Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 06.01.16



Like dokumenter
Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Krav til energi og miljøtiltak i bygg. Birger Jensen, Husbanken Midt-Norge

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Powerhouse One i Trondheim

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Breeam NOR kort innføring. Ragni Storvolleng og Ingrid Thorkildsen, Norconsult

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Endringer og innstramminger i lovverket

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Passivhusstandarden NS 3701

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Monika Zandecka Ulimoen /5

Miljø og bærekraft i kommunens byggeprosjekter

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

ÅLESUND KOMMUNALE EIENDOM. Kommunalt foretak med eget styre. Tett samarbeid med Teknisk Team (Virksomhet for Eiendomsdrift)

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Status TEK Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi Glass og Fasadeforeningen 1

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Veidekke Hvem, hva, hvor?

VEILEDER BREEAM-NOR Ola Moa Gausen WSP Norge E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Passivhus Framtidas byggestandard?

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur?

Revidert bygningsregelverk og kommende krav. Hvordan sikre at aktørene forstår og etterlever kravene

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

SIMIEN Evaluering passivhus

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Innovasjon gjennom samarbeid. 05. september 2013

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav i byggteknisk forskri1 (TEK) fra 1. januar INGER GRETHE ENGLAND NKF, Norsk Kommunalteknisk Forening

BREEAM NOR i praksis 8 mars 2012

Blakstadkonferansen Birger Jensen Husbankens miljøgruppe

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

Nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

SIMIEN Evaluering passivhus

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

KLIMAUTFORDRINGEN STATSBYGGS MILJØSTRATEGI I SENTRUM AV. Zdena Cervenka, Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Vedr. høring nye energikrav TEK 15

Effektiv Breeam-prosess

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, februar 2013

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Transkript:

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 06.01.16

Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter Erfaringer Suksesskriterier Fremtiden

Hva er «høye miljøambisjoner» Miljøambisjonene endres > TEK Energikarakter Energi Forbruk Type Miljø er mer enn energiforbruk i ferdig bygg

TEK Ny TEK 2017 Energikrav gjeldende fra 01.01.16 Ett års overgangstid Bedre isolert bygningskropp Bedre tekniske systemer Forbud mot fossilt brensel i nye boliger og bygg Enklere krav til energiforsyning Økt mulighet for å bruke elektrisitet til oppvarming Bygg <70 m2 får reduserte energikrav Små fritidsboliger er unntatt kravene Produksjon av fornybar energi gir lempning i krav til energieffektivitet

Hva er miljøprosjekter BREEAM Future Built Passivhus Nullenergihus - Plusshus Powerhouse

BREEAM Helhetlig klassifiseringssystem Beskriver byggets miljøytelse Målsetning: Å redusere byggs påvirkning på miljøet Å gjøre det mulig å gjenkjenne bygg ut fra dets miljøstandard Å tilby troverdige miljøklassifisering og sertifisering av bygg Å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg

BREEAM - kategorier Systemet er inndelt i 10 kategorier Ledelse (Man) Helse og innemiljø (Hea) Energi (Ene) Transport (Tra) Vann (Wat) Materialer (Mat) Avfall (Wst) Arealbruk og økologi (LE) Forurensning (Pol) Innovasjon

BREEAM Samlet vektet poengsum angir klasse Designfase As-built Klassene Totalt 100 poeng(%): Pass 30 Good 45 Very good 55 Excellent 70 Outstanding 85

BREEAM sertifikat Powerhouse Kjørbo Designfase 87,2 % As-built: 85,2 %

BREEAM - omfang BREEAM - verdensbasis Antall sertifiserte bygg: ca 500 000 Antallet registrerte bygg: >2 000 000 (Kilde: http://ngbc.no/breeam-nor/ pr 05.01.16) BREEAM Norge http://ngbc.no/klassifiserte-breeam-nor-prosjekter/ Registrerte prosjekt: > 200 stk Sertifiserte prosjekt: 40 hvorav 27 ferdigstilt Geografisk fordeling - hele landet Antall er pr jan 2016 iht NGBC.

BREEAM - utvikling 250 Utvikling registrerte og sertifiserte prosjekt 200 150 100 50 0 Registrerte prosjekt Sertifiserte prosjekt Ferdig prosjekt 2014-06 74 7 2 2015-01 94 14 8 2015-05 109 23 14 2016-01 200 40 27 2014-06 2015-01 2015-05 2016-01

Antall BREEAM - sertifisering Klassifisering sertifiserte prosjekt 25 60% 20 50% 15 40% 30% 10 20% 5 10% 0 Pass Good Very good Excellent Outstanding Sertifiserte 1 5 21 11 2 Andel 3% 13% 53% 28% 5% 0%

BREEAM - kostnad Kostnad Avhengig av prosjektets størrelse Registrering kr 15 000-35 000 Sertifisering kr 36 000-150 000 Revisor ca kr 200 000-300 000 Plakett

Future Built Et 10-årig program 2010-2020 Redusere klimagassutslipp Visjon : Vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet Mål: 50 forbildeprosjekter Være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt Stimulere nyskaping og endret praksis Klimanøytralitet = langsiktig mål

Future Built hva og hvorfor Forbildeprosjekt God lokalisering Passivhusstandard eller tilsvarende Bruk av klimavennlige byggematerialer Hvorfor Drahjelp til markedsføring av byggets miljøprofil Fast saksbehandler Redusert byggesaksgebyr (Oslo, Asker, Drammen) Bistand til nytenking Antall 37 prosjekter pr jan 2016 (+3 fra mai 2015) Oslo, Bærum og Drammen

Passivhus Et passivhus er et bygg som bruker lite energi sammenlignet med vanlige hus Typisk vil et passivhus (bolig) bruke - 50 % av energibehovet og - 25 % av oppvarmingsbehovet sammenlignet med et TEK10-hus. U-verdi, kuldebroverdier, lekkasjetall Tekniske krav VENT + EL (lys)

Passivhus - tiltak Passive tiltak: Ekstra isolasjon, lite kuldebroer Godt isolerte vinduer og dører Lite luftlekkasjer God varmegjenvinning fra ventilasjonen Lave trykkfall i vent.anlegget -> mindre vifteenergi God solavskjerming -> mindre kjøling Effektivt lysanlegg Utnyttelse av termisk masse for lavere kjøle- og varmebehov

Passivhus tiltak Aktive tiltak: Styring av luftmengder etter behov (VAV) Styring av temperatur Styring av belysning etter dagslys Styring av belysning etter tilstedeværelse Aktive + passive tiltak GOD VARMEKOMFORT!

Passivhus - eksempel Et passivhus ser ut som andre bygninger, og brukes som andre bygninger Norbohus på Fosen (Bygg.no)

Passivhus standarder Boliger: NS 3700 - Passivhus - Lavenergiklasse 1 - Lavenergiklasse 2 Yrkesbygg: NS3701 - Passivhus - Lavenergibygning

TEK 17 nye energikrav Klimaskjerm - uendrede krav fra TEK 10 : Dør og vindusareal = 20 % av oppvarmet BRA Yttervegger = 0,18 W/(m 2 K) Tak = 0,13 W/(m 2 K) Kuldebroer småhus 0,05 W/K pr m 2 BRA Kilder: dibk.no og boligprodusentene.no

TEK 17 nye energikrav Klimaskjerm - skjerpede krav: Gulv: U-verdi fra 0,15 til 0,10 W/(m 2 K) Dører og vinduer: U-verdi fra 1,2 til 0,8 W/(m 2 K) Tetthet (luftveksling/time) Småhus: fra 2,5 til 0,6 Øvrige boligbygg: fra 1,5 til 0,6

Tek 17 nye energikrav Ventilasjon - skjerpede krav Varmegjenvinning fra 70 % til 80 % SFP-faktor (vifteenergi) fra 2,5 til 1,5 Energiforsyning - skjerpede krav Fossilt brennstoff tillates ikke lenger Småhus skal ha skorstein Øvrige boligbygg (>1000 m 2 oppvarmet BRA ) skal ha fleksible varmesystem

Nullenergi Plusshus Produserer mer energi enn det forbruker Nullenergibygg En viss mengde energiproduksjon eksporteres Plusshus Som nullenergi, men mer energi eksporteres Ingen nasjonal / internasjonal standard for «nullenergi», «plussenergi», «nullutslipp» etc

Nullenergi Plusshus Nær nullenergi - forskriftskrav fra 2019/2021 2019 - offentlige bygg 2021 - andre bygg EØS-regelverket er relevant, men ikke avklart ennå EU - krav : Lavt energibehov Dekkes av energi fra fornybare kilder Inkludert fornybar energi produsert på egen tomt eller i nærheten

Powerhouse Mål om å bygge plusshus i kalde Norge Definisjon Powerhouse (plussenergi) Powerhouse er et plussenergibygg, som gjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker til produksjon av byggematerialer, konstruksjoner, drift og avhending av bygget. Prosjektet skal gjennomføres til konkurransedyktig pris.

Powerhouse - krav Teknologisk banebrytende Minstestandard passivhus Energikvaliteten på produsert energi ikke lavere enn importert energi Energiproduksjon baseres kun på energikilder med tilgang fra egen tomt Livsløpsregnskapet (plusshusregnskapet) beregnes i primærenergi

Powerhouse - foto Foto: Tove Lauluten Foto: P. Bernhard Foto: Skanska Foto: tu.no

Powerhouse - foto Foto: Skanska

Powerhouse - foto Foto: Aase

Powerhouse - foto Foto: Aase

Powerhouse - foto Foto: Aase

Hvem bygger miljøprosjekter Byggherrene Store private Kommunale Statlige Entreprenørene «De store» Rådgiverne Større firmaer Spesialfirmaene

Organisering av miljøprosjekter Entrepriseformer Samspill Prosjektledelse Byggeledelse / byggherreombud

Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet og omfang til avtalt pris

Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Miljømål Prosjektering Underlaget for byggelederen Gjennomføring Innkjøp Kontroll utførelse Dokumentasjon av utførelsen

Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter Prosjektert ferdig tidligere Andre krav/løsninger enn «vanlige» prosjekt Krav til mer kontroll og dokumentasjon Krav til når kontroll og dokumentasjon skal foreligge Større tverrfaglighet / flere avhengigheter Samspill I prinsippet likt

Avklare ytre rammer

Helhetlig prosjektering er viktig

Prosjekteringsfeil eller manglende byggeledelse? Foto: Grette

Prosjekteringsfeil eller manglende byggeledelse?

Prosjekteringsfeil eller manglende byggeledelse?

Byggeledelse i miljøprosjekter Vinduer Dører Tetthet Kuldebroer Trykktesting Termografering

Byggeledelse i miljøprosjekter Bygge under tak Powerhouse Kjørbo (Foto Skanska) Rapportering iht Passivhusstandarden Rapportering iht BREEAM-krav

Suksesskriterier

Suksesskriterier Kartlegge krav - Målene Legge planer Styre etter planene Avstemme underveis Gjøre korreksjoner når behov INFORMERE OG INVOLVERE ALLE! Avklare mål Planlegge Gjør som planlagt /Korriger Evaluér

Erfaringer Ligge i forkant av utførelsen Takle uforutsette utfordringer Styre mot målene i alle situasjoner Avstemme målene underveis Systematisk oppfølging (KS-system) AP Revisor / BREEAM Samspill og åpenhet er viktig Tidkrevende i alle faser Kostbart Raskt økende krav

«Bransjen»

Fremtiden kommende krav Dagens høye ambisjoner vil være morgendagens krav: TEK 10 Passivhusnivå - TEK 17 Nesten nullenergi 2019/2021 Større dokumentasjonskrav Mer dokumentkontroll og rapporter Testing på byggeplass

Fremtiden

Takk for oppmerksomheten!