstyr. 32. VARMEANLEGG. 32.1 Generelt. Oppvarmingen av bygget skal dekkes av et vannbårent varmeanlegg. Selve energiforsyningen skjer fra eksisterende varmeanlegg som er basert på fjernvarme. Avsatte stusser på samlestokk tilknyttet. 32.2 Termisk energiforsyning. Nytt bygg skal bygges ihht. gjeldende TEK og herav er det forskriftskrav om et maksimalt energiforbruk og energiramme som skal overholdes. Følgende U-verdier er lagt til grunn for beregningene: Yttervegg: 0,15 W/m2K Tak: 0,11 W/m2K Gulv: 0,12 W/m2K Vindu: 0,86 W/m2K 32.3 Fordelingsnett. Ledningsnett fra varmefordelingsrom legges av stålrør. Varmerør i tekniske rom med større dimensjoner enn 50 mm legges av sveiste stålrør og deler. Rør med mindre dimensjoner legges av Mannesmannrør med presskoplinger. Rør og ventiler/utstyr i tekniske rom isoleres med ytre behandling av aluminiumsfolie. Rør ute i anlegget isoleres der disse er skjult over himling eller synlige rør. Synlige koplingsrør til utstyr eller evt. fordelere etc. skal ikke isoleres. Utvendige rør til varmeopptak og skolebygg utføres av preisolerte plastrør. 32.4 Armatur Det er medtatt stoppekraner i anlegget for effektiv avstengning av seksjoner ved evt. feil i anlegget. Stoppekranene på tur- rørene skal være kuleventiler, og på retur- rørene monteres strupeventiler for innregulering av anlegget. Alle ventiler monteres på tilgjengelig sted for senere avstenging og merkes dersom de er skjult over himling. Det skal være avstenging før og etter alt utstyr som kan kreve senere service. Anlegget utstyres med manuelle luftinger på høydepunkter ute i anlegget. 15

Side 16 av 28 32.5 Utstyr. Varmebehovet i garderobedelen løses ved installasjon av gulvvarme. Varme i svømmehallen løses via ventilasjonsanlegget. I prinsipp vil hvert enkelt rom bli styrt via egen romføler, og med muligheter for individuelle romtemperaturer. Ventilasjonsbatteriene vil bli dimensjonert for temperaturer på 60/40 C, mens gulvvarmeanlegget vil dimensjoneres for 45/40 C. 33. SLOKKEANLEGG. SPRINKLERANLEGG. 331 Generelt. I plan 1 forutsettes sprinkleranlegg i trapperom, garderober og svømmehall. Eksisterende kjeller under svømmehall samt arbeidsrom for vaktmestrene og gamle garderober forutsettes sprinklet. Eksisterende sprinklersentral er tenkt benyttet og ny DN 100 tilknyttes hovedledning over sprinkelsentral. 34. GASS OG TRYKKLUFTANLEGG. 341 Generelt. Ingen gass- og trykkluftanlegg inngår i prosjektet. 35. KULDEANLEGG. 351 Generelt. Ingen kuldeanlegg inngår i prosjektet. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG. 36.1 Generelt Det er valgt nedenstående alternativ for å holde klimakravene i arealer/rom rundt om på bygget. Valget er tatt ut fra at dette er det mest energivennlige anlegget ut fra bruksmønsteret på bygget. For arealer som inngår i bygget er det medregnet 2 stk ventilasjonsanlegg med balanserte luftmengder. Anleggene er ikke forsynt med kjøleanlegg. For begge anlegg benyttes konstante luftmengder. Som en del av brannsikringen etableres trekk utprinsippet for systemene. Termisk klima. Basert på et forventet aktivitetsnivå og normal bekledning for arbeidssituasjon og årstid skal de fleste arealer ha et inneklima som gir tilfredsstillende varmekomfort og trivsel. 36.2 Luftbehandlingssystemer. Brukerfunksjonene til de enkelte rom/soner stiller ulike krav til luftbehandlingsanleggenes funksjon og kapasitet. Anleggene forsynes med varmegjenvinnere, filterklasse EU7 foran aggregatkomponentene på tilluftssiden og EU7 på avtrekkssiden. Det er viktig at en får riktig trykkforhold ved gjenvinneren slik at lekkasjen skjer til avtrekkssiden. Alle viftemotorer skal være frekvensstyrte slik at luftmengden kan reguleres etter behov. For øvrig skal luftinntak og luftavkast plasseres slik at kortslutning mellom inntak og avkast unngås. Inntak etableres med eget kammer for inntak som skal ta hånd om inndrev av snø/regn. Det skal installeres 2 stk nytt balanserte ventilasjonsanlegg med tilførsel av filtrert, forvarmet tilluft som følgende: 16

Side 17 av 28 System Systemnavn Luftmengde m3/h SFP-faktor Varme gjenvinner 360.001 360.002 Garderober Svømmehall Ca 2000 Ca 6000 <1,5 <1,5 Roterende Kryssveksler 36.3 Ventilasjonsprinsipp. For hele bygget gjelder at det vil bli benyttet omrøringsventilasjon, med tilførsel fra tak/vegg og avtrekk i tak/vegg. For svømmehall tilføres luften ved golv/ under vinduer. 36.4 Kanaler Kanaler utføres i hovedsak med runde spiralfalsede kanaler. I tekniske rom og hvor det ellers er plassmangel legges rektangulære kanaler. Inntak skjermes mot snøinntak, og det skal primært søke å bygge egen snøfelle med skillevegg, isolert, og med varmekabel i gulv der hvor det er praktisk mulig. Inntaks/avkastkanaler kondensisoleres. Isolasjon på øvrige kanaler avhenger av omgivelsestemperatur og/eller brannkrav. Kanaler skal i hovedsak legges skjult i vertikale sjakter samt over himlinger som er inntegnet på arkitektens tegninger. Åpne kanaler skal i størst mulig grad unngås. All brannisolasjon og branntetting er medtatt i de tekniske entrepriser. 36.5 Luftfordelingsutstyr Anleggene utstyres med et nødvendig antall spjeld og lydfeller. Som hovedregel skal hvert spjeld etterfølges med lydfelle for å ta strupelyd etter spjeldet. Forøvrig monteres lydfeller i nødvendig omfang slik at byggeforskriftenes krav opprettholdes. Tilluftventiler benyttes takventiler med fordelingsbokser eller lydfeller. For svømmehall benyttes rister i golv/ vindusbenk. Det stilles krav til innblåsningsmønster/fordeling og det forutsettes at ventilene har tilsvarende fordelingsmønster som de mest vanlige dyseventilene på markedet. Avtrekksventilene utføres som runde ventiler med sleide for små luftmengder, og rister med kammer for større luftmengder. 36.6 Luftbehandlingsutstyr Aggregater er av anerkjent fabrikat med platetykkelse, isolasjon samt vibrasjonsdemping i h. til NS 3420. Aggregater plasseres på flytende fundament der hvor dette er nødvendig, og alle vitale deler opplagres for minimal vibrasjon mot kanalnettet eller bygningsmessig konstruksjon. Anbefalte SFP- faktor (specific fan power) vil bli inntatt med krav om maksimum 1,5. 39. BASSENGTEKNISK ANLEGG. 39.1 Generelt. Det er inkludert komplette basseng og bassengteknisk utstyr med separate renseanlegg for 2 små og ett stort basseng. Anlegget er tilpasset for å imøtekomme ønske om varmbading. 39.2 Basseng. Det er som alternativ medtatt stålbasseng for både de to små bassengene og for opplæringsbassenget. For det største bassenget er opprinnelig betongbasseng tenkt benyttet som «form» for nytt stålbasseng. Eksisterende skvalperenner fjernes og deck-levelsystem benyttes for nytt stålbasseng. Kostnader med fjerning av skvalperenner mm. er ikke medtatt her. For de to minste bassengene er det tenkt levert basseng i stål utførelse. Disse er plassert i utvidelsen og vil ikke berøre eksisterende arealer. For det størst bassenget er det medtatt bassengduk. Vaskerobot for evt. renhold er ikke innkalkulert. 17

Side 18 av 28 39.3 Renseanlegg/ bassengteknikk. Eksisterende renseanlegg for stort basseng er tenkt beholdt, men noe tilpasninger/ oppgraderinger er medtatt. Med utgangspunkt i forskjellige driftstemperaturer forutsettes det levert egne vekslere og egne renseanlegg for alle tre bassengr. I tillegg er det medtatt luft- og vannmassasje for boblebassenget. Dersom utbygger velger lik vanntemperatur i alle tre bassenger kan felles renseanlegg benyttes. (Se prisreduksjon i kostnadsoppsett) 56 AUTOMATISERINGSANLEGG. 56.1 Generelt. For automatiseringsanleggene er det inkludert anlegg som følgende: 56.2 Alle tekniske anlegg som varme-, ventilasjon og bassengteknikk m.m. vil kunne styres og programmers fra et sentralt SD anlegg. Med hensyn til automatiseringsanlegg for el. tekniske anlegg henvises det til beskrivelse fra RIE. 73. UTOMHUSANLEGG/ VA-ANLEGG. 73.1 Generelt. Ingen utomhusanlegg er medtatt i dette oppsettet. 90 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER/ RIVINGSARBEIDER VVS. 90.1 Generelt. Her inngår nødvendige arbeider i forbindelse med utsparinger i vegger, gulv og tak. Videre er fundamenter og innstøpningsgods som er nødvendig for installasjon av de VVS tekniske anlegg medtatt. 90.2 Rivingsarbeider. Det forutsettes riving av alle vvs-installasjoner under basseng/ arbeidsrom for vaktmestrene samt i plan 1 garderobeanlegg. I eksisterende garderobeanlegg i kjeller er ikke riving medtatt. Det må påregnes asbestsanering i forbindelse med deler av eksisterende varmeanlegg. E.4 Elektrotekniske anlegg 40 GRUNNLAG Forprosjektet med kostnadsoverslag er utarbeidet med grunnlag i denne beskrivelsen, tegninger fra Arcon prosjekt AS, opplysninger fra VVS-rådgiver, møtereferater og våre erfaringstall fra tilsvarende prosjekt. 41 GENERELLE ELANLEGG Føringsveier for de elektrotekniske anlegg forlegges på kabelbro, i montasjekanaler, skjult røranlegg i vegger eller i føringskanal på vegg. Det er medtatt kostnader for gjennomføringer i brannskiller og lydvegger som tettes med brannherdig masse eller lyddempende materiale i henhold til byggets branncelleoppdeling. De elektrotekniske anlegg installeres i henhold til NEK400/2014 krav for elektriske lavspenningsinstallasjoner. 42 HØYSPENTFORSYNING Det er etablert eget transformatorarrangement som forsyning til bygget og som benyttes. Anlegget eies og drives av kraftleverandøren NTE Nett AS. Strømforsyning til bygget er 230 volts anlegg. Det vil si at det må monteres transformator 230V/400V for utstyr som kun leveres for 400 volt. 18

Side 19 av 28 43 LAVSPENTFORSYNING Hovedfordeling Eksisterende hovedfordelingen som er et stålplateskap med modulær oppbygging skal benyttes. Det er forutsatt montering av ny effektbryter for ny underfordeling i bassengområde. Underfordeling Det monteres en ny underfordeling som kan plasseres i bygningsmessige nisje i 1. etasje eller som et frittstående stålplateskap i teknisk rom i kjeller. Eventuelt bygningsmessige sjakter må være i brannklassifisert utførelse. Fordelingen dimensjoneres for en ledig kapasitet på 30 % etter ferdig montert anlegg. Fordelingen skal tilpasses for usakkyndig betjening. Fordelinger for drift I tekniske rom leveres og monteres stålplateskap med utstyr for drift av varme og ventilasjonsanlegg. Tavleleveransen inngår i sin helhet i egen entreprise for VVS-teknisk anlegg. For elektroteknisk anlegg er det medtatt alle kostnader i forbindelse med kabelopplegg og tilkoblinger for anleggene. Driftstekniskanlegg Det er tatt med elektrisk forsyningsanlegg med nødvendig kabling for bassengteknisk anlegg, ventilasjonsanlegg og varmeanlegg med kabelanlegg for varmeshunter, romtermostater, CO 2 følere, energimålere etc. Forøvrig inngår generelle anlegg med stikkontakter i korridorer, vaktrom, oppholdsrom, opplegg for dørautomatikk etc. I svømmehallen monteres strømuttak for ladding av handicapheis som benyttes i bassenget. Utvendig medtas stikkontakter med låsbart lokk på to sider av bygningen. Det er tatt med elektrisk installasjoner for solavskjerming på sør og vest fasaden med utvendig sol og vindføler. Samtlige installasjoner utføres i henhold til gjeldende forskrifter og beregnes ved detaljprosjektering. 44 LYSANLEGG Generelt Lysanlegget planlegges i henhold til anbefalinger gitt av "Selskapet for Lyskultur" hva angår forhold som lysnivå, kontrastvurderinger etc. Anlegget tilpasses spesielt i hht prosjekteringsanvisninger fra lyskultur og universell utforming. Det skal benyttes kun lysarmatur med LED-lyskilder god virkningsgrad og armaturene skal være av et anerkjent fabrikat. Armaturene skal ha en farge på synlige flater som passer til øvrige farger/layout. For styring av lyset er det medtatt et system med tanke på energibesparelse og funksjonalitet i form av behovsstyring basert på bevegelse og lysnivå i hvert enkelt rom/sone. Det monteres forøvrig separate lyskurser som kan koples opp mot byggets SD-anlegg. I svømmehall benyttes trinnløs dimming i tillegg til bevegelsesdetektor. Der det er demonterbar himling benyttes innfelte lysarmaturer med opal avdekning. Ledelyssystemer I rømningsveier, større oppholdsrom samt HWC benyttes LED-lyskilder for ledelyssystem med markerings- og ledelysarmaturer i henhold til gjeldende forskrifter. Det benyttes desentralisert anlegg og fortrinnsvis separate innfelte armaturer. 45 ELVARMEANLEGG Til å dekke transmisjonstap og oppvarming av ventilasjonsluften benyttes vannbåren energi. Det er ikke tatt med noe elektrisk oppvarming. Det medtas samtlige kabelforbindelser for de VVS- tekniske anlegg, se driftstekniske anlegg. 19

Side 20 av 28 46 RESERVEKRAFT Det er kun tatt med kostnader for UPS til å dekke strømtilførsel for dørautomatikk. E.5 Tele og automatisering 51 GENERELLE ANLEGG Det benyttes eksisterende forsyningsanlegg som dekker installasjoner for datatekniske anlegg. Det benyttes føringsveier for teletekniske installasjoner som for sterkstrømsanleggene. På kabelbro, i montasjekanaler, skjult røranlegg i vegger eller i føringskanal på vegg. 52 DATAKOMMUNIKASJON Det benyttes et eksisterende 19 rack som kompletteres med nødvendig RJ45 patchepanel etc. Det er kun tatt med den passive delen i nettet. Det er ikke tatt med utstyr som switcher, rutere etc. For spredenettet benyttes 4 par cat. 6A kabel. Alle uttak er doble, 2xRJ-45 uttak. Det monteres strukturert dataspredenett som stjerneparkabelnett til uttak i vaktrom og til trådløsbaser som monteres over himling. 53 TELEFONANLEGG Det er ikke tatt med kostnader for telefonsentral for bygget eller annet telefoni utstyr. 54 ALARM OG SIGNAL Brannalarmanlegg Det monteres et heldekkende brannvarslingsanlegg i de arealer som blir berørt i bassengområde og tilknyttes eksisterende brannalarmanlegg med direktevarsling av brannalarm til alarmmottak. Det benyttes multikriterie eller optiske røykmeldere i samtlige oppholdsrom og rømningsveier. Ved sentrale utgangsdører og i rømningsveier medtas manuelle meldere. Det benyttes alarmklokker og flash i alle fellesareal, ganger og større oppholdsrom. Adgangskontroll og innbruddsalarm Det er medtatt nødvendig utstyr, kabelopplegg og tilkoblinger i forbindelse med montering av adgangskontrollanlegg for totalt 2 stk. dører. Adgangskontrollanlegget prosjekteres i nært samarbeide med arkitekt og brannrådgiver i forbindelse med lås og beslagsliste for opprettholde rømningsfunksjon på dørene. Innbruddsalarmanlegg Det er ikke medtatt montering av innbruddsalarmanlegg. 55 LYD- OG BILDEANLEGG Fellesantenneanlegg Det er ikke tatt med opplegg til antenneuttak over felles antenneanlegg. Høreslyngeanlegg Det er ikke tatt med områder forberedt for høreslynge. Lydanlegg Det er ikke tatt med lydanlegg. 56 AUTOMATISERINGSANLEGG Alle tekniske anlegg som varme- og ventilasjonsanlegg styres og programmeres fra SD-anlegg. Det er medtatt kostnader for kabelopplegg og tilkoblinger av utstyr for SD-anlegget. Utstyr og komponenter leveres av automatikkleverandør og beskrives av VVS-rådgiver. 20

Side 21 av 28 62 HEIS/PERSONLØFTER Handicapheis For svømmebassenget er det tatt med kostnader for en handicapheis inkl. elektrisk styring med fjernkontroll. 74 UTENDØRS EL - KRAFTANLEGG Utendørs belysning Det er ikke tatt med kostnader for noe utomhusanlegg. E.5 Utomhus 50 GENERELT Det vises til situasjonsplan. Utomhusarealet er ferdig opparbeidet fra siste utbygging. De områder som berøres av denne utbyggingen skal tilbakestilles til dagens standard før utbygging, med kantstein, asfalt og tilsådd gressareal. Mot kjøreveg til baksiden av huset skal det etableres en gangpassasje på ca 1,5m frem til trapperommet og rømningsvegen. Om nødvendig må denne legges mot forstøtningsmur mot vegen. 52 UTENDØRS VA 522 Spillvannsavløp. Rent spillvann er avløp fra standard sanitærutstyr i bygget. Ledningene samles i bunnledningsnivå og føres til kommunalt nett. Bunnledninger: PP-rør. Ledninger over grunnen: MA-kvalitet med unntak av mindre avløp fra servanter i 1. etg. hvor PP-rør kan benyttes. 523 Overvannsavløp. Avløpsledningene fra takrenner samles i bunnledningsnivå og føres til kommunalt nett. 524 Vannforsyning. Vannforsyning vil skje fra etablert anlegg. 525 Grøftearbeider. Nødvendige grøftearbeider for alle utvendige ledninger er inkludert. 21

Side 22 av 28 F.3 HMS Generelt Prosjektet er basert på og skal følge preaksepterte løsninger, hovedsakelig som angitt i Veiledning til forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, Arbeidstilsynets forskrifter og Husbankens krav. 22

Side 23 av 28 F.4 LCC - beregninger Beregnet årskostnad Brukers Husleie Driftskostnader Nr Beskrivelse Faktor (kr/m2sum beløp (kr/åsum beløp (kr/år) FDV kostnader: Investeringer 11 osjekt kostnad (avskrivning) Forvaltningskostnader 21 Skatt/avgift 0 0 22 Forsikring 15 10 290 23 Administrasjon 25 12 150 5 000 Sum forvaltningskostnader 22 440 Driftskostnader 31 Løpende drift 50 34 300 32 Renhold 175 0 120 050 33 Energi 200 0 137 200 34 Vann- og avløp 70 48 020 35 Avfallshåndtering 6 0 4 116 36 Vakt og sikring 2 1 372 37 Utendørs 4 2 744 Snørydding 10 6 860 Sum driftskostnader 93 296 266 366 Vedlikeholdskostnader 41/42 Planlagt vedlikehold/utskiftin 200 137 200 Utviklingskostnader 51-59 Forvaltningsstyrt utvikling 30 20 580 Sum 273 516 266 366 Beregnet årskostnad Beregnede verdier Enhet Verdi Investering kr 25 000 000 Nåverdi av FDV-kostnad kr 5 413 640 Nåverdi av restverdi kr -1 562 168 Levetidskostnader kr 28 851 473 Årskostnad kr 1 457 677 266 366 Årskostnad i kr / m2: 2 125 388 Eiendom Bruker Årskostnad i kr / m2 i sum for kommune 2 513 Årskostnad i sum for kommune: 1 724 043 Husleie pr m2: 2 513 23

Side 24 av 28 F.5 Energiforbruk Ihht Kravspesifikasjonen skal prosjektet ivareta kommunens mål om redusert energibruk i henhold til vedtatt Energi og Klimaplan. Kommunens målsetting skal tilfredsstilles gjennom at det etableres vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget som oppvarmingskilde i bygget. Rapport fra Sintef vurderer energiforbruket for bassengbygg i størrelsesorden 1700 kwh pr m2 bassengoverflate. Bassengoverflaten er i dette tilfellet ca 100m2 Vi har stipulert et energiforbruk i størrelsesorden 170 000 kwh/år og benyttet dette i LCCberegningene F.6 Kostnadsoverslag 0 Generelt Generelt gjelder at det er regnet kostnadsnivå pr. mai 2017 Som grunnlag for kalkylen er benyttet kontoplan i følge NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. Kostnadskalkylen bygger på kostnadstall i Kalkulasjonsnøkkel fra HolteProsjekt AS, erfaringstall og skjønn. 1 Rigg og drift Posten omfatter tilrigging og drift av brakker, kraner, utstyr, avfallanlegg, telesikring/oppvarming, provisorisk vann og avløp, inngjerding av byggeplass etc, men også rydding, renhold, snørydding. I tillegg kommer entreprenørens kostnader i forbindelse med administrasjon av byggeplassen, forsikringer, bankgarantier osv. 2 Bygning Posten omfatter alle bygningsmessige fag dvs. grunn- og betongarbeider, stålarbeider, mur-, pussog flisarbeider, tømmer- og snekkerarbeider, taktekking, blikkenslager, maler- og byggtapetsererarbeider. 3 VVS Omfatter bassengtekniske anlegg, sanitæranlegg, luftbehandlingsanlegg, varmeanlegg og automatikk samt bygningsmessige hjelpearbeider. Kostnader for varmeanlegg beregnes ut fra en tilkobling til fjernvarmeanlegget i Grong. 4 Elkraft Omfatter generelle elkraftanlegg, fordelingsanlegg, belysning, elvarme, driftstekniske anlegg og bygningsmessige hjelpearbeider. 5 Tele og automatisering Omfatter telefordelinger, datakommunikasjon, telefonanlegg, alarmanlegg, automatisering samt tilknytningskostnader for tele. Denne post inngår under hovedpostpost 4. 6 Andre installasjoner Omfatter kostnader i forbindelse med bygging av ny heis. Denne post er foreløpig ikke priset. 7 Utendørs Det er opparbeidet utomhusanlegg i forbindelse med rehabilitering av skole og nytt kulturanlegg i 2016-17. Mindre tilpassinger vil være nødvendig ved tilkomst/rømningsveg mot sør-vest. Kostnader for opparbeidelse av utomhusanlegget er skjønnsmessig vurdert ut fra registrerte forhold på tomten. 8 Generelle kostnader Denne post omfatter honorarer for arkitekt, rådgivende ingeniører bygg, VVS, elektro, geoteknikk og brann. Posten omfatter også byggeledelse, egenadministrasjon, offentlige gebyrer og kopiering. 9 Finanskostnader forsikringer etc 24

Side 25 av 28 10 25% mva 11 Spesielle kostnader Spesielle kostnader omfatter fast inventar og utstyr, finanskostnader og merverdiavgift. Løst inventar er normalt med i posten, men er i dette oppsetttet avsatt under post 13 som skal vurderes i samråd med byggherren. 12 Usikkerhetsavsetning. Posten utgjør løpende lønns- og prisstigning og diverse uforutsette kostnader. 25

Side 26 av 28 Kostnadsoversikt ARCON PROSJEKT AS Kalkyle 3663 - rehabilitering og utbygging av svømmebasseng OPPDRAGSGIVER: BRUTTOAREALER: 0. U.etg - tekn rom 50 m2 1. Nytt tilbygg plan 1 104 m2 2. Ombygging - eks dusj, 120 m2 3. Rehab. bassengrom 207 m2 4. Eks kjeller under bassengrom 205 m2 SUM BRUTTOAREAL: 686 m2 KALKYLEDATO: 24.05.2017 SAMMENDRAG AV TEKNISK BESKRIVELSE. Grunnlag for kalkyle: Holte Byggkalkyler med stedlige justeringer etter prosjektets omfang, kvalitet og utførelse. Fundamenter og grunnmurer i armert betong - plate på mark betongdekke over kjellerdel. Overbygg med hovedbæresystem i stål/betong oppført etter Tek 10. Takkonstruksjon: Stålplatetak - varmt tak ihht NBI-løsninger. Yttervegger: Betong - trekonstruksjoner i nytt tilbygg Innvendige arbeider. Murvegger - flislagt Dører, porter og vinduer: Våtrom-standard - Tek 10 Overflater vegger og himlinger: Flisbelagte flater - ferdigbehandlet overflater - maling Utomhusanlegg - transport og kjøreområder for intern og ekstern trafikk. 26

Side 27 av 28 Tekniske anlegg: Se beskrivelse fra Norconsult AS - stålbasseng inngår I henhold til Tek 10. Størrelsesfaktor: 1 Kalkyle Grunnlag: Holte Prosjekt byggkalkyler med tilpassing til prosjektet og lokalt kostnadsnivå. februar 2016. AREAL:M2 KONTO 686 SUM PR. M2 % 1. RIGG OG DRIFT 1 193 120 1 739 5 2. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER 6 224 000 9 072 25 3. VVS-INSTALLASJONER 7 340 000 10 698 29 NYTT BASSENG I STÅL INNGÅR I POST 3 MED 4.0 MILL. 0 0 SE EGEN BESKRIVELSE FRA NORCONSULT AS 4-6 ELKRAFTINSTALLASJONER 920 000 1 341 4 TELE OG AUTOMATISERING 230 000 SE EGET NOTAT FRA NORCONSULT AS 1-6. HUSKOSTNAD 15 907 120 23 185 64 7. UTENDØRS ARBEID - BUDSJETT 200 000 292 1 SE EGET OPPSETT 1-7. ENTREPRISEKOSTNAD 16 107 120 23 476 65 8. GENERELLE KOSTNADER 1 600 000 2 332 6 1-8. BYGGEKOSTNAD 17 707 120 25 808 71 9 FINANSKOST - FORSIKRING - ETC 400 000 583 2 SUM 1-9 18 107 120 26 391 73 10 MVA 25% 4 526 780 6 598 BASISKOSTNAD - SUM 1-10 INKL MVA 22 633 900 32 989 91 11 INVENTAR OG UTSTYR - VURDERES AV GK PROSJEKTKOSTNAD 22 633 900 32 989 91 12 USIKKERHETSAVSETNING 2 300 000 3 352 9 KOSTNADSRAMME 0-12 24 933 900 36 341 100 13 PRISREGULERING Kommentar: SUM TOTAL 24 933 900 36 341 100 Størrelsesfaktor 1,0 24 933 900 36 341 100 Kalkyler for bygningsmessige arbeider er utført av Arcon Prosjekt AS. Tekniske anlegg er kalkulert av Norconsult AS. Svømmebasseng i stål inngår i kalkylen med kr 4,0 mill eks mva under post 3 Grunnlag for byggkalkyler er Holte Prosjekt samt erfaringspriser fra regionen for tilsvarende arbeider. Kalkylen er tillagt kr 2,3 mill i uforutsette kostnader. 27

Side 28 av 28 G. VEDLEGG Tegninger fra Letnes Arkitektkontor AS Situasjonsplan Plantegninger Snitt Fasader Kostnadsunderlag fra Norconsult VVS Kostnadsunderlag fra Norconsult - RIE 28

Tegn.nr: 2017.03 A00-01 5 -scene 13 19 x 171 = 3 250 9 8 7 4 5 6 2 3 10 10 12 11 Kuben Ungdomsskole, kulturskole og regionalt kulturhus: Innhold: 1 - Skolegård / hovedadkomst 2 - Vestibyle 3 - Bibliotek 4 - Skolekantine / kafe / kjøkken 5 - Teater / konsertsal / Scene - pl0 og pl1 6 - Kino / auditorium -pl2 7 - Festsal / Kroppsøvingssal 8 - Garderober / dusjer 9 - Svømmebasseng med garderober og dusjer 10 - Ungdomsskole 11 - Barneskole 12 - Administrasjonsfløy - U skole 13 - Kulturskole i underetasje Transparente, fargede arealer: Badeanlegg med tilbygg 1 N Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Oppdrag: Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Dato 24.05.2017 tlf 740 41700 letnesark.no Postboks 37, 7651 Verdal, firmapost@letnesark.no Oppdragsnr: 2017.03 Filnavn: 1703- GUK R K - bad alternativ 170628.pln Type tegning: Situasjonsplan Målestokk: ved utskrift A3 Besøk: VERDAL, Nordgata 28 LEVANGER, Kirkegata 25 STEINKJER, Skippergata 1 Sign. Kåre Herstad Kontroll: revisjonsindex: Opphavsretten til denne tegningen tilhører Letnes Arkitektkontor AS. Tegningen kan ikke brukes i forbindelser der firmaet ikke medvirker. Fase: Skisseprosjekt arkiv: Tegn.nr: 2017.03 A00-01

Adkomst fra ledsagergarderober. 5,7 m 2 5,7 m 2 521.101.. 433.101 El fordeling 170 Korridor 67,3 m 2 170.1 Trapperom Eksisterende 12,5 m 2 Skogang 4,5 m 2 WC 2,3 m 2 Sluse Garderobe 16 skap (x2) 17,5 m 2 Tørkesone 5,1 m 2 Tørkesone 7,0 m 2 Garderobe 15 skap (x2) 15,3 m 2 Gang 14,1 m 2 Dusj Tegn.nr: 2017.03 A10-01 15,5 m 2 Sluse Vaktrom 15,1 m 2 BK 2,0 m 2 Ledsagergarderobe 10,9 m 2 Plass for hev/senkbar benk WC 1,8 m 2 Utstyrslager 6,0 m 2 Lager/rengj 2,0 m 2 Sluse WC 2,3 m 2 Dusj 21,0 m 2 151 Fryserom 2,7 150 Kjølerom 3,7 m 2 Sluse 149 Tørrlager 4,4 m 2 HCWC 5,2 m 2 Svømmehall WC 206,9 m 2 2,8 m 2 Opplærtingsbasseng / Varmebasseng / terapibad Boblebad 154 Avfallsrom 4,7 m 2 Sosial sone 57,6 m 2 Sittebenk Plaskebasseng Ytterkant eksisterende vegg Sittebenk BTA.tilbygg Nybyggingsareal 104,0 m 2 Ombyggingsareal Garderober, adkomst, dusj.. 120,1 m 2 Restaureringsareal Bassengrom 206,9 m 2 Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Oppdrag: Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Type tegning: Plan 1.etg Fase: Skisseprosjekt Dato 24.05.2017 Målestokk: 1:100 ved utskrift A3 arkiv: tlf 740 41700 letnesark.no Postboks 37, 7651 Verdal, firmapost@letnesark.no Besøk: VERDAL, Nordgata 28 LEVANGER, Kirkegata 25 STEINKJER, Skippergata 1 Filnavn: 1703- GUK R K - bad alternativ 170628.pln Sign. Kåre Herstad Tegn.nr: 2017.03 A10-01 Oppdragsnr: 2017.03 Kontroll: revisjonsindex:

12 480 089 Kontor Bh. 0 Driftsavdeling 17,8 m 2 36 x 25 Bh. 900 14 x 25 Bh. 0 62 x 25 090 Grovverksted / Verksted Driftsavdeling 71,9 m 2 Bh. 900 47 x 25 Bh. 900 16 x 25 Bh. 900 23 x 25 10 x 21 CD-091 091 Lager Depot for driftsmateriell 17,3 m 2 7,1 m 070.2 Forrom/gard Anretning/Servering 7,0 m 2 Fryseskap 433.002 El fordeling F 072 Vindfang 6,5 m 2 071 Korridor 64,2 m 2 073 Trapperom Eksisterende 12,5 m 2 Eksisterende Sluse Eksisterende Garderobe Eksisterende Trapperom Eksisterende Sluse Eksisterende Garderobe Eksisterende WC Eksisterende Tegn.nr: 2017.03 WC A10-02 Nytt lagerrom 38,8 m 2 Eksisterende Møterom Eksisterende Korridor Eksisterende forrom Eksisterende WC Eksisterende Lærergarderobe Heis Eksisterende Kjøkken / kjeller Eksisterende Trapperom Eksisterende tekniske rom Eksisterende tekniske rom Ikke utgravd A Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Oppdrag: Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Type tegning: Plan kjeller Fase: Skisseprosjekt Dato 24.05.2017 Målestokk: ved utskrift A3 arkiv: tlf 740 41700 letnesark.no Postboks 37, 7651 Verdal, firmapost@letnesark.no Besøk: VERDAL, Nordgata 28 LEVANGER, Kirkegata 25 STEINKJER, Skippergata 1 Filnavn: 1703- GUK R K - bad alternativ 170628.pln Sign. Kåre Herstad Tegn.nr: 2017.03 A10-02 Oppdragsnr: 2017.03 Kontroll: revisjonsindex:

Tegn.nr: 2017.03 A20-01 Sosial sone Boblebad 3 000 1 380 4 380 Svømmehall med varmebasseng/terapibad og opplæringsbasseng +10,00 Verksted, tekniske rom Tekniske rom under svømmebasseng +6,21 Langsnitt bassengrom Svømmehall med varmebasseng/terapibad og opplæringsbasseng Sosial sone Boblebad, Plaskebasseng HC-garderobe HC-garderobe Garderobe Tekniske rom under svømmebasseng Verksted, tekniske rom Tverrsnitt bassengrom Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Oppdrag: Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Dato 24.05.2017 tlf 740 41700 letnesark.no Postboks 37, 7651 Verdal, firmapost@letnesark.no Oppdragsnr: 2017.03 Filnavn: 1703- GUK R K - bad alternativ 170628.pln Type tegning: Karakteristiske snitt Målestokk: 1:100 ved utskrift A3 Besøk: VERDAL, Nordgata 28 LEVANGER, Kirkegata 25 STEINKJER, Skippergata 1 Sign. Kåre Herstad Kontroll: revisjonsindex: Opphavsretten til denne tegningen tilhører Letnes Arkitektkontor AS. Tegningen kan ikke brukes i forbindelser der firmaet ikke medvirker. Fase: Skisseprosjekt arkiv: Tegn.nr: 2017.03 A20-01

Tegn.nr: 2017.03 A30-01 Fasade sør M= 1:250 Planversjon 01.07.2017 Utsnitt fasade sør, bassengdel M= 1:100 index besktrivelse dato/sign Oppdr ag: Oppdr agsnr : Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg 2017.03 Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Dat o 24.05.2017 Type tegning: Målestokk: Fasade Sør 1:250, 1:100 ved utskrift A3 Filnav n: Postboks 37, 7651 Verdal, 17 03 - GUK R K - b a d alter nativ 17 06 28.p ln firmapost@letnesark.no tlf 740 41700 letnesark.no Besøk: VERDAL, Nordgata 28 S ign. LEVANGER, Kirkegata 25 K år e Her st ad STEINKJER, Skippergata 1 Kontr oll: r evisjonsindex: arkiv: Fase: Sk issepr osjek t Opphavsretten til denne tegningen tilhører Letnes Arkitektkontor AS. Tegningen kan ikke brukes i forbindelser der firmaet ikke medvirker. Tegn.nr: 2017.03 A30-01

Tegn.nr: 2017.03 A30-02 Fasade vest M= 1:250 Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Oppdr ag: Utsnitt fasade vest, bassengdel M= 1:100 Oppdr agsnr : Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg 2017.03 Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Dat o 24.05.2017 Type tegning: Målestokk: Fasade Vest 1:250, 1:100 ved utskrift A3 Filnav n: Postboks 37, 7651 Verdal, 17 03 - GUK R K - b a d alter nativ 17 06 28.p ln firmapost@letnesark.no tlf 740 41700 letnesark.no Besøk: VERDAL, Nordgata 28 S ign. LEVANGER, Kirkegata 25 K år e Her st ad STEINKJER, Skippergata 1 Kontr oll: r evisjonsindex: arkiv: Fase: Sk issepr osjek t Opphavsretten til denne tegningen tilhører Letnes Arkitektkontor AS. Tegningen kan ikke brukes i forbindelser der firmaet ikke medvirker. Tegn.nr: 2017.03 A30-02

Tegn.nr: 2017.03 A30-03 Illustrasjon, interiør svømmehall Illustrasjon, hjørne sørvest Illustrasjon, oversikt badeanlegg. Planversjon 01.07.2017 index besktrivelse dato/sign Illustrasjon fra adkomstplass Oppdrag: Grong Kommune GUKRK - Badeanlegg Grong Ungdomsskole, Kulturskole og Regionalt Kulturbygg Dato 24.05.2017 tlf 740 41700 letnesark.no Postboks 37, 7651 Verdal, firmapost@letnesark.no Oppdragsnr: 2017.03 Filnavn: 1703- GUK R K - bad alternativ 170628.pln Type tegning: Visualisering Målestokk: ved utskrift A3 Besøk: VERDAL, Nordgata 28 LEVANGER, Kirkegata 25 STEINKJER, Skippergata 1 Sign. Kåre Herstad Kontroll: revisjonsindex: Opphavsretten til denne tegningen tilhører Letnes Arkitektkontor AS. Tegningen kan ikke brukes i forbindelser der firmaet ikke medvirker. Fase: Skisseprosjekt arkiv: Tegn.nr: 2017.03 A30-03

04.07.17. side 1 / 1 Oppdragsgiver: Prosjektnr. 2017.03 Prosjektnavn: GUKRK -badeanlegg NOTAT Dato: 04.07.2017 Tema: Beskrivelse, estetikk, miljø og arkitektur Estetikk, miljø og arkitektur Badeanlegget er en del av kulturhuset Kuben, som er ferdigstilt i inneværende år. Som det fremgår av situasjonsplanen inneholder Kuben et mangfold av aktiviteter funksjoner. Dette gjenspeiles i byggets form og arkitektur, ved at bygget er sammensatt av kubiske formelementer i ulike dimensjoner. Badeanlegget er en del av dette mangfoldet, og skal forholde seg til øvrig bygningsmasse med samme formuttrykk, og lukkede og åpne flater alt etter hvilken funksjon som er lagt innenfor. Glassflatene bidrar til bedre innemiljø og økt trivsel ved at de tilfører lys og utsikt badeanlegget. Form og materialbruk gjør hele bygningsmassen helhetlig og komplett. Materialbruk. Badeanlegget viderefører materialvalget som er brukt på bygget for øvrig. Lukkede flater kles med stående naturfarget royalimpregnert slettpanel, og de åpne flatene med glass isatt profiler av pulverlakkert aluminium. Innemiljø Hovedadkomst til badeanlegget er via korridor direkte fra vestibyle. For å markere / synliggjøre denne adkomsten i korridoren etableres et visuelt brudd ved inngangen, og det benyttes transparente flater som gir innsyn og kontakt gjennom vestibyle til svømmebassenget og arealene utenfor glassfasaden. Ventillasjonsanlegget for badeanlegget utskiftes, og det nye anlegget dimensjoneres etter de miljøkrav som stilles etter TEK10. Ved utskifting av gamle takkonstruksjoner, heves taket for å gi større volum og bedre romopplevelse. Forurensninger i rommet tynnes mere ut, og gir rommet bedre luftkvalitet. Letnes Arkitektkontor AS Kåre Herstad Sivilarkitekt MNAL

04.07.17. side 1 / 1 Oppdragsgiver: Prosjektnr. 2017.03 Prosjektnavn: GUKRK -badeanlegg NOTAT Dato: 04.07.2017 Tema: Beskrivelse, universell utforming Universell utforming Planløsning. Planløsninger med rom og kommunikasjonsveier dimensjoneres slik at de tilfredsstiller krav til fremkommelighet og betjeningsareal for bruk med rullestol. I tillegg velges overflater, farger og materialer slik at de blir orienterende og ledende for både syns- og hørselshemmede. Planleggingskriterier vil forholde seg til både krav i TEK 10, samt anbefalinger fra relevante særforbund. Badeanlegget, som er en del av kuben flerbrukshus skal tilrettelegges ut fra at det skal være tilgjengelighet for alle. Flerbrukshuset Kuben er utformet og tilrettelagt for universell utforming, og badeanlegget knyttes til dette etablerte systemet med ledelinjer til hovedadkomst. Her markeres denne ved oppmerksomhetsfelt i golv, kontrastfarger ved inngang og transparente flater for å fremheve denne inngangen fremfor øvrige mindre viktige innganger i korridoren. Innvendig planløsning. Sentralt i adkomsten er entre/vestibyle med direkte henvendelse mot vaktrom. Med direkte kontakt herfra ligger garderober og dusjrom. Garderober og dusjrom er dimensjonert for bruk med rullestol, og det er i hvert dusjrom avsatt en dusj med større plass, sete og veggbøyle. For hver garderobe, er det på bassengside egen toalett dimensjonert for bevegelseshemmede. Ett av disse er i tillegg dimensjonert for bruk med ledsager, med både større dusj og plass for hev / senk benk. I tilfelle behov for ytterligere ledsagergarderober kan garderober knyttet til garderobeanlegget for kroppsøvingsalen benyttes. Tilgjengelighet til basseng. Det vurderes løsning med deck-level, og hev / senkbar bunn i bassenget. Her kan dybde reguleres etter behov og adkomst forenkles for bevegelseshemmede. Alternativ adkomst vil være heis. Adkomst varmebad / boblebad løses ved at høyde reguleres til sittehøyde for rullestol. Alle kommunikasjonslinjer fremheves med sklisikre fliser og kontrastfarge i golv. Lyd / akustikk Rommene utformes og behandles med tanke på å gi akustisk demping og lav bakgrunnsstøy. Ved utskifting av gamle takkonstruksjoner, heves taket for større volum, og forbedret romakustikk. Det velges absorberende materialer for å kompensere for harde flis- og glassoverflater. Letnes Arkitektkontor AS Kåre Herstad Sivilarkitekt MNAL