Ren info INFORMASJON OM AVFALL OG GJENVINNING FRA NIR NR. 2-2013 Elegant sortering Side 7 Vant Gullduken Side 3 Hva skjer med papiret? Side 4-5 Lotterivinnere Side 8 1
Smøla-plasten hentes hjemme KILDES0RTERING ET VIKTIG MILJØTILTAK Som nytilsatt miljøingeniør i NIR er det hyggelig å bli forespurt om å skrive en lederartikkel til Ren Info. Jeg har jobbet med avfall og kildesortering siden jeg var ferdig utdannet miljø- og planleggingsingeniør i 1993, så jeg er nok mer enn middels opptatt av avfall og miljø. Jeg har lagt merke til at når kjendiser, politikere eller andre blir spurt om hva de gjør for miljøet, svarer så å si alle at de kildesorterer avfallet sitt. Det er supert at rollemodeller ser på kildesortering som et viktig miljøtiltak, og fremhever dette i sine svar. Dette er til stor inspirasjon og motivasjon for oss som jobber med å tilrettelegge gode avfallsløsninger! En landsomfattende undersøkelse fra Avfall Norge viser at folk er flinke til å kildesortere avfallet sitt, men at mange ikke helt stoler på at avfallet faktisk blir gjenvunnet. Det er dessverre fortsatt noen som liker å tro at alt avfallet blir brent eller havner på fylling uansett, og at det derfor bare er tull å sortere avfallet. Disse antagelsene stemmer selvsagt ikke! Vi tar virkelig vare på ressursene i det kildesorterte avfallet. I dette bladet kan du for eksempel lese om hva som skjer med papiret etter at du har lagt det i dunken din. Kildesortering er ikke bare bra for miljøet, det er også mye billigere enn å levere alt som restavfall. Det koster omtrent 1.000 kr for hvert tonn avfall som blir levert til forbrenning. Prisen for å levere papir, bølgepapp og kartong til gjenvinning er omtrent 180 kr pr tonn. Gevinsten ved å sortere ut plast og glass- og metallemballasje er enda større. Kommunene får faktisk betalt hele 1.250 kr for hvert tonn plastemballasje som leveres til gjenvinning! Smøla kommune startet med innsamling av plast tidligere i sommer. De regner med at mengdene som samles inn vil øke gradvis, slik det har gjort i andre kommuner. Alle husstander har fått ruller med plastsekker de skal samle plasten i og informasjon om hvordan dette skal gjøres, sier enhetsleder Bjarne Bekken og avfallsansvarlig Odd Einar Jünge i Smøla kommune. Det har gått litt tregt i starten, men det vil bli bedre. En utfordring så langt er at flere plasserer plastsekkene ved miljøstasjonene. Dit skal de ikke! Vi henter nå plastavfallet hjemme hos de fastboende. Sekkene settes frem for henting på samme måte som avfallsdunkene. Det er tydelig at flere ikke har fått med seg dette. Bekken og Jünge sier den største drivkraften for å samle plast må være miljøgevinsten kommunen får. Kildesortering er veien å gå for husstandene. Flere har henvendt seg til oss og spurt hvordan de skal unngå at sekkene blir tatt av vinden. Vi oppfordrer da til å feste sekken lett i en av avfallsdunkene, henge den på en krok hvis en har avfallsskur eller legge en stein oppå sekken. Vi tror likevel ikke vinden blir et problem. Det er vind i andre kommuner også. Vi oppfordrer innbyggerne i kommunen til å ta kontakt med oss hvis det er noe de lurer på rundt kildesortering. Vi skal svare så godt vi kan, sier Jünge og Bekken. Jeg har hørt mange si; Her driver vi og kildesorterer, men så er det kommunen som stikker av med gevinsten. Dette er helt feil. Kostnadene kommunene har med avfallsløsningene skal fullt og helt dekkes av renovasjonsgebyret. Kommunene har verken lov til å ta for mye, eller for lite i renovasjonsgebyr. Det er heller ikke lov til å dekke andre kostnader, som for eksempel veivedlikehold eller eldreomsorg, over renovasjonsgebyret. God kildesortering gir lavere kostnader og lavere renovasjonsgebyr! Kommunene i NIR-området har litt ulike renovasjonsløsninger, men alle har renovasjonsgebyr som ligger under gjennomsnittet i Norge. Jeg mener det er viktig - og vi vil jobbe for at innbyggerne i NIR-kommunene føler at de har gode, miljøvennlige og fornuftige avfallsløsninger til en riktig pris. Pål Harstad Miljøingeniør i NIR Enhetsleder Bjarne Bekken (t.v) og avfallsansvarlig Odd Einar Jünge ved teknisk avdeling i Smøla, regner med at innsamlingen av plast i kommunen gradvis vil øke på. 2
En lykkelig Gulldunk-vinner i Rauma sammen med overingeniør Hans Skiri i Rauma kommune og daglig leder Øivind Johansen i NIR. GULLDUNKEN TIL RAUMA Gulldunken gikk denne gangen til Idar Moldsvor i Rauma kommune. Kildesortering er en naturlig del av hverdagen for Moldsvor. Et enkelt bidrag for å ta vare på miljøet. Vi kjører fra Kristiansund med Gulldunken godt plassert i bilen til daglig leder i NIR, Øivind Johansen. Målet er Hen i Isfjorden i Rauma kommune. Naturskjønne omgivelser Vi møter vinneren Idar Moldsvor på eiendommen som ligger idyllisk til omkranset av høye fjell. Omgivelsene innbyr rett og slett til å ta vare på miljøet. Vi har kildesortert siden ordningen ble innført. Det er ikke mye ekstra arbeid å sortere plasten i tillegg til papp/papir og annet avfall. Jeg skyller skitten plast i kaldt vann før det tørkes og samles i plastsekken. Det er kjekt å vinne Gulldunken og ett års gratis renovasjonsavgift, sier Idar Moldsvor. Det er viktig å ta vare på miljøet, også på hjemmebane. Foruten å sortere plast og papir, komposterer vi noe av matavfallet i hagen vår. Vi har lenge vært vant til å skrive navn og telefonnummer på kartongkubbene vi samler inn. Nå skriver vi også navn og telefonnummer på plastsekkene. I Rauma kommune setter de ut plastsekkene ved veikanten så de lett kan plukkes opp av sjåførene i J.O. Moen, som har i oppdrag å samle inn avfallet i kommunen. Samler mest Innbyggerne i Rauma samler absolutt mest plast per innbygger i hele NIR-området, med 6 kilo per innbygger. Overingeniør Hans Skiri i Rauma legger ikke skjul på at han er stolt over at en abonnent i Rauma har vunnet Gulldunken denne gangen. Han skulle likevel ønske flere i kommunen var med i konkurransen. Det er ikke mange som skriver navnet sitt på plastsekkene til returordningen i Rauma. Heller ikke på kartongkubbene, for den del. Vi er flinkest til å sortere og samle plasten, men dårlige til å skrive på navn. Vi leter ofte gjennom billass med plastsekker for å finne en med navn og telefonnummer. Da blir det den første vi finner som blir med i trekningen. Plastemballasje Plasten som skal i plastavfallet skal være ren og tørr. En fin måte å rengjøre plasten på, er å skylle det i restvannet etter oppvasken eller i kaldt vann. Bare plast som har vært emballasje kan leveres. Det kan være shampoflasker, plastflasker som ikke kan pantes, isbokser, kaffeposer, potetgullposer og annen plast som brukes som emballasje, sier daglig leder Øivind Johansen i NIR. Det som ikke kan kastes i plastavfallet er akebrett, hageslanger, hagemøbler og liknende. Foreløpig er det ingen egne gjenvinningsordninger for dette og det må leveres på miljøstasjonen, sier Johansen. 3
Aviser, ukeblad (Skogn i Nord-Trøndela Trykksverten fjernes fø fiber og blir til nytt avis Hva skjer med papiret? Har du tenkt på hva som skjer med drikkekartong, papp og papir som du legger i papirdunken? Over 95 % av det som leveres inn kommer til nytte og gjenoppstår som et nytt produkt. Her kan du lese mer om kretsløpet. Bølgepapp (Trondheim) Gammel bølgepapp blir til ny bølgepapp uten å tilsette ny fiber. Drikkekartong (Norrköping i Sverige) Plast- eller aluminiumsbelegget som er inni og utenpå kartongene fjernes før det blir til ny papp. 4
Hva skjer på papirfabrikken? På papirfabrikken løses det gamle papiret opp i et vannbad. De brukte papirfibrene blandes med ny papirfiber (cellulose) der dette er nødvendig. Papirsuppen tømmes ut over et bånd og presses, valses og varmes opp slik at det blir til et jevnt og tørt nytt papir eller papp. Transport Papiret lastes over på vogntog. Hvert vogntog rommer lasten fra 3-5 renovasjonsbiler og gjør transporten både billigere og mer miljøvennlig. er og reklame g) r papiret tilsettes ny papir. 70% 21% 3% 6% Sortering (Trondheim) Et helautomatisk sorteringsanlegg kan se forskjell på papir, papp og drikkekartong og skiller dem fra hverandre. NB! Levér ikke noe papir i plastposer. Dette vil oppfattes som restavfall og blir ikke gjenvunnet! Rest Resten etter sortering er små papirbiter, spesielle papirtyper eller feilsortert avfall. Noe av dette kan gjenvinnes og noe leveres til forbrenning med energiutnyttelse. Interessert i å vite mer? Se våre nettsider www.nir.mr.no 5
Christina Skogheim i Låvebutikken gir tips om hvordan soteringsløsninger for avfall faktisk kan bli en del av interiøret. INTERIØRBLOGGERNE KILDESORTERER Tidligere i år arrangerte sortere.no og Norske interiørblogger en konkurranse om fine kildesorteringsløsninger. Bloggerne ble utfordret til å vise frem hvordan de kildesorterer hjemme. Vinneren fikk ros for å kombinere en estetisk vakker løsning med praktiske hensyn. Hege Magreth Åbelvold har bloggen Sans for sånt hvor hun deler ting som hun har sans for, det være seg interiør, design eller foto. Og det var nettopp hennes elegante kildesorteringsløsning som ble stemt fram som vinneren i konkurransen. Jeg tenker at kildesorteringen er som all annen oppbevaring, og den kan like gjerne være synlig. Jeg har valgt å bruke materialer og farger som går igjen i interiøret ellers i huset, forteller Hege Åbelvold. 6 Vil du lese mer om vinneren kan du gjøre det her: www.hege-sans.blogspot.no
«BÆRRE LÆKKERT» MED SORTERING De fleste gjemmer sortering av avfall i skuffer og skap, men det trenger ikke å være slik. Med de riktige løsningene kan beholdere for sortering av avfall blir en lekker del av interiøret i huset. Vi har snakket med Christina Skogheim som driver Låvebutikken i Kristiansund. Siden ungdommen har hun vært levende opptatt av interiør. Fra den spede begynnelse for noen år siden har Skogheim nå to butikker og en side med nesten 11.000 «likes» på Facebook. Jeg tror sortering av avfall ofte blir betraktet som litt rotete og at det er vanlig at folk flest vil skjule det i skuffer og skap, men det trenger slett ikke være slik. Det er heller ikke alle som har rikelig med skapplass. Som regel er det bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å få til. Alle har vi rot, det gjelder bare å skjule det. aktivt som kulisser til fotografering av produkter som legges ut på Facebook-siden. Oppdateringer og dialog på sosiale medier er en viktig del av hverdagen. Uten Facebook hadde vi aldri vært der vi er i dag, avslutter Skogheim som gleder seg stort over at kunder over hele landet kommer innom etter å ha lest om dem på nettet. Hva kan man bruke? Når det gjelder materialer så er både kurv og glass nøytralt og passer inn i de fleste hjem. Sølv kan brukes, men det passer ikke inn hos alle. Man kan også gjenbruke noen gamle trekasser. Det er alltid like elegant. Restavfall som det kan lukte av passer kanskje ikke best til dette, men beholdere for både plast, glass, metall, papir og lyspærer kan like godt være en del av pynten i huset. Noen synes det er vanskelig å finne ut av hvilken stil som passer hjemme. Der er nok min beste anbefaling å følge magefølelsen og det man liker selv. En del kommer også med bilder til oss slik at vi kan gi gode råd, men det handler mest om å prøve seg litt frem, sier Skogheim. Det er vel ingen overraskelse at hun privat er opptatt av hus, hjem og det å skape innekos. Både hus og hytte brukes Foto: Hege Magreth Åbelvold/Sans for sånt 7
Miljøbevisste barnefamilier Det lurer jeg på! Vi i NIR svarer på spørsmål fra leserne av Ren Info. Send gjerne inn spørsmål på e-postadresse: nir@nir.mr.no Det står at melkekartonger med kork kan gjenvinnes med korken på. Betyr det at de ikke kan brettes i kartongkubber? Det er jo umulig å lage kartongkubber når korken er på. Det er riktig at kartongene kan gjenvinnes med kork. Det gjør ingenting om korkene stikker litt ut i enden av kubben. Husk at ved å stappe 6 kartonger ned i en 7. kartong, samt skrive navn og telefonnummer på kubben kan du vinne inntil kr. 100.000,-. Hvorfor er det to typer returpunkt for tekstiler; Fretex- og UFF-containerne? NIR og kommunene har valgt Fretex som sin samarbeidspartner på gjenbruk av klær, sko og tekstiler. Dette har vi gjort fordi vi vet at tekstilene i dette systemet kommer til nytte, og at det som ikke kan brukes blir forsvarlig behandlet. Ikke minst så vet vi at de som jobber hos Fretex har gode arbeidsforhold, det vil si at både lønn og HMS er etter norske normer. Når det gjelder andre innsamlere av tekstiler vet ikke NIR om disse kriteriene er oppfylt. Er tomme malingsspann restavfall? Nei. For emballasje brukt til maling, lakk, lim og sparkel gjelder følgende: Dersom emballasjen er tom og tørr, og produktet ikke er faremerket, kan du levere den som plastemballasje eller metall (ikke emballasje). Hvis det er rester igjen i emballasjen, eller produktet er faremerket, er emballasjen som hovedregel farlig avfall. Det er kjempeartig at det resulterte i 10.000 kroner og diplom, sier den heldige vinneren Britt Utheim. Britt Utheim og Arne Folkestad sørget for at de kunne spe på sine feriebudsjett med 10.000 kroner. De ble trukket ut som vinnere av Returkartonglotteriet på forsommeren. Begge har fast rutine på å samle, skylle, tørke og brette tomme drikkekartonger. De samler kartongene i kubber, skriver navn og telefonnummer på kartongkubben før de plasserer den i dunken for papp og papiravfall. Jeg jobbet i barnehage for noen år siden. Der skylte, tørket og brettet vi drikkekartongene. Jeg tok med meg denne vanen hjem, og har nå kildesortert i mange år. Navn og telefonnummer skrives både på kartongkubbene og plastsekkene, sier en glad vinner Britt Utheim fra Kårvåg på Averøy. Hos Arne Folkestad på Frei har barna på fire og seks år stor glede av å brette melkekartonger. Seksåringen vår er mest ivrig. Ren info INFORMASJONSMAGASIN FOR Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Utgitt 2013, 2. utg., 13. årg. Opplag 30.300, fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Øivind Johansen, NIR Design og produksjon: Vest Vind Media AS www.vestvind.no Trykk: www.flisatrykkeri.no Foto: Vest Vind Media AS, Fotograf Hasselø og NIR. Trykt på resirkulert papir. Papiret er ISO 14001 godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Svanemerket. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: 71 58 77 99 nir@nir.mr.no Vi samler de tomme drikkekartongene i ei skuffe, bretter de sammen og skriver navn og telefonnummer på kartongkubbene før vi plasserer dem i papirdunken. Det er artig at det miljøarbeidet vi gjør hjemme resulterte i en slik belønning, synes Folkestad. Arne Folkestad mottok 10.000 kroner. NIRs eierkommuner Mer info finner du på våre hjemmesider: www.nir.mr.no