BYGNING. God Påske! F AGBLADET - NR 1-2003 LEDEREN S 2

F AGBLADET - NR 1-2003 BYGNING STIFTELSEN BÆK - Tømrer og Snekkernes Feriefond LEDEREN S 2 God Påske! ÅRSMØTE S 4 NYTT OM RØLP S 6 KVALITET OG TØFFHET S 8 ST I FTELSEN FERIEFOND TØMRER SNEKKERNES OG BAS-SKOLEN S 12 PENSJONISTENES LILLE HJØRNE S 14 PÅ HAREJAKT OM Å BESKYTTE FAGET S 15

LEDEREN HAR ORDET ENTREPRENØR FRA STEINALDEREN I julenummeret av Fagbladet Bygning, skrev jeg en leder om entreprenører som skusler bort fortjenesten for både sine eiere og for våre medlemmer gjennom dårlig planlegging og tilrettelegging. Målekontoret Byggfag1 kan dokumentere at antallet tømrertimer kan bli femdoblet, for de firmaene som ikke forstår logistikk og produktivitet. For denne lederen har jeg fått kjeft av folk i EBA- Entreprenørene, og mine motiver for å ønske å fremme fornuftig produktivitet er trukket i tvil. Det får jeg leve med. Men når folk ikke argumenterer får de heller ikke noe svar! Jeg regner med å få kjeft fra samme hold for det tema jeg skal ta opp i dag, for jeg skal fortelle dere en liten historie fra virkeligheten, noe som foregår i dette øyeblikk på en byggeplass i Oslo. En større entreprenør har en stor byggeplass i Oslo. På denne byggplassen velger vi oss ut to boligblokker som er helt like. Den ene er bemannet med et av de mest effektive tømrerlagene i dette firma, og den andre er satt bort til en underentreprenør. Tilretteleggingen er som vanlig så som så, og det ansatte tømrerlaget kriger så godt de kan for å få fremdriften opp slik at både de og firma kan tjene penger. Dette synes byggeledelsen er ubehagelig. De klager på at akkordlaget kjefter og maser og stiller krav til den arme byggeledelse, som gjør så god de kan, sjøl om dette åpenbart ikke er godt nok. Se på dette hyggelige underetreprenør-firmaet vi har, sier de bebreidende til engasjerte tømrere som ønsker fremdrift. Med dette u/e-firmaet har vi ingen problemer, egne ansatte er en sann plage for oss i ledelsen av byggeplassen. Vi sjekker realitetene Akkordlaget blir naturlig nok forbanna over en slik behandling fra egne arbeidsledere, som ikke leverer godt nok. De tar kontakt med Målekontoret Byggfag1, og får dem til å måle opp jobben som u/efirmaet gjør. Samtidig tar de kontakt med de ansatte i u/e-firmaet, og spør de ansatte hvordan de opplever situasjonen. Det kommer snart for en dag at de ansatte i u/e opplever en svært vanskelig arbeidssituasjon. Deres hverdag og tilrettelegging er ikke bedre enn for tømrerlaget, - tvert imot. De klager og kjaser overfor egen ledelse, men dette kommer aldri hovedentreprenøren for øret, - og de er ute av stand til å oppnå forbedringer. Så kommer målingen til målekontoret på bordet; Underentreprenørens folk bruker fire ganger så mange arbeidstimer som de egne ansatte tømrerne. Byggeledelsen bryr seg ikke Man skulle tro at ansvarlig byggeledelse nå ville ta tak i situasjonen, og rydde opp? Nei, byggeledelsen er åpenbart bekvem med å bruke fire 4 ganger så mange tømrertimer på halvparten av jobben. Ingen bryr seg om bygget,- på kontoret kan de seg hygge. (gammelt tømrerord) Kjære leser, du har sikkert gjettet konklusjonen allerede. Det skjer ingen forandring! Akkordlaget strever fortsatt med å få akkorden til å gå, og underentreprenøren strever med sitt; I en fjerdedels takt. Er det rart at sykefraværet øker i byggebransjen? Som alle kan forstå går dette på helsa løs for folk. Fagstolte og produktive tømrere synes at det er direkte nedverdigende å arbeid under slike forhold, og det kan vi godt forstå! Hva sier byggherren og entreprenørens eiere? Dette er jo det store tusenkronersspørsmålet. Jeg vil ikke forskuttere noe; Men Fagbladet Bygning vurderer å ta kontakt med både byggherre, og med entreprenørens eiere, for å gjøre dem oppmerksom på en slik behandling av egne ansatte, - og av firmaets verdier. Både entreprenøren, som sikkert kjenner seg igjen, og dens organisasjoner er velkommen til en åpen debatt, også i Fagbladets spalter. Korridorslarv tas ikke til følge! Forsidefoto: Byggningsarbeidere i Afrika ved Svein Dagfinn Vestheim avleder Tømrerfagets fremtidsvisjon: Ett fag ett lønnsnivå 2

DIKT FAGBLADET 1/2003 Eg kryp Jakob Sande Jeg velger dikt: Eg kryp for dei store og heilage menn, for keisar og konge og pave. Eg dillar på rova for slag og for spenn, med ryggen min krøkt som ein klave. Eg bukkar og skrapar for klokkar og prest, som preikar so vent på stolen, og krøkjer so ryggbeinet knakar og knest, for bispen med kors på kjolen. Og råkar eg fram på ein høglærd mann, med brillor, og skolt utan hår på, då kryp eg på fire som best eg kann, og kysser den jord han går på. Innsender: Hallstein Fonn er tømrer i AF-Ragnar Evensen AS. Eg har valt dette diktet for å gje ein liten spark til nokon og kver, ingen nemnd, ingen gløymd. Jakob Sande er for meg som ei oppslagsbok, der er alltid folkeleg visdom å finna i dikta hass. Hallstein utfordrer sjefen på Målekontoret Byggfag1, Trond Gundersen, til å velge dikt. Og råkar eg doktar og skrivar og fut, og lensmenn, og sovorne gutar, då sig eg i hop som ein vaskeklut, og djupt meg til jordi lutar. For eg byggjer mitt liv på eit ord eg fann: Sæt ei Eder op mod det Onde. So krøkjer eg rygg for den mektige mann, So djupt som ein skattetyngd bonde. 3

TØMRER OG SNEKKERNES FAGFORENING ÅRSMØTE 10. MARS 2003 Egil Mongstad For første gang ble Årsmøtet holdt på Kvisten, Stiftelsen Bæks nye møterom i 10. etg. i Bygningsarbeidernes Hus. Det var 47 fremmøtte, og møterommet er beregnet på inntil 50, så dersom dere har tenkt å møte opp i større antall i fremtiden, så må vi ha større lokale; Et luksusproblem som vi nok skal klare å løse! Det var og hyggelig at det dukket opp medlemmer, denne gang, som ikke har vært på Årsmøte før, og at det ble fremmet forslag fra utemiljøene, noe som bidro til å styrke Årsmøtet. De formelle sakene; Regnskap og beretninger, gikk uten store kontroverser, men det ble stilt en god del spørsmål, ettersom foreningens økonomi ikke er helt solid. Heldigvis kan vi på enkelte oppgaver trekke veksler på Stiftelsen Bæk. Valgkomiteens innstilling ble også enstemmig godkjent, med noen endringer. På tross av noen ikke helt enkle temaer, ble Årsmøtet avviklet i en god og konstruktiv tone, bare tidsskjemaet ble noe sprengt. I det følgende vil jeg redegjøre for noen av vedtakene på Årsmøtet, og hvis noen har spørsmål, - ta kontakt. Fagforening i fremtiden, og En bedre og enklere fagforening Foreningen har inngått et samarbeide med Kunnskapssenteret DeFacto, for å gjøre en profesjonell analyse av fagforeningen vår, og medlemmenes holdninger til vårt arbeid. Sosiolog Bitten Nordrik er hyret inn, og har i løpet av vinteren foretatt et stort antall intervjuer med både organiserte og uorganiserte innenfor vårt foreningsområde. Dette prosjektet har vi kalt Fagforening i fremtiden, og vi venter Bitten Nordriks rapport innen utgangen av mars. Allerede nå kan vi slå fast at våre medlemmer har forventninger til oss, som vi ikke kan innfri helt uten videre. Jeg vil ikke gå i detalj før rapporten er ferdig, men det kan se ut som om vi står overfor en del viktige utfordringer, som vil kreve at vi på enkelte punkter endrer organisasjonen vår. For å skaffe oss en best mulig oversikt over hva som er mulig, og hvilke tiltak som er nødvendig for å forbedre fagforeningen vår, vedtok Årsmøtet å bestille nok en analyse som vi har kalt En bedre og enklere fagforening. På bakgrunn av disse analysene, skal vi i løpet av forsommeren og sommeren ut og drøfte våre planer med dere; Alle de som er intervjuet, og flere, skal få direkte tilbakemelding. Vi kommer og til å prøve å få en dialog med Fellesforbundet, om fagforeningens vilkår, slik at vi har mulighet til å oppnå våre mål. Så skal vi fremme forslag til Landsmøtet i Fellesforbundet (oktober 2003), der vi legger frem våre planer for å bli en bedre forening til beste for fellesskapet. 4

FAGBLADET 1/2003 DOGMEREGLER FOR FAGFORENINGSARBEIDE Av Mikael Valentin Så tilslutt skal vi legge frem resultatene av hele denne prosessen, som vi har kalt Kampanje 03, for foreningens Årsmøte i 2004. Lavere fagforeningskontingent og målegebyr I forkant av Årsmøtet gikk det en debatt om størrelsen av kontingenten og målegebyret. For å ta målegebyret først, så ble det etter vedtak i Generalforsamlingen til Målekontoret Byggfag1 (som er identisk med foreningens styre), vedtatt å senke målegebyret fra 3,5% til 3,4%, - og ytterligere senkning skal vurderes i de kommende år, i henhold til målekontorets regnskapstall. På tross av flere forslag om å senke kontingenten, ble det vedtatt å utsette hele denne diskusjonen til vi har konkludert alle elementene i Kampanje 03. Det betyr at hele denne diskusjonen kommer opp igjen på Årsmøtet i 2004, og da skal dette vurderes opp imot hvilke oppgaver der vil at fagforeningen skal løse, - og hva dette faktisk koster!! God grunn til å møte frem på neste Årsmøte. Årsmøtet behandlet og en rekke andre forslag, av betyding, men det er nok konklusjonene av Kampanje 03 som det er knyttet mye spenning og forventing til. Fokus på kjerneytelser. Medlemmer av en fagforening skal sikres de beste lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsmarkedet. Fagforeningen skal ut over dette garantere medlemmenes trygghet, hvis de kommer i vanskeligheter. Fellesskap og individualitet står ikke i motsetning til hverandre, de er hverandres forutsetninger. Som supplement til kollektive avtaler skal alle medlemmer av en fagforening sikres optimale karrièremuligheter, og muligheter for personlig utvikling. Uavhengig av andre interesser enn medlemmenes; Fagforeningen skal se bort fra partipolitiske interesser i bestrebelsene på å fremme medlemmenes sak. Engasjement og integritet skal være ledetråden for alle valgte og ansatt i fagforeningen. De skal være medlemmenes venner, og ikke systemets. Debatt fremfor fortielse. En åpen debattkultur skal gi rom for kritikk og undring blant medlemmene. Fagforeningen er forpliktet til å være lydhør og handle på bakgrunn av medlemmenes ønsker og behov. Lag alltid en uunnværlighetstest. De valgte og ansatte i fagforeningen bør alltid spørre seg selv om, hvem som vil savne det man gjør, hvis det ikke lengre ble gjort, og hva som medlemmene får ut av det. Reduser de interne notatene og dropp dobbeltarbeidet. Alle valgte og ansatte i fagforeningen skal ha en verge. Enhver som er heltidsansatt i fagforeningen, får tildelt et medlem som de skal ha møte med minst fire ganger i året, der de kan sammenlikne forventninger og innsats. For å sikre konstant idèutvikling skiftes disse medlemmene ut hvert annet år. (Fra boken Bare det holder min tid ud ) FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR KAMPANJE 03 HVORDAN BLI DEN BESTE FAGFORENINGEN I LANDET. 1. Styret vedtar sin plan som består av; a) inntil 10 dogmeregler b) handlingsplan for 2003 c) debattopplegg for klubber og medlemmer d) forslag til Landsmøtet i Fellesforbundet i oktober e) vedtak frem imot Årsmøtet i foreningen i 04 2. Årsmøtet 10. mars vedtar eller forkaster styrets forslag til Kampanje 03. Samtidig fremmes forslag til Fellesforbundets Landsmøte. 3. Frem til sommeren diskuteres kampanjen i klubber og på arbeidsplasser. Leder og styre må ut og snakke med medlemmene direkte. 4. Flest mulig klubber må fatte vedtak. 5. Forbundets Landsmøte oppsummeres i slutten av oktober. 6. Foreningens medlemsmøte i november konkluderer denne oppsummeringen, og om nødvendig settes ekstraordinært Årsmøte. 7. Handling. Følg med!! 5

NYTT OM RØLP NORDENS THAILAND OM KONKURSEN I JOPEA BYGG OG SVEISING AS Kjell Skjærvø Nordmenn som ikke har vært i Thailand trur at nordmenn som har vært i Thailand bare er ute etter én ting. Sånn er det ikke. Svensker som ikke har jobbet i Norge tror at svensker som har jobbet på bygg i Norge, har jobbet svart. Sånn er det heller ikke. Skjønt vi har vår tvil når det gjelder svenske finner. Konkursen i Jopea Bygg og Sveising AS er nylig avsluttet. Jopea er drevet kølsvart. Jopea har bl.a. utført himlingsarbeider på Selmer Skanskas byggeplass Statskraft. Jopea har hatt tre kjente oppdragsgivere: Hus og Hytte Bygg AS, Oslo Stein og Maling AS og Strøms Interiørentreprenør AS. Alle tre er fast inventar på 20 på bånn. Jopea har fakturert over 7 millioner kr til disse tre. Ingenting er innberettet til skattemyndighetene. Det er innberettet at selskapet ikke har hatt omsetning i det hele tatt. Vi skal ikke trøtte deg med detaljer. Det er det vanlige: Ingen registrerte ansatte. Ingen innberettet lønn eller omsetning. Ikke noe regnskap. Kontant betaling eller sjekk. Revisor fratrer. Ny revisor inn. Revisor fratrer igjen. Så er det konkurs. Innehaver og daglig leder i Jopea har vært en Arimo Laaksonen. Laaksonen er den som har kvittert for å ha mottatt pengene. Jopea ble registrert sommeren 2000 med forretningsadresse i Fredrikstad. Så endrer selskapet forretningsadresse til Torsken kommune i Nordland, så til Sarpsborg. Men selskapet er aldri der det sier. Egentlig er det først i Oslo i Ensjøveien 9. Alle fakturaer blir sendt fra denne adressen. Så blir fakturaadressen endret til Fredrikstad. Men da har selskapet forretningsadresse Torsken. Så langt har denne historia ikke vært spesielt innviklet: Jopea Bygg og Sveis har fakturert Hus og Hytte Bygg, Oslo Stein og Maling og Strøms Interiørentreprenør. Jopea er kølsvart. Firmaet har holdt til i Ensjøveien 9 i Oslo, men har hatt forretningsadresse alle mulig andre steder. Nå blir historia mer innviklet. Jopea holdt altså til i Ensjøveien 9. Men Jopea har aldri hatt forretningsadresse her. Det har derimot Rør & Bygg Service og Consult. Innehaver: Keijo Lindström. I likhet med Laaksonen er han fra Göteborg. Rør & Bygg, som er kølsvart, har fakturert Euro Stål AS, forgjengeren til Oslo Stein og Maling, for 6 millioner kroner. Det har dessuten fakturert Tak Gulv og Bygg AS, som har fakturert Hus og Hytte Bygg AS. Keijo Lindström er folkeregistrert med adresse Hjalmar Brantingsvei 4. Hjalmar Brantings vei 4 er eller rettere sagt var - det vi kaller ei rølpeadresse. Ei rølpeadresse er ei adresse hvor det garantert er rølp. Rølp betyr i sin mest direkte betydning sanseløs fyll, men vi bruker ofte ordet også i overført betydning. Men i Hjalmar Brantings vei 4 spilte dette mindre rolle. Her kan man trygt snakke om rølp både i direkte og overført betydning. Men Rør & Bygg Service og Consult har aldri vært leietaker i Ensjøveien 9. Lindström er totalt ukjent her. Derimot har Teisen Bygg og Isolasjon Consult vært leietaker. Innehaver: Juhani Ollila, heretter kalt Jussi. Jussi leide i Ensjøveien 9, inntil han ble kastet ut. Teisen Bygg, som er kølsvart, har fakturert Vinderen Bygg & Consult AS. Vinderen Bygg har i sin tur fakturert Bygg og Gulvsenter AS, som også er fast inventar på 20 på bånn. Men Teisen Bygg har aldri hatt forretningsadresse i Ensjøveien 9. Firmaet har forretningsadresse Hjalmar Brantings vei 4. Økonomiavsnittet ved Oslo politikammer aksjonerte mot dette miljøet i november 2001. Foranledningen var at det ved bokettersyn i Nordisk Bygg og Maling AS ble funnet falske fakturaer for 12 mill. kroner fra Polar Montasje. Nordisk Bygg og Maling, som var kølsvart, hadde fakturert både Euro Stål og Bygg og Gulvsenter. Daglig leder av Nordisk Bygg og Maling forklarte at han bare fikk en slant for å være stråmann for en Mauri Nikkinen. Denne Nikkinen beskrev han som høy, slank og lyshåra og i trettiåra. Men Mauri Nikkinen er i 50-årene, kortvokst, mørkhåra og korpulent, og han er innehaver av Polar Montasje. Politiet greide ikke å oppdrive Mauri Nikkinen, verken i yngre eller eldre utgave. Men senere har Mauri Nikkinen overraskende dukket opp, ikke bare en gang, men 6

FAGBLADET 1/2003 to ganger. Først dukket han opp i Tak Gulv og Bygg AS, kort tid etter at selskapet ble varslet tvangsoppløst våren 2002. Det var selskapet til Jorma Orava, som nå driver Kongsvinger Laft og Interiørbygg AS, sammen med -ingen andre enn Arimo Laaksonen. Laaksonen driver dessuten selskapet Vitaentreprenør AS med forretningsadresse i ei høyblokk på Økernbråten der kommunen innkvarterer sosialklienter. Og her er Mauri Nikkinen med også! Vi regner med at du nå har mistet tråden fullstendig. Vi har i hvert fall det. Av og til prøver vi å få tak i noen som kan forklare oss hva som foregår. For eksempel forsøkte vi å få tak i Jussi Ollila. Vi oppsøker først Hjalmar Brantingsvei 4, naturlig nok. Her er det tomt for folk. Vi kontaktet utleier. Han bekrefter at det har vært en hel haug med finner her. De var det ikke greie på, så han heiv dem ut. Den eneste av dem som snakket godt norsk var en Jussi. Men Jussi traff ei dame fra Finnmark, som visstnok kjøpte Kirkenes Hotell. Så ble de søkk vekk. Vi ringer Kirkenes Hotell og spør etter Jussi Ollila. En ansatt sier at han ikke har kommet tilbake fra Thailand enda. Hun er i Oslo. Hun er innehaveren av hotellet. Vi ringer henne, uten hell. Vi ringer nå en annen dame vi vet om. Hun sier at Jussi er i Bangkok. Han skulle egentlig reist, men han er frastjålet lommebok og pass. Hun spør hva vi lurer på. Hun sier hun er kona hans og har bedre greie på hva Jussi driver med enn det han har sjøl. Det tror vi så gjerne. Men hun har ikke hørt om verken Vinderen Bygg og Consult eller Bygg og Gulvsenter. Så ringer innehaveren av Kirkenes Hotell opp. - Dette blir dyrt for meg, jeg ringer fra Thailand. Vi spør etter Ollila. Hun blir åpenbart forvirra over at han ikke er i Kirkenes. Etter det ga vi opp å få tak i Ollila. 20 på bånn finner du på side 10. BYGG OG GULVSENTER EURO STÅL Rostedsgate 10 Hannu Nummi Tapio Maensivu Konkurs OSLO STEIN OG MALING Rostedsgate 10 Hannu Nummi Tapio Maensivu HUS OG HYTTE BYGG STRöMS INTERIØR ENTREPRENØR NORDISK BYGG OG MALING Rostedsgate 8 Konkurs VINDERN BYGG & CONSULT Konkurs TAK, GULV OG BYGG Jorma Orava Mauri Nikkinen Konkurs JOPEA BYGG OG SVEISING Ari Laaksonen Ensjøveien 9 VORMUSUND CONSULTING Ari Laaksonen?? POLAR MONTASJE Mauri Nikkinen TEISEN BYGG OG ISOLASJON CONSULT Ensjøveien 9 RØR & BYGG SERVICE OG CONSULT Ensjøveien 9 KONGSVINGER LAFT OG INTERIØRBYGG Jorma Orava Ari Laaksonen VITA ENTREPRENØR Ari Laaksonen Mauri Nikkinen Dette er det man i Sverige kaller en härva. Svart arbeid i entreprenørbransjen foregår alltid i flere ledd. Den øverste rekka av grønne firmaer får oppdrag fra entreprenørene. Under dem går det i svart arbeidskraft og/eller falske fakturaer som skal dekke over svart arbeid i leddet over. Egentlig er dette bare en del av en härva. Oppstillingen omfatter de firmaene som er nevnt i artikkelen. Pilene viser hvem som har fakturert hvem. 7

INTERVJU KVALITET OG TØFFHET INTERVJU MED TØMRERMESTER CRISTIAN WELTZ Egil Mongstad Vi må få inn i hodet på hverandre at vi må stille krav til oss sjøl, - og lage gode beskrivelser før vi kan stille strenge krav til andre. Han starter intervjuet slik, tømrermester Chr. Weltz. Fagbladet Bygning er kommet for å intervjue en arbeidsgiver som har rykte på seg for å være opptatt av tømrerfaget og kvalitet, en spennende og naturlig kombinasjon, - spør du oss. Før vi har fått formulert ferdig våre spørsmål, er han i full gang med å fortelle: Vi må ha bedre beskrivelser! Vi må hjelpe kundene våre ved å lage liste over alt som de må ta stilling til når de bestiller et arbeid av oss. Vi ønsker å gjøre våre kalkyler i forhold til skikkelige beskrivelser, for at anbudet skal være riktig, - men også for at vi skal kunne stille faglige krav til kunden. Vi vil kunne være stolt av de arbeidet vi leverer! Det er tydelig at Weltz har tenkt igjennom spørsmålet faglig kvalitet, og ønsker å ha et solid faglig rykte i sin kundekrets på Røa og i Oslo Vest. Han har et svennebrev fra 1988, men startet eget firma i 1987. Tømrermester fra 1991. Antall ansatte per i dag er 14, hvorav en lærling og en murer. Vanligvis pleier vi å ha to lærlinger, men i år har vi valgt å se det litt an. Vi har hatt en stabil bemanning i de siste årene, og leier inn noen folk for å ta toppene. Hvis vi tar inn selvstendige, sjekker vi forsikring, HMS, og kvalitetsikringssystem. Men først og fremst er vi opptatt av egne ansatte. Fagbladet Bygning har hørt at denne bedriften i utstrakt grad bruker sine ansatte som ressurspersoner, som er delaktig i å løse faglige spørsmål. Det stemmer det. Vi ønsker å ha en egen firmanorm som de ansatte skal være med og utvikle. For eksempel på våtromsnormen har vi vårt egen holdning til hvordan vi skal løse kravet fra våtromsnormen. På alle personalmøtene har vi minst ett innlegg om faglige spørsmål og løsninger. Vi kan for eksempel diskutere verktøybruk, eller annen erfaringsutveksling. Noen ganger lager vi smågrupper på emner, slik at alle får delta. Men hva er det dere vil frem til med denne ide-dugnaden. Vi har en visjon: Din drøm vår jobb. Denne visjonen er formulert av de ansatte tømrerne på personalmøte. Vi har kjørt en møteserie siden jul, annenhver uke, 2 timer fra 15.00 til 17.00. Møtene skal bidra til at alle skal bli mer delaktig i bedriften. I Tillegg til visjonen, har vi tre konkrete målsettinger som vi prøver å følge opp: Vi skal være; - Orienterte - Skapende - Tøffe For å komme frem til dette har vi hatt mange runder med hard diskusjon. De ansatte har vært med på hele prosessen, og fått et eierskap til den. Som bedriftseier var jeg litt engstelig i begynnelsen, men jeg tenkte at jeg får prøve, - og det har gått bra! I disse målsettingene ligger krav om at vi alle skal være dyktige, godt orienterte fagarbeidere. Kreative og stolte av faget vårt. Og hvis vi oppnår dette, kan vi og tillate oss å være litt tøffe i kanten; dvs. at vi kan stille krav til samarbeidspartnere og til oppdragsgivere. Vi ønsker å 8

FAGBLADET 1/2003 stå faglig ansvarlig for den jobben vi gjør. Vi viker ikke på faglige krav, og må kunne begrunne dette overfor kundene våre. Overfor underentreprenører vil vi stille krav og påpeke ansvar. Vi har som målsetting at både jeg og gutta skal være fornøyd med vårt arbeide når vi går hjem, da tar du ikke snarveier og jukser. Vi får heller bruke litt lengre tid, - det er i alle fall dyrere å gå tilbake og gjøre ting om igjen! Får dere alle ansatte med på denne prosessen? Hm.. Jo jeg tror jeg kan svare et ubetinget ja, - jeg tror vi har alle med oss. I tillegg tar gutta initiativ til sosiale samlinger, som sveiser oss ytterligere sammen. Dette høres litt ut som en solskinnshistorie, hvis dette er sant, så må dere da være litt spesielle? Vi er nok litt spesielle i forhold til det sosiale, - og så har vi spesielt flinke folk! Prosessen med å involvere de ansatte i bedriftens drift er kanskje og noe spesiell(?), men de viser stor grad av ansvar og interesse. Som bedriftsleder, - hva er det du har gjort for å få til denne tilsynelatende positive utviklingen? Jeg er flink med intervjuer og ansettelser, og klarer å plukke de rette folka. Jeg har en god magefølelse, og får folk til å vise hvem de er. Alle nyansatte får en grundig presentasjon i bedriften. Jeg prøver og å plassere nyansatte sammen med folk som er flinke til å formidle bedriftens holdninger, sånn at de raskt kommer inn i systemet vårt. Og så setter vi jo krav da!! De skal vite hva ledelsen vil, og alle skal være klar over kravene. Jeg kan jo være en jævel, jeg, - når det trengs. Kundene og myndighetene setter jo krav til meg. innendørs), og her deltar vi i cup på Lillehammer hvert år, og da er alle med. Vi har julebord, og da reiser vi en helg med samboere. Vi har et skalldyrsselskap i året, hjemme hos meg, - og så lager vi en utflukt med barn og familie, - for eksempel aking. Men det skal ikke være noe press. Vi ønsker at alle skal være med, men de deltar i det de ønsker. Som fagentusiast, - hvilke utfordringer mener du at tømrerfaget står overfor i årene som kommer? Hvis vi ikke passer på så kan faget bli delt opp, og vi kan få spesialister, uten helhetlig kompetanse. Det er derfor viktig å holde på helheten. Helhetlig kunnskap og variasjon i arbeidet er viktig. Vi bruker ofte prefabrikerte takstoler, og noen andre løsninger, men stort sett bygger vi tradisjonelt. Det fungerer også prismessig på de jobbene vi utfører. Du sitter jo i en prøvenemnd. Hvilket inntrykk har du av lærlingenes opplæringssituasjon? Jeg synes mange får for lite varierte oppgaver i læretiden sin, ute i bedriften. Jeg har sett noen bedrifter som jeg vil hevde ikke skulle vært opplæringsbedrifter. Jeg synes at kvalitetsikringen av opplæring i enkelte bedrifter er noe uklar. Skole-opplæringen da? - Reform 94, og skolesystemet for yrkesfag har vært under debatt, og mange sier at skolen har problemer med enkelte elevgrupper. Våre lærlinger sier at de er fornøyd med skolen, men det kan jo hende at vi har fått noen av de flinkeste og mest aktive lærlingene, det er trist med de som faller utenfor, og på sikt er jeg litt bekymret for rekrutteringen til faget, det er jo det vi lever av! ESPEN ALLERGOTT: 15 ÅR I FAGET, 5-6 ÅR I BEDRIFTEN Jeg har alltid søkt meg til mindre bedrifter med faglig interessant arbeid. I dette firmaet begynte jeg da vi var 3-4 ansatte. I dag er vi 15, og jeg er medeier i firma, - med en 10 % aksjepost. Vi er en lokalbedrift for Røa, eller Oslo Vest, og i dette firma er ingen dager like. Vi har mye bra tømrerarbeid, og vi er stort sett fornøyd med det vi gjør. Espen bekrefter i store trekk det inntrykket som Weltz har gitt av bedriften; Det er bra, og faglig interessert miljø i firma, og mye sosialt. Det er viktig for alle at kundene er fornøyde. Fortsetter neste side... Det henger noen svennebrev og mesterbrev på veggen i personalrommet, som for å dokumentere satsing på fag og samhold, - men også noen bilder fra noen svært sosiale sammenhenger. Har dere det så hyggelig sammen? Ja jeg tror det. Vi har et fotballag (5 à 5, Espen Allergott (t.v.) og Christian Weltz 9

Hvilket inntrykk har de ansatte av bedriftsledelsens ledelsesfilosofi; Er det bare prat og ønskemål, - eller klarer dere å omsette det til virkelighet? Visjonen: Din drøm vår jobb er nok store ord, men jeg tror vi klarer i stor grad å oppnå de konkrete målene vi setter oss. Vi er i alle fall kvalitetsbevisste, og vi har hatt flere lærlinger som har fått Bestått meget tilfredsstillende ved prøveavleggelsen. Vi lever nok av et skapende håndverk, som ikke alltid kan regnes i akkord. Vi fagstolte og holder haka rimelig høyt. Vi får en veldig tilhørighet, og vi vil gjerne være tøffe og oppvakte håndverkere, som kan si i fra både til ledelsen og til kundene, og for dette får vi gehør fra firmaledelsen. Vi kan innestå, hver enkelt, for kvaliteten av det arbeidet vi gjør; - Det store entreprenørene kunne ha mye å lære av de mindre firmaene. Men dette gjelder sikkert også omvendt(?). Fagbladet Bygning kan ikke avslutte intervjuet uten å ta opp temaet lønn. Hva tjener dere da gutter? Vi stiller spørsmålet ut i personalrommet, hvor flere av tømrerne er kommet for å spise lunsj. Etter litt frem og tilbake er de enige om at timelønna ligger mellom 135,- og 150.- i timen, og at mange årslønner ligger på ca kr. 270.000,-. Litt lite for dyktige fagfolk? Det er urettferdig at vi skal tjene kr. 100.000,- mindre enn akkordlag hos entreprenørene. Vi gjør etter min oppfatning en like god, om ikke bedre, jobb. Problemet er at vi tjener for lite, - men hvordan skal vi klare å utjevne forskjellene. Vi diskuterer et viktig problem; - At vi som i utgangspunktet har samme fagutdanning jobber i så ulike markeder, med så store forskjeller i anbudspriser, og der en tømrer fort kan tjene dobbelt så mye som en kollega i en annen bransjenisje. Vi har ingen kortsiktige løsninger på dette, men før vi skilles er vi enige om følgende: Vi må slåss for å holde faget vårt sammen. Vi må arbeide over tid for å finne måter å utjevne lønnsforskjeller, og heve de laveste lønningene. Gutta hos Weltz skal inviteres til styret i Tømrer og Snekkernes fagforening for å starte diskusjonen om hvordan vi skal klare å forbli ett fag og forhåpentlig også med ett lønnsnivå. Hvis vi starter en slik prosess; - tror jeg mange ville være interessert i å kvalitetssikre den! 20 PÅ BÅNN Andersson Bygg AS Arkenhus AS Ashton Ejendomsselskap Limited Bygg og Gulvsenter AS Byggkraft AS Constructøren AS / Kontrakt AS / Millennium Elements AS / Eiendom og Industri AS Eskesen Bygg og Riving AS Europeisk Bygg Service AS Hus og Hytte Bygg AS Jessheim Bygg AS Kongsvinger Laft og Interiør Bygg AS Oslo Stein og Maling AS Portenbygg AS Sand Invest AS Snekkerservice Kai Ahokangas AS Strøms Interiørentreprenør AS Tomas og Kenth Bygg AS Vitaentreprenør AS Vormsund Consulting Laaksonen Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA Hus og Hytte Bygg AS må ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS, som er et seriøst firma! 20 på bånn oppdatert finner du på www.bygning.no 10

S I G U R D FAGBLADET 1/2003 VISSTE DU AT... det i Hovedavtalen for 2000 2005 er et kapittel med kommentarer til avtalen. Her er det gitt en mer utfyllende tekst, og det henvises også til aktuelle dommer fra arbeidsretten. PERMITTERINGER Jeg har tidligere henvist leserne til Hovedavtalens kapitel 8 om permitteringer. Kommentardelen av Hovedavtalen går mer i dybden på dette kapittelet. Kommentarene til kapittel 8 finner dere på side 127. INFORMASJON, SAMARBEID OG MEDBESTEMMELSE Kommentardelen gir også god informasjon til kapittel 9. Det vil ta for mye spalteplass å gå igjennom hele kapittelet her, men jeg vil nevne noen punkter til 9-3 drøftelser om bedriftens ordinære drift. Bedriften har PLIKT til å drøfte de alminnelige lønnsforhold og forhold som har direkte sammenheng med arbeidsplassen og den daglige drift. Drøftelsesplikten refererer seg til alle opplysninger som angår bedriftens ordinære drift. Det gjelder ikke unntak for opplysninger som er følsomme eller som bedriften av andre grunner ønsker å hemmeligholde, viser til pkt. 2 i 9-4. I og med at det er bedriften som sitter inne med informasjon som utløser drøftelsesplikt, må ansvaret for å få i stand drøftelsesmøter påhvile bedriftens ledelse. Drøftelser etter denne paragraf SKAL skje minst en gang hver måned, men oftere om nødvendig. Brudd på reglene om drøftelse og informasjon kan få betydning f.eks. ved vurdering av oppsigelsers og permitteringers saklighet. I rettspraksis anses oppsigelser usakelige hvis saksbehandlingsreglene ikke er fulgt og det er grunn til å anta at oppsigelse kunne vært unngått med tifredsstillende saksbehandling. Dette finner du fra side 133 i Hovedavtalen. PA. I år har jeg vært flink, skikkelig flink. Jeg har spart 20% strøm. Jeg har fått litt hjelp, to ungdommer som ikke vil bo hjemme gjør vel sitt til at jeg kan skryte litt. Men ikke for å skryte, jeg pleier da ikke å skryte jeg. Nei tilbake til virkeligheten. Ministern for støv og andre plager syntes jeg forurensa for mye. Denne vedfyringa di er ikke bra! Dessuten kan du ta T-banen på jobben, slutt med bilkjøringa! Det med bilkjøringa er jeg litt enig i, for jeg var plaga med halsen her i vinter. Men ikke så plaga som jeg blir når du sitter ved siden av meg og røyker, og dessuten så er jeg så trøtt om morran. Tre kvarter ekstra i senga det er dyrebar tid. Den tida selger jeg dyrt. Det er ei smertegrense selvfølgelig, og hvis hu SV dama som sikkert vil bli miljøvernminister får det som hu vil, da er den nådd. Du veit hu som driver med sivil ulydighet og vil øke bompenga i rushtida til nesten 100 kr! Jeg bor på gærne sia av bomringen. Jeg har jo ei x-tra skatt på 4800 kroner. Hvor mange svartjobber skal jeg ta for å bøte på den urettferdigheten? Svartjobber er vel sivil ulydighet det også? Er det greit for stortingsrepresentanter så er det greit for meg? Hun fikk riktignok bot, men livet er jo ikke rettferdig, så hvorfor skulle jeg få det da? Dessuten kan jeg vel nekte straff, det gjør jo de fleste kjeltringene... 11

REPORTASJE BAS-SKOLEN ER NØDVENDIG INTERVJU MED ARBEIDSLEDER STÅLE KRISTIANSEN OG BAS REIJO VALTONENEN PÅ SELVAAGBYGGS BYGGEPLASS PÅ ROSENHOLM Egil Mongstad Både Ståle og Reijo var deltakere på Bas-skolens pilotprosjekt i 2002. Reijo som en av deltakerne, og Ståle som en av innlederne og premissleverandørene. Begge har tidligere gitt uttrykk for at de er svært positive til Bas-skolen, både i brosjyrer og i evalueringsrapporter. Tømrer og Snekkernes fagforening som eier Bas-skolen, har inngått en driftsavtale med Teknologisk Institutt, om å drive og utvikle Basskolen fre tilutgangen av 2005. Det planlegges Basskoler til høsten, i Oslo og muligens også i Grenland. I tillegg vurderes det å kjøre en bedriftsintern variant av Bas-skolen, for de bedrifter som har nok deltakere, - evt i samarbeid med andre bedrifter. Informasjon og brosjyrer om dette kommer senere. Fagbladet Bygning har tatt turen ut på byggeplassen ved Holmlia, for å finne ut hvilke holdninger de to har til Bas-skolen, - nå i ettertankens forklarende lys. Reijo har en helt klar oppfatning om dette. Jeg har tidligere sagt hva jeg mener om Bas-skolen, og det står jeg ved. Bas-skolen var et kjempegodt tiltak som jeg har hatt stor nytte av. Han virker nesten litt irritert over å måtte uttale seg om noe han allerede har svart på, Reijo, men slik blir vel en effektiv bas, utålmodig preget av sin jobb. Bas og arbeidsleder; Reijo Valtonen og Ståle Kristiansen Fagbladet har, imidlertid, ikke tenkt å la han slippe så lett unna; Vi vil vite hva han har fått med seg fra Bas-skolen, - sånn helt konkret. Jeg er plukket ut som deltaker i et bedriftsinternt prosjekt om Industrialisering av blokk- og trehusproduksjon, som skal gjennomgå firmas produksjonsplanlegging fra a til å, - jeg mener bestemt at jeg ikke ville vært plukket ut av firmaledelsen, hvis jeg ikke hadde gått Bas-skolen. Dessuten er jeg overbevist om at jeg har my mer å bidra med i prosjektet, på grunn av kunnskaper fra Bas-skolen. Og så har jeg nok et konkret eksempel; Jeg kom over et innleid firma med dansker som jobbet 80 timer i uka. Da hadde jeg lært på Bas-skolen, av Arbeidstilsynet, at jeg kunne gå inn på nettet, og hente ned reglene for arbeidstid. På denne måten bidro jeg til at det ble ryddet oppi denne saken. Fagbladet Bygnings utskremte medarbeider lytter interessert, og kan ikke dy seg for å spørre litt om denne industriali seringen. Selvaag-folkene har jo tidligere vært viktige premissleverandører i produkt-utvikling, og ikke minst Olav Selvaag viste mot til å tenke nytt. Ståle Kristiansen forklarer: Vi vil fokusere på den langsiktige planleggingen, helt fra tomten er plukket ut, og til vi leverer det ferdige produkt. Vi skal frem til en forutsigbar produksjon, jobbe mer effektivt, - i det hele tatt ha en mer logisk produksjon. Honnørordene triller ut, og dette lyder som musikk i ørene på en forhenværende akkorddeltaker. Vi lover å komme tilbake til dette tema, men nå må vi tilbake til Bas-skolen. Noen 12

FAGBLADET 1/2003 arbeidsledere har vært bekymret for å få tilbake velskolerte, sinte baser som strutter av selvtillit og kjører formannen i senk, har det blitt slik, Ståle? Det har da smelt litt nå og da, særlig i begynnelsen, du vet Reijo har jo litt finsk temperament, men stort sett har dette gått i saklige former. Kunnskap skaper ikke langvarige problemer, - men jeg synes at formennene burde ha deltatt på Bas-skolen, slik at de og basen tenkte likt, og da kunne enkelte konfliktområder kanskje løses innen rammene av Basskolen. Dette ville være svært verdifullt for bedriftene. Reijo Valtonen Basen må nå være en kriger, - bryter Reijo inn, og vi blir i grunnen enige om det; Men det skal være saklig, og ikke uberettiget kritikk som blir fremmet. Også her jeg lært å bli ydmyk, sier Reijo, og Fagbladets utsendte kikker raskt opp fra notisblokken! Her sitter en finsk-ættet super-bas og sier at Bas-skolen har gjort han mer ydmyk!? Dette må du forklare Reijo! Jeg mener virkelig at jeg har lært meg nødvendigheten av å si unnskyld på Basskolen. Det kommer av at jeg er tryggere i rollen min som bas, og når du er sikker på deg sjøl, er det lettere å si unnskyld til andre. Hvor var det du lærte dette da Reijo? Jeg må si at jeg hadde stor utbytte av konfliktløsningsinnledningene til Ivar Fossum fra TI. Jeg har prøvd de metodene vi lærte i praksis, fått til en samtale med en i laget, som løste en konflikt. En slik løsning ville jeg ikke fått til før Basskolen. Og så må jeg si at jeg har fått mer forståelse for byggeledelsens arbeidssituasjon og deres problemer. Det gjør det blir lettere å unngå unødvendige konflikter. Jeg har i det hele lært meg betydningen av å forklare ting, ikke bare si at slik og slik skal det være. Folk skal lære av samarbeid. Folk som sier ja til å gjøre noe, har ikke alltid skjønt hva de sier ja til. Ståle Kristiansen snakker nok av erfaringer som har ført til feil. Det er viktig å forklare, men og å stille spørsmål til den som skal gjøre jobben, der han får anledning til å vise om han har forstått, eller ikke. Og så har jeg lært meg å være lojal mot beslutninger. Hvis planlegging skal kunme fungere, må alle holde fast på dette, ikke finne på noe helt annet, etter eget forgodtbefinnende, sier Reijo, og viser at han har forstått at planlegging er en metode, og ikke bare summen av tilfeldige beskjeder. Enkelte kritiske røster, i fagforeningen, har luftet bekymring for at Bas-skolen kan bli en utdanning for fremtidige formenn, har dere tenkt over dette? Det virker ikke som om de to er særlig opptatt problemstillingen; Det hadde jo vært fint, da, å få så velutdannede formenn, ikke sant? Ståle Kristiansen ser ikke bekymret ut, heller ikke Reijo, og vi blir skjønt enige om at videreutviklingsmuligheter er en forutsetning for fremtidig rekruttering til tømrerfaget, - og andre fag. Ståle er vel heller bekymret for at formannen skal bli hengende etter, og vi skyter inn et provokatorisk spørsmål, om det er så farlig da? Basene kan nok gjøre mye, men de kan og bør ikke ta over ansvaret til formannen. Det er mange kontraktsmessige og økonomiske sider ved formannsjobben, samt at vi skal styre mange grupper på plassen. Jeg vil styre mitt, - skyter Reijo inn etter Ståles innlegg, og viser tydelig at her er det to stillinger som griper inn i hverandre, og er avhengige av hverandre. Og jeg vil ha min egen kontakt med u/e og andre grupper, av hensyn til laget og akkorden. Reijo påpeker basens dilemma; Han kan ikke helt gjøre seg avhengig av formannen, det er jo han som er ansvarlig for akkordlaget og deres fortjeneste. Samtidig er vi enige om at det finnes noen økonomiske og kontraktsmessige interesser, som ikke alltid samsvarer med lagets spontant behov. Tilslutt gutter. Dere har sagt mye pent om Bas-skolen, - så mye at jeg ikke får plass til å skrive alt, - men noen gode råd tilslutt, Ståle? Få Bas-skolen i gang, slik at firmaene får se effekten av Bas-skolen. Det er avgjørende å vise at det virker og gir bedret samarbeid og produktivitet. Og det må prates mye om dette, slik at mange får høre om det. Vi kan ikke bruke gamle metoder alene lenger. Alle trenger økt kompetanse, - og ikke minst basen, som står midt i produksjonskampen. Og så må bedriftene sende de rette personene, - de som er oppriktig opptatt av jobben sin. Vi trenger ikke minst en bedre menneskelig kompetanse; Vi må ha en bedre produksjon for å få en bedre hverdag! Og Fagbladet Bygning lar Reijo Valtonens sluttreplikk stå som ord for dagen. 13

PENSJONISTENES LILLE HJØRNE DE GAMLE ER ELDST ELDREBØLGEN Johan Østberg Har vi eldre noe å bidra med? I 1989 ble det gitt ut en bok med tittelen De gamle er eldst! Dette var resultatet av et nært samarbeid mellom forfatteren Ingar Roggen og Finn Deichmann- Johannessen som tidligere hadde studert sosiologi, og som sammen med flere gode krefter var med å dra i gang Prosjekt Eldredemokrati. Formålet var å skape et nytt alternativ til de to etablerte modellene for eldrepolitikken; Avskrivningsmodellen og Omsorgsmodellen. Det å finne et alternativ vil sikkert mange ha ment var et overmodig mål, men behovet for å gjøre noe for denne målgruppen var så åpenbar for de som ville se, og som hadde sosial medfølelse. Og bør det ikke være et rasjonelt syn, at vi alle kan bli et offer når den tid kommer? For som det blir påpekt i boka, fører de etablerte modellene til at klienten kommer inn i en ond sirkel. Avskrivningsmodellen vurderer eldre som avskrevet arbeidskraft. Dermed reduseres og forfaller de, noe som igjen bekrefter at det var riktig å avskreve de. Omsorgsmodellen stempler eldre som omsorgstrengende, følgen er at eldre blir gjenstand for omsorg. Dermed reduseres og forfaller de, som igjen bekrefter at det var riktig å stemple vedkommende som omsorgstrengende. Unntaket herfra er sjølsagt de som virkelig trenger omsorg og pleie. Deltakermodellen derimot bygger på gjensidighet, - det å delta i samfunnslivet, - for å stå i gjensidige forhold til andre med rettigheter og plikter. Deltakermodellen er en modell av kontakt, gjensidig engasjement og forpliktelser mellom mennesker. Hovedpoenget blir om en kan finne igjen noe av dette i det praktiske liv. Vi har 3 stortingsperioder bak oss, siden denne modellen ble lansert. Det er jo nettopp i det politiske miljø nye og forbedrede ideer og realiteter må vokse fram. Gruppa bak Prosjekt Eldredemokrati tok da nettopp for seg samtlige partiprogram, for å se hva det enkelte parti hadde av eldrepolitikk Siden prinsippet om målstyring av offentlig virksomhet nå var innført i Norge, så sendte gruppa den 18. mars 1989, rekommandert brev til både regjeringa og de politiske partiene på Stortinget, med forespørsel om deres eldrepolitiske regnskap. Med unntak av Fremskrittspartiet framla da samtlige partier sitt eldrepolitiske regnskap for perioden 1986 1989 og programmet for perioden 1990 1993. Dette skulle vise seg å ikke være særlig oppløftende lesning. For som det heter i forfatterens oppsummering: Ut fra programmene er det ganske umulig å vite hva partiene har lovet å foreta seg når, - og hvis eldrebølgen kommer! Videre het det: Hvis man oppfatter et valgløfte som en kontrakt, er konklusjonen helt klar: Ingen ved sine fulle fem ville undertegne en slik kontrakt. Til overmål er også en synlig uførhetsbølge totalt fraværende i alle programmene. Hvilken lærdom skal vi trekke av dette? Jo, det må bli at hver i sær, som befinner seg i denne målgruppa, forsøker å påvirke eldrepolitkken i positiv retning, der sjansen byr seg! I alle fall følge nøye med nå pengene skal fordeles på Stortinget og i kommunene, for åse hvilke politikere og partier som gjør ord til handling. At vi bruker stemmeseddelen når det er valg! For å si det med Georg J. Nathan: Dårlig embedsmann er valgt av gode borgere, - som ikke stemmer! GAP S K R T A T EN Bush og Bondevik krangler om hvem som har mest intelligente ministre. Bush tilkaller Colin Powell og stiller han følgende spørsmål: - Din fars sønn er ikke din bror, - Hvem er han? - Hm.., det må jo være meg det, sier Colin Powell. Bondevik var mektig imponert og reiste hjem og skulle prøve på Lars Sponheim. Sponheim, tenkte og tenkte, men klarte ikke finne svaret. Tilslutt ba han om å få betenkningstid til neste dag. Deretter gikk han til Per Kristian Foss og stilte spørsmålet: - Din fars sønn er ikke din bror, - Hvem er han? - Det er jo meg det, svarer Foss kjapt. Neste dag kommer Sponheim gledestrålende til Bondevik, som spør om han har svaret? - Jo det er Per Kristian Foss det, svarer Sponheim fornøyd. - Nei, nei, svarer Bondevik, det er helt feil. - Hvem er det da, spør Sponheim. Det er Colin Powell, svarer Bondevik 14

I HISTORIENS LYS FAGBLADET 1/2003 PÅ HAREJAKT OM Å BESKYTTE FAGET Petter Vellesen Denne gangen skal vi langt tilbake i tid, til laugstida, eller nærmere bestemt til 16- og 1700-tallet, en periode hvor laugenes privilegier ble utsatt for press og stadig måtte forsvare seg. Laugene hadde tradisjonelt hatt enerett på alt håndverksarbeid innen sitt fag, men dette monopolet ble hele tida forsøkt utvannet. Myndighetene ville åpne fagene for andre og laugenes særrettigheter ble innskrenket. Soldater fikk f. eks. lov til å arbeide for det militære, men ikke for sivile. Dessuten ble det gitt håndverksprivilegier til en rekke såkalte frimestere. Dette kunne være håndverkere som for så vidt var øvet i faget, men som av en eller annen grunn ikke fikk innpass i lauget. Det kunne f. eks. være en svenn som hadde brutt laugets lover ved å gifte seg. Håndverkssvenner bortsett fra tømrere og murere måtte være ugifte helt til de ble mestere. Eller det kunne være dimitterte soldater som hadde lært håndverket i garnisonene. Disse frimesterne kunne ikke ha svenner eller lærlinger, men kunne ellers praktisere faget og selge varer. Foruten militære og frimestere som for så vidt hadde kunnskap og dyktighet nok ble fagene også utsatt for konkurranse fra folk som i beste fall var halvlærte, såkalte fuskere eller bønhaser. Bønhase er et tysk ord som direkte oversatt betyr loftshare, og kanskje henspiller det på at vedkommende måtte utøve sitt arbeid i skjul på loftet. Mens frimesterne sto under myndighetenes beskyttelse var fuskerne og bønhasene fritt vilt. En av oldermannens viktigste plikter var å oppspore bønhaser, og ble noen tatt på fersk gjerning i å fuske i faget vanket det ofte streng straff, som juling og beslagleggelse av verktøyet. Det var stort sett mesterne sjøl som førte denne forbitrede kampen. Myndighetene var i utgangspunktet pliktige til å bistå under forfølgelsen av fuskerne, men da var det visse forutsetninger. Blant annet måtte det varsles på forhånd, og man kunne ikke bryte opp låser. Laugene var svært misfornøyde med en slik lunken holdning og tok rett som det var saken i egne hender. Da ble gjerne ettersøkningen organisert som en ren jakt, eller jagningsforretning som det ble kalt. Det hendte denne jakten fikk komiske utslag. Skomakerne i Christiania overrasket en gang en mann som arbeidet på en tøffel. Tøffelen ble straks beslaglagt sammen med verktøyet og visstnok finnes den den dag i dag, nedlåst i skomakerlaugets lade. Slakternes jagningsforretninger artet seg av og til som den rene klappjakt gjennom gatene, og i 1704 anlegger lauget sak mot konen Ane Møller på grunn av den store overlast Oldermannen paa en offentlig gade med hatt og parykks avrivelse er vederfaret. Ane Møller var sikkert en fattig stakkar som ville selge et stykke ferskt kjøtt. Det er allikevel ikke vanskelig å kjenne seg igjen i håndverkernes kamp. Det var faget, som de hadde tilegnet seg gjennom erfaring og dyktighet, som var grunnlaget for deres levebrød, og det var sikkert ikke lett å se på at ufaglærte tilbød sine tjenester uten å måtte holde de forpliktelser mestrene tross alt hadde. På mange måter er våre dagers rølpekamp en klar parallell. Skomakerverksted anno 1650. 15

BLAD B RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt. 37 0179 Oslo STYREMØTER 1. HALVÅR 2003 07. april 28. april 12. mai 26. mai 16. juni 30. juni. På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler fram til kl. 16.30. MEDLEMSMØTE MANDAG 5. MAI 2003 KL. 17.00 PÅ KVISTEN (10. ETG. I MØLLERGT. 37) Tema er ikke avgjort enda, men vil bli kunngjort senere. Sett av dagen og møt opp. Styret i Tømrer og Snekkernes Fagforening FORENINGENS KONTOR OG MÅLEKONTORET BYGGFAG HOLDES STENGT F.O.M. 14. APRIL T.O.M. 21. APRIL 2003. TOMT PÅ BÆK Er du interessert i å kjøpe tomt på Stiftelsens eiendom Bæk. For tiden er det byggestopp på eiendommen. Den er på 912 kvadratmeter og koster kr. 74.750-. Kontakt Mette på tlf. 22 99 28 73 eller Egil 22 99 28 74 snarest. Styret i Stiftelsen Vi ønsker våre medlemmer med familie en riktig God Påske! MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Anton Korsvold 24.09.1909 19.08.2002 Erling Meisingset 27.09.1903 30.09.2002 Tolleiv Skarsgard 28.01.1926 12.11.2002 Ole Elias Aaknes 15.07.1914 15.11.2002 Knut Jensen 12.02.1916 23.11.2002 Arne Fredriksen 05.06.1916 29.11.2002 Knut Øistuen 14.08.1922 15.12.2002 Telefon: 22 99 28 70 Telefaks: 22 99 28 71 E-post: snekfaos@online.no www.byggfag1.com ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag kl. 8.00-15.30 15. mai - 15. sept kl. 8.00-15.00 Fredager: kl. 8.00-13.30 STYRET: Leder: Egil Mongstad Nestleder: Ken G. Solfjeld Sekretær: Rune Trønningsdal Visesekretær: Gunnar Celius Styremedlem: Asbjørn Hansen Styremedlem: Jan Åke Persson Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Leif Nylenden Målektr. repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knút Frode Farholm Ungdomsl.: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: 2. vararepr.: Hans Chr. Backe 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsf.: Mette Ruud RUNDE ÅR 2. KVARTAL 2003 95 ÅR: Arne Høitomt Braaten 29.06.1908 80 ÅR: Kristian Østli 12.04.1923 Leif Sundeng 13.04.1923 Torleiv Kindem 13.05.1923 Oddvar Sverre Rønning 14.05.1923 Kjell Brotnow 28.05.1923 Sverre Bergersveen 10.06.1923 75 ÅR: Magne Moe 13.04.1928 Arvid Bråthen 03.06.1928 70 ÅR: Kaare Olaussen 05.05.1933 Kåre Ivar Arnesen 17.05.1933 Magne Watterud 01.06.1933 Per Gundersen 07.06.1933 65 ÅR: Bjarne Blien 23.04.1938 Helge Solvang 16.05.1938 Arne Brenden 20.05.1938 60 ÅR: Asbjørn Thorstensen 22.04.1943 Arne Jan Myrvold 31.05.1943 Ansvarlig redaktør: Egil Mongstad Redaksjonssekretær: Kjell Skjærvø Grafisk Produksjon: Gjerholm design, Oslo Beskjeftiger 3 oppmålere: Trond Gundersen: 22 99 28 76/ 922 08 205 Ivar Dahl Hansen: 22 99 28 78/ 922 08 204 Kjell Sanderlien: 22 99 28 75/ 922 08 203 Tor E. Pedersen: 22 99 28 77/ 922 33 076