POLITIET ROMERIKE POLITIDISTRIKT (Foto fra Vestvågøy) Rapport Arbeidsgruppe evaluering av Romerike politidistrikts behandling av familievoldssaker 1
1 INNLEDNING 4 1.1 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid 4 1.2 Sammendrag 5 2 KORT OM STRAFFELOVEN 219 OG ANNEN REGISTRERT VOLD I NÆRE RELASJONER 5 2.1 Innledning 5 2.2 Straffeloven 219 6 2.3 Annen registrert vold i nære relasjoner 6 3 REGISTRERINGSSKJEMAET 7 3.1 Innledning 7 3.2 Nærmere om hva som er registrert 7 4 KRITERIER FOR VURDERINGEN AV ETTERFORSKNINGEN 7 4.1 Utgangspunkt 7 4.2 Tidsaspektet 9 4.3 Målretting 9 4.4 Bevissikring, notoritet mv 9 4.5 Avveining og samlet vurdering 9 5 KRITERIER FOR VURDERINGEN AV PÅTALEARBEIDET 9 5.1 Utgangspunkt 9 5.2 Tidsaspektet 10 5.3 Påtaleskjønnet/påtaleavgjørelsen 10 5.4 Henleggelse og statistikkontroll 10 5.5 Avveining og samlet vurdering 10 6 STATISTIKK 10 6.1 Innledning 10 6.2 Sakene arbeidsgruppen har gjennomgått antall, sakstyper og aktørene 11 6.3 Etterforskningen hovedtrekk. 11 6.4 Påtalearbeidet hovedtrekk 13 2
7 KVALITETEN PÅ ETTERFORSKNINGEN 14 7.1 Oppsummering - Konklusjon 14 Når det gjelder tidsbruken er det gruppens vurdering at det brukes for langt tid i for mange saker. Det vises til pkt 6.2. 15 8 KVALITETEN PÅ PÅTALEARBEIDET 15 8.1 Oppsummering sentrale punkter 15 8.2 Konklusjon 15 9 ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK 16 9.1 Innledning 16 9.2 Annen vold i nære relasjoner bruk av familievoldsknappen i BL 16 9.3 Organisatoriske tiltak/administrative rutiner 17 9.4 Opplæring 18 9.5 Forslag til sjekkliste for etterforskningen 18 Avhør i saken må foretas så snart som mulig. Det er grunn til nok en gang å fremheve betydningen av tidsaspektet. 19 Bevissikring på åstedet 19 9.6 Forslag til sjekkliste for påtalearbeidet 19 9.7 Andre tiltak 20 9.8 Oppsummering - suksesskriterier 20 VEDLEGG 21 REGISTRERINGSSKJEMA VOLD I NÆRE RELASJONER 21 3
1 Innledning 1.1 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid Romerikes Blad har i mars i år hatt flere oppslag knyttet til vold i nære relasjoner. Det fremkommer her bl.a. at i perioden fra 2004 2008 til 2009 2013 økte antall anmeldelser med 60 prosent. I den samme perioden ble 1 prosent færre dømt. På denne bakgrunn nedsatte politimesteren 11. april 2014 en arbeidsgruppe med følgende mandat: 1. Arbeidsgruppen skal innhente og gjennomgå et antall saker med anmeldelse som gjelder vold i nære relasjoner for årene 2012 og 2013 som er påtaleavgjort. Det skal gjennomgås minst 100 saker og det overlates til gruppen selv nærmere å avgrense dette. Gruppen bør søke å finne frem til og beskrive generelle kriterier for vurdering av kvaliteten på etterforskning og påtaleavgjørelse i denne type saker. 2. Gruppen skal klarlegge og beskrive hva anmeldelsene gjelder. Et sentralt spørsmål er om det gjennomgående dreier seg om reelle overtredelser av straffeloven 219, eller om det også er innslag av anmeldelser av forhold som rammes av andre bestemmelser for eksempel straffeloven 228. 3. Det skal vurderes om det settes i gang etterforskning i de rette sakene. Finner gruppen mangler her skal disse beskrives, mulige årsaker angis og forslag til tiltak fremsettes. 4. Gruppen skal beskrive kvaliteten på etterforskningen i de undersøkte sakene, angi evt mangler og i tilfelle foreslå tiltak til forbedringer. 5. Påtaleavgjørelsene (tiltale/henleggelse) skal vurderes. Dersom gruppen har innvendinger mot de avgjørelser som er truffet skal dette angis og forslag til forbedringer fremsettes. Det skal også undersøkes om det er brukt korrekt grunnlag dersom saken er henlagt, og om statistikkføringen er riktig. 6. Frist for avgivelse av rapport til politimesteren er 15. september 2014. Det forutsettes at utvalgets vurderinger og forslag er generelle og at enkeltsaker ikke kan identifiseres. Fristen for avgivelse av rapport er senere forlenget til 15. oktober 2014. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Politiadvokat Åse Kjustad Eriksson (leder) Familievoldskoordinator Lars Nordli Politiførstebetjent Tove Rita Jeppesen (til 1. august) Politibetjent Peder Aulie (til 1. august) Seniorrådgiver Kari Torkelsen (sekretær) Arbeidsgruppen har innhentet 94 påtaleavgjorte saker hvor det er anmeldt vold i nære relasjoner for årene 2011, 2012 og 2013. Vi har gjennomgått 46 saker hvor forholdet er registrert som overtredelse av strl 219. 35 av sakene er henlagt og 11 ble avgjort med en positiv reaksjon. Vi har også gjennomgått 42 saker som ikke er alvorlige nok til å være overtredelser av strl 219, men som likevel er registrert som vold i nære relasjoner. Dette er overtredelser av strl 228,1. ledd, legemsfornærmelser, strl 227, trusler og strl 390a, 4
skremmende og plagsom opptreden. Her har vi sett på 30 henlagte saker og 12 med positiv påtaleavgjørelse. Alle sakene er lest av Kari Torkelsen og i tillegg av ett av de andre medlemmene. Arbeidsgruppen har hatt 8 møter. Som grunnlag for vurderingen av etterforskningen og påtalearbeidet har arbeidsgruppen utarbeidet et eget registreringsskjema, jf vedlegg 1. 1.2 Sammendrag Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående kvalitativt bedre etterforskning ført til flere positive påtaleavgjørelser. Vi vil her særlig trekke frem tidsbruken som er helt vesentlig i disse sakene. Etter gruppens oppfatning er det ikke holdepunkter for å hevde at et gjennomgående kvalitativt bedre påtalearbeid ville ha ført til langt flere positive påtaleavgjørelser. Det er imidlertid grunn til å anta at et kvalitativt bedre påtalearbeid, særlig i form av tidsmessig prioritering og beslutning om ytterligere etterforskning, sannsynligvis kunne ha ført til noen flere positive påtaleavgjørelser, men ikke noe stort antall. Suksesskriterier - Straksetterforskning med god dokumentasjon, dvs gode feltavhør og illustrasjonsmapper både av offer og åsted. Vi ser at dette er helt avgjørende når politiet vitner i retten. Bruk dreieboka! - God fremdrift i den videre etterforskning på driftsenheten. - Sentralisert etterforskning av 219-sakene. - Integrert påtale. - God fremdrift hos påtalejuristen. - God kompetanse både hos etterforskere og påtalejurister 2 Kort om straffeloven 219 og annen registrert vold i nære relasjoner 2.1 Innledning Vold i nære relasjoner er en voldskategori som er svært krenkende og som kan gi alvorlige senskader for fornærmede. Denne volden er alvorlig ved sin beregnelighet og den nære relasjonen den inngår i. Kompleksiteten som preger disse sakene, og at den ofte skjer i den private sfæren hjemme, bidrar til at etterforskning og bevisførsel er utfordrende. Både offer og gjerningsperson har ofte mye skamfølelse rundt problematikken, og preges av sterk ambivalens i forhold til relasjon og hendelser. Dette kan medføre at anmeldelser trekkes, og at 5
offeret kanskje ikke ønsker innblanding fra politi og hjelpeapparat. De ekstra utfordringene dette representerer for håndteringen av sakene gjør at kompetanse om og innsikt i problemområdet er viktig. Nedenfor gis en kort oversikt over strl 219 og andre overtredelser som i BL registreres som familievold. Det gis ingen utdypende redegjørelse. Formålet er utelukkende å gi en grovskisse av bestemmelsenes innhold som bakgrunn for arbeidsgruppens analyser og vurderinger. 2.2 Straffeloven 219 Straffeloven 219 lyder slik: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværendes ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 3 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel i inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i 232. Medvirkning straffes på samme måte. Bestemmelsen rammer de alvorligste tilfellene av vold i nære relasjoner. Det er et vilkår at den beskrevne mishandlingen enten er grov eller gjentatt. Mindre alvorlige handlinger rettet mot persongruppen over faller utenfor 219. Straff forutsetter at gjerningspersonen har handlet med nødvendig skyld. Skyldkravet i strl 219 er forsett, jf strl 40. Forsettet må dekke alle de objektive straffbarhetsvilkår. Sakene er undergitt offentlig påtale, jf strl 77. Når en sak registreres som overtredelse av 219 og kodes med statistikkgruppe 1506, 1507, 1508 1509 og 1599 blir saken automatisk registrert som familievoldssak i BL og STRASAK. 2.3 Annen registrert vold i nære relasjoner Politidirektoratet og politiet har som høyt prioritert oppgave å synliggjøre saker som har i seg vold i nære relasjoner. Fra høsten 2004 ble det innført en familievoldsknapp i BL. I registreringsøyemed skal etterforskere aktivere familievoldsknappen i BL når saken har i seg vold i nære relasjoner, men saken ikke er alvorlig nok til å være en overtredelse av 219. Det mest aktuelle her er legemsfornærmelser og trusler. Det er ikke gitt nærmere føringer fra POD om når knappen skal aktiveres. Hva som er en nær relasjon blir således en vurderingssak av den som mottar anmeldelsen/oppretter saken. 6
3 Registreringsskjemaet 3.1 Innledning Registreringsskjemaet er utarbeidet på bakgrunn av mandatet. Sakene er registrert som henholdsvis 219 eller annen vold i nære relasjoner (se pkt 2.3). 3.2 Nærmere om hva som er registrert Om statistikkføringen er riktig, er notert i skjemaet pkt 1b, og om den senere er omsubsumert, pkt 1c. I registreringsskjemaets pkt 1d er resultatet av etterforskningen registrert. Det er her notert om saken er blitt henlagt, men uten at det i den sammenheng er gjort noen vurdering av om det er en riktig avgjørelse. Poenget har vært å registrere opplysninger om hvordan saken rent faktisk er blitt avsluttet. I en del saker kan forholdene ligge slik an at flere henleggelseskoder kunne være aktuelle. Når det gjelder anmeldelsen har arbeidsgruppen i pkt 2 registrert opplysninger som antas å være av interesse for vurderingen av etterforskningen. Det er dessuten notert hvem som har inngitt anmeldelse. Opplysninger om den handling som anmeldelsen gjelder, er registrert i pkt 3. Arbeidsgruppen har ønsket å se nærmere på hvem som er henholdsvis fornærmet og mistenkt i disse sakene. I tillegg til personlige data som kjønn og etnisitet, er også opplysninger om eventuell ruspåvirkning registrert, jf pkt 4 og 5. De ulike etterforskningsskritt er notert i pkt 6. Vurderingen av etterforskningen er notert i pkt 7, 8 og 9. Totalvurderingen er inndelt i kategorier fra meget god til dårlig. I tillegg er det notert om det overhodet er foretatt noen etterforskning. I noen saker kan det forhold at ingen etterforskningsskritt er blitt iverksatt bli å likestille med mindre god/dårlig etterforskning. Ingen alvorlige saker, 219, er blitt liggende ubehandlet. Vurderingen av påtalearbeidet er notert i pkt 10 og 11. Her har arbeidsgruppen først og fremst tatt sikte på å få frem opplysninger om tidsmessig prioritering og kvaliteten på det spesifikt påtalemessige arbeid, herunder om lovanvendelse og subsumsjon er vurdert. 4 Kriterier for vurderingen av etterforskningen 4.1 Utgangspunkt En nærmere vurdering av kvaliteten på etterforskningen av de anmeldte saker, er sentralt i arbeidsgruppens mandat. For denne vurderingen er det naturlig å ta utgangspunkt i det forhold at dette er en sakstype som i en årrekke har vært politisk prioritert og har vært fremholdt av riksadvokaten som 7
prioritert. Riksadvokaten har gjentatte ganger presisert at vold i nære relasjoner skal undergis en grundig behandling med streng og konsekvent strafforfølgning. At disse sakene skal prioriteres fremgår også av riksadvokatens rundskriv til politiet og statsadvokatene som trekker opp rammer for straffesaksbehandlingen: Rundskriv nr 1/2013. Rundskrivet inneholder sentrale føringer for hva som skal være mål for straffesaksbehandlingen og hvordan de forskjellige sakstyper skal prioriteres. Høy kvalitet, høy oppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon er satt som hovedmål for straffesaksbehandlingen generelt. I rundskriv 1/2013 heter det: Som det vil fremgå av dette rundskriv har Regjeringen med Stortingets tilslutning på flere kriminalitetsområder oppstilt mål om henholdsvis økt, styrket eller intensivert etterforskningsinnsats i 2013. Dette gjelder ikke minst og vold i nære relasjoner. Det er fortsatt behov for å iverksette tiltak for å bedre oppklaringen av voldssaker. Særlig oppmerksomhet bør rettes mot vold i nære relasjoner. I prp 1 S (2012-2013) s 94 understreker Regjeringen at det fortsatt er en målsetting å få flere til å anmelde seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner, bl a ved å styrke etterforskningen og redusere saksbehandlingstiden ved slike lovbrudd. At en sakstype er prioritert innebærer bl a at sakene ved ressursknapphet skal gå foran ikke prioriterte saker, at de alltid skal etterforskes og at det stilles strenge krav til måloppnåelse. Slike saker skal i utgangspunktet etterforskes etter følgende generelle normer: etterforskning skal iverksettes umiddelbart etterforskningen bør så vidt mulig utføres sammenhengende til den er ferdig ulike etterforskningsskritt gjennomføres parallelt tilstrekkelige ressurser må avsettes saken sendes til påtalemessig avgjørelse så snart den er ferdig etterforsket Disse generelle normene inngår i det grunnlag arbeidsgruppen legger til grunn for sin vurdering av saksbehandlingen. Kvalitetsvurderingen av etterforskningen må ta utgangspunkt i lovens straffbarhetsvilkår og må måles mot den innhentede informasjon og ressursbruk. Gruppen har særlig lagt vekt på om saken er blitt tidsmessig prioritert, om etterforskningen har vært målrettet, effektiv og prosessøkonomisk, om informasjonen er innhentet med de mest egnede metoder og om den innhentede informasjon er av god kvalitet og relevans. Med god kvalitet siktes til at informasjonen skal være pålitelig. Med relevans menes at informasjon innhentes på bakgrunn av lovens straffbarhetskriterier. Kravet om at etterforskningen skal gjennomføres effektivt, prosessøkonomisk og målrettet innebærer bl a at politiet bruker sine ressurser på de riktige sakene og at overetterforskning i form av unødige etterforskningsskritt unngås. 8
4.2 Tidsaspektet Tidsaspektet er generelt viktig for oppklaring av straffbare forhold. I mange av familievoldssakene trekker fornærmede påtalebegjæringen tilbake, og oppklaring vil ofte være helt avhengig av at etterforskningen igangsettes umiddelbart. På denne bakgrunn sammenholdt med at dette dreier seg om saker som skal prioriteres, har arbeidsgruppen i den samlede vurdering lagt betydelig vekt på om saken er blitt tidsmessig prioritert. 4.3 Målretting Et annet sentralt element i kvalitetsvurderingen er om etterforskningen synes å ha hatt forankring i de lovbestemte straffbarhetsvilkårene. Formålet med etterforskning av en anmeldelse er å avklare om det foreligger et straffbart forhold. Handlingen må for å rammes av 219 true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke nærmere angitte personer. Vilkårene true, tvinge mv er alternative. Det er således ikke avgjørende for straffbarheten om et forhold for eksempel anses som tvang eller trusler. En målrettet og ryddig etterforskning tilsier likevel at det tas stilling til hvilket alternativ som er det riktige. Det samme gjelder for vilkåret om at mishandlingen må være grov eller gjentatt. Dette må avklares. 4.4 Bevissikring, notoritet mv Det er viktig at alle opplysninger som kan være relevante for etterforskningsresultatet blir registrert. Det er ofte få objektive kilder til informasjon. Etterforskningen vil vanligvis måtte baseres på avhør av involverte personer, fornærmet, mistenkt og vitner. Det er derfor i disse sakene særlig viktig at de aktuelle personer raskt blir avhørt og at det søkes å få frem informasjon som er relevant i forhold til straffbarhetsvilkårene. I denne type saker er det også viktig at det vises oppfinnsomhet og pågåenhet. 4.5 Avveining og samlet vurdering I den samlede vurdering av kvaliteten på etterforskningen har arbeidsgruppen lagt størst vekt på umiddelbar igangsetting av etterforskningen, tidsbruken og om etterforskningen har vært forankret i lovens vilkår. Gruppen har også, men i mindre grad, tatt hensyn til statistikkføring, notoritet samt ryddighet i dokumentføringen. 5 Kriterier for vurderingen av påtalearbeidet 5.1 Utgangspunkt De samme prioriteringsdirektiver som er referert i pkt 4.1, vil også gjelde for påtalearbeidet. 9
5.2 Tidsaspektet Å gjøre en påtalemessig vurdering så snart etterforskningen er avsluttet er viktig og vil være et sentralt element. En rask påtalemessig behandling vil bl.a. gjøre det mulig å vurdere om ytterligere etterforskningsskritt bør gjennomføres uten at tiden har svekket de mulige bevis. Arbeidsgruppen har ikke medtatt i sin vurdering av påtalearbeidet om juristen har vært aktivt med allerede i sakens initialfase. Gruppen er imidlertid ikke i tvil om at administrative rutiner som innebærer at den påtaleansvarlige raskt kobles inn i saken, bidrar til å høyne kvaliteten på saksbehandlingen. At den påtaleansvarlige kobles inn på et tidlig tidspunkt kan gi flere gevinster, bl.a. at anmeldte forhold kan avsluttes uten unødvendig ressursbruk. Ikke minst gjelder dette for åpenbart grunnløse anmeldelser. Også for beslutning om dommeravhør er dette viktig. 5.3 Påtaleskjønnet/påtaleavgjørelsen En del av påtaleskjønnet vil være konkret utforming av et positivt påtalevedtak. Om saken er forfulgt eller henlagt på riktig grunnlag, inngår også som et sentralt element i vurderingen av kvaliteten av påtalearbeidet. God kunnskap om lovbestemmelsene og de vilkår som må være oppfylt, vil være avgjørende for påtalevurderingen. En god påtalevurdering innebærer også at en anmeldelse vurderes i relasjon til andre mulige straffebestemmelser. 5.4 Henleggelse og statistikkontroll En del av påtalearbeidet er også å føre kontroll med at statistikkføringen av saken er korrekt og at saken henlegges/avsluttes med riktig kode. Ved oppretting av saken blir den gitt en STRASAK-kode. Den påtaleansvarlige skal imidlertid kontrollere at statistikkgruppen er korrekt og om nødvendig sørge for omkoding. 5.5 Avveining og samlet vurdering I den samlede vurdering av kvaliteten på påtalearbeidet, er tidsaspektet - tiden som er brukt fra saken kommer til påtalejuristen og til påtaleavgjørelse foreligger, og om det er truffet en materielt riktig avgjørelse, tillagt relativt stor vekt. I tillegg er det i den samlede vurdering også lagt vekt på om statistikkføring er kontrollert og om henleggelseskoden er korrekt. 6 Statistikk 6.1 Innledning Det totale antall saker med vold i nære relasjoner fordeler seg på følgende måte for årene 2011, 2012 og 2013: 10
Forhold 2011 2012 2013 Strl 219 152 160 179 Annen vold i nære relasjoner 203 263 287 Kilde: Familievoldskoordinator 6.2 Sakene arbeidsgruppen har gjennomgått antall, sakstyper og aktørene Arbeidsgruppen har gjennomgått 94 saker. Av disse er det 6 som gjelder forhold som ikke er vold i nære relasjoner. Som eksempel på en slik sak kan nevnes en anmeldelse hvor det var skutt mot et hus og hvor gjerningsmannen var ukjent. I de øvrige var partene ikke i nær relasjon i straffelovens forstand. Disse sakene er ikke gjennomgått nærmere. De resterende 88 saker er gjennomgått og vurdert av arbeidsgruppen. Av de 88 sakene er 46 etterforsket som 219-saker, mens 42 er etterforsket som overtredelser av 228, 1. ledd, 227 og 390a. I 44 saker (50 %) er det politiet som har anmeldt forholdet. 34 saker (40 %) er anmeldt av fornærmede. Barnevernet har anmeldt 6 saker (7 %) og verger 3 saker (3 %). Det er påtalebegjæring fra fornærmede i 36 saker (41 %) og påtalebegjæringen er trukket i 8 saker (9 %). Politiet har nedtegnet anmeldelsen i 80 av sakene (91 %). Barnevernet har selv skrevet anmeldelsen (6 saker) og i 2 saker er anmeldelsen nedtegnet av fornærmede selv. Ytterst få saker var en reaksjon på en annen anmeldelse. Noen saker var knyttet opp mot konflikt i forbindelse med barnefordeling. I 43 av sakene (49 %) var mistenkte ektefelle eller samboer. 24 mistenkte (27 %) var tidligere ektefelle eller samboer. I 10 saker (11 %) var far/stefar mistenkt og i 4 saker (4 %) mor/stemor. Voksne barn var mistenkt i 4 saker (4 %). I 6 saker (7 %) var kjæreste/tidligere kjæreste mistenkt. I tillegg er 1 bestefar, 1 svigermor og 1 svigerinne registrert som mistenkte. I noen saker er det flere mistenkte slik at antallet mistenkte er større enn antall saker. 79 av de fornærmede var kvinner. Av disse var 44 etnisk norske (57 %). I 4 saker er menn fornærmet og 3 av dem er norske. 18 barn er registrert som fornærmet, 11 av dem norske. I noen saker er det flere fornærmede slik at antallet fornærmede er større enn antall saker. Svært få av sakene var rusrelaterte. 6.3 Etterforskningen hovedtrekk. Arbeidsgruppen er i mandatet bedt om å vurdere kvaliteten på etterforskningen. Under saksgjennomgangen er denne vurderingen notert innenfor de kategorier som fremgår av punkt 9 i registreringsskjemaet. I 13 av de 88 sakene har det ikke vært foretatt noen etterforskning. Dette kan være uttrykk for både god og mindre god saksbehandling, men arbeidsgruppen legger som utgangspunkt til grunn at ingen etterforskning i alle fall ikke er en indikasjon på en saksbehandling av særlig høy kvalitet. De fleste anmeldte forhold bør i alminnelighet 11
undergis et minimum av etterforskning, med mindre det dreier seg om saker som åpenbart må henlegges, for eksempel fordi det anmeldte forhold ikke er straffbart. I 21 (91 %) av de 23 sakene med positiv påtaleavgjørelse ble etterforskning iverksatt straks. Av de 65 henlagte sakene ble det bare i 30 (46 %) saker iverksatt etterforskning med en gang. Det er foretatt 19 dommeravhør og 6 er begjært innen fristen på 2 uker. Arbeidsgruppen mener det burde vært foretatt dommeravhør i noen flere saker. Etterforskningsskritt er foretatt i 75 saker. I 44 (59 %) av disse sakene er etterforskningen vurdert som meget god/god, i 31 (41 %) som mindre god/dårlig. I de 219-sakene som endte med positiv påtaleavgjørelse ble 9 av 11 saker vurdert som meget god/god (82 %). Av de henlagte 219-sakene ble 15 av 34 saker vurdert som meget god/god (44 %). 1 sak ble ikke etterforsket da den allerede var foreldet på anmeldelsestidspunktet. I sakene med annen vold i nære relasjoner som ble positivt påtaleavgjort ble 11 av 12 saker vurdert som meget god/god (92 %). I de henlagte sakene med annen vold i nære relasjoner ble 9 av 18 saker vurdert som meget god/god (50 %). 12 saker ble ikke etterforsket. Som et ledd i vurderingen av kvalitet av etterforskningen, har arbeidsgruppen sett på om sakene burde vært gjenstand for ytterligere etterforskning. Gruppens vurdering er at det i 24 saker burde vært foretatt ytterligere etterforskningsskritt. Det dreier seg oftest om behov for supplerende avhør av fornærmede, mistenkte eller vitner. Det er arbeidsgruppens vurdering at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten av etterforskningen samlet sett og behovet for ytterligere etterforskningstiltak. I litt over halvparten av de sakene der etterforskningen er vurdert som mindre god/dårlig, 17 av 31 saker, er det gruppens oppfatning at det burde vært foretatt ytterligere etterforskningsskritt. De resterende 14 sakene er vurdert som mindre god/dårlig først og fremst pga tidsbruken. Av de sakene der etterforskningen er vurdert som god/meget god, er det bare i 2 av 44 saker det etter gruppens oppfatning burde vært gjort videre etterforskning. Arbeidsgruppen har forsøkt å analysere og konkretisere nærmere hva de etterforskningsmessige mangler består av. I registreringsskjemaet er det søkt notert om sentrale faktaopplysninger og klart relevante spørsmål til objektive og subjektive straffbarhetsvilkår er belyst, notoriteten av de foretatte etterforskningsskritt og om dokumentføringen er god/ryddig. I 67 saker (76 %) er fornærmede gjort kjent med sine rettigheter, bl.a. strprl 122 og 123. I 31 saker (35 %) er oppsummeringen at det er en del svakheter i etterforskningen når det gjelder klarlegging av faktum. Presisjonsnivået kunne ha vært bedre, både når det gjelder hvilke spørsmål som stilles i avhør og hvilke opplysninger som nedtegnes. For 30 av de 88 sakene (34 %) er det arbeidsgruppens vurdering at det enten er uklart eller et negativt svar når det gjelder spørsmålet om klart relevante spørsmål til subjektive/objektive straffbarhetsvilkår er blitt belyst. Dokumentføring/ryddighet er stort sett vurdert som god. Det skal for øvrig bemerkes at antall dokumenter i mange av de mindre alvorlige sakene har vært begrenset. 12
Notoriteten av etterforskningsskrittene er vurdert som god i 72 saker (82 %) og mindre god i et lite antall saker (7), og i resten av sakene er vurderingen at det ikke lar seg vurdere da det ikke er foretatt etterforskning. Saksbehandlingstiden er et sentralt element i vurderingen av etterforskningen. For arbeidsgruppen har det vært interessant å finne ut både når etterforskningen er blitt igangsatt og hvor lang tid som er brukt fra anmeldelse til saken er oversendt påtale for avgjørelse.. Etterforskning er igangsatt umiddelbart i 50 saker (57 %). I 25 saker (28 %) er etterforskningen blitt igangsatt på et senere tidspunkt. I 13 av sakene (15 %) har det ikke vært etterforskning. Etterforskningstiden har i 11 saker (12 %) vært mindre enn 2 uker, i 29 saker (33 %) under 2 måneder, i 21 saker (24 %) fra 2 til 4 måneder og i 14 saker (16 %) mellom 4 og 6 måneder. I 13 saker (15 %) der det er foretatt etterforskning er det brukt lengre tid, fra et halvt opp mot ett år. I henhold til lokal instruks for straffesaksbehandlingen, D-001 pkt 5.3.3 skal etterforskningen i 219-sakene ferdigstilles innen 70 dager. 46 % (21 saker) er innenfor fristen. Tallene viser at fremdriften i mer enn halvparten av sakene har vært svak. Det er ikke satt noen tilsvarende frist for annen vold i nære relasjoner da disse sakene ikke er prioritert på samme måte. Totalt var 51 % av sakene (45 saker) innenfor fristen. Dette viser at det faktisk går noe raskere med de ikke-prioriterte sakene. Dette kan henge sammen med at de er enklere å etterforske, og i noen grad ikke blir etterforsket i det hele tatt. 6.4 Påtalearbeidet hovedtrekk Arbeidsgruppen har foretatt en totalvurdering av påtalearbeidet. Av de 88 sakene er 51 saker (58 %) vurdert som meget god/god, og 33 saker (37,5 %) som mindre god/dårlig. I 4 saker var det ikke grunnlag for vurdering. 11 av 219-sakene var positivt påtaleavgjort. De ble avgjort på følgende måte: Domfellelse for 219 i 3 saker. Domfellelse for 1 tilfelle av 219, frifinnelse for 3 tilfeller. Domfellelse for 219 for en tiltalt, nedsubsumert til 228,1 for en tiltalt i samme sak. Domfellelse for 3 tilfeller av 219, frifinnelse for 1 tilfelle. Domfelt for 1 tilfelle av 219, frifunnet for 5 tilfeller. Tiltalt for 219 og domfelt for 228, 1 i 3 saker. Frifunnet for 219 i en sak, men dømt til å betale erstatning. Av de 12 sakene med annen vold i nære relasjoner som ble positivt påtaleavgjort var reaksjonen følgende: Domfellelse 4, forelegg 3, konfliktråd 3 og påtaleunnlatelse 2. Etter arbeidsgruppens vurdering er 11 av de 88 sakene (12,5 %) avgjort med feil statistikkgruppe. 7 saker burde vært nedsubsumert til 228, 1. ledd. 3 saker burde vært oppsubsumert til 219 og 1 sak registrert som trussel burde vært registrert som skremmende og plagsom opptreden. Av de 65 henlagte sakene mener arbeidsgruppen at henleggelseskoden er feil i 14 saker (21 %). I 4 av sakene mener arbeidsgruppen at det burde vært tatt ut tiltale, for de øvrige 10 burde saken vært henlagt etter en annen kode. 13
De fleste sakene er henlagt av politiet. 5 saker overraskende få av henleggelsene er blitt påklaget til overordnet påtalemyndighet. Alle henleggelsene ble opprettholdt. Arbeidsgruppen har ikke grunnlag for å gjøre noen nærmere analyse eller vurdering av dette og nøyer seg derfor med å peke på at antall klager er få. Tiden fra siste etterforskningsskritt til endelig påtaleavgjørelse varierer betydelig. Påtaletiden har i 30 saker (34 %) vært mindre enn 2 uker, i 26 saker (30 %) under 2 måneder, i 16 saker (18 %) fra 2 til 4 måneder og i 6 saker (7 %) mellom 4 og 6 måneder. I 10 saker (11 %) er det brukt lengre tid og den lengste tiden er 44 uker. I henhold til lokal instruks for straffesaksbehandlingen, D-001 pkt 5.4 skal påtaleavgjørelsen i 219-sakene ferdigstilles innen 30 dager. 54 % (25 saker) er innenfor fristen. Tallene viser at fremdriften i mer enn halvparten av sakene har vært god. Det er ikke satt noen tilsvarende frist for annen vold i nære relasjoner da disse sakene ikke er prioritert på samme måte. Totalt var 53 % av sakene (47 saker) innenfor fristen. Dette viser at det faktisk ikke er noen forskjell mellom de 2 kategorier. Samtlige saker er henlagt av kompetent påtalemyndighet. 7 Kvaliteten på etterforskningen 7.1 Oppsummering - Konklusjon Arbeidsgruppen vil her drøfte spørsmålet om hvilken betydning de påpekte svakheter ved etterforskningsarbeidet kan antas å ha hatt for utfallet av sakene. Kvaliteten på etterforskningen varierer betydelig. I vurderingen av om det kan sies å være noen sammenheng mer eller mindre klar mellom svakheter ved etterforskningen og det forhold at det er få saker hvor det er reist tiltale/utferdiget forelegg, er det nødvendig å nyansere. Av de 23 sakene som har fått en positiv påtaleavgjørelse er 20 vurdert som meget godt eller godt etterforsket. Dette omfatter både 219-saker og annen registrert vold i nære relasjoner. Når det gjelder de henlagte sakene er bare drøyt halvparten vurdert som meget godt eller godt etterforsket. Det er her ingen store forskjeller mellom de to kategoriene. Imidlertid er det stor forskjell når det gjelder om etterforskning er iverksatt. Bare 1 av de henlagte 219-sakene er henlagt uten etterforskning, og den var foreldet allerede ved anmeldelsestidspunktet. 12 av 30 saker (40 %) i kategorien annen registrert vold i nære relasjoner er henlagt uten etterforskning. Etter gruppens vurdering var dette i de aller fleste tilfellene en riktig avgjørelse. Det er viktig å bruke ressursene på de riktige sakene og ikke overetterforske. Av de 51 sakene hvor etterforskning ble iverksatt straks er etterforskningen i 35 saker (69 %) vurdert som meget god eller god. Det er stort sett den etterfølgende etterforskning på den enkelte driftsenhet som trekker vurderingen ned i de øvrige sakene, ikke minst gjelder det tidsbruken. Gruppens konklusjon er at straksetterforskning for et stort flertall av sakene gir bedre kvalitet på etterforskningen totalt 14
I 91 % av sakene med positiv påtaleavgjørelse ble etterforskning iverksatt straks. Kun i 46 % av de henlagte sakene var det straksetterforskning. Dette viser etter gruppens oppfatning at straksetterforskning er av avgjørende betydning for sakens utfall. Når det gjelder tidsbruken er det gruppens vurdering at det brukes for langt tid i for mange saker. Det vises til pkt 6.2. Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående kvalitativt bedre etterforskning ført til flere positive påtaleavgjørelser. Vi vil her særlig trekke frem tidsbruken som er helt vesentlig i disse sakene. 8 Kvaliteten på påtalearbeidet 8.1 Oppsummering sentrale punkter Saksgjennomgangen viser at kvaliteten på påtalearbeidet varierer. Stikkordsmessig har gruppen merket seg svakheter i påtalearbeidet både når det gjelder den tidsmessige prioritering, den påtalemessige vurdering og i henleggelsesgrunnlaget. Det er arbeidsgruppens vurdering at det i en del av sakene, innen rimelig tid, burde ha vært foretatt ytterligere etterforskningsskritt. Arbeidsgruppen har ved sin gjennomgang vurdert at henleggelsesgrunnlaget i 14 av de 65 sakene har vært feil. Imidlertid er det bare i 4 av sakene gruppen mener at det burde vært tiltalebeslutning eller forelegg, noe vi vurderer som akseptabelt i forhold til saksmengden. I de øvrige 10 burde det vært brukt en annen henleggelseskode. Det er et påtaleansvar å sørge for at sakene blir registrert med riktig statistikkgruppe. Denne registreringen vil regelmessig gjøres av en etterforsker når saken blir anmeldt. Den påtaleansvarlige må imidlertid på et senere tidspunkt, senest når det fattes en påtaleavgjørelse, kontrollere at statistikkføringen er riktig. Etter arbeidsgruppens vurdering er 11 av 88 saker (12,5 %) registrert med feil statistikkgruppe uten at dette er blitt rettet opp senere. Om dette vises til kapittel 6.3. Dette har ingen betydning for sakens utfall, men vil kunne gi statistiske feil. 8.2 Konklusjon På samme måte som for etterforskningen, er det grunn til å stille spørsmål ved om det er noen sammenheng mellom de svakheter arbeidsgruppen har funnet ved påtalearbeidet og det forhold at få saker ender med en positiv påtaleavgjørelse. Etter arbeidsgruppens oppfatning er det ikke holdepunkter for å hevde at et gjennomgående kvalitativt bedre påtalearbeid ville ha ført til langt flere positive påtaleavgjørelser. Det er imidlertid grunn til å anta at et kvalitativt bedre påtalearbeid, særlig i form av tidsmessig prioritering og beslutning om ytterligere etterforskning, sannsynligvis kunne ha ført til noen flere positive påtaleavgjørelser, men ikke noe stort antall. 15
Få saker synes å ha vært vurdert for behandling i konfliktråd. Konfliktråd vil svært sjelden egne seg i 219-sakene, men kan være aktuelt ved annen registrert vold i nære relasjoner. Konfliktrådsbehandling kan være en god måte å løse en sak på, ikke minst i forebyggende perspektiv. Det er utvalgets vurdering at sivil konfliktrådesbehandling kunne vært forsøkt i noen flere av de henlagte sakene som er gjennomgått. 9 Arbeidsgruppens forslag til tiltak 9.1 Innledning Innledningsvis er det grunn for arbeidsgruppen til å peke på at det i de senere år har vært rettet mye oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner. Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014-2017). Et liv uten vold. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle over mot barn og ungdom (2014-2017). Barndommen kommer ikke i reprise SARA Implementering av risikovurderingsverktøyet SARA. SARA er et verktøy for forebygging av partnervold hvor hensikten bl.a. er å identifisere de alvorligste sakene. Etter å ha gjort en risikovurdering ved hjelp av SARA skjema/metodikken må politiet følge opp med en målrettet risikohåndtering. Nytt er at en på en strukturert og metodisk måte vil ha et godt grunnlag for å kunne iverksette riktig tiltak. Det være seg besøksforbud, mobil voldsalarm, relokalisering av trusselutsatte eller varetektsfengsel av utøver. Planene er at SARA skal implementeres i distriktet i løpet av inneværende år. Flere av de tiltakene som har vært iverksatt har hatt både kortsiktige og mer langsiktige mål når det gjelder både å forebygge og følge opp vold i nære relasjoner. Arbeidsgruppens forslag til tiltak har først og fremst en praktisk tilnærming. Forslagene er ment som et bidrag til å høyne kvaliteten på og effektiviteten av så vel etterforskningen som påtalearbeidet i saker som anmeldes etter 219 og annen registrert vold i nære relasjoner. I samsvar med mandatet har arbeidsgruppen vurdert tiltak både når det gjelder etterforsknings- og påtalearbeidet. 9.2 Annen vold i nære relasjoner bruk av familievoldsknappen i BL Siden det kun er forhold kodet som 219 (1506, 1507, 1508, 1509 og 1599) som automatisk blir synlig som vold i nære relasjoner har vårt straffesaksbehandlingssystem (BL) gitt etterforsker/patruljen mulighet til å registrere andre forhold som familievold. Det vil da oftest være snakk om legemsfornærmelser, trusler, brudd på besøksforbud osv. En sjelden gang vil det også være snakk om veldig alvorlige forhold som voldtekt og drap. I alle disse sakene skal politiet aktivere familievoldsknappen hvis det er en nær relasjon mellom partene. Grunnen til det er at man vil få et feilaktig bilde av fenomenet vold i nære relasjoner hvis man 16
utelukkende fører statistikk med 219 forholdene. Svakheten med dagens system er imidlertid at det overlater registreringene til den enkelte etterforsker/patrulje med fare for ulik vurdering av hva som er nære relasjoner, hva som er vold (psykisk vold) og hvilke straffebud som omfattes. Arbeidsgruppen mener det er en svakhet i BL at det ikke er sentrale, klare kriterier for aktivering av familievoldsknappen. Dette medfører ulikheter både innad i politidistriktet og politidistriktene imellom. For årene 2011, 2012 og 2013 var det totalt registrert 1244 saker som omhandler vold i nære relasjoner. 753 av disse sakene (60 %) er annen vold i nære relasjoner. 4 % er alvorlig vold og 3 % er seksuelle overgrep. Dette er saker som er prioritert uavhengig av at det også er vold i nære relasjoner. De øvrige sakene i denne kategorien (93 %) er i det alt vesentlige legemsfornærmelser, trusler og skremmende og plagsom adferd. Arbeidsgruppen mener disse sakene ikke bør prioriteres like høyt som 219-sakene. Det er viktig å sondre her og sette fokus på 219-sakene slik at distriktet klarer å prioritere disse høyest. 9.3 Organisatoriske tiltak/administrative rutiner Retts- og påtaleseksjonen ble i 2013 omorganisert i et allmennavsnitt og et spesialavsnitt. 219- sakene er plassert i spesialavsnittet med jurister som har spisskompetanse på feltet. Organiseringen er evaluert og inntil videre besluttet videreført. Etter gruppens vurdering gir spesialisering av jurister definitivt den beste oppgaveløsningen. Sentrale føringer fra høyere påtalemyndighet og føringer fra politisk hold støtter oppfatningen. Etter omorganiseringen er det innført nye rutiner for å sikre kvalitet og fremdrift i sakene. Det skal utarbeides framdriftsplan med frister i den enkelte sak. Det skal være stor grad av integrert påtale fra initialfase til ferdig etterforsket sak. Dette skal sikre en rask påtaleavgjørelse når saken sendes fra etterforsker. Politidistriktet innførte fra 2014 lokalt måltall i PSV for 219-saker på saksbehandlingstid, totalt 120 dager. Juristene trekker saker en uke av gangen og skal være tilgjengelig for etterforskere for integrert påtale/saksstyring i initialfasen. I praksis har de nye tiltakene til nå vært vanskelige å gjennomføre pga store restanser og lite personell i gruppen. Målet om integrert påtale har foreløpig ikke gitt de ønskede resultater. Personellsituasjonen er nå i ferd med å stabilisere seg og det arbeides kontinuerlig med restansene. Gruppen mener rutinene er hensiktsmessige og vil fungere godt når gruppen er fulltallig og har bedre kontroll over porteføljene. I forhold til dommeravhør, nevnes at Nedre Romerike tingrett og påtalejuristene i fellesskap har satt av faste dager gjennom året til gjennomføring av disse. Dette er etter gruppens mening et godt tiltak for å klare å gjennomføre avhørene innen fristen og bør vurderes innført også ved Øvre Romerike tingrett. Opprettelsen av Kriminalvakt i 2013 har også vært et svært positivt organisatorisk tiltak. Det gir muligheter for god initialetterforskning i tett samarbeid med jourhavende. Som påpekt i rapporten, er de første etterforskningsskritt ofte de viktigste. Krimvakta sikrer både at dette faktisk blir gjennomført, samt at kvaliteten gjennomgående er god. Gruppen har videre vurdert spørsmålet om etterforskning av 219-saker bør sentraliseres i distriktet. Gjennomgang av PAL for STRASAK for årene 2011, 2012 og 2013 viser at det i distriktet var registrert hhv 100, 104 og 149 219-saker. Gardermoen politistasjon er ikke registrert med noen saker. I 2012 er det ytterligere en driftsenhet som ikke er registrert med 17
noen saker. Holdes Gardermoen pst utenfor, gir dette et gjennomsnitt på hhv 10, 10 og 15 saker i året pr driftsenhet. Noen driftsenheter har enkelte år hatt så få som 4-6 saker pr år, mens andre har hatt tilsvarende mer. Spørsmålet er om dette gir den nødvendige kompetanse og mengdetrening. Gruppens gjennomgang av saker viser at mange saker har uforholdsmessig lang etterforskningstid. Det oppstår da også spørsmål om de driftsenhetene som har flest saker, har de nødvendige ressurser til å løse oppgaven innenfor akseptabel tid. Gjennomføring av dommeravhør i 219-saker har den senere tid hatt en formidabel økning. Dommeravhørerne ved taktisk avsnitt, FKE, gjennomfører over halvparten av sine avhør i familievoldssaker. Antallet er i ferd med å gå på bekostning av etterforskning av bl a seksuelle overgrepssaker. Deler av etterforskningen av 219-sakene er på denne måten allerede sentralisert. Gruppen mener at et faglig kompetent og stabilt etterforskningsmiljø totalt sett vil ivareta 219- sakene på den beste måten. Dette gjelder ikke minst der saker innbefatter seksuelle overgrep/seksualisert vold. Det vurderes at det beste både for kvalitet og saksbehandlingstid er at sakene sentraliseres. 9.4 Opplæring Forskning og utvikling innen saksområdet, for eksempel hva gjelder barn som eksponeres for vold i hjemmet, stort fokus på området samt en rask rettsutvikling, gjør at det er et stadig behov for opplæring/etterutdanning. Flere av juristene har allerede, og vil i tiden fremover, delta på etterforskningskurs i regi av PHS. Andre kurs- og seminarstilbud er også svært aktuelt, f.eks dommeravhørskonferanse i regi av PFSO (Politiets forum for seksuelle overgrep). Distriktet prioriterer å sende både jurister og etterforskere dit. Også på etterforskningssiden er det viktig både å opprettholde den spisskompetanse som distriktet allerede besitter og ikke minst bygge opp kompetanse hos flere. Dette gjelder særlig ved de geografiske driftsenhetene som etterforsker de fleste familievoldssaker i distriktet. Det er også av vesentlig betydning å rekruttere interesserte tjenestemenn til disse stillingene og ikke minst tilstrebe å beholde dem som pr i dag jobber med saksfeltet. Lokalt i distriktet har vi siden 2006 avhold flere årlige kurs for etterforskere og jurister i avhørsteknikk. Kurset KREATIV fokuserer på avhør og da særlig på bruk av video eller lydopptak i avhørsituasjonen. Dette er aktuelt i familievoldssakene, hvor viktigheten av å innhente en detaljert forklaring i initialfasen er helt avgjørende. Kursets innhold er også helt i samsvar med riksadvokatens rundskriv nr. 3/2008 Familievold og skriv av 16.10.09 Lyd og bildeopptak av politiforklaringer. Saksgjennomgangen viser at det i det minste er behov for større fokus på riktig koding både når det gjelder statistikkgruppe og henleggelsesbegrunnelse. Behovet har vist seg både hos etterforskere og jurister. Riktig koding har betydning både for statistikk og for de berørte i saken. Hvis feilkoding beror på manglende kunnskap, er opplæring nødvendig. 9.5 Forslag til sjekkliste for etterforskningen Saksgjennomgangen viser at avhør er det mest aktuelle etterforskningsskritt. 18
Fornærmede i familievoldssaker ønsker ofte ikke selv å anmelde forholdet. Det er heller ikke uvanlig at en påtalebegjæring trekkes tilbake etter noe tid. Det er derfor ekstra viktig at forklaringer nedtegnes før de påvirkes av tiden og eventuelle andre faktorer. Avhør Avhør i saken må foretas så snart som mulig. Det er grunn til nok en gang å fremheve betydningen av tidsaspektet. I politidistriktets dreiebok (07 Politiet Lillestrøm snarveier dreiebok) ligger det maler/tiltakskort for avhør av fornærmede, mistenkte, helsepersonell osv i familievoldssaker. I tillegg finner man på KO:DE maler for avhør på stedet, tiltakskort med mer i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Andre etterforskningsskritt Bevissikring på åstedet Ransaking/beslag 9.6 Forslag til sjekkliste for påtalearbeidet På bakgrunn av de mangler arbeidsgruppen har registrert ved påtalearbeidet, har gruppen også utarbeidet en kort sjekkliste til bruk for påtalearbeidet. Denne er gjort helt kort og angir stikkordsmessig en del sentrale forhold som den påtaleansvarlige bør ha oppmerksomheten rettet mot. Listen er ikke ment å være uttømmende. Det dreier seg i all hovedsak om ordinære forhold som er ment som en huskeliste til praktisk bruk. Sakens initialfase - vurdere om det anmeldte forhold rammes av 219 - om det er grunn til å etterforske saken som mulig overtredelse av andre bestemmelser i konkurrens med for eksempel seksuelle overgrep. - om statistikkgruppen er korrekt - dersom det er en 219-sak skal det gis etterforskningsordre og fremdriftsplan. Fremdriftsplan skal fremgå av saksnotat i BL. Etterforskningsfasen - vurdere behovet for ytterligere etterforskningsskritt - vurdere om saken egner seg for behandling i konfliktråd 19
Avgjørelsesfasen - kontrollere statistikkføringen - vurdere behovet for omsubsumering, eventuelt subsidiære påstander - bruke korrekt henleggelsesgrunnlag/kode 9.7 Andre tiltak For å skape forståelse for bevissituasjonen og begrunnelsen for henleggelsen kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å sende fornærmede en særlig underretning der dette forklares mer inngående enn i det standardiserte brevet. Dette gir også fornærmede et bredere grunnlag for å vurdere en eventuell klage over henleggelsen. 9.8 Oppsummering - suksesskriterier Dersom det skal bli et høyere antall positive påtaleavgjørelser i disse sakene mener arbeidsgruppen at politidistriktet må bli bedre på følgende områder: Straksetterforskning med god dokumentasjon, dvs gode feltavhør og illustrasjonsmapper både av offer og åsted. Vi ser at dette er helt avgjørende når politiet vitner i retten. Bruk dreieboka! God fremdrift i den videre etterforskning på driftsenheten. Sentralisert etterforskning av 219-sakene. Integrert påtale. God fremdrift hos påtalejuristen. God kompetanse både hos etterforskere og påtalejurister. Lillestrøm den 15. oktober 2014 Åse Kjustad Eriksson Lars Nordli Kari Torkelsen 20
Vedlegg REGISTRERINGSSKJEMA VOLD I NÆRE RELASJONER Medlem: Saksnummer: Antall vedleggssaker: Driftsenhet: 1) Registrering/koding a) Statistikkgruppe b) Er statistikkføringen riktig: merknad: c) Er saken omsubsumert: fra til d) Resultat av etterforskningen: henleggelse tiltale domfellelse frifinnelse forelegg konfliktråd påtaleunnlatelse annet e) henleggelseskode: f) er henleggelseskoden riktig: hvis, hvilken kode er den riktige: g) henlagt av: politiet 21
statsadvokaten riksadvokaten h) henlagt av riktig myndighet: 2) Anmeldelsen a) hvem har anmeldt: fornærmede foreligger det påtalebegjæring fra fornærmede er påtalebegjæring senere trukket tilbake andre enkeltindivider organisasjon navn: politiet b) hvem har skrevet/nedtegnet anmeldelsen: politiet andre c) var politiet på stedet: d) inneholder anmeldelsen sentrale faktaopplysninger (tid, sted, handling, involverte personer, mulige vitner, andre omstendigheter, mulig sporsikring mv): delvis e) er anmeldelsen en reaksjon på en annen anmeldelse: ingen opplysninger f) er mistenkte: ektefelle/samboer tidligere ektefelle/samboer far mor barn (voksne barn) 3) Handlingen (Trusler, vold, mishandling over tid mmm kort beskrivelse gjerne med stikkord) 22
4) Fornærmede a) personopplysninger: kvinne/r antall: mann/menn antall: etnisk norsk annen etnisitet ruspåvirket ikke ruspåvirket ingen opplysninger om ruspåvirkning b) barn: fornærmet involvert alder kjønn 5) Mistenkte a) personopplysninger: mann/menn antall: kvinne/r antall: etnisk norsk annen etnisitet ruspåvirket ikke ruspåvirket ingen opplysninger om ruspåvirkning 6) Etterforskningsskritt a) ingen etterforskning: henlagt umiddelbart foranlediger ingen bemerkninger foranlediger bemerkninger spesifiser: b) avhør av antatt(e) gjerningsperson(er): en/flere avhørt, men ikke alle c) avhør av fornærmede: innkalt til avhør, men ikke møtt avhørt ikke avhørt 23
anmeldelsen nødvendiggjør ikke ytterligere avhør d) avhør av vitner: ikke relevant/nødvendig e) er det foretatt dommeravhør, men burde vært gjort hvor mange uker etter anmeldelsen f) andre etterforskningsskritt: ingen ransaking beslag pågripelse annen bevissikring (eks: åstedsundersøkelse, elektroniske spor, illustrasjonsmapper mv) g) er fornærmede gjort kjent med sine rettigheter (bl.a. strprl 122 og 123): 7) Vurdering av etterforskningen en del enkeltelementer (avmerking under pkt a) og b) forutsetter at etterforskningsskritt er gjort) a) tidsaspektet: etterforskning igangsatt umiddelbart etterforskning igangsatt etter 2 uker (eller mer) tid fra mottatt anmeldelse til siste etterforskningsskritt (uker*): tid fra siste etterforskningsskritt til endelig påtaleavgjørelse (uker*) (* dersom bare få dager registreres i uke) b) etterforskningen/informasjonsinnhentingen: foretatt helt ut av politiet foretatt dels av politiet, dels av andre foretatt helt ut av andre c) om klart relevante spørsmål til objektive straffbarhetsvilkår er belyst: uklart d) om klart relevante spørsmål til subjektive straffbarhetsvilkår er belyst 24
uklart e) notoritet av etterforskningen: ikke mulig å vurdere f) dokumentføring/ryddighet: god/brukbar mindre god 8) Kommentarer til vedleggssaken/e 9) Totalvurdering av etterforskningen meget god god mindre god dårlig ingen etterforskning 10) Vurdering av påtalearbeidet a) om saken er gitt tidsmessig prioritet (etter at etterforskningen er ferdig): b) om saken burde vært undergitt ytterligere etterforskning: ikke mulig å vurdere c) om lovanvendelsen/subsumsjonen er vurdert/er riktig: saken foranlediger ikke nærmere vurdering av dette spørsmål uklart/fremgår ikke 11) Vurdering av påtalearbeidet meget god god mindre god dårlig 25